Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet
bor (2 Pet 3,13).
Jesu har lovt å komme tilbake. Vårt håp kretser om dette løftet og dets betydning.
Når Kristus kommer i himmelens skyer, skal alt jordisk og menneskeskapt feies bort.
Etter tusen år i himmelen skal jorden bli renset og bli de frelstes hjem når de endelig
er gjenforent med sin Herre og med hverandre.
Håpet om Kristi gjenkomst er et viktig tema i NT, og i århundrer har de troende
lengtet etter oppfyllelsen av løftet. Vi venter også på hans gjenkomst.
I det siste studiet ser vi på dette løftet og hva det betyr for kristen enhet. Vår enhet
i Kristus utfordres ofte av våre begrensninger og svakheter. Men vi trenger ikke
lenger å lete etter løsninger på fragmenteringen, for det skal ikke være noen splittelser.
Når Jesus kommer, skal vi være ett med Herren, gjenforent som én familie.
Joh 14,1–3 er det best kjente løftet om Jesu gjenkomst. Hva sies om de frelstes liv
på den nye jord?
De første kristne så Jesu gjenkomst som det «salige håp» (Tit 2,13). Da skulle
Skriftens profetier og løfter oppfylles. Alle som elsker Kristus, ser frem til dagen da
de skal være sammen med ham. Disse versene uttrykker nærhet til Jesus, men også
til hverandre.
Vi tror på løftet fordi Bibelen lover at det vil bli oppfylt. Jesus sier: «Jeg kommer
tilbake» (Joh 14,3). Kristi første komme var forutsagt, og det var også hans annet
komme, også i GT. Før syndfloden fortalte Gud patriarken Enok at Messias’ komme
i herlighet ville gjøre slutt på synden. Han profeterte: «Se, Herren kommer med sine
hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap
for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet
mot ham, disse gudløse synderne» (Jud 14–15).
Tusen år før Jesus kom til vår verden, profeterte David om at Messias skal samle
Guds folk til ett. «Vår Gud kommer, han tier ikke. Foran ham går en fortærende ild,
omkring ham stormer det sterkt. Han kaller på himmelen der oppe og på jorden, for
han vil dømme sitt folk. Samle mine trofaste hos meg, de som med offer har sluttet
pakt med meg» (Sal 50,3–5).
Jesu gjenkomst er knyttet til hans første komme. Profetiene som forutsa hans fødsel
og verk (f.eks. 1 Mos 3,15; Mi 5,2; Jes 11,1; Dan 9,25–26), er grunnlaget for vårt
håp om hans annet komme. Kristus har «åpenbart seg én gang for alle ved tidenes
ende for å ta bort synden ved sitt offer … slik er også Kristus ofret én gang for å bære
syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for
syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham» (Hebr 9,26; Hebr 9,28).
Hvordan kan du finne håp og trøst i løftet om Jesu gjenkomst?
LesJes 11,1–10. Hvilket løfte fikk Israel, og hva sier det om de frelstes evige
bosted?
Bibelen starter med historien om jordens skapelse (1 Mos 1–2). Adam og Eva ble
betrodd en vakker og harmonisk verden. En fullkommen verden som Gud hadde
skapt. Bibelens to siste kapitler taler også om at Gud skaper en fullkommen og
harmonisk verden for de frelste (Åp 21; 22), men denne gangen er det mer riktig å si
gjenskape, at jorden fornyes etter syndens herjinger.
Bibelen sier at de frelstes evige hjem blir et virkelig sted, ikke en fantasi. De kan
se, høre, lukte, berøre og føle et nytt liv. Profetien i Jes 11 forutsier Messias’ komme,
som starter en ny æra. Han vil gjøre slutt på all vold og innlede en evig fred. Guds
rike på den nye jord vil gi universell harmoni.
LesÅp 21,1–5. Hva blir borte for alltid som et resultat av denne harmonien?
Ellen White skrev om hva de frelste har i vente: «Etter som evigheten går, vil de få
rikere og mer strålende åpenbaringer av Gud og Kristus. Etter som kunnskapen øker,
vil også kjærligheten, ærbødigheten og lykken vokse. Jo mer menneskene lærer om
Gud, desto større blir deres beundring. Når Jesus viser dem frelsens hemmeligheter
og alt det utrolige som har skjedd i den store konflikten med Satan, vil de frelstes
hjerter slå med større hengivenhet, og de spiller på gullharpene med fastere hånd,
og titusener på titusener av stemmer forener seg i det mektige lovsangkoret.» – The
Story of Redemption, side 432, 433.
