For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og
under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill (Matt 24,24).
I Matt 24 og 25 åpenbarer Jesus viktige sannheter om endetiden og om hvordan man
kan være forberedt. Man kan si at dette er Kristi lære om det som skal skje i den
siste tid. Samtidig ser han en nærmere fremtid med den kommende ødeleggelsen av
Jerusalem, som ble en tragedie av katastrofale dimensjoner for hans folk.
Men når han taler til disiplene, taler han også til kommende generasjoner, særlig
den siste, som lever når han kommer tilbake. Jesus tegner ikke et vakkert bilde.
Krig, rykter om krig, pest, falske messiaser og forfølgelse, dette blir verdens skjebne,
og også kirkens skjebne. Når vi vender blikket tilbake i tid, kan vi se hvor nøyaktige
hans forutsigelser var. Derfor kan vi stole på det som ennå ikke er oppfylt.
Men Jesus talte ikke bare om det som skulle komme. Han fortalte lignelser om at
han vil forberede sitt folk på Menneskesønnens gjenkomst (Matt 25). Ja, det blir tøft,
men han vil berede et folk til å møte ham når han kommer tilbake.
I de siste dagene før korset snakket disiplene med Jesus på Oljeberget. Tenk deg å få
høre Jesus si at templet vil bli ødelagt. Vi vet ikke hva de tenkte, men spørsmålene
de stilte, tyder på at de forbandt templets ødeleggelse med «verdens ende» (Matt
24,3).
LesMatt 24,1–25. Hva var Jesu hovedbudskap til disiplene om den siste tid?
Av Matt 24,1–25 ser man blant annet at Kristus var opptatt av bedrag som vil forvirre
hans folk opp gjennom tidene og like til endetiden. Blant disse bedragene vil
det oppstå falske profeter og falske messiaser. Noen vil si at de representerer Kristus
(falske profeter), og noen vil si at de er Kristus. Og det triste er at folk vil tro dem.
Vi har opplevd en trist bekreftelse av Guds ord. Gjennom historien, også i vår tid,
har bedragerne faktisk kommet og sagt: «Jeg er Kristus.» For en profeti! I vår tid
kan vi se på århundrene som har gått og se hvor presis denne forutsigelsen var. Vi
må heller ikke bli overrasket om slike bedrag bare tiltar etter som vi nærmer oss den
siste krisen.
Og se hva Jesus sa om verdens tilstand. Opp gjennom tidene har folk satt sitt håp
til ting de trodde ville eliminere eller i det minste redusere menneskets plager og
lidelser. Enten det er politiske bevegelser, teknologi, vitenskap eller fornuft – til tider
har folk satt sitt håp til at slike midler og metoder skal skape en utopi her på jorden.
Men håpet har alltid vært bygget på sand. Verden er slik Jesus sa den ville være.
Kristi ord er nesten 2000 år gamle, men viser hvor feilaktige slike håp har vært.
Les Matt 24,25. Hvordan kan dette stadfeste vår tro?
LesMatt 24,9 og Åp 13,11–17. Hvilke paralleller er det mellom Jesu forutsigelser
(Matt 24) og det han inspirerte Johannes til å skrive om i Åpenbaringen?
Kristus er bekymret for at hans folk i endetiden innfanges av et globalt bedrag som
fører til at nasjoner motsetter seg den sanne tro og pålegger verden en falsk tilbedelse.
De som står fast, blir utsatt for hat, trengsel og til og med døden.
LesMatt 24,13. Hva er nøkkelen til å bli frelst, å være trofast, selv om hele verden
går en imot?
«Bare de som har styrket sinnet med Guds ord, kan klare seg gjennom den siste,
store konflikten.» – Alfa og Omega, bind 8, side 100 [GC 593]. Dette betyr at alle
som styrker sinnet med bibelske sannheter, unngår å bli revet med av endetidens
bedrag. De må være grunnfestet i sannheten for vår tid, ellers vil de bli overveldet av
bedragene.
LesMatt 7,24–27. Hva annet er viktig for å være trofast mot Gud?
Det er viktig å være grunnfestet i Guds ord, men ifølge Jesus er det ikke nok til å
bli stående i de prøvelsene vi skal møte. Vi må gjøre som vi har lært. Vi må følge
sannheten slik den er i Jesus. I lignelsen ovenfor hørte begge husbyggerne Jesu ord.
