Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige.
Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis
i hans hånd én tid, tider og en halv tid ().
Guds lov står sentralt i vår forståelse av endetidens hendelser. Nærmere bestemt
dreier det seg om det fjerde budet, helligholdelsen av den syvende dag som sabbat.
Vi forstår at frelsen er alene av tro og at det å holde loven, også sabbaten, aldri kan
bringe frelse. Men vi forstår også at i den siste tid vil lydighet mot Guds lov, også
den sjuende dag som sabbat, være et ytre tegn på hvem vi skylder vår troskap.
Dette skillet vil bli helt tydelig under de begivenhetene som er skildret i og
, når en allmektig allianse av religiøse og politiske krefter vil stå sammen om å pålegge
verdens befolkning en falsk tilbedelse. Alt dette står i kontrast til , hvor
Guds folk blir kalt til å «tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»,
det vil si å tilbe kun skaperen og ingen annen.
Denne uken vil vi se på Guds lov, spesielt sabbaten, og vi vil se på forsøket på å
forandre loven og hva det betyr for oss som snart skal oppleve enden.
Et av Bibelens største løfter er : «Så er det da ingen fordømmelse for dem som
er i Kristus Jesus, … som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil» (; ).
Disse ordene kommer som kronen på verket, en konklusjon på en tankerekke. Vi
må studere det Paulus skrev om rett foran dette verset for riktig å forstå det håpet og
løftet som teksten inneholder.
Les . Hva er essensen i disse versene som gjør Paulus’ ord i så stort?
Mange har fundert på om Paulus skriver om seg selv som troende eller ikke, men én
ting er klart: Han skriver om syndens realitet. Alle, også kristne, kan forholde seg til
den kampen Paulus omtaler. Hvem har vel ikke følt den syndige naturs dragning og
«synden som bor i» oss og får oss til å gjøre det vi vet at vi ikke burde gjøre, eller til
ikke å gjøre det vi vet at vi burde gjøre? For Paulus er problemet ikke loven. Det er
vår natur.
Hvem har vel ikke ønsket å gjøre det som er riktig, men likevel gjort det som er
galt? Selv om Paulus ikke skriver om syndens uunngåelighet i en omvendt kristen,
gir han absolutt et sterkt argument for den evige kampen som man står i når man vil
gjøre Guds vilje.
Så kommer de berømte ordene: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra
denne dødens kropp?» (). Svaret finner han i Jesus og i det store løftet om at
det er «ingen fordømmelse» for den som tror på Jesus og ved nåde lever slik Ånden
vil. Ja, vi har en kamp; ja, vi møter fristelser og ja, synd er en realitet. Men de som
tror på Jesus, blir ikke lenger dømt av loven. Ja, de holder den. Slik lærer de å vandre
i Ånden, og ikke «slik kjøttet vil».
Les dagens tekster en gang til. Hvordan kan du forholde seg til det Paulus sier?
Hvorfor er så stort et løfte?
I gårsdagens avsnitt så vi på vers () som viste at synden angriper alle,
også kristne. Men i versene før peker Paulus på loven og viser hvor utbredt og dødelig
synd er.
Les . Hva er forholdet mellom lov og synd? Hva sier disse versene om
hvor umulig det er å bli frelst ved loven?
Det er to viktige poeng i teksten: Først viser Paulus at loven ikke er problemet.
Budet er «hellig, rett og godt». Problemet er synden, som fører til død. Det andre
er at loven ikke kan frelse oss fra synd og død. Loven peker på problemet, synd og
død. Den gjør syndens og dødens problem mer tydelig, men den gir ingen løsning på
problemet.
En overfladisk leser kan komme til å bruke disse versene til å si at de ti bud er avskaffet,
og overse andre vers som viser at loven er bindende i dag. Det er det motsatte
Paulus vil ha frem. Det han skriver, gir ingen mening hvis loven er opphevet. Hans
argument forutsetter at loven er bindende, for det er budene som peker på syndens
realitet og behovet for evangeliet. «Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men
uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom
ikke loven sa: Du skal ikke begjære» ().
Les . Hva sier Paulus, ikke bare om loven, men om hvorfor den fortsatt er
nødvendig?
Loven fører ikke til døden, det er syndens skyld. Loven viser bare hvor farlig synd
er. Loven er god, for den peker på synden. Men den har ikke noe svar på den. Bare
evangeliet har svaret. Paulus sier at vi, som er frelst i Kristus, må tjene «Gud i et nytt
liv i Ånden» (). Vi lever altså i et trosforhold til Jesus og setter vår lit til hans
fortjeneste og rettferdighet for å bli frelst.
Hva har du lært om behovet for Guds nåde når du har prøvd å holde loven?
I noen andre kirkesamfunn er det en alminnelig mening at loven er avskaffet, eller
at vi ikke er under loven, men under nåden. Det man mener, er at det fjerde bud er
avskaffet. Mange sier ikke det engang. De hevder at sabbaten er erstattet av ukens
første dag, søndag, til ære for Jesu oppstandelse.
Og de tror de har tekster som beviser det.
Nedenfor står noen av de NT-tekstene som mange mener viser at sabbaten ble endret
fra den syvende dag i GT til den første i NT. Men taler de egentlig om endring
av dagen, eller beskriver de bare hendelser som skjedde den dagen uten å si noe om
en endring?
Les . Hvorfor var disiplene sammen? Var dette en gudstjeneste til ære
for Jesu oppstandelse, slik noen sier?
Les . Hva er det i disse versene som eventuelt viser at sabbaten ble endret
til søndag, ukens første dag? Se også .
Les . De skulle legge til side et offer hjemme på den første dag i uken.
Hva sies ellers om endring av sabbaten til søndag?
Her er kjernen i det bibelske «beviset» for at ukens første dag erstattet den syvende.
Noen få ganger får vi vite at de kristne var sammen av ulike grunner. Men ingen
av tekstene viser at dette var gudstjenester på ukens første dag som erstatning
for den syvende dag som sabbat. Her leser man bare den lange tradisjonen for
søndagshelligholdelse inn i teksten. Man legger noe i versene som ikke var der til å
begynne med.
I går så vi at de tekstene som gjerne brukes til å fremme ideen om at søndag tok
over etter sabbaten, ikke holder mål. Ja, alle henvisningene til den syvende dag som
sabbat i NT viser at den fortsatt ble holdt som et av Guds ti bud.
Les ; . Hva sier disse tekstene om sabbaten både før og etter
Kristi død?
Legg merke til at kvinnene som hadde vært med Kristus, «på sabbaten holdt … seg i
ro, som loven krevde» (). Budet var det fjerde budet, som ble skrevet i stein
i Sinai. Det er ikke noe som tyder på at Jesus hadde lært dem noe annet enn å holde
Guds bud, som sabbatsbudet også var en del av. Ja, Jesus sa: «Dersom dere elsker
meg, holder dere mine bud» (). Og et av hans bud, som også han hadde
holdt, var sabbatsbudet. Kvinnene kjente iallfall ikke noe til at søndag skulle erstatte
sabbaten.
Les ; ; . Hva sier disse versene om helligholdelse av
sabbaten? Hva sier de om å holde den første dagen i uken?
Her ser vi ingen tegn på at sabbaten er erstattet av søndag. Versene viser at de første
kristne holdt den sjuende dag som sabbat.
er interessant fordi det ikke skjer i sammenheng med en synagoge. De
troende møttes ved en elv, hvor noen «pleide» å be (NBK). Og dette gjorde de på den
syvende dag, mange år etter Jesu død. Her er ikke noe som tyder på at det var skjedd
en forandring.
Hvordan kan du vitne om sabbaten for andre troende mennesker?
Guds lov, de ti bud, er fortsatt bindende (se også ), og denne loven inneholder
den syvende dag, sabbaten. Men hvorfor holder så mange kristne søndag, når
det ikke finnes bibelsk grunnlag for det?
taler om fire store riker: Babylon, Media-Persia, Grekenland, og så Romerriket,
det fjerde og siste imperiet her i verden. I Romerrikets siste tid stiger et lite
horn frem (). Det er fortsatt en del av det romerske riket, bare en senere fase
av det. Hva kan denne makten være, om ikke pavemakten, som vokste direkte ut
av Romerriket og fremdeles er en del av det? Thomas Hobbes skrev på 1600-tallet:
«Hvis man betrakter opprinnelsen til dette store kirkelige herredømmet, vil man lett
se at pavemakten ikke er noe annet enn det avdøde Romerrikets gjenferd som sitter
kronet på dets grav.» – Thomas Hobbes: Leviathan, (Oxford , 1996), side 463.
Les . Hva i disse versene kan hjelpe oss å forstå opprinnelsen til helligholdelsen
av søndag?
Det arameiske i originalen viser at den lille hornkraften «hadde til hensikt» å forandre
loven (vers ). Hvilken jordisk makt kan endre Guds lov?
Selv om detaljene er gjemt i historien, vet vi at den sjuende dag som sabbat ble
erstattet av tradisjonen med søndag som helligdag i pavens Roma. Denne tradisjonen
var så inngrodd at protestantene beholdt den helt inn i det 21. århundre. I dag holder
de fleste protestanter fortsatt den første dag i uken, i stedet for å følge Bibelens bud
om sabbaten.
Les og sammenlign med ; og . Hvilke lignende bilder
bruker disse tekstene som gjør det lettere å forstå dagens hendelser?
Åpenbaringen bruker bilder fra Daniel som taler om den siste (pavelige) fasen av
Romerriket. Slik peker den på forfølgelser i endetiden som vil ramme dem som ikke
vil «tilbe» slik det påbys av de kreftene vi leser om i Åpenbaringen.
Hvordan viser , særlig v. , som gjenspeiler ordlyden i det fjerde bud
(), at sabbaten blir avgjørende i den siste krisen om tilbedelsen?
Draken (Satan) som kjempet mot Gud i himmelen (), fører også krig mot
Guds folk på jorden, de som «holder Guds bud» (; se også .). Satan blir
også gjenstand for tilbedelse (). Han startet krigen mot Gud i himmelen og
fortsetter den på jorden. Og sentralt i hans angrep på Gud er angrepet på Guds lov.
«I det fjerde bud åpenbares Gud som himmelens og jordens skaper. Slik skilles
det mellom ham og alle falske guder. Den syvende dag ble helliget som hviledag for
mennesket fordi den minnet om skapelsen. Den skulle sørge for at menneskene alltid
hadde den levende Gud i tanke som kilde til deres eksistens og gjenstand for respekt
og tilbedelse. Satan forsøker å få menneskene til å oppgi sin troskap mot Gud og
lydigheten mot hans lov. Derfor retter han sine angrep spesielt mot det budet som
peker på Gud som skaper.» – The Great Controversy, side 53, 54.
Vi tilber Herren fordi han er skaperen av «himmel og jord», og den sjuende dag
som sabbat er det grunnleggende tegnet på hans skaperakt, et tegn som går tilbake til
selve skapelsesuken (se ). Det er ikke rart at Satans angrep på Guds myndighet
er særlig rettet mot det viktigste tegnet på denne myndigheten: den sjuende
dag som sabbat.
I de siste dager vil Gud ha mennesker på jorden som vil holde fast på sin troskap
mot ham, en troskap som viser seg i lydighet mot hans bud – alle sammen, også
det som uttrykkelig peker på Herren som skaperen, han som alene er verdig til vår
tilbedelse.
Forslag til samtale
Hva er problematisk ved å tale om syndens realitet og like fullt påstå at Guds
lov er avskaffet? Hva er selvmotsigende her?
Hva har vært din erfaring med dem som argumenterer for søndag i stedet for
sabbaten? Hvilke argumenter brukte du, og hvor gode var de? Hva kan du si til
det vanlige argumentet om at det å holde den sjuende dag som sabbat er et
forsøk på frelse ved gjerninger?
Hvorfor er det viktig å gjøre det klart at utfordringene knyttet til «dyrets
merke» ennå ikke har funnet sted når vi taler med andre om sabbaten og forbereder
oss på endetidens begivenheter?
Adrius i 8. klasse døde det første året jeg var lærer
på adventistskolen Mamawi Atosketan Han var
alkoholmisbruker og ble påkjørt da han gikk hjem en
kveld. Og en annen elev, Francis Buffalo, ble påkjørt da
en sjåfør mistet kontroll over bilen sin.
Det gjorde vondt i hele meg under begravelsene.
Hva hadde jeg gjort for dem? Så de Guds kjærlighet på
skolen? Hadde vi gitt dem nok til at de ropte til Gud i
sitt siste øyeblikk?
Guttenes død minner meg hver dag om at jeg vil lede
barna til Jesus. Jeg ser ikke alltid resultater straks, men
jeg får glimt som gir håp.
En gang skulle jeg være med ADRA på en misjonstur
til Mosambik. Jeg fortalte tredjeklassingene hvor jeg skulle, at jeg var spent og at de ville få en
vikar.
Men lille Tiandra følte at jeg hadde sviktet klassen og ikke ville komme tilbake. Hun oppførte
seg dårlig og ble sendt til rektors kontor. Da rektor spurte hvorfor hun hadde oppført seg sånn, sa
hun veslevoksent: ”Har du ikke hørt om atskillelsesangst?”
Det var jo helt sant. Hun var uskikkelig fordi hun trodde at jeg hadde sviktet henne. Det var en
nærhet mellom oss, og hun var så glad for den at hun følte seg forlatt når jeg ikke var der.
Da jeg kom tilbake, tok jeg en dag fri på grunn av jet-lag. Rektor ringte og sa: ”Det er noen
som må snakke med deg.” Jeg fikk Tiandra på telefonen. ”Hallo, når kommer du?” sa hun. ”I morgen,”
sa jeg. ”OK,” sa hun. Og det var det. Alt var OK. Kontakten var gjenopprettet. Alle lærerne
har et forhold til barna. Det er viktig for dem å se oss hver dag.
I fjor ble tredjeklassen taus da jeg fortalte om Jesus som døde på korset. Man kunne lese ærefrykten
i ansiktsuttrykkene. Tenk at noen kunne være så glad i dem.
”Gud må være veldig glad i dere, for han ga sin Sønn,” sa jeg. En liten gutts ansikt lyste av
forundring. ”Gjorde han virkelig det for meg?” sa han.
Som lærere får vi mange anledninger til å vise barna Jesu kjærlighet. Jeg vil at de skal finne
Jesus.
En del av offeret 13. sabbat går til Mamawi Atosketan Native School, så den kan utvide sitt
tilbud og nå flere barn. Takk for offeret.
Bjørneungen Winnipeg ble sendt
fra Canada til London Zoo i 1915.
Lille Christopher Robin Milne
besøkte ofte Winnipeg. Christopher
Robins far, A. A. Milne, skrev fortellinger
om denne bjørnen, som har
fått navnet Ole Brumm på norsk.
Hotel de Glace i Quebec blir bygget
hvert år, med 400 tonn is og
12 000 tonn snø.