Hvordan kan vi alt nå forstå Guds vesen? Hvordan kan et liv i harmoni og enhet
med andre si oss noe om Guds karakter og natur alt nå?
Fra kirkens første tid har løftet om Kristi gjenkomst holdt motet oppe hos de troende
i tunge tider. Tross kamp, sorg og smerte hadde de håpet om Kristi gjenkomst.
Les1 Tess 4,13–18. Hvilke løfter inneholder avsnittet? Hva sier dette håp om gjenopprettelsen
av relasjoner?
Kristi annet komme får store følger. Når Guds rike kommer, samles de utvalgte inn.
«Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra
de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre» (Matt 24,31).
Da skal de rettferdige døde stå opp til udødelighet (1 Kor 15,52–53). «De døde i
Kristus skal stå opp først» (1 Tess 4,16). Dette er øyeblikket vi alle har ventet på. De
oppstandne blir gjenforent med dem som har savnet dem. Paulus utbryter: «Død,
hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor 15,55).
De legemer som kommer opp i oppstandelsen, er ikke syke, gamle og vansirede
som da de gikk ned i graven, men nye, udødelige og fullkomne som ikke lenger
bærer syndens og forfallets merker. De oppstandne hellige opplever fullendelsen av
Kristi gjenreisningsverk og avspeiler Guds fullkomne bilde slik det skulle ha vært
fra skapelsen av (1 Mos 1,26; 1 Kor 15,46–49).
Når Jesus kommer og de frelste døde står opp, blir de rettferdige som lever på
jorden, forvandlet og får nye, fullkomne kropper. «For det forgjengelige må bli kledd
i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet» (1 Kor 15,53). Så skal
de to gruppene «bli rykket bort sammen … i skyene for å møte Herren i luften. Og så
skal vi være sammen med Herren for alltid» (1 Tess 4,17).
I vår vitenskapelige tidsalder prøver også noen kristne å finne en naturlig forklaring
på alt, også «mirakler». Hva lærer løftet om oppstandelsen oss? Hvorfor er
det bare Guds overnaturlige inngrep som kan frelse oss?
«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen
skal tenke på dem» (Jes 65,17). Både Jesaja og Johannes (Åp 21,1) fikk se den nye
jord.
Tenk på Johannes’ beskrivelse av det nye Jerusalem i Åp 21,2; Åp 21,9–27. Hva innebærer
disse versene om den enhet og harmoni som skal herske i denne byen?
LesÅp 22,1–5. Livets elv som strømmer ut fra Guds trone og livets tre som vokser
ved elven, er to viktige landemerker i den nye byen. Hva blir deres funksjon på den
nye jord?
Livets tre, som Adam mistet tilgang til da han syndet (1 Mos 3,22–24), skal stå i det
nye Jerusalem. Adgangen til treet er et løfte til dem som seirer (Åp 2,7). Det at den
har tolv slags frukt, en ny for hver måned (Åp 22,2), kan tyde på at i den nye jord,
«fra nymånedag til nymånedag, fra sabbat til sabbat, skal alle mennesker komme og
tilbe for mitt ansikt, sier Herren» (Jes 66,23). Henvisningen til «legedom for folkene»
understreker også Guds plan om å fjerne alle stengsler mennesker imellom og
la menneskeheten få tilbake sitt opprinnelige formål: å gjenreise alle folk, stammer
og nasjoner i en udelt familie som lever i harmoni og fred og enes om å ære Gud.
«’Legedom for folkene’ er en billedlig fjerning av alle nasjonale og språklige
skiller. … Bladene på livets tre helbreder spliden mellom folkene. Folkeslagene er
ikke lenger ‘hedninger’. De er forent i én familie som Guds sanne folk (se 21,24–26).
