Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle
navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og
under jorden ().
Hebreerbrevet taler om Jesus i helligdommen i himmelen, og sier: «dit Jesus gikk
inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som
Melkisedek» ().
Bibelen, og særlig NT, taler om Kristi rolle som øversteprest i helligdommen i
himmelen – en rolle han tok etter at han hadde fullført oppgaven som vårt offer her
på jorden (se ).
Denne uken vil vi se på Kristi tjeneste i helligdommen i himmelen. Hans arbeid
som forbeder er avgjørende for forberedelsen av hans folk, så de kan være beredt
på endetiden. Vi har fått denne formaningen: «Guds folk bør ha en klar forståelse
av helligdommen og det som foregår der. Alle behøver personlig kjennskap til
den gjerning vår store øversteprest utfører. Ellers kan de ikke øve den tro som er
nødvendig i denne tiden, eller fylle den plassen Gud har bestemt for dem.» – Alfa og
Omega, bind 7, side 408 [].
Hva foretar Kristus seg for oss i helligdommen i himmelen, og hvorfor er det så
viktig å forstå det, spesielt i de siste dager?
Studiet av Kristi store offer bidrar sterkt til å forberede de troende på endetiden. Folk
ser ofte på målet foran dem, og det gir mening. Men det er også godt å innse at målet
ligger bak. Vi taler om Golgata. Målet som Jesus nådde for oss, kan ikke omstøtes,
det er endelig og gir også visshet om målet som ligger foran.
Les ; ; ; . Hvorfor sendte Gud sin Sønn til verden?
Gud sendte Kristus som et syndoffer for å fordømme synden i kjødet. Hvordan skal
det forstås? Som et udødelig vesen kunne Kristus ikke dø. Derfor ble han menneske,
han tok vår dødelighet på seg, slik at han faktisk kunne dø i vårt sted.
Selv om han var Gud og hadde Guds natur, ble Jesus «mennesker lik». Han
fornedret seg og «ble lydig til døden» på korset (). På en måte som kun Gud
kjenner, døde Kristi guddommelighet ikke da Jesus døde på korset. På en eller annen
måte som overgår vår forstand var hans guddommelighet taus i de ni månedene i
mors liv og i dagene i graven, og Jesus brukte den ikke til å hjelpe sin menneskelige
side mens han levde her.
Les . Hva sier dette om formålet med Kristi død?
Kristus ble født for å dø. Vi kan forestille oss at det aldri var et øyeblikk i evigheten
da han var fri for tanken om spotten, piskingen, slagene og korsfestelsen som han
skulle gjennom. Dette er en enestående kjærlighet som er uten sidestykke før hans
tid, og som ikke fullt ut er forstått.
Hva annet kan vi mennesker gjøre i møte med en slik kjærlighet enn å falle ned
og tilbe i tro og lydighet? Hva sier korsets virkelighet oss om hvor verdiløse menneskelige
meritter er?
Les ; ; . Hvilket bilde har disse tekstene felles, og hvordan
hjelper det oss å forstå frelsesplanen?
Da døperen Johannes kalte Jesus «Guds lam», var det en henvisning til helligdommen.
Han viste til Kristi død for synd som den eneste oppfyllelsen av alle ofringene
av lam, og alle andre offerdyr i det hebraiske helligdomsritualet, som var slaktet som
syndoffer. De fire evangeliene er historien om hva Jesus gjorde i sin rolle som Guds
lam som tar bort verdens synd.
Men historien om Jesus og det han gjør for vår frelse, ender ikke i evangeliene,
ikke engang med hans død og oppstandelse.
Fra første stund tar Hebreerbrevet opp temaet Kristus som øversteprest i helligdommen
i himmelen etter hans tjeneste som offerlammet. Fra den første omtalen
av ham i denne rollen etter korset (), viser boken til Jesus som øversteprest.
gir en detaljert skildring av hans verk i helligdommen i himmelen.
Les . Hva sier forfatteren om Jesus?
Det sentrale er at Jesus Kristus har et bedre prestedømme enn prestene fra Arons
slekt i den jordiske helligdomstjenesten. Men i stedet for et jordisk prestedømme
i en jordisk helligdom har vi en himmelsk øversteprest som gjør tjeneste for oss i
helligdommen i himmelen. Når vi retter blikket mot Jesus, kan vi se på ham som vår
øversteprest i helligdommen i himmelen.
Kristus kan frelse helt og fullt fordi han har kvalifikasjoner som ingen annen prest
kunne ha. Han er Gud og kan tilgi synd. Han har et evig prestedømme. Han går i
forbønn for sitt folk med samme medfølelse som da han helbredet de syke og trøstet
de ensomme. Han er også menneske, men ble født syndfri, og slik levde han. Og som
den syndfrie døde han under byrden av alle menneskers synd. Så bare han, Gudmennesket,
kan gå i forbønn for syndere i himmelen.
Disse tekstene viser også at Kristi offer var én gang for alle. Det skulle bare skje
en gang for å bringe frelse til ethvert menneske.
For hvordan kunne et slikt offer ikke være tilstrekkelig for alle mennesker når
man tenker på hvem det var som døde på korset?
Les . Hva har Kristus oppnådd for oss gjennom sin død og tjeneste i
himmelen?
sier at Kristus «kjøpte oss fri for evig». Det greske ordet som er oversatt
«kjøpte fri», betyr også «utfrielse». Det er det samme ordet som brukes i ,
da Sakarja sa at Gud har «sett til sitt folk og forløst det». Henvisningen til Kristi
blod – blodet av det eneste tilstrekkelige offeret – betyr at det var Kristus som brakte
oss denne forløsningen, denne utfrielsen (fordi han var offerlammet). Og evangeliets
store budskap er at Kristus gjorde dette, ikke for sin egen skyld, men for oss, og det
gjelder alle som tar imot hans offer for dem.
Tenk på det faktum at Kristus har «kjøpt oss fri for evig», og det var først etter at
han hadde fullført dette at han begynte sitt verk i helligdommen i himmelen på
våre vegne. Hvilket håp gir dette oss?
Synden hadde ført til en fryktelig atskillelse mellom Gud og menneskene, men gjennom
Kristi offerdød føres vi til Gud og kan fortsette å ha adgang til ham. Se ;
.
«Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit
Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av
samme slag som Melkisedek» (). Hva har Kristus gjort for oss, ifølge
disse versene?
Les . Hva sier denne teksten at Kristi arbeid går ut på?
Jesus går foran, han har gått inn som vår representant i helligdommen i himmelen,
frem for Guds ansikt for vår skyld. Jesus står altså for Faderen og viser til sin fortjeneste
i forsoningen, at han har frikjøpt oss for evig.
Ja, da vi tok imot Jesus, ble våre synder tilgitt, og vi sto tilgitt og rene foran Gud.
Men etter omvendelsen, synder vi også iblant, enda så mange løfter om seier vi har
fått. Da taler Jesus vår sak som vår øversteprest i himmelen. Han er talsmann for
den omvendte synderen, han viser ikke til vår fortjeneste (vi har ingen), men til sin
fortjeneste på våre vegne overfor Faderen. «Derfor kan han også fullt og helt frelse
dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem»
().
Hvem er den gjenfødte kristne som ikke føler behov for Kristi fortsatte nåde og
nåde? Vi har fått det nye livet i Jesus, og vårt liv har blitt et helt annet. Men vi forstår
vel vårt konstante behov for tilgivelse? Så hvorfor er kunnskapen om Kristus
som vår øversteprest så viktig for oss?
Hebreerbrevet lærer at den jordiske helligdomstjenesten var en modell av det som
skjer i helligdommen i himmelen, som Kristus kom og innviet som vår øversteprest.
Den jordiske tjenesten med de to avdelingene og dens offer- og rensningsritualer er
bare «en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk
fra Gud da han skulle reise telthelligdommen» ().
Og akkurat som den jordiske helligdommen besto av to rom, Det hellige og Det
aller helligste, slik er det også med Kristi tjeneste i helligdommen i himmelen. I den
jordiske helligdommen var domsbegrepet representert på forsoningsdagen, som resulterte
i rensing av helligdommen. Se 3 Mos 16. Dette var den ene gangen i året da
øverstepresten gikk inn i det andre rommet, Det aller helligste () for å
utføre renselse og forsoning på vegne av folket.
Les . Hva skulle renses, og hvorfor er dette en henvisning til Kristi
tjeneste på forsoningsdagen?
Ordene om at helligdommen i himmelen også måtte renses, har overrasket mange.
Men når vi forstår det som en henvisning til forsoningsdagen, forsvinner problemet.
viser at det Kristus gjør i helligdommen i himmelen, er det sanne uttrykk
for hva den jordiske øverstepresten gjorde under den årlige forsoningsdagen i
israelittenes helligdom. Den jordiske prestens tjeneste ved rensingen av den jordiske
helligdommen foregrep det Kristus en dag ville gjøre i den himmelske. Teksten sier
ikke at denne rensingen finner sted straks etter Kristi himmelfart. Ut fra studiet av
Daniels bok kan vi se at denne fasen av hans tjeneste begynte i 1844. Vi er kristne i
de siste dager, og må forstå hvilken alvorlig tid vi lever i. Men vi må hvile i vissheten
om hva Kristus allerede har gjort for oss tidligere og det han gjør for oss nå i helligdommen
i himmelen.
Den første engelens budskap er: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen
kommet da han skal holde dom» (). Dommen viser at enden er nær.
Hvordan bør dette påvirke vårt liv?
Hebreerbrevet peker på den jordiske helligdommen som et bilde på det Kristus ville
gjøre for oss, både som vårt offerlam på jorden og i himmelen som vår øversteprest.
Israelittenes helligdom skulle være en lignelse om evangeliet. Den skulle lære jødene
frelsesplanen ved hjelp av ofringer, forbønn, dom og syndens endelige utslettelse.
Daniels bok bidrar med mer lys, for den hjelper leserne å forstå den apokalyptiske
dimensjonen av Kristi avsluttende arbeid i helligdommen i himmelen. «Med sin
vektlegging av renselse, dom og frikjennelse projiserer endetidsvisjonene hos Daniel
bildene fra forsoningsdagen helt til jordens siste tid. Renselsen er direkte knyttet til
helligdommen i himmelen og til Messias’ verk som konge og prest. Synene innfører
tidselementet, så leseren kan peke på et bestemt øyeblikk i frelseshistorien da
Messias skulle begynne sitt arbeid med den endelige renselse, dom og frikjennelse
i Guds himmelske bolig.» – Handbook of Seventh-day Adventist Theology
(Hagerstown, Md., 2000), side 394.
Forslag til samtale
Hør dette sitatet: «I gammel tid ble folkets synd i tro lagt på syndofferet, og
ved offerblodet ble den symbolsk overført til den synlige helligdommen. Slik
blir de botferdiges synder i den nye pakt i tro lagt på Kristus og overført til
helligdommen i himmelen. På samme måte som den symbolske rensingen av
helligdommen på jorden skjedde ved at synden ble fjernet, skal rensingen
av helligdommen i himmelen skje ved at syndene som er nedskrevet der, blir
fjernet eller slettet. Men før det kan skje, må bøkene granskes for å gjøre det
klart hvem som har angret sin synd og tatt imot Kristus i tro og derfor har del
i hans soningsverk.» – Alfa og Omega, bind 7, side 354 []. Hva sier hun
om de to tingene som viser hvem som har «del i hans soningsverk»? Hvorfor
er det så viktig for Guds folk å forstå hva dette er, spesielt under de siste dagers
prøvelser?
Les . Hva er blodets betydning? Hva sto det for? Hvorfor var
blodet så viktig for ritualet på soningsdagen den gangen, og hva betyr det for
oss i dag?
Skoleåret ved Mamawi Atosketan-skolen i Alberta,
Canada, var godt i gang da Daniel Guiboshe kom for
å være kapellan der.
De nasjonale elevene og adventistlærerne kjente allerede
hverandre. Men en jente på 11 år, Jojo Wolfe, viste
ham stor vennlighet og var ofte i nærheten. De snakket
om venner og lekser. Daniel lærte henne og klassekameratene
om Jesus og frelsen. Adventistskolen er det første
stedet mange her hører om Jesus.
En dag overrasket hun Daniel med en tegning av en
rosa bille og teksten: ”Du er den kuleste pastoren som
finnes.”
Noen uker senere fikk Daniel vite at Jojo hadde dødd
den helgen. Hun hadde tøyset med helium i et fødselsdagsselskap
og klaget over svimmelhet. Hun la seg og våknet ikke igjen.
Alle sørget. Jojos familie arrangerte en tre dager lang likvake. Folk kom, spiste, talte, trøstet
hverandre og mintes Jojo ved hennes kiste. Lærere og elever var der, og lærerne laget mat og tok
med til vaken hver dag.
”Du trenger ikke si noe. Familien ser deg og forstår at du bryr deg om dem og Jojo.” Lærerne
og elevene sto sammen som en familie, et fint uttrykk for skolens navn Mamawi Atosketan, som
betyr ”arbeider sammen” på cree-språket.
Jojos tegning henger på kontoret hos Daniel. Det er det første bildet han fikk der på skolen.
”Hun fikk meg til å føle meg hjemme,” sier Daniel. ”Hun viste meg at det ikke handler om meg,
men hva vi kan gjøre for andre.”
Når Daniel taler til barna, forteller han hva Jesus har gjort for dem og hva de kan gjøre for andre.
Han opphøyer Jesus og lar Den hellige ånd gjøre resten. ”Hvis jeg opphøyer Jesus, vil barna
bli tiltrukket av ham,” sier Daniel.
En del av offeret 13. sabbat går til å utvide tilbudet ved Mamawi Atosketan Native School, så
flere barn kan få høre om Jesus. Takk for at du hjelper oss.
Canada er verdens nest største
land etter Russland.
Canada har verdens lengste kyst.
Hvis man går 20 km per dag langs
kysten, tar det 33 år å tilbakelegge
hele strekningen.
Canada betyr visstnok ”landsby”
på et irokeserspråk som døde ut
ca. år 1600. De fleste av dagens
irokeserspråk har et lignende ord,
f.eks. kanata på mohawk-språket.
Det betyr ”by”.