Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene
noe annet navn som vi kan bli frelst ved ().
I 1888 var det en intens debatt om tolkningen av visse viktige bibeltekster. Pastorer
og kirkeledere var uenige om de ti hornene i profetien i og loven i ,
men få så at fiendskapet dem imellom truet kirkens enhet og misjon.
Ellen G. White beklaget situasjonen og ba alle parter om å tenke på sitt forhold til
Jesus og hvordan kjærligheten til ham burde vise seg når vi er uenige. Hun sa også at
vi ikke skulle forvente at alle var enige om alle bibeltekster.
Men hun understreket at vi burde søke enighet om viktige adventistiske trospunkter
(se Counsels to Writers and Editors, side 28–32). Denne uken ser vi på noen viktige
bibelske læresetninger som gjør oss til adventister og former vår enhet i troen.
Vi har mye felles med andre kristne, men vi skiller oss ut på noen områder.
Les ; . Hva betyr Jesus Kristus for Peters forståelse av
frelsesplanen?
Paulus fortalte korinterne at evangeliet er at Gud «i Kristus forsonte verden med seg
selv» (). Kristi død er midlet for vår forsoning med Faderen, og bygger
bro over syndens og dødens kløft. I århundrer har de kristne fundert på betydningen
av Jesu død, oppstandelse og forsoning. Hva betyr forsoningen for fellesskapet i
menigheten?
Hva lærer vi om betydningen av Jesu død og oppstandelse i disse tekstene?
Vi tror på Kristi død og oppstandelse, og vi forkynner budskapet det i lys av «det
evige evangelium» (), som en del av de tre englebudskapene. Ja, vi vektlegger
disse budskapene mer enn mange andre trossamfunn.
Hvordan kan du alltid være deg bevisst Kristi død og oppstandelse og håpet som
det tilbyr?
Apostlene og de første kristne så Kristi gjenkomst som det «salige håp» (),
og de forventet at alle Skriftens profetier og løfter skulle oppfylles ved hans annet
komme. Vi holder fortsatt fast ved denne overbevisningen. Alle som elsker Kristus,
gleder seg til å være sammen med ham. I mellomtiden er løftet om Jesu annet
komme et samlingspunkt for oss.
Hva sier disse versene om Kristi gjenkomst? Hvordan skiller dette seg fra moderne
tanker om Jesu gjenkomst? ; ; ; ; .
Bibelen sier at Jesus kommer igjen for å hente de frelste. Vi skal ikke spekulere over
tiden for denne begivenheten, for Jesus sa: «Men den dagen og timen kjenner ingen,
ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen» (). Vi vet
ikke når Kristus kommer tilbake, og vi skal ikke vite det.
Jesus fortalte lignelsen om de ti brudepikene () for å illustrere kirkens
opplevelse i ventetiden. De to gruppene er to slags troende som sier at de venter
på Jesus. Gruppene kan se like ut. Men når Jesu gjenkomst blir forsinket, ser man
forskjellen. En gruppe holdt liv i håpet og var forberedt. Jesus ville lære disiplene
at kristenlivet ikke skal bygge på religiøs entusiasme, men på avhengighet av Guds
nåde og utholdenhet i tro, også når man ikke ser konkrete beviser på at Guds løfter
går i oppfyllelse. Jesus sier vi skal «våke» og alltid være forberedt på hans komme.
Jesu annet komme er viktig for oss. Hvordan kan den enkelte holde liv i håpet
om Jesu gjenkomst? Hvordan kan vi unngå den feilen som Jesus advarte mot i
lignelsen?
Gud ba Moses bygge et tabernakel eller en helligdom som han kunne «bo» i her
på jorden (). Helligdomstjenesten var en undervisning om frelsesplanen.
På kong Salomos tid ble tabernaklet erstattet av et tempel (). Både
tabernaklet og templet ble laget etter mønster av helligdommen i himmelen, «den
sanne telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker» (; se også ; ).
Hele Bibelen går ut fra at det finnes en telthelligdom i himmelen, der Gud bor. De
jordiske helligdomstjenestene var «miniprofetier» om frelsesplanen og Jesu prestetjeneste
i himmelen.
Les ; ; og . Hva lærer vi om Jesu
prestetjeneste?
Siden himmelfarten er telthelligdommen i himmelen stedet hvor Kristus utfører sin
prestetjeneste for vår frelse (se ). Derfor oppfordres vi til frimodig å «tre
fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i
rette tid» ().
