Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører
dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær (Åp 1,3).
Johannes fikk sine profetiske syner for over 1900 år siden, da han var forvist til
klippeøya Patmos i Egeerhavet (Åp 1,9). Åp 1,3 tyder på at boken skulle leses høyt i
kirken. Verset lover både leseren og lytterne en velsignelse. Lytterne er menigheten
som er samlet for å høre budskapene. Men de er ikke velsignet bare fordi de leser
eller hører, men fordi de tar vare på bokens ord (se Åp 22,7).
Profetiene er et uttrykk for Guds omsorg for sitt folk. De forteller om hvor kort og
skrøpelig livet er, om frelsen i Jesus, og vårt kall til å utbre evangeliet.
Bibelens profetier er som en lampe som skinner på et mørkt sted (2 Pet 1,19). De
skal gi oss veiledning og fremtidshåp. Vi trenger denne profetiske veiledningen til
Kristus kommer og oppretter Guds evighetsrike.
LesÅp 1,1–2. Hva avslører tittelen om hvem boken egentlig handler om?
Åp 1,1 sier at boken heter «Jesu Kristi åpenbaring». Ordet åpenbaring kommer av
det greske ordet apokalupsis (apokalypse), som betyr «avdekking» eller «avsløring».
Apokalypsen er en avsløring om Jesus Kristus. Den er både fra Jesus og om ham.
Den kom fra Gud gjennom Jesus Kristus (se Åp 22,16) og vitner om at den også
handler om Jesus. Apokalypsen er hans åpenbaring til sitt folk og et uttrykk for hans
omsorg.
Jesus er hovedpersonen i Åpenbaringen. Boken begynner med ham (Åp 1,5–8) og
ender med ham (Åp 22,12–16). «La Daniel tale, la Åpenbaringen tale og si hva som
er sannhet. Men uansett hvilke sider av emnet som presenteres, så opphøy Jesus som
sentrum for alt håp, Davids rotskudd og ætt, og den klare morgenstjernen.» – Testimonies
to Ministers and Gospel Workers, side 118.
Åpenbaringens Jesus er også de fire evangelienes Jesus. Åpenbaringen
viderefører den beskrivelsen av Jesus og hans frelsesverk som begynte i evangeliene.
Åpenbaringen viser andre sider av hans tilværelse og tjeneste. Den begynner der
evangeliene slutter, med Jesu oppstandelse og himmelfart.
Sammen med brevet til hebreerne understreker Åpenbaringen Jesu tjeneste i himmelen.
Den viser at han ble innsatt i sin kongelige og prestelige tjeneste i helligdommen
i himmelen. Uten Åpenbaringen (og Hebreerbrevet) ville vår kunnskap om
Kristi tjeneste i himmelen være begrenset og innhyllet i mystikk. Og Åpenbaringen
gir oss et unikt bilde av Jesu Kristi tjeneste for oss.
Les Joh 14,1–3. Dette løftet forteller hva Jesus gjør for oss i himmelen. Hvilket
håp får vi i dette løftet?
Åp 1,1 forteller at boken skal vise fremtidige hendelser fra og med da den ble
skrevet. Alle som er kjent med Åpenbaringen, vil legge merke til at fremtidige
hendelser – enten de som allerede er oppfylt (i hvert fall fra vårt perspektiv i dag)
eller de som ligger i fremtiden (igjen, fra vårt perspektiv i dag) – fyller det meste av
boken. Mens første halvdel (kapittel 1–11) skildrer hendelser fra det første århundre
e.Kr. til endens tid, skildrer andre halvdel (kapittel 12–22) hendelsene som fører
fram til Jesu annet komme.
Profetienes primære formål er å vise at Gud er i kontroll, uansett hva fremtiden
bringer. Åpenbaringen gjør nettopp det: Den viser oss at Jesus Kristus er med sitt
folk gjennom verdenshistorien og dens avslutning.
Følgelig har Åpenbaringens profetier to praktiske formål: å lære oss hvordan vi
skal leve i dag og forberede oss på fremtiden.
Les5 Mos 29,29. Hvordan hjelper denne teksten oss å forstå hvorfor visse ting
ikke blir forklart? Hva er meningen med det som er åpenbart for oss? Hvorfor får vi
vite det? Se også Åp 22,7.
Åpenbaringens endetidsprofetier er ikke til for å tilfredsstille vår nysgjerrighet om
fremtiden. Boken forteller bare det som er viktig for oss å vite om fremtiden, slik
at vi forstår alvoret i det som vil skje og innser vår avhengighet av Gud og adlyder
ham.
I århundrer har det vært spekulert en hel del om de siste ting. Folk har blitt rike på
å forutsi en kommende avslutning, de har utnyttet forsamlingene og skremt dem til å
gi dem penger, for enden var jo nær. Men enden kom ikke, og folk ble atter desillusjonerte
og motløse. Som med alt det gode Gud har gitt oss, kan også profetiene
utnyttes og misbrukes.
Les Joh 14,29. Hvilket viktig prinsipp om profetienes formål finner vi der?
Åp 1,1 fortsetter: «Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.»
Her finner vi et viktig uttrykk i boken. Ordene gjorde det kjent er en oversettelse
av det greske ordet semainō, som betyr «å vise ved hjelp av symbolske tegn». Ordet
brukes i den greske oversettelsen av GT (Septuaginta), om hvordan Daniel forklarte
kong Nebukadnesar at med statuen av gull, sølv, bronse og jern viste Gud kongen
«det som skal skje i fremtiden» (Dan 2,45). Ved å bruke det samme ordet viser
Johannes at scenene og hendelsene i Åpenbaringen kom til ham i syner, som symbolske
bilder. Veiledet av Den hellige ånd skrev han ned de symbolske fremstillingene
han hadde sett i synene (Åp 1,2).
Språket i Åpenbaringens profetier skal således ikke forstås bokstavelig. Som regel
skal Bibelen oppfattes bokstavelig (med mindre teksten peker på bevisst symbolbruk),
men Åpenbaringen må tolkes symbolsk, med mindre teksten peker på en
bokstavelig betydning. Scenene og begivenhetene som er forutsagt, er ekte nok, men
de ble gjerne uttrykt symbolsk.
Hvis vi husker at Åpenbaringen stort sett er symbolsk, vil vi ikke så lett forvrenge
det profetiske budskapet. Vi må unngå å gi teksten en betydning som stammer fra
menneskelig fantasi eller symbolenes betydning i dag. I stedet må vi gå til Bibelen
for å forstå symbolene i Åpenbaringen.
Når vi prøver å forstå disse symbolene, må vi huske at de fleste er hentet fra GT.
Ved å skildre fremtiden på fortidens språk ville Gud vise at hans frelseshandlinger i
fremtiden vil minne om hans frelseshandlinger i fortiden. Det han gjorde for sitt folk
i fortiden, vil han gjøre for dem igjen i fremtiden. Når vi forsøker å avkode symbolene
og bildene i Åpenbaringen, må vi begynne med å granske GT.
Åpenbaringen begynner med en hilsen som minner oss om Paulus’ brev. Boken ble
opprinnelig sendt som brev til de syv kirkene i Lilleasia på Johannes’ tid (se Åp 1,11).
Den ble imidlertid ikke skrevet bare for dem, men for alle generasjoner av troende
mennesker gjennom historien.
LesÅp 1,4–5 og Rom 1,7. Hvilken hilsen finnes i begge, og hvem hilser?
I begge tekstene får man en brevhilsen: «Nåde og fred være med dere.» Denne setningen
består av den greske hilsenen charