Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én
kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus (1 Kor 12,12).
Bibelen er full av bilder og symboler som peker på en større virkelighet enn selve
bildene og symbolene. Det bibelske offersystemet er symbol på den større virkeligheten:
Jesus og frelsesplanen.
Mange andre bilder er benyttet i Bibelen, iblant fra grunnelementer som vann, ild
og vind. Disse bildene kan stå for åndelige sannheter. Da Jesus sa: «Vinden blåser dit
den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer
hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden» (Joh 3,8), var vinden et symbol
på Den hellige ånd.
Det er også andre bilder på det samholdet vi finner i kirken, og som Gud vil at
den skal åpenbare for verden. Det enkelte bildet kan ikke stå alene. Sammen avslører
bildene mye om kirkelig enhet, så som kirkens forhold til Gud, medlemmenes forhold
til hverandre og kirkens forhold til storsamfunnet.
Denne uken skal vi se på noen av bildene og hva de sier om enhet i Kristus.
Kirken er mennesker, men ikke alle mennesker. Kirken er Guds folk, som ser Gud
som sin Far og frelser, og som er kjøpt fri av Kristus og følger ham. Dette bildet
viser at Gud har hatt et folk siden frelsesplanen ble satt i verk og at det er kontinuitet
mellom Israel i GT og kirken i NT. Helt fra Adams tid har Gud hatt et paktsforhold
med sitt folk: de står for hans kjærlighet, barmhjertighet og rettferdighet i verden.
Guds folk kalles en «utvalgt slekt», et «kongelig presteskap» og et «hellig folk».
De har fått en spesiell oppgave: å «forkynne hans storverk, han som kalte dere fra
mørket og inn i sitt underfulle lys» (1 Pet 2,9). Dette minner om beskrivelsen av
Guds karakter i 2 Mos 34,6–7. «Gud tok kirken som sin egen for at dens medlemmer
skulle avspeile hans dyrebare karaktertrekk i sitt liv og forkynne hans godhet og
barmhjertighet for alle mennesker.» – The SDA Bible Commentary, bind 7, side 562.
Les5 Mos 7,6–8. Hva fikk Gud til å velge Abrahams etterkommere som sitt folk? Er
dette fortsatt aktuelt? Forklar.
Vi kunne spørre oss: Hvilket land fortjener merkelappen «et hellig folk» i vår tid?
Ingen. Alle folk og etniske grupper består av mennesker som ikke fortjener Guds
kjærlighet og nåde. Guds folk er skapt i kjærlighet, og til tross for nasjonal synd og
frafall holdt Gud løftet til Abraham om at hans etterkommer, Kristus, skulle redde
sitt folk. Både utvelgelsen av Guds folk og deres frelse skyldes Guds nåde. Guds
ufortjente nåde er grunnen til vår eksistens.
Hvorfor må vi huske at vår frelse skyldes det som Kristus har gjort for oss og ikke
det vi kan utrette som «Guds folk»?
Et annet bilde av Guds folk i NT er Guds hus eller familie. Et hus understreker den
gjensidige avhengigheten blant menneskene i kirken. Peter omtaler kristne som
«levende steiner» (1 Pet 2,5). Noe varig og solid.
LesEf 2,19–22. Hva legger Paulus vekt på her? Hva sier dette om enheten i kirken?
Paulus bruker to bilder av kirken: det ene er et hus, det andre er en husholdning, en
familie.
En stein er ikke verd stort, men sammen med andre steiner blir den et byggverk
som tåler livets stormer. De kristne kan ikke være en stein hver for seg. De må inngå
i et fellesskap. For at byggverket skal være sterkt, må det være godt fundamentert.
Jesus Kristus er fundamentet og «hjørnesteinen» i Guds hus (se også 1 Kor 3,11).
Kirken kan ikke eksistere om ikke Kristus er hjørnesteinen i dens aktiviteter. Kirken
forkynner Jesus Kristus: Hans liv, død, oppstandelse og gjenkomst. Kirken er et
fellesskap av troende som forkynner evangeliet om Jesus for verden. Vår dagsorden
er Jesus: hvem han er, hva han har gjort for oss og hva han tilbyr alle som vil ta imot
ham som Herre og frelser.
Familien er et viktig bilde. Det peker på forholdet menneskene imellom som far
og mor, brødre og søstre. Familiebåndene er ofte sterkere enn andre bånd. Troskap er
viktig for samholdet. Uten troskap, intet samhold.
Og kirken? Kirken er en stor familie. Vi hører sammen, ikke bare fordi alle stammer
fra Adam, men også fordi vi er i familie med Jesus, den andre Adam, i kraft
av den «nye fødsel». Dermed hører vi sammen, ikke bare på grunn av læren vi har
felles, men også i opplevelsen av å være omvendt og ha et nytt liv i Jesus.
Ikke alle har hatt et godt familieliv. Derfor sier ikke bildet dem stort. Hvordan kan
vi bli den familien de ikke fikk?
Et annet bilde som Paulus bruker, er Guds eller Den hellige ånds tempel. Et tempel
er en verdifull bygning. I 1 Kor 6,19 brukes bildet om den enkeltes kropp som Den
hellige ånds tempel, men i 1 Kor 3,16–17 bruker Paulus bildet om Guds tempel.
Les1 Kor 3,16–17. Hva vil det si at kirken er Den hellige ånds tempel? Hva advares
det om i vers 17?
Når Paulus taler om kirken, tenker han ikke på et fysisk sted der Gud bor. Legg
merke til flertallsformen «dere». Sammen utgjør de kristne i Korint Den hellige ånds
tempel, og Gud bor blant dem i åndelig forstand.
Gud bor i det kristne fellesskapet. Derfor sier han at de som prøver å ødelegge fellesskapet,
står under dom. Den kristne enhet er kjernen i dette fellesskapet og i Guds
nærvær i dette tempelet. Teksten brukes ofte om å ta vare på helsen, men det er ikke
det Paulus taler om. Det er en advarsel til dem som ville ødelegge kirkens enhet.
Tidligere i kapitlet omtalte Paulus det han ser som utfordringer for samholdet:
«Det hersker misunnelse og strid blant dere» (1 Kor 3,3). Slikt truer samholdet og får
Gud til å trekke seg tilbake fra sitt tempel. For konflikter i kirken kan ødelegge Guds
tempel. Derfor vil han at de skal legge vekk det som truer samholdet.
Paulus’ råd er aktuelt den dag i dag når det oppstår konflikter. «Jeg formaner
dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke
være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke» (1 Kor 1,10).
Misunnelse, strid og splid gjaldt ikke bare aposteltiden. Vi har det også i dag.
Hvordan kan vi håndtere slike problemer så de ikke truer samholdet?
Det bildet av kirken som de fleste kjenner og som taler sterkest om samholdet, er
Kristi kropp. «Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene
utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus … Dere er Kristi
kropp, og hver av dere et lem på ham» (1 Kor 12,12; 1 Kor 12,27).
Kroppen er en enhet og består av deler med ulike oppgaver. Slik er det også med
kirken som Kristi kropp.
Les1 Kor 12,12–26. Passer bildet av en kropp med din hjemmemenighet?
Hvordan?
I 1 Kor 12 lærer Paulus at sann kristen enhet ikke bare består i mangfold, og heller
ikke til tross for mangfoldet, men gjennom mangfoldet. Den hellige ånd er kilden
til mangfoldet. Menneskekroppen er både en utrolig enhet og fantastisk mangfoldig.
Slik er det også med Kristi kropp: Mangfoldet er uttrykk for Kristi kropps helhet og
rikdom.
Bildet taler til oss som menighet. De siste årtiene har vi opplevd stor vekst.
Kirken består av folk fra nesten alle slags bakgrunner, kulturer og miljøer. Etnisitet,
rase, kultur, skolegang og alder må ikke få skille oss ad i Kristus. Den hellige ånd
må få forme mangfoldet slik at det samler og åpenbarer sannheten om at vi er ett i
Kristus, tross ulikhetene.
Vi stiller likt ved korset. Verden rundt oss blir stadig mer fragmentert, men kirken
må vise at samhold og mangfold er mulig. Guds folk kan vise verden evangeliets
helbredende og samlende makt.
Paulus forteller hvordan det kan skje. «Kristus er kirkens hode; han er frelser
for sin kropp» (Ef 5,23). «Han er hodet for kroppen, som er kirken» (Kol 1,18).
Når hver troende er forbundet med Kristus i Ånden, får hele kroppen samme mat.
Bibelstudium, lydighet, tilbedelse og bønn er viktig for samholdet i Kristi kropp.
LesJoh 10,1–11. Hva i metaforen om kirken som sauekve handler om enhet? Se
også Sal 23.
I dagens storbyer opplever man sjelden husdyrhold. De fleste vet lite om forholdet
mellom sauer og gjetere. Men da Jesus fortalte lignelsen, forsto folk det umiddelbart.
Da han sa: «Jeg er den gode gjeteren», skjønte de straks at han viste til
«Herren er min hyrde» (Sal 23,1). Bildet var klart og fullt av følelse, og derfor
levende. I Midtøsten er gjeteren kjent for sin omsorg for sauene, uansett farer.
Sammenligningen er blitt et av Skriftens beste bilder på Guds karakter og hans
forhold til sitt folk.
Guds folk som sauer er en interessant tanke. Vi ser på sauer som harmløse og
forsvarsløse. De trenger en god hyrde for å passe på seg. De oppfattes som dumme.
Noen ganger går sauene seg bort, og gjeteren leter etter dem og tar dem med til
kveet. Lam må ofte bæres og krever ekstra omsorg. Gjeteren må ha tålmod og forståelse.
Det er et godt bilde på kirken. Medlemmene har ingenting å frykte, men alt å
vinne på forholdet til gjeteren.
I lignelsen understrekes betydningen av at sauene lytter etter gjeterens stemme.
Når det er nødvendig, kan man beskytte noen saueflokker ved å sette dem i samme
kve. Hvordan kan de skilles ad senere? Gjeteren står ved porten til kveet og roper.
Sauene hans kjenner stemmen og kommer. «Og når han har fått ut alle sine, går han
foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans» (Joh 10,4). Det er
viktig at kirken lytter etter gjeterens stemme. Guds folks enhet og sikkerhet avhenger
av at de holder seg nær til ham og gjør hans vilje.
De fleste liker ikke å bli betraktet som sauer. Men hvorfor passer bildet så godt
på oss? Hva sier det om vårt behov for hyrden og for å følge hans røst?
«Hyrden» i Alfa og Omega, bind 5, side 39–44 [DA 476–484]; «The Church on
Earth», side 240–243 i Counsels for the Church.
«Folk kjente templet i Jerusalem eller de mange gresk-romerske templene, og NTs
forfattere bruker templet som bilde, så de kristne kan forestille seg kirkens hellighet,
at det var Gud som grunnla kirken og ga den vekst, at Kristus og Ånden former
den, og de troendes solidaritet i kirken. Man skulle tro at bildet var statisk, siden
det er fra arkitekturens verden. Men metaforen brukes sammen med bilder fra
biologien, og byggeprosessen betones ofte. Så det er ikke et statisk bilde. ‘Vi må se
for oss en byggeprosess snarere enn et ferdig bygg.’ Kirken har fått den store forrett
å gjenkjenne ‘den levende Guds tempel’ i sitt liv og historie’ (2 Kor 6,16).» – John
McVay: «Biblical Metaphors for the Church: Building Blocks for Ecclesiology» i
Ángel Manuel Rodríguez, red.: Message, Mission, and Unity of the Church (2013),
side 52.
Forslag til samtale
Tenk på Bibelens bilder av kirken. Hvilket liker du best? Hvorfor? Dere finner
andre metaforer for kirken her: 1 Tim 3,15; 2 Tim 2,3–5; 1 Pet 2,9. Hva annet
kan disse metaforene si oss om kirken?
«Gud ønsker at hans folk skal stå sammen i et nært kristent fellesskap. Tillit
til våre søsken er avgjørende for kirkens ve og vel. I en religiøs krise er det
viktig at vi står sammen om det vi gjør. Ett ubetenksomt skritt, én uforsiktig
handling, kan kaste kirken ut i vanskeligheter og prøvelser som det vil ta
mange år å komme over.» – Testimonies for the Church, bind 3, side 446. Hva
burde dette si oss om verdien av å bevare kirkens enhet? Hva er den enkeltes
oppgave her?
I søndagsavsnittet så vi at «Guds folk» må stole på Guds nåde for frelsen,
ikke på egen fortjeneste. Vil det si at det er vår avhengighet av det Gud har
gjort, som gjør oss til «Guds folk»? Er dette en gyldig påstand? Forklar.
Sammendrag
NT bruker bilder for å beskrive kirkens natur og oppdrag. Og disse metaforene lærer
oss at Gud har omsorg for sitt folk. Bildene lærer også at Guds folk er nært knyttet
til hverandre, og at vi trenger hverandre for å gjøre det vi er satt til.
Dette er en oppdatering om Manado Adventist Hospital, som fikk av offeret 13. sabbat 2012.
Jay er lege og leder for sykehuset, som har 150 senger og ligger på øya Sulawesi. Hvert år setter
han av flere uker til en møteserie. Det virker samlende på personalet. De er sammen om misjon
og behandling av pasienter.
I 2017 resulterte sykehusets møteserie i samarbeid med distriktet i 69 døpte. I 2016 ble 53
døpt. Bare leger talte ved møteseriene.
Det blir annerledes i 2018. Sykehuset skal ha tre møteseier, ledet av leger, sykepleiere og sykehusadministratorer.
”Vi får samhold om vår visjon når vi er med på offentlig evangelisering,” sier
Jay.
Det var det han opplevde som leder av Bandung Adventist Hospital i Vest-Java. På fem år ble
4000 døpt etter sykehusets møteserier.
Det er fire SDA-sykehus i Indonesia. De to andre ligger på Sumatra og heter Bandar Lampung
Adventist Hospital og Medan Adventist Hospital.
Manado hadde 50 senger da det åpnet i 2007. Med hjelp av et 13. sabbats offer i 2012 ble det
utvidet til 150 senger i 2013.
Sykehuset har stor mangel på fulltids spesialister, særlig leger. 90 prosent av staben på 384 er
adventister, og man behandler 700 000 pasienter i året.
Jay hadde ikke regnet med å arbeide i adventistenes helsesystem. Han var i offentlig tjeneste i
sju år, men fikk problemer med sabbaten. Etter at han sluttet, fikk han jobb ved Bandung Adventist
Hospital, der han gjorde møteserier til en viktig del av misjonsarbeidet.
Jay sier at møteseriene styrker de ansattes tro. De taler eller deltar på gratisklinikker og helseseminarer
som løper parallelt med møteseriene. ”Når vi går ut og styrker andre, får også vi nytte
av det,” sa han.
Sykehuset i Manado har fire kapellaner, som driver et dynamisk åndelig program. Ni pasienter
ble døpt i 2016, to i 2017.
”Vi prioriterer utfordringen i Matt 28,19–20,” sa Jay: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til
disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å
holde alt det jeg har befalt dere.”
”Vi er klar over at Jesus snart kommer,” sa Jay. ”Jesus kommer snart.” Takk for misjonsgavene.