Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på
folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør
det som er rett» (Apg 10,34–35).
Paulus har reist til Tarsos, og Peter er igjen hovedperson i fortellingen om urkirken.
Han er en slags omreisende predikant i Judea og nærområdene. Apg gjengir to
mirakelhistorier, om Æneas og Tabita (Dorkas) og om Kornelius i Apg 10.
Hedningenes omvendelse var det som skapte størst røre i urkirken. Drøftelsene
etter Kornelius’ dåp løste ikke alle problemene, men utøsingen av Ånden minnet
om det som hadde skjedd på pinsedagen og overbeviste Peter og brødrene i Jerusalem
om at evangeliets velsignelser ikke gjaldt bare jøder. I mellomtiden hadde også
kirken i Antiokia begynt å vitne for hedningene.
Studiet denne uken inneholder også oppstarten av en ny, kortvarig forfølgelse –
denne gangen under kong Herodes – og følgene for apostlene, som hadde gått fri
under Paulus’ forfølgelse.
Peter besøkte de troende i kystområdene i Judea. Hensikten var nok å undervise dem
(Apg 2,42), men Gud brukte ham til å utføre mirakler som minnet om dem Jesus
hadde utført.
LesApg 9,32–35. Hvilke likheter finner du mellom et av Jesu mirakler (Luk 5,17–
26) og helbredelsen av Æneas?
Den korte historien minner om da Jesus helbredet den lamme i Kapernaum (Luk
5,17–26). Detaljene om sengen ligner også. Men virkningen av Æneas’ helbredelse er
viktigere, både i Lod og ellers på kysten. Mange ble omvendt etter å ha fått miraklet
bekreftet.
LesApg 9,36–43. Se over historien om Tabitas oppstandelse. Hva var så spesielt
med henne?
Tabita – arameisk for «gaselle, eller Dorkas på gresk – var kjent for godgjørenhet.
Historien om hennes oppstandelse minner også om et av Jesu mirakler der Peter
hadde vært til stede: oppvekkelsen av Jairus’ datter (Luk 8,41–42; Luk 8,49–56). Han gjorde
som Jesus og ba alle om å gå ut (se Mark 5,40). Han knelte og ba, og så talte han til
den døde: «Tabita, stå opp!» (Apg 9,40).
Gud utførte mange mirakler gjennom apostlene (Apg 5,12). Likhetene med Jesu
egne mirakler skulle kanskje minne dem om at det som betyr mest, er ikke hvem
som gjør det, men at de er overgitt til Gud (se Joh 14,12). Når vi lar Gud bruke oss
fullt ut for evangeliet, kan store ting skje. Ikke nok med at Peter reiste opp Tabita.
Det førte også til mange omvendelser i Jaffa (Apg 9,42).
Noen tenker at de ville tro hvis de bare kunne få se et ekte mirakel, slik som
dette. Og det hendte faktisk at noen kom til tro etter å ha sett et mirakel, men
mange som så mirakler, trodde likevel ikke. Så hva skal troen bygge på?
I Jaffa bodde Peter hos garveren Simon (Apg 9,43). Fire mil unna, i Cæsarea, bodde
den romerske høvedsmannen Kornelius. Han og hans hus var gudfryktige og tilba
Gud, enda de ikke hadde noe formelt forhold til jødedommen. Altså var Kornelius
en uomskåret hedning. Gud talte til ham i et syn og sa han skulle sende bud til Jaffa
etter Peter (Apg 10,1–8).
Peters syn gjaldt ikke mat, men mennesker. Det var lunsjtid, og Peter var sulten.
Stemmen sa at han skulle slakte og spise. Men Gud benyttet situasjonen til å vise
ham at evangeliet også gjaldt hedningene.
Synet skulle bryte ned Peters motstand mot hedningene. Han hadde ment at hvis
han kom inn i Kornelius’ hus og satte seg til bords med ham, ville også han bli uren.
Da kunne han ikke tilbe i templet eller komme frem for Gud. Jødene i Judea og nærområdene
pleide ikke omgang med uomskårne hedninger.
Tidens teologi utelukket hedningene fra trosfellesskapet. Den var en fordreining
av Israels berettigelse som nasjon: De skulle fortelle verden om den sanne Gud.
Omskjærelsen var tegnet på pakten med Abraham. Derfor holdt man seg unna
uomskårne hedninger og foraktet dem. De fikk jo ikke del i paktens velsignelser med
mindre de tok imot omskjærelsen og ble jøder. Men dette var uforenlig med at Jesus
døde for alle. Etter hvert begynte urkirken å forstå dette.
Les Tit 2,11; Gal 3,26–28 og Ef 2,11–19. Hva sier disse tekstene om evangeliets
universelle natur? Hva sier de om det at kristne mennesker har fordommer mot
visse etniske grupper?
Apg 10,44–48 var et vendepunkt i urkirkens historie. Det var første gang en av
apostlene forkynte for uomskårne. I motsetning til hellenistene var apostlene og
andre kristne i Judea ikke klar til å ta imot hedninger i kirken. Jesus var Israels
Messias. Derfor trodde de evangeliet bare gjaldt jøder. Hedningene skulle først bli
jøder, så kunne de slippes inn i trosfellesskapet. De måtte altså bli jøder før de ble
kristne. Slike tanker måtte de første jødekristne legge av seg.
Kornelius og hans hus fikk tungetalens gave som et tegn på at denne tankegangen
var feil. Gud har ingen favoritter, og jøder og hedninger står likt hva frelsen angår.
LesApg 11,1–18. Hvordan reagerte kirken i Jerusalem på det Peter hadde opplevd
i Cæsarea?
Fordommene mot hedningene fikk de kristne i Jerusalem til å kritisere Peter for å ha
spist sammen med uomskårne. Det ser ut til at slike skrupler betydde mer for dem
enn det at Kornelius og hans hus ble frelst. De kan ha fryktet at hvis kirken sto i fare
for å benekte Israels tro, ville de miste Guds gunst og risikere de samme anklagene
fra andre jøder som hadde kostet Stefanus livet.
«For Kristi menighet var tiden inne for en radikal omlegning av virksomheten.
Den døren som mange kristne jøder hadde lukket for hedningene, skulle nå åpnes,
og hedninger som tok imot evangeliet, skulle bli likeverdige disipler uten å la seg
omskjære.» – Alfa og Omega, bind 6, side 97 [AA 136].
Som på pinsedagen talte de også her på språk de ikke kjente, ikke i ekstatiske
eller himmelske språk. Men hensikten var en annen: For apostlene var gaven rettet
mot verdensmisjonen, men for Kornelius bekreftet den at Guds nåde også gjaldt
hedninger.
Etter Kornelius’ omvendelse gjør Lukas et kort opphold i historien om Peters virke
for å skildre evangeliets første suksess blant hedningene.
LesApg 11,19–26. Hva skjedde da noen flyktninger fra Jerusalem kom til Antiokia?
Denne delen av Apg 11 viser tilbake til Paulus’ forfølgelse i kapittel 8. Det vi nettopp
har sett, fant sted i Judea og andre steder. Men samtidig skjedde det ting langt borte
fra Judea: Noen av hellenistene som måtte forlate Jerusalem, forkynte evangeliet der
de kom.
Lukas er opptatt av storbyen Antiokia i Syria. Her begynte flyktningene å forkynne
for andre jøder og for hellenistene, og mange tok imot troen. Jesu befaling (Apg
1,8) ble virkelighet i og med de hellenistiske jødekristnes innsats. De ble hedningmisjonens
egentlige grunnleggere.
Kirken hadde så stor suksess i Antiokia at apostlene i Jerusalem sendte Barnabas
for å undersøke saken. Han merket seg mulighetene for evangeliets fremgang og
sendte bud etter Paulus i Tarsos: Han trengte hans hjelp.
Barnabas fikk rett. I det året han og Paulus arbeidet sammen, fikk store folkemengder,
for det meste hedninger, høre evangeliet. Deres iver for Jesus Kristus
gjorde at de troende der fikk tilnavnet «kristne» (Apg 11,26). Det at de ble kalt
«kristne» tyder på at begrepet ble skapt av folk utenfor kirken, trolig for å håne dem.
De troende foretrakk å omtale seg som «brødre» (Apg 1,16), «disipler» (Apg 6,1), eller
«hellige» (Apg 9,13). Da Apg ble skrevet, var «kristen» blitt en vanlig betegnelse
(Apg 26,28), og Lukas later til å like ordet. «Kristen» betyr en tilhenger av Kristus.
Hva betyr det for deg å bli kalt «kristen»? Hva er det ved deg som er virkelig kristelig?
Hvordan er du forskjellig fra ikke-kristne i det som virkelig betyr noe?
Når vi kommer tilbake til Judea, leser vi at kong Herodes henrettet Jakob, Johannes’
bror (Mark 1,19). Nå sto Peter for tur.
LesApg 12,1–4. Hva sier dette om urkirkens utfordringer?
Denne Herodes er Agrippa I, Herodes den stores barnebarn (Matt 2,1). Han styrte
Judea i årene 40–44 e.Kr. Han skiltet med sin fromhet og ble populær blant jødene,
spesielt fariseerne. Forsøket på å vinne jødenes gunst ved å angripe noen apostler,
stemmer godt med det vi vet om ham fra andre kilder.
Henrettelsen av Jakob var i samsvar med Agrippas agenda, så han ville henrette
Peter også. Peter ble pågrepet. Hele tiden hadde han fire soldater hos seg: han var
lenket til to, en på hver side, og to andre voktet inngangen. Forholdsreglene skulle
nok forhindre en gjentakelse av det som hadde skjedd med Peter (og Johannes) en
gang tidligere (Apg 5,17–20).
Natten før dagen da Peter skulle føres for retten og henrettes, ble han igjen utfridd
av en engel.
Så kommer historien om Agrippas død i Cæsarea (Apg 12,20–23). Man har prøvd
å finne dødsårsaken (peritonitt, en svulst, også gift), men Lukas er ikke i tvil: kongens
død var Guds dom.