Forskjellen mellom å bli stående og ikke, var å følge det Jesus hadde lært dem.
Hvorfor blir den som adlyder stående, mens den som ikke adlyder, faller? Hva
betyr lydigheten for en persons sjanser til å bli i troen?
I sin store endetidstale peker Kristus på «ødeleggelsens avsky» (Matt 24,15). Bildet
er hentet fra Daniels bok (Dan 9,27;11,31;12,11).
Gud kalte noe en «styggedom» (avsky) når det var et alvorlig brudd på hans lov,
så som avgudsdyrkelse (5 Mos 27,15) eller seksuell umoral (3 Mos 18,22). Så denne
«ødeleggelsens avsky» er et slags religiøst frafall.
LesMatt 24,15 og Luk 21,20. Hvordan kan disse tekstene gi oss bedre forståelse
av hva Jesus mente da han talte om «det motbydelige som ødelegger»?
Disse to tekstene viser at Jesu forutsigelse bl.a. gjelder den forferdelige ødeleggelsen
som skulle komme over Jerusalem i år 70, da romerne raserte byen og templet.
Men profetien har en sekundær oppfyllelse, der de mer umiddelbare hendelsene, som
ødeleggelsen av Jerusalem, var et bilde på endetidsbegivenheter. «I Jerusalem så
Kristus et symbol på en verden som var forherdet i vantro og opprør, på full fart mot
Guds dom.» – The Great Controversy, side 22.
I Dan 12,11 og 11,31 forekommer «det motbydelige som ødelegger» i forbindelse
med Romerrikets siste fase, den pavelige, der man har et annet system med mellommann
og frelse, som vil tilrane seg det Kristus har gjort og gjør for oss nå i helligdommen
i himmelen.
Dan 8, spesielt vers 9–12, setter disse hendelsene i deres historiske sammenheng,
med en tofaset romermakt. Den første fasen, der det lille hornet utbrer seg raskt
horisontalt (Dan 8,9), er det hedenske Romerriket. I den andre fasen (Dan 8,10–12)
vokser det lille hornet vertikalt og river ned noen av stjernene (forfølger Guds folk)
og reiser seg mot «fyrsten for hæren» (Dan 8,11), Jesus. Dette representerer den
pavelige fasen, som oppsto av det hedenske Romerrikets sammenbrudd, men er
fortsatt Roma. (Det er derfor ett symbol, det lille hornet, representerer begge faser
av samme kraft.) Dommen i Dan 7,9–10, renselsen av helligdommens i Daniel 8,14
og tegnene på himmelen i Matt 24,29 signaliserer at Gud griper inn for sitt folk i de
siste dager.
Etter talen om tegnene på hans komme (Matt 24) beskriver Jesus hvordan man skal
forberede seg på begivenhetene som er omtalt i Matt 25.
LesMatt 25,1–13, lignelsen om de ti brudepikene. Hva sier Jesus som burde hjelpe
oss å forstå hvordan vi kan være forberedt på hans komme?
Jesus starter denne fasen av sin tale ved å tale om ti brudepiker. Siden de ble kalt
«brudepiker», kan man gå ut fra at de står for bekjennende kristne. De sto ikke på
Satans side av konflikten. De sammenlignes med himmelriket (Matt 25,1). Men til
slutt sovnet alle sammen (Matt 25,5). Kristus hadde allerede sagt at de skulle være
våkne (Matt 24,42), eller holde seg våkne, så ikke hans gjenkomst kom uforvarende
på dem.
Alle ti brudepikene hadde lamper, og alle gikk ut for å møte brudgommen. Alle
ser frem til hans komme. Det blir en forsinkelse, og alle de som trodde på hans
komme, sovnet. Midt på natten ble plutselig alle vekket: brudgommen kom (Matt
25,1–6).
De uforstandige brudepikene ble skremt, for de var ikke forberedt. Hvorfor? En
versjon sier «lampene våre sluknet» (Matt 25,8). Andre versjoner følger den greske
originalen og sier at «lampene våre slukner». Det var fortsatt litt liv i flammen. De
hadde ennå litt olje, men ikke nok til å være forberedt på å møte Kristus.
Hva er da problemet?
Disse brudepikene representerer mennesker som venter på at Kristus skal komme
tilbake, men de har en overfladisk erfaring med ham. De har litt olje, Ånden arbeider
litt i deres liv, men det er bare blaff. De slo seg til ro med lite når de trengte mye.
«Guds Ånd virker på menneskehjertene i den grad de selv ønsker og tillater. Den
prøver å innplante en ny natur. Den klassen som fremstilles ved de uforstandige
brudepikene, har vært tilfreds med et overfladisk arbeid. De kjenner ikke Gud. De
forstår ikke hans karakter og har ikke hatt samfunn med ham. De vet ikke hva det
vil si å se og leve. Deres gudstjeneste er bare en formsak.» – Ord som lever (2006),
side 299, 300 [COL 411].
Hvordan kan vi se på oss selv og sørge for at vi ikke gjør samme feil som disse
menneskene? Hvordan kan vi forandre oss hvis vi ser oss selv i denne rollen?
LesMatt 25,13–30. Hvilken rolle spiller bruken av våre gaver i forberedelsene for
Kristi gjenkomst?
Dette er en annen lignelse, men også den taler om å være klar for Kristi komme.
Begge handler om dem som var rede og dem som ikke var det. Og begge viser skjebnen
til dem som sto overfor et evig tap på grunn av sin åndelige forsømmelse.
Mens oljen representerer Den hellige ånd for de ti brudepikene, representerer
«gullsekkene» (NIV i Matt 25,15) talenter, som er det greske ordet (talanta) på originalspråket.
«Talentene står for Åndens spesielle gaver, sammen med alle naturlige
gaver.» – SDA Bible Commentary, bind 5, side 510.
Alle tjenerne i lignelsen hadde mottatt noe fra sin herre. Legg også merke til at
det var mesterens ting (Matt 25,14) som ble betrodd dem «etter det hver enkelt hadde
evne til» (Matt 25,15). Dette var gaver til betrodde menn. Tjenerne skulle forvalte
noe de ikke eide, men var ansvarlige for. Det var derfor deres herre «ville holde
regnskap med dem» da han kom hjem (Matt 25,19).
Åndelige gaver kommer fra Den hellige ånd (se 1 Kor 12,1–11; 1 Kor 12,28–31; Ef 4,11). Det
er godt nytt for dem som tror de har den minste gaven. Man får ikke gaven uten giveren.
Disse menneskene mottar altså sin gave ved å motta den største gaven – Den
hellige ånd.
Gavene har vi allerede fått i Kristus, men vårt faktiske eierskap er avhengig av at
vi tar imot Den hellige ånd og overgir oss til ham. Det var her den dårlige tjeneren
gjorde feil. Han hadde fått en gave, men gjorde ingenting med den. Den ble ikke
forøket. Han gjorde ikke noe forsøk på å ta den gaven han hadde fått og gjøre noe
med den. Derfor kalte Jesus ham dårlig og lat (Matt 25,26) - en flengende kritikk.
Jesus fortalte denne lignelsen i sammenheng med den siste tid og sin gjenkomst.
Hva sier det om bruken av våre talenter? Hva har det å gjøre med å være forberedt
på den siste tid?
«Mannen som fikk den ene talenten, ‘gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin
herres penger’.»
Det var han med den minste gaven som lot sin talent ligge ubenyttet. Dette rommer
en advarsel til alle dem som mener at det beskjedne omfanget av deres evner
og muligheter unnskylder dem fra å gjøre tjeneste for Kristus. Kunne de bare gjøre
noe riktig stort, hvor gladelig ville de ikke da ta fatt på det! Men siden de nå bare
kan være til tjeneste i de små ting, mener de seg berettiget til å la være å gjøre noe
som helst. Her tar de alvorlig feil. Herren bruker sin spesielle fordeling av talenter
til å sette karakteren på prøve. Mannen som forsømte å bruke sin talent, stemplet
seg selv som en utro tjener. Hadde han fått fem talenter, ville han ha gravd ned alle
fem. Måten han brukte den ene talenten på, viste nemlig at han ringeaktet gavene fra
himmelen.
