Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen
og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og
englene hans ble kastet ned sammen med ham ().
Også i himmelen, før han ble kastet ut, arbeidet Satan for å føre englene vill.
«Lucifer forlot sin plass i Faderens umiddelbare nærhet og gikk ut for å spre misnøye
blant englene. Han arbeidet i dypeste hemmelighet og skjulte en tid sin virkelige
hensikt under skinn av aktelse for skaperen. Slik prøvde han å vekke misnøye
med de lovene som gjaldt for de himmelske vesener, og antydet at de var urimelig
strenge.» – Alfa og Omega, bind 8, side 11–12 [].
I Edens hage presenterte han seg ut som en slange og benyttet sluhet mot Eva.
Gjennom historien, frem til vår tid og også etter de tusen år vil han bruke bedrag () i et forsøk på å få det som han vil.
Han er mye sterkere og mer utspekulert enn noen av oss. Derfor må vi holde oss
nær til Jesus og hans ord som vern mot hans renker. «Men dere som holdt fast ved
Herren deres Gud, er alle i live i dag» (). Dette prinsippet gjelder også i dag.
Denne uken vil vi se på noen av djevelens mest effektive bedrag og hvordan vi
kan beskytte oss mot dem.
Den første leksen dette kvartalet tok for seg den «kosmiske konflikten». Den har
dessverre nådd ut over kosmos og rammet jorden.
Problemet er imidlertid at mange mennesker, også kristne, ikke tror på denne
konflikten. For de tror ikke på Satan. For dem er bibelvers om Satan eller djevelen
bare uttrykk for en førvitenskapelig kultur som prøver å forklare verdens ondskap
og lidelse. Altfor mange tror at tanken om en bokstavelig, overnaturlig enhet som
har onde planer for menneskeheten, er ren science fiction, en slags Darth Vader fra
Star Wars eller lignende.
Les versene nedenfor fra Åpenbaringen. Hva sier de oss om Satans eksistens og
om hans rolle i endetiden? ; ; ; ;
; ; ; ; ;
.
Åpenbaringen viser hvor stor makt Satan vil få over mange i de siste dager. Ikke nok
med at det berøver dem frelsen, det får dem til å forfølge dem som er trofaste mot
Jesus.
Av alle Satans «bedrag» (), en oversettelse av det greske ordet for
«sinn» (noemata), er kanskje det største bedraget å få folk til å tro at han ikke finnes.
For hvem vil unnvike en fiende som de ikke tror er til? Det er forbausende så
mange som sier de er kristne og likevel ikke tar tanken om en bokstavelig djevel på
alvor. Dette kan de bare tillate seg ved å ignorere eller radikalt omfortolke de mange
tekstene i Guds ord som avslører hans innflytelse her i verden, spesielt etter som vi
nærmer oss enden. Det at så mange mennesker benekter Satans eksistens til tross for
bibelske beviser, burde vise oss hvor viktig det er at vi forstår hva Bibelen virkelig
lærer.
Selv om Åpenbaringen handler om Satans renkespill i de siste dager, finner vi
håp i . Hva er håpet? Hva er vår kraftkilde mot djevelen?
Les tekstene nedenfor. Hva sier de om Satans evne til å bedra?
Vi har sett at Jesus advarte sine etterfølgere om bedrag i endetiden. Blant advarslene
var falske messiaser og falske profeter som skulle ‘villede mange’ ().
Men falske messiaser og falske profeter er ikke det eneste endetidsbedraget vi
må vokte oss for. Vår fiende i den store konflikten har mange knep for å villede flest
mulig. Derfor må vi være oppmerksomme på disse knepene, og det kan vi bare være
ved å kjenne Bibelen og rette oss etter den.
Ellen G. White forklarer hva de to store bedragene er: «Ved hjelp av to store
villfarelser – læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet – vil Satan bedra
folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med
romerkirken. Protestantene i De forente stater vil være de første til å rekke hånden
over svelget mot spiritismen. De vil også strekke seg ut over avgrunnen mot
romerkirken. Under innflytelse av denne tredobbelte alliansen vil De forente stater
følge i pavemaktens spor og trampe ned den enkeltes rett til å følge sin
samvittighet.» – Alfa og Omega, bind 8, side 94 [].
Lenge etter at hun skrev dette, kan vi se hvor utbredt de «to store villfarelsene»
ennå er i den kristne verden.
Hvorfor er kunnskap om Bibelens sannheter og vilje til å rette seg etter disse
sannhetene det beste våpenet vi har mot djevelens bedrag i de siste dager?
Hva kan disse tekstene lære oss om «de dødes tilstand»? Hvilken beskyttelse kan
de gi mot en av «de to store villfarelsene»? ; ; ; ; ; .
De siste tiårene har folk vært opptatt av historier om mennesker som har «dødd»,
da hjertet sluttet å slå og de sluttet å puste, for så å bli gjenopplivet og brakt tilbake
til bevissthet. Mange av dem har fortalt om utrolige opplevelser, en bevisst tilstand
etter at de «døde». Noen skildret hvordan de fløt i luften og så ned på sin egen kropp.
Andre sa at de svevde ut av kroppen og møtte et fantastisk vesen fylt med lys og
varme, som hevdet sannheter om vennlighet og kjærlighet. Andre fortalte at de
hadde møtt og snakket med døde slektninger.
Dette fenomenet har blitt så vanlig at det har fått et vitenskapelig navn: Nær
døden-opplevelser (NDE). Selv om NDE stadig er omstridte, har mange kristne
brukt dem som bevis for sjelens udødelighet og tanken om at sjelen går til et annet
rike med en bevisst eksistens.
Men NDE er selvsagt en manifestasjon av en av «de to store villfarelsene». Når
man tror at sjelen fortsetter å leve i en eller annen form etter døden, er man åpen for
de fleste okkulte og spiritistiske bedrag, villfarelser som lett kan gi en inntrykk av at
en ikke trenger Jesus. Og de fleste som har opplevd NDE, har sagt at de åndelige vesenene
de møtte, eller endog deres døde slektninger, talte trøstens ord om kjærlighet,
fred og godhet, men ingenting om frelsen i Kristus, ingenting om synd og ingenting
om en kommende dom – Bibelens mest grunnleggende læresetninger. Man skulle tro
at de ville ha fått sansen for disse læresetninger, mens de angivelig fikk smake livet
etter døden. Men det de får høre, minner sterkt om New Age-dogmer. Dette kan nok
forklare hvorfor mange av dem blir mindre interessert i kristendommen etter å ha
vært «døde».
Hvorfor må vi holde oss til Guds ord selv om sansene antyder noe annet?
Satan har hatt stor suksess med å bedra verden i spørsmålet om sjelens udødelighet,
og minst like stor suksess har han hatt med å hevde at Bibelens sabbat er flyttet
til søndag (se lekse 6 og 8). Dette bedraget har han brukt gjennom det meste av
kirkehistorien.
I nyere tid har djevelen funnet enda et bedrag som undergraver sabbatens betydning
hos folk: evolusjonsteorien.
Les . Hva lærer denne teksten om hvordan Herren skapte vår verden
og hvor lang tid det tok ham?
Selv den romsligste lesning av versene åpenbarer to ting om Bibelens skapelsesberetning.
Alt ble planlagt og beregnet; ingenting skyldtes tilfeldigheter. Skriften
levner ikke rom for tilfeldigheter i skapelsesprosessen.
Teksten viser at alle skapninger sto frem etter sitt eget slag. Hver enkelt ble laget
for seg og var ulik de andre. Bibelen lærer ingenting om felles naturlige forfedre
(for eksempel en enkelt urcelle) for alt liv på jorden.
Selv den som ikke tolker skapelsesberetningen i bokstavelig, ser to ting
klart: Ingenting skjedde ved en tilfeldighet, og artene hadde ikke felles forløpere.
Men så kommer Darwins evolusjonsteori. I sine ulike avskygninger lærer den to
ting: tilfeldigheter og felles naturlige forløpere for alle arter.
Hvorfor leser så mange teksten med darwinistiske briller, en teori som er fundamentalt
i strid med ? Evolusjonslæren har ikke bare overbevist millioner
av verdslige mennesker. Mange kristne tror at de kan få den til å harmonere med
kristentroen, til tross for de opplagte motsetningene vi har nevnt.
Og evolusjonslærens konsekvenser for endetidsbegivenhetene gjør feiltagelsen
enda farligere. Hvorfor bry seg om en dag som er minnesmerke – ikke for en
skapelse som tok seks dager, men ca. 3 milliarder år (den seneste datoen som livet
visstnok kan ha startet på jorden)? Evolusjonslæren fjerner all mening fra den
sjuende dag, siden den forvandler skapelsens seks dager til bare en myte på linje
med den som sier at Romulus og Remus ble oppdratt av ulver. Og vil den som tror at
skapelsen tok milliarder år i stedet for seks dager, risikere forfølgelse eller død ved å
holde sabbaten i motsetning til søndag?
Tanken om Guds treenige natur går igjen i hele Bibelen. Men i og med endetidsbedraget
og forfølgelsene avslører Åpenbaringen en «falsk treenighet» – dragen, dyret
fra havet og landdyret i .
Les og . Hva er beskrevet her?
Dragen kan oppfattes som en forfalskning av Faderen, siden han tydeligvis er sjefen.
Han gir også makt og myndighet og en trone til dyret fra havet, den falske messias.
Hvorfor betraktes den andre makten som en falsk messias?
Les . Hva er egenskapene til dette sjødyret?
Foruten å motta sin myndighet fra dragen, som minner om det Jesus sa om å motta
sin myndighet fra Faderen (se ), opplevde dette sjødyret også en død og en
oppstandelse, slik som Jesus (se ). Dessuten leser vi at dette dyret utøver sin
myndighet i «42 måneder» eller tre og et halvt år, en profetisk forfalskning av Kristi
virksomhet i tre og et halvt år, ut fra dag-år-prinsippet.
Les . Hvordan beskrives landdyret her?
Dette landdyret fremmer havdyrets interesser, akkurat som Den hellige ånd ikke
herliggjør seg selv, men Jesus (). Den hellige ånd utførte en mektig handling
for å få «ild» til å falle fra himmelen (), og jorddyret gjør noe lignende
(se ).
«I endetiden skaper jorddyret en falsk pinsedag! Hvorfor? For å bevise for verden
at den falske treenigheten er den sanne Gud.» – Jon Paulien: What the Bible Says
About the End-Time, Hagerstown, Md, 1998, side 111.
Hvilke andre endetidsbedrag må vi være oppmerksomme på, og hvordan kan vi
hjelpe andre å se at de er bedrag?
La oss se nærmere på følgene av evolusjonsteorien for endetidsbegivenhetene, spesielt
når det gjelder sabbatens betydning. En av grunnene til at Charles Darwin gikk
inn for evolusjonen, var at han (uten å forstå den store konflikten) hadde vanskelig
for å forene ondskap og lidelse med tanken om en god og kjærlig skaper. Derfor
lette han etter svar andre steder. Det var heller ingen tilfeldighet at i andre halvdel
av 1800-tallet, da Darwin reviderte og omarbeidet evolusjonsteorien, oppreiste Gud
en bevegelse som sto opp mot Darwins teori. Det er interessant at kreasjonismen
begynte å vokse omtrent samtidig med evolusjonsteorien.
Hvem vet om verden kunne ha blitt spart for en av mennesketankens største
feilgrep siden geosentrisme og selvavl hvis Darwin hadde lest og trodd på disse
få linjene fra Ellen G. White: «Jorden var rammet av forbannelsen, men naturen
skulle likevel være våre første foreldres lærebok. Nå kunne den ikke bare være et
bilde på det gode, for det onde var overalt til stede. Der en gang bare Guds karakter
sto skrevet – kunnskapen om det gode – sto nå også Satans karakter skrevet –
kunnskapen om det onde. I naturen, som nå åpenbarte kunnskapen om godt og ondt,
skulle menneskene stadig se syndens følger.» – Utdanning for livet, side 17 [].
Men Darwin utviklet sine evolusjonære spekulasjoner ut fra et vrengebilde av
Guds natur og karakter og den syndige verden vi lever i. Dessverre vil hans teori få
folk til å falle for Satans bedrag, spesielt i den siste krisen.
Forslag til samtale
Hvorfor er det så mange kristne som avviser ideen om en bokstavelig Satan?
Hva sier dette om hvor farlig det er å avvise Bibelens lære?
Hva kan du si til dem som har hatt en nær døden-opplevelse og sier at opplevelsen
viser dem at vi faktisk lever videre etter døden?
Hvilken annen grunn tror du det er til at de som godtar evolusjonslæren, vil
være så mye mer utsatt for bedrag i de siste dager?
Juanita sier at hun hadde en forferdelig oppvekst og
ønsker ikke å besøke stedet hun kom fra. Som voksen
var hun gift to ganger og skilt to ganger. Hun drakk og
hadde mange samboere. Hun hadde forskjellige jobber
og fikk to døtre. En gang ba døtrene henne med i kirken,
men hun ville ikke hykle og gå i kirken etter å ha festet
og drukket kvelden før.
Så en dag fant hun en brosjyre i postkassen. Noen
skulle holde seminarer om profetiene i Åpenbaringen.
Juanita fikk en sterk trang til å gå på møtene. I ettertid
tror hun at det var Den hellige ånd som talte til henne.
Juanita stilte opp den første kvelden av møteserien som adventistene holdt i småbyen Beckley
i Vest-Virginia. Der bor det bare 17 200 mennesker.
Hun hadde hørt at adventistene gikk i kirken på lørdager, så da hun traff et menighetsmedlem,
spurte hun: ”Hvorfor går dere i kirken på lørdag?” Vedkommende smilte og svarte: ”Det kommer
presten til å ta opp senere.”
Juanita ble skuffet over svaret, men kom igjen neste kveld. Hun gjentok spørsmålet, men fikk
samme svar.
”Jeg syntes det var mystisk,” sa hun. ”Jeg ville vite det og forsto ikke hvorfor de ikke ville si
det.”
Tanken på fremtiden var en annen grunn til at hun gikk til møtene. Hun hadde aldri lest i Bibelen
og var ikke døpt, så hun fryktet for dommedag.
Under møteserien fikk hun en bibel for flittig oppmøte og ga seg til å lese i den for første gang.
Hun sjekket versene taleren siterte, og da han kom til sabbaten, skjønte hun at Gud hadde satt den
til side ved skapelsen, at den står i de ti bud og at Jesus holdt den.
Juanita godtok sabbaten. Hun ble døpt sammen med 15 andre i september 2016. Møtene hun
gikk på, var en av 35 møteserier som ble finansiert av 13. sabbats-offeret i 2015.
Folk har sett store forandringer hos Juanita. Hun verken banner eller drikker nå.
”Jeg var riktig hissig,” sa hun. ”Nå er jeg mye roligere. ”Men man skal passe seg for hvem
man er sammen med,” sier hun. ”Hvis de drikker, begynner du å drikke, du også.”
Juanita liker å være sammen med sin nye venn. Takk for misjonsgavene som førte henne til
Jesus.