Jakob blir drept, Peter utfris, og Herodes rammes av Guds vrede. Noen ganger
skjer rettferdigheten, andre ganger virker det ikke sånn. Hva skal dette lære oss
om vår evne til å forstå og at vi må leve i tro om det vi ikke forstår?
«I det tiende kapittelet av Apg får vi enda et eksempel på englenes tjeneste. Dette
fører til omvendelse for Kornelius og hans hus. Ta en titt på kapitlene 8–10. Der
leser vi at himmelen er mye nærmere den troende som er opptatt av andres frelse
enn mange aner. Her bør vi også se at Gud er opptatt av alle mennesker og at alle må
behandles som Herrens redskaper for å utføre hans arbeid på jorden.» – SDA Bible
Commentary, bind 6, side 1059.
«Når kirken ber, vil Guds sak ha fremgang, og hans fiender taper, selv om de
troende ikke slipper for lidelse og martyrdød. Lukas’ tro på evangeliets seier er
realistisk og innser at selv om Guds ord ikke er lenket, kan dets tjenere møte lidelser
og bli bundet.» – I. Howard Marshall: The Acts of the Apostles (Grand Rapids, 1980),
side 206, 207.
Forslag til samtale
Kornelius omtales som «en from mann, og både han og hele hans hus hørte
til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba
stadig til Gud» (Apg 10,2). Guds Ånd var tydeligvis virksom i Kornelius lenge
før han møtte Peter. Kan det tenkes at hans andaktsliv gjorde det mulig for
Gud å nå ham med evangeliet? Hva kan hans historie lære oss?
Se på mandagens siste spørsmål og still dere spørsmålet: Hva er det ved kulturen,
samfunnslivet og politikken der du bor som skaper etnisk spenning og
som kristne ikke bør være med på? Altså: Hvordan kan kristne heve seg over
sin kultur og bakgrunn?
Paulus’ forfølgelse av kirken førte også til noe godt: Flyktningene i Antiokia
begynte å forkynne, både for jøder og hellenister. Snakk sammen om smerte
og lidelse som Gud har vendt til velsignelse.
Jakob var en av Jesu nærmeste disipler (Mark 5,37; Mark 9,2; Mark 14,33). Likevel ble
han den første som led martyrdøden. Hvilke andre eksempler har Bibelen på
trofaste mennesker som led ufortjent? Hva burde dette lære oss om lidelse?
Jeg var så glad da fiskeren Sadayuki (48) ble døpt
på øya Tsushima. Han hadde vært fisker siden han
var 15, og jeg traff ham da han ba om en sigarett på en
parkeringsplass.
Min kone og jeg er pionerer for Global Mission og
bor på Tsushima, en øy mellom Japan og Korea der det
bor 30 000. Vi var de eneste adventistene da vi kom for
sju år siden.
Da Sdayuki banket på bilvinduet og ba om en sigarett,
måtte jeg bare beklage. Men han virket så trist. Da
han gikk, ba vi for ham, og så tenkte jeg: ”Enn om vi
gir ham en traktat?” Vi hadde delt ut alle, men det lå en enslig, fillete en på gulvet i bilen. Men
ordene var leselige, og det var det eneste vi hadde. Jeg grep jentene i hånden, og så løp vi etter
mannen.
Da vi tok igjen ham, sa jeg: ”Beklager. Vi har ikke sigaretter, men vi har dette.” Han grep den
uten å nøle og leste mens vi sto der. Så takket han hjertelig. ”For å si det som det er,” sa han, ”så
var jeg på vei til en kirke for å finne ut hva håp som ennå fantes. Men dere kom meg i forkjøpet.”
Det var et sjokk. Som om Gud hadde ført oss sammen. Jeg ba ham studere Bibelen med meg
hver dag og spurte om han trengte noe å spise. Mannen presenterte seg og takket ja til bibelstudier.
Han kom neste dag, og vi studerte sammen i tre måneder. Han hadde slitt med depresjon og
alkoholisme og prøvd å ta sitt liv to ganger med tabletter, men legene hadde reddet ham. Jeg sa at
Jesus ikke ville la ham dø uten å oppleve Jesu kjærlighet.
Sadayuki ble døpt i 2015. Han drikker ikke lenger, og han drømmer om å starte et AA-program
for å hjelpe alkoholikere.
Noen dager er vi fristet til å gi opp, for det er vanskelig å dele evangeliet med buddhister og
shintoister. Men Sadayuki og hans smil minner oss om at Guds veier ikke er våre veier, og han
kan føre oss til mennesker som søker sannhet.
Fortelleren, Kimiyoshi, hadde ikke tenkt å bli misjonær med Global Mission. Han har flysertifikat
og ville bli flymisjonær, men Gud ville det annerledes. Han leker fremdeles med fly. Du kan se
ham leke med papirfly her: bit.ly/praying-for-students1
Japanerne spiser mye ris, fisk og
grønnsaker, men lite kjøtt. De lever
lenger enn andre.
Sumobryting er nasjonalsporten.
Kristendommen kom til Japan i
1549. Nå er 1-2 prosent kristne.