«Den som er tro i smått, er også tro i stort» (Luk 16,10). Betydningen av de små
tingene blir gjerne undervurdert. Det ytre skinnet bedrar. Men nettopp slike småting
danner grunnlaget for livet. De gir det disiplin og ryggrad. Det finnes faktisk ikke
noe slikt som «uvesentlige ting» i kristenlivet. Vår vei mot oppbyggingen av en
karakter vil være strødd med farer så lenge vi undervurderer vekten av de små ting.»
– Ord som lever (2006), side 255, 256 [COL 355, 366].
Forslag til samtale
Nevn noen ideologier og idealer som folk har trodd ville føre til et idealsamfunn
på jord? Hva var disse ideene, og hvorfor har alle som én mislyktes?
Hva er det ved lydighet mot det Gud sier vi skal gjøre, som styrker vår tro?
Eller: Hvorfor er troen død uten tilsvarende gjerninger? (Jak 2,26). Med tanke
på de prøvelsene som venter dem som «holder Guds bud» (Åp 14,12): Hvorfor
er det så viktig at vi forbereder oss på det som kommer når vi minst forventer
det?
Tenk mer på de ti brudepikene. Hvorfor burde det være en advarsel for oss
at de både så like ut og oppførte seg likt? Hvordan kan vi sørge for at vi ikke
lurer oss selv like grundig som de dårlige?
Hva betyr det at selv «de utvalgte» kunne bli ført vill hvis det var mulig? Hva
forstår vi med «de utvalgte»? (se Matt 24,31; Rom 8,33; Kol 3,12). Hva sier
dette om hvor stort bedraget blir?
Lærer Kim Harrington lyttet mens Shelly (17) fortalte
om sin samtale med bestefaren kvelden før. De
hadde snakket om fremtiden, utenfor huset i reservatet.
Så sa Shelly at det var flere år siden bestefar døde.
”Det gikk kaldt nedover ryggen da hun sa at han var
død. Jeg følte at hun hadde talt med en ond ånd.”
Kim underviser i naturfag og matematikk på Mamawi
Atosketan Native School i Alberta. Mange av elevene er
fra hjem der åndemaning er vanlig, og de hører ikke om
Jesus før på adventistskolen.
Shelly fortalte læreren om åndene mange ganger. Hun hadde sett en kentaur hoppe fra hus til
hus og hørt forfedre tale fra et tre i hagen.
Hun bare satt der og hørte røster hun trodde var forfedre, og hadde minst to samtaler med et
vesen som minnet om bestefaren. De snakket om hva hun ville ha ut av livet. Ikke noe farlig. Hun
likte å snakke med bestefar.
Kim ble urolig over det hun hørte og ba Gud om å gi henne de riktige ordene.
”Du har studert adventistenes lære,” sa Kim. ”Hva tror du denne ånden var?” Shelly var klar
over Bibelens lære om at de døde sover. Til slutt sa hun: ”Du har rett. Jeg forstår deg.” Kim ba
med henne.
”Hun var forvirret fordi det var en positiv opplevelse,” sa Kim. Shelly satt igjen med mange
spørsmål, men var glad for bønnen.
Etter dette kom Shelly ofte til Kim og ba om forbønn når ting gikk på tverke. ”Samtalen om
åndene åpnet for dette bønnefellesskapet,” sa Kim.
Senere fortalte Shelly at bestemorens ånd kom til henne, bare en stemme. Hun hørte på et par
minutter og ville prate, men husket samtalene med læreren, og sa: ”Hvis du er en ond ånd, vil jeg
at du skal forsvinne.” Så sang hun sanger om Jesus, og ånden forsvant.
Kim ber at Shelly må stole mer på Gud. ”Jeg sa at Gud har en plan for henne selv om hun ikke
kjenner den ennå.” Jeg siterte Jer 29,11.
Kim vil at elevene skal vite at de er Guds barn og ikke tilhører åndene. Hun har limt lapper på
stolene i klasserommet der det står: ”Her sitter et Guds barn.”
”Jeg vil de skal vite at Gud elsker dem uansett,” sa hun. En del av offeret 13 sabbat går til å
utvide matematikk- og naturfag-avdelingen så flere elever kan lære om Jesus. Takk for offeret.