I det jordiske tabernaklet var prestetjenesten delt i to faser: først en daglig i Det
hellige og så en gang i året i Det aller helligste. De to fasene går igjen i Jesu tjeneste
i himmelen. Hans tjeneste i Det hellige i himmelen er preget av forbønn, tilgivelse,
forsoning og gjenreisning. Omvendte syndere får direkte adgang til Faderen gjennom
Jesus som mellommann (). Jesu tjeneste i Det aller helligste dreier seg
om sider ved dommen og den renselsen som ble gjort en gang i året på forsoningsdagen
(). Renselsen av helligdommen bygger også på Jesu blod. Soningen
på denne dagen foregrep den endelige anvendelsen av Kristi forsoning for å fjerne
synden og gjennomføre universets fullstendige forsoning slik at man får et harmonisk
styre under Gud. Læren om denne tjenesten i to faser er et viktig bidrag til å
forstå frelsesplanen.
En annen forståelse er at den syvende dag er sabbat. Dette er en lære som forener
oss.
Sabbaten var Guds gave til mennesket rett etter skapelsesuken (). Gud
grunnfestet sabbaten med tre handlinger: (1) Han hvilte på denne dagen, (2) velsignet
og (3) helliget den. Dette gjorde sabbaten til Guds spesielle gave, slik at menneskene
kunne oppleve himmelens realitet på jorden og stadfeste troen på at Gud skapte
verden på seks dager. Rabbi Abraham Joshua Heschel har kalt sabbaten «et slott i
tiden», en hellig dag da Gud møter sitt folk på en spesiell måte.
Hva lærer disse tekstene om sabbatens betydning? ; ;
.
Vi holder sabbat fordi vi ønsker å følge Jesu eksempel (). Hans deltakelse
i gudstjenesten viser at han benyttet sabbaten som hvile- og helligdag. Noen av
miraklene ble gjort på sabbaten for å peke på den helbredelse (både fysisk og åndelig)
som kommer av å feire sabbat (se ). Apostlene og de første kristne
forsto at Jesus ikke hadde avskaffet sabbaten. De holdt den også og deltok i gudstjenester
på den dagen (; ; ; ; ; ).
Sabbaten er et tegn på frelse fra synd. Den er minnesmerket om Guds frelse fra
slaveriet i Egypt for å nyte hvilen i Kanaan (). Israel oppnådde ikke
hvilen fullt ut på grunn av ulydighet og avgudsdyrkelse, men Gud lover at det fremdeles
er «en sabbatshvile i vente for Guds folk» (). Alle som vil inn til den
hvile, kan komme i tro på frelsen i Jesus. Sabbatshelligholdelse symboliserer åndelig
hvile i Kristus, at vi setter vår lit til hans fortjeneste, og ikke gjerninger, for å bli
frelst fra synd og få evig liv (se ; .)
Hvordan har sabbaten hjulpet deg å oppleve det samholdet og fellesskapet som
Kristus ønsker for sitt folk?
Ved skapelsen «formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust
i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning» (). Gud er livets
kilde. Er udødelighet en del av dette livet? Bibelen lærer at bare Gud er udødelig
(), mennesker er ikke født udødelige. Skriften sammenligner vårt liv
med «røyk, synlig en kort stund og så borte» (), og ved døden går vi over
i en søvnlignende, ubevisst tilstand (se ; ; ; ; .)
Mennesket er født dødelig og underlagt døden, men Bibelen sier at Jesus Kristus
er kilden til udødelighet, og at han lover udødelighet og evig liv til alle som tror
på ham som frelser. «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (). Jesus «har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved
evangeliet» (). «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den
enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (). Så det er håp om liv etter døden.
Les og . Hva sies om livet etter døden, når mennesket
blir udødelig?
Paulus sier at Gud gir oss udødelighet, ikke når vi dør, men ved oppstandelsen, når
den siste basunen lyder. De troende får løftet om evig liv når de tar imot Jesus som
frelser, men udødelighet får de først i oppstandelsen. NT er ukjent med tanken om
en sjel som farer til himmelen når vi dør. Dette er hedensk lære, hentet fra de gamle
grekerne; den finnes verken i GT eller NT.
Hvordan kan vår forståelse av døden gi oss større glede over løftet om Jesu annet
komme? Hvordan forener denne troen oss?
«The Foundations, Pillars, and Landmarks,» side 28–32 i Counsels to Writers and
Editors. Les artikkelen «Doctrines, Importance of», side 778, 779 i Ellen G. White
Encyclopedia.
Det viktigste for enhver kristen er overbevisningen om at frelsen bare skjer ved
tro på Jesu forsoning og stedfortredende død. Vår rettferdighet er ikke å finne i
våre gjerninger, men i Kristi rettferdighet, som tilregnes oss ved tro, en ufortjent
gave. «Kristus ble behandlet som vi fortjener, for at vi kunne bli behandlet som han
fortjener. Han ble fordømt for våre synder som han ikke hadde noen del i, for at vi
kunne bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet som vi ikke hadde noen del i. Han
led den død som tilkom oss, så vi kunne få det liv som var hans.» – Alfa og Omega,
bind 4, side 16 []. Kjærligheten til Jesus og forkynnelsen av evangeliet er det
som først og fremst forener de troende.
Forslag til samtale
I Tro og gjerninger side 93,94 [] settes det likhetstegn mellom rettferdiggjørelse
og tilgivelse for syndene. Hvordan kan en forståelse av at vi er
tilgitt og rettferdiggjort i Kristus danne grunnlaget for vårt fellesskap?
Tenk på hvor viktige læresetningene er for kirkens enhet. Altså: Hva har
ført millioner av mennesker fra mange ulike etniske, religiøse, politiske og
kulturelle bakgrunner sammen, om ikke våre læresetninger? Hva sier dette
om lærens betydning, ikke bare for misjon og forkynnelse, men også for
samholdet?
Menighetens navn peker på to viktige læresetninger, den syvende dag som
sabbat og Jesu annet komme. En del av navnet peker på skapelsen, den andre
på utfrielsen. Ha har disse to overbevisningene med hverandre å gjøre, og
hva sier de om oss som et folk?
Sammendrag
Vi har mange grunnleggende læresetninger. Noen er kristent fellesgods, andre ikke.
Sammen former de vår identitet som kirkesamfunn og er grunnlaget for vår enhet i
Jesus.
Bonden Petrus Toolu ble rasende da han fikk vite at datteren Monika (19) var blitt døpt som
adventist. Han hadde vært lekpastor i kirken i Soahukum på øya Halmahera i 35 år, og nå
truet Monika med en stor kjepp.
”Trekk deg fra den læren!” skrek han. Monika gråt, men tidde. Det forvirret faren at hun ikke
ble sint.
Monika var en av fire ungdommer som ble døpt etter bibelstudier og en møteserie på Halmahera.
De var øyas første adventister.
En dag kom Monika hjem med en eske adventistbøker. Petrus ble rasende og kastet den i søppelhullet
i hagen. Esken revnet da den falt, og en bok fanget Petrus’ interesse: Den nesten glemte
dagen, av Mark Finley. Petrus fisket den opp fra søpla, sammen med noen blader.
De neste dagene sammenlignet han innholdet med Bibelen. Da han hadde skjønt at lørdag var
Bibelens sabbat, begynte han å tale om sabbaten i kirken.
Medlemmene undret seg. ”Er dette en ny lære?” sa de. Petrus tenkte ikke på det som adventisme,
han ville bare forkynne sannheten.
Senere kom flere adventistpastorer til øya, og Petrus inviterte dem til kirken hans. Men medlemmene
angrep kirken med stein mens pastorene var der, og Petrus måtte få dem i sikkerhet.
Da han kom tilbake, ventet bygdefolket med kjepper, men Petrus slapp unna. Nå ville han bli
adventist.
Petrus tok med familien til Manado, der det var mange adventister. Han fulgte en møteserie og
ble døpt.
Da han og familien kom hjem, var huset okkupert av andre. De flyttet inn i en hytte ute på
marken og bodde der et par måneder. Petrus’ to andre barn, guttene på 13 og 17, ble døpt.
”Bygdefolket forbød oss å tilbe på sabbaten, så vi flyttet til Manado og lærte mer om Bibelen,”
sa Petrus.
To år senere kom de tilbake og oppsøkte venner i bygda. ”Vi gikk blant dem og fortalte,” sa
Petrus. ”Vi begynte med min slekt. Etter tre år hadde vi døpt 27, og startet menighet.
I dag er Petrus 50 år og forstander. Han ledet den første møteserien i bygda i september 2017.
Tre ble døpt.
”Til å begynne med forfulgte bygdefolket adventistene, og jeg var den første til det,” sa han.
”Men i dag kommer åtte familier til sabbatsmøtene.”