Det som Mika foregrep århundrer i forveien, blir nå oppfylt: ‘Folk skal ikke løfte
sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig, men enhver skal sitte under sin vinstokk
og sitt fikentre, ingen skal skremme dem’ (Mi 4,3–4; Jes 2,4). Der ved livets
elv skal de frelste ‘be hverandre inn under vinstokk og fikentre’ (Sak 3,10). Bladene
på treet kan helbrede sår av alle slag – enten de er rasistiske, etniske, stammeartede
eller språklige – som har splittet menneskeheten i uminnelige tider.» – Ranko
Stefanovic: Revelation of Jesus Christ: Commentary on the Book of Revelation, side
593.
Flere steder i Jesajas bok leser vi om nye ting: «noe nytt» (Jes 42,9; Jes 43,19; Jes 48,6), «en
ny sang» (Jes 42,10), «et nytt navn» (Jes 62,2). Det nye i kapittel 65 er en ny verdensorden.
Det er fred og harmoni blant alle Guds skapninger. Paktens forbannelser over landet
for ulydighet og opprør (se 3 Mos 26,14–17; 5 Mos 28,30) skal slettes for alltid fordi
synden ikke er mer. I stedet vil det være en overflod av velsignelser, hus å bo i og
mat å spise.
Hvordan blir det å leve på et slikt sted? Noen lurer på om vi vil gjenkjenne
slekt og venner når vår kropp blir udødelig og formet etter Guds bilde. Etter Kristi
oppstandelse kjente disiplene ham. Maria kjente stemmen hans (Joh 20,11–16).
Thomas gjenkjente Jesu fysiske utseende (Joh 20,27–28). De to disiplene fra Emmaus
kjente hans væremåte ved middagsbordet (Luk 24,30–31; Luk 24,35). Så hvis kroppen vår
skal likne Jesu oppstandne kropp, vil vi nok gjenkjenne hverandre, og vi kan se
frem til en evighet av fornyede relasjoner. Vi kan sikkert gå ut fra at vi skal fortsette
forholdet til dem vi kjenner og elsker og er der sammen med oss.
«Der skal de frelste forstå fullt ut, slik Gud kjenner dem fullt ut. Kjærlighet
og sympati som Gud selv har lagt ned i sjelslivet, skal der komme til uttrykk på
den sanneste og fineste måten. Den rene samhørighet med hellige vesener, det
harmoniske fellesskap med engler og de trofaste fra alle tidsaldrer som har «vasket
sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod», de hellige bånd som forener hele
familien i himmelen og på jorden, er alt sammen en del av de frelstes lykke.» – Alfa
og Omega, bind 8, side 174 [GC 677].
«Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir
vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette,
og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi
har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige
er evig» (2 Kor 4,16–18). Hvordan kan vi lære å gripe det usynlige og evige i
en verden som er så flyktig?
“ ‘Behold, I Come Quickly,’ ” side 355–359 i Counsels for the Church. Les artiklene
“Resurrection,” side 1082–1084 og “Heaven and New Earth,” side 863, 864 i The
Ellen G. White Encyclopedia.
«Herrens oppstandelse og himmelfart er et sikkert bevis for at Guds hellige skal
seire over døden og graven og et løfte om at himmelen er åpen for dem som vasker
karakterens klær og gjør dem hvite i Lammets blod. Jesus steg opp til Faderen som
menneskehetens representant, og Gud vil la dem som gjenspeiler hans bilde, få se
ham og være hos ham.
Der er det er boliger for jordens pilegrimer. Det er kapper til de rettferdige, med
herlighetskroner og seierspalmer. Alt i Guds forsyn som har forvirret oss, vil bli
oppklart i den kommende verden. Det som er vanskelig å forstå, skal få sin forklaring.
Nådens mysterier skal åpne seg for oss. Der vår begrensede hjerne bare så
forvirring og brutte løfter, skal vi se den mest fullkomne og vakre harmoni. Vi skal
vite at en uendelig kjærlighet la til rette de tyngste opplevelsene. Når vi fatter hans
omsorg som gjør at alt tjener til det gode for oss, vil vår glede overgå all forstand.»
– Counsels for the Church, side 358.
Forslag til samtale
Andre kristne tror også på Jesu annet komme i bokstavelig forstand. Så hva
er så spesielt med adventistens håp om Kristi gjenkomst?
En fisk sa til en annen: «Hvordan er vannet?» Den andre fisken svarte: «Hva
er vann?» Vi kan bli så vant til ting at vi ikke skjønner hvor vanlige de er. For
eksempel: Hvordan kan vi som er syndere og lever i en syndig verden, fatte
hvordan livet blir i en ny himmel og en ny jord? Hvorfor bør vi likevel prøve å
forestille oss hvordan det blir?
Uansett hvordan livet blir på den nye jord, vil vi leve i enhet med alle. Hva kan
vi gjøre for å forberede oss på dette?
Sammendrag
Bibelen taler om den tid da jorden skal bli gjenskapt og syndens herjinger slettes for
alltid. Endelig skal mennesket bli slik det var ment å være, og alle skal leve i harmoni.
Vår åndelige enhet i Kristus er ikke fullkommen her og nå, men da skal den
bli en levende og evig realitet.
Dette kvartalet har vi truffet mennesker fra Myanmar, Kambodsja, Indonesia, Øst-Timor og Thailand.
I dag får vi nok en fortelling fra Thailand.
Helt fra barndommen har Ann vært sta, med et vanskelig sinn. Så da hun begynte på Mission
College, fulgte moren etter for å holde øye med henne. ”Mor stolte ikke på meg,” sa Ann.
”Hun var redd jeg skulle komme i fengsel på grunn av temperamentet. Ann lærte å be på college,
hun fikk bønnesvar og ble døpt. Ikke-kristne venner ertet: ”Så dum du er,” sa én. ”Du har blitt med
i en sekt,” sa en annen. ”Jeg er ikke dum,” sa Ann. Jeg valgte å være kristen, og det skal jeg være.”
Det var verre med mor. Hun ble sint og nektet henne å gå i kirken. Hun måtte sove i templet. Ann
nektet da moren sa at hun skulle skrive et brev til familieguden. ”Jeg har bare én Gud nå,” sa hun.
Mor var rasende og stengte henne inne i huset i Bangkok. Ann kunne ha stukket av, men gjorde ikke
det. Hun stelte i huset og leste i Bibelen. En dag spurte mor: ”Kommer du tilbake til vår gud?” ”Nei,
jeg stoler på Herren. Beklager, mor.” ”Fint, du kan gå i din kirke,” sa mor. Ann gikk, og mor ba om
å få bli med. Hun smilte og var glad. Først senere fikk Ann vite hvorfor: ”Jeg har fått en ny datter.”
Ann sa at det var Guds kraft. ”Før var jeg hissig, men mor så ikke det i meg lenger.”
I dag er Ann rektor på Adventist International Mission School i Korat. En del av offeret i dag
går til å utvide skolen til også å omfatte videregående skole. Takk for gavene.
Ann forteller: ”En venn flyttet til Australia og ba meg besøke hennes foreldre et godt stykke fra
der jeg bor. Jeg tok en drosje til busstasjonen. Underveis sa sjåføren: ”Jeg kan ikke kjøre deg dit. Jeg
skaffer en annen.” Neste drosje kjørte til feil sted. Den tredje tok nesten tre timer til stasjonen. Jeg
var så sint at jeg ikke ville snakke med noen. Etter å ha roet meg, løste jeg billett og ventet på neste
buss. Underveis til min venns foreldre så vi en ille tilredt buss. Sjåføren vår stoppet og tok bilder.
Han sa at flere passasjerer døde i kollisjonen. ”Det var bussen før vår,” sa han. Uten forsinkelsene
ville jeg ha vært på den bussen. Foreldrene var lettet over å se meg. ”Vi var så redde, for vi trodde
du var på den bussen,” sa moren. ”Gud er god,” sa jeg og fortalte om hendelsen. De var ikke kristne,
men faren sa: ”Gud, eller din skytsengel, må være fantastisk!” Gud er virkelig glad i meg.
Anns fulle navn er Saengsurin Phongchan. Du kan se henne her: bit.ly/Ann-miracles
Fremtidige prosjekter
Offeret 13. sabbat neste kvartal går til to land:
Mosambik
Utvide kost- og ernæringsavdelingen på
Mozambique Adventist University, Beira
Bygge barnehjem for barn som har mistet
foreldre i HIV/AIDS, i Nampula
Bygge grunnskole i Milange
São Tomé og Príncipe
Bygge rehabiliteringssenter i São Tomé
Bygge ny kirke i São Tomé
Bygge auditorium på K-12-skole i São Tomé
Barneprosjekt: Portugisiske bibler til barn fra
fattige hjem i Mosambik og São Tomé