Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene,
om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» Abram trodde
Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet ().
Guds folks historie begynner med skapelsen og syndefallet. Vårt forsøk på å forstå
kirkens enhet må begynne med Guds plan da han skapte, og behovet for frelse etter
syndefallet.
Bibelens første kapitler viser at Gud ville ha én familie. Synden ødela enheten og
ga opphav til uenighet og splittelse. Vi ser litt av spliden da Gud kom til Adam og
Eva etter at de hadde spist av det forbudte treet (se ). Derfor er gjenopprettelsen
av enheten et av frelsesplanens mål.
Abraham ble viktig i Guds frelsesplan. Skriften beskriver ham som eksempelet
på «rettferdiggjørelse ved tro» (se ), en tro som forener Guds folk med
hverandre og med Gud. Gud bruker mennesker til å gjenopprette samholdet og
kunngjøre
sin vilje for fortapte mennesker.
Skapelsesberetningen i 1 Mos vitner om harmonien ved slutten av skapelsesuken.
Gud sa at alt var «svært godt» (), ikke bare vakkert, men uten noen ondskap
eller splid da han hadde skapt verden og menneskene som skulle bo der. Gud
ville at alt og alle skulle leve harmonisk sammen i et gjensidig avhengighetsforhold.
Han hadde skapt en vakker verden. Alt var slik det slik det skulle være. Guds ideal
og mål for verden var harmoni, enhet og kjærlighet.
Les . Hva lærer vi om menneskets særstilling i skaperverket i 1 Mos
1 og 2?
sier at Gud skapte oss i sitt bilde. Det blir ikke sagt om noe annet. «Gud sa:
‘La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!’ … Og Gud skapte mennesket i
sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem» (). Mangt er skrevet om dette bildet, og om Guds natur, men Skriften beskriver
ofte Guds natur som kjærlighet.
Les ; . Hvordan kan dette hjelpe oss å forstå hvordan vi ble skapt, og
hvordan dette påvirket enheten i skaperverket?
Gud er kjærlighet, og fordi vi også kan elske (på måter som resten av skaperverket
ikke kan), må det å være skapt i hans bilde, omfatte evnen til å elske. Men kjærlighet
krever mer enn én. Så det å være skapt i Guds bilde må omfatte evnen til å elske og å
bli elsket.
Følgene var enorme. Adam og Evas ulydighet betydde slutten på den harmoniske
og gjensidige avhengighet mellom alle livsformer. Og det var starten på den splid
og uenighet vi ser i dag. Disharmonien viste seg straks de prøvde å skylde på andre
(). Og vondt ble verre.
Les og . Hva her viser oss syndens resultater for
verden?
Adams ulydighet ble starten på mangt og meget. Nå led selv naturen under syndens
konsekvenser. Forholdet mennesker imellom ble surt. Kain og Abel var søsken og
burde ha holdt sammen, men de ble fremmede for hverandre. En av dem gikk sine
egne veier i stedet for å tilbe slik Gud sa. Fremmedgjøring førte til vold og død. Men
Kains sinne gjaldt Gud mer enn Abel. Han var sint på Gud (), og det førte
til motvilje mot Abel. Ulydighet fortsatte å ødelegge for menneskene.
«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla
i sitt hjerte, var ondt, dagen lang» (). Ondskapen førte til syndfloden og
ødeleggelsen av Guds opprinnelige skaperverk. Men selv da ga Gud ikke opp. En
rest startet forfra.
Etter flommen ga Gud Noah og hans familie et løfte: Regnbuen skulle minne dem
om hans godhet og barmhjertighet (; ). Gud inngikk en
pakt med Noah og gjenreiste planen om en forent menneskefamilie som er trofast
mot ham og hans Ord.
Hvordan skaper synd disharmoni? Hva kan du gjøre for å skape harmoni?
Les . Hva gjør problemet med atskillelse og splid enda verre?
Det neste Bibelen beskriver, er Babels tårn, språkforvirringen og hvordan de som
hadde talt ett språk, skilte lag. Noen av Noahs etterkommere så det vakre landet
mellom elvene Eufrat og Tigris med den fruktbare jorden og fikk lyst til å bygge en
by med et høyt tårn i det som nå er det sørlige Irak ().
Mesopotamia har vært tett befolket siden de tidligste tider. Et av folkene var
sumererne. De oppfant kunsten å skrive på leirtavler. De bygget gode hus og var
mestere i produksjon av smykker, verktøy og husholdningsredskaper. Utgravningene
har også avdekket mange tårnlignende templer der diverse guddommer ble tilbedt.
Da Noahs etterkommere bosatte seg der, glemte de Noahs Gud og løftet om aldri
mer å ødelegge verden med en vannflom. Babels tårn var et symbol på deres visdom
og dyktighet. De ønsket berømmelse, å «skaffe oss et navn» (). «Guds plan
var at den sanne religion skulle binde menneskene sammen som ett folk. Da avgudsdyrkelsen
brøt det indre, åndelige båndet, mistet de både sin religiøse enhet og
brorskapets ånd. De ville bruke tårnet (et ytre middel) for å bevare den indre enhet
som var gått tapt. Det kunne ikke la seg gjøre.» – SDA Bible Commentary, bind 1,
side 284, 285.
Adams og Evas fall ødela samholdet og Guds opprinnelige plan. Det skapte
religiøs forvirring, og ondskap og umoral spredte seg ut over jorden, og til slutt ble
menneskeheten splittet i mange ulike kulturer, språk og raser som ofte har vært
fiender siden.
Hva kan vi gjøre for å bøte på splittelsen mellom raser, kulturer og språk (som
også skader kirken)?
Både jøder, kristne og muslimer ser Abraham som sin far. For de kristne er dette
et åndelig slektskap. Da Abraham ble kalt ut av Ur, fikk han vite at i ham «skal alle
slekter på jorden velsignes» (; se også ; ). Velsignelsen
kom med Jesus.
Les ; og . Hvilke trekk ved Abrahams tro er nevnt,
og hva har det med kristen enhet å gjøre? Hva i disse tekstene kan hjelpe oss å se
hva som burde være en viktig del av kristen enhet?
Som alle troendes far åpenbarer Abraham noe som er viktig for kristen enhet.
Han viste lydighet. «I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som
han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom» ().
Han satte sitt håp til Guds løfter. «I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde
lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til
det samme løftet. For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har
Gud til byggmester og skaper» ().
Han trodde at Gud ville gi ham en
sønn, og at hans etterkommere en dag ville bli tallrike som stjernene. Ut fra dette
ble han rettferdiggjort ved tro ().
Han stolte på Guds frelsesplan. Den
største prøven kom da Gud ba ham ofre Isak på Moria-fjellet (; ).
GT kaller Abraham Guds venn (; ). Med sin tro, lydighet og
tillit til Guds løfter er han et eksempel på hva kristenlivet bør være.
Tenk på det du sier og gjør de neste dagene. Hvordan kan din tro komme til uttrykk
i det du sier og gjør?
I Abraham valgte Gud seg et folk som sine representanter i verden. Kallet og
utvelgelsen skjedde i hans kjærlighet og nåde. Guds kall av Israel var viktig for å
gjenreise menneskeheten etter syndefallets ødeleggelser. Bibelhistorien viser det
Gud gjorde, og en del av den planen var Israel som paktsfolk.
Les . Hvorfor kalte Gud Israel som sitt folk? Hvorfor nettopp
Abrahams etterkommere?
Guds kjærlighet til menneskeheten står sentralt i valget av Israel. Han inngikk en
pakt med Abraham og hans etterkommere for å bevare kunnskapen om seg i sitt folk
og for å frelse menneskene (). Guds valg av Israel var uttrykk for kjærlighet.
Abrahams etterkommere kunne ikke skryte av Guds ufortjente kjærlighet. «Når
Herren hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var større enn
alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene» ().
Da Gud valgte sitt folk, var det stikk i strid med hva vi ville ha gjort. Vi tenker
makt, visdom og selvtillit når vi velger ledere, men Gud velger ikke den sterke. Han
velger dem som vet at de mangler makt, forstand og storhet for at de ikke skal kunne
skryte av seg selv ().
«Gud ønsket å gjøre sitt folk Israel til en lovsang og et æresmonument. Hvert
åndelig fortrinn var deres. Gud holdt ingen ting tilbake som kunne tjene til å danne
en karakter verdig til å representere ham selv.
Deres lydighet mot Guds lov ville gjøre dem til et under av velstand og framgang
i livet midt for øynene på en forbauset verden. Han som kunne gi dem visdom og
dyktighet i sinnrik skapende virksomhet, ville fortsette å være deres lærer, og han
ville foredle dem og løfte dem opp på et stadig høyere plan, takket være lydigheten
mot hans lover. Om de bare var lydige, ville de bli skjermet mot sykdommene som
herjet i andre nasjoner. Og de ville bli velsignet med kraft og intelligens. Herrens
herlighet, hans majestet og makt skulle åpenbares gjennom all deres framgang i
livet. De skulle være et kongerike av prester og fyrster. Gud utstyrte dem med alle
muligheter for å bli det mektigste folket på jorden.» – Ord som lever (2006), side 205
[].
Hvilke paralleller er det mellom det Gud gjorde for det gamle Israel og det han
har gjort for oss? Ta med svaret til bibelstudiet på sabbaten.
Se bind 1 av Alfa og Omega: «Da verden ble til», side 22–30 og «Mot ukjent land»,
side 105–113 (PP 44–51 og PP 125–131)
Guds formål med mennesket kommer til uttrykk i to ting han innstiftet: familien
() og sabbaten. Hviledagen var tiltenkt alle mennesker ().
Gud innstiftet den syvende dag før Israel ble hans paktfolk og før synden kom
inn i verden. Sabbaten kunne ha vært en samlende kraft om alle hadde holdt den.
Hviledagen skulle minne Adam og Evas etterkommere om at de tilhørte ham og
hverandre. «Både sabbaten og familien ble innstiftet i Eden, og i Guds sinn er de
uløselige knyttet til hverandre. På denne dagen mer enn noen annen kan man leve
Edens liv. Det var Guds plan at familien skulle være sammen om arbeid og studier,
i tilbedelse og rekreasjon, med faren som hjemmets prest og både far og mor som
lærere og barnas venner.» – Child Guidance, side 535.
Forslag til samtale
Hvordan har historien om kvinnens tilblivelse med forholdet mellom mann og
kone å gjøre? Hva sier det om hvorfor Bibelen bruker ekteskapet som bilde på
den nærhet han søker med sitt folk?
Historien om Babel-tårnet viser at etnisk og språklig mangfold ikke var del av
Guds plan. Hvordan kan vi overvinne slike skiller? Hvordan kan kirken oppleve
et harmonisk forhold selv om den består av folk fra mange nasjoner og
språk?
Hvilke paralleller fant dere mellom Israels kall og vårt kall i dag? Hva kan
dette lære oss om trofasthet mot kallet i Kristus?
Sammendrag
Guds plan for skaperverket var at menneskene skulle leve harmonisk sammen som
en familie. De første menneskers ulydighet forstyrret Guds plan. Gud kalte Abraham
for å oppreise et folk som kunne holde liv i løftet om gjenreisningen i Kristus.
I Myanmar kommer det an på hvem du kjenner. Elevtallet i de to små bygningene ved den 40 år
gamle SDA-skolen i hovedstaden Yangon hadde nådd 650, og man måtte avvise nye elever.
Menighetens ledere søkte byens myndigheter om lov til å bygge en ny og større skole, men ingen
av deres kontakter ville hjelpe dem. Et av kvartalene i 2012 gikk en del av offeret 13. sabbat
til skolen, men fremdeles ble man avvist. Nye tre år gikk, og det var nyvalg i menigheten. De nye
lederne hadde ingen kontakter i byens styre og stell. Det virket håpløst.
Formannen i divisjonen, Samuel Saw, var enig: ”Ja, dere kjenner ikke de riktige folkene, men
vi har Gud. Spør ham, han fikser saken.”
Lederne ba og gikk til rådhuset, der de ble mottatt av en ung kvinne. Hun lyste opp da hun
hørte de var fra Yangon Adventist Seminary, som 1–12-skolen heter. ”Er dere derfra? Jeg gikk på
den skolen. Jeg er så glad for det den står for at to av mine barn også går der nå.”
Da hun fikk høre om byggeplanene, lovte hun å sørge for at papirene ble godkjent. Og slik ble
det. Kort tid senere startet byggearbeidene.
Den nye seksetasjers bygningen ble innviet ved en seremoni i 2017, der generalkonferensens
formann var til stede. Skolens kasserer, Wesley Doe, takket kirkens medlemmer for gavene fra 13.
sabbat i 2. kvartal 2012. Da fikk de 300 000 US dollar av byggekostnadene på 1,3 millioner USD.
Skolen blir et lys i byen, sa rektor Saw Lay Wah. Det blir plass til 800 elever i de nye bygningene,
og enda flere hvis de gamle bygningene fremdeles kan brukes. 28 prosent av elevene
kommer fra SDA-hjem.
Divisjonens formann, Samuel Saw, kalte skolen et mirakel: ”Vi har kanskje ikke de riktige
forbindelsene til myndighetene, men vi har den viktigste – den med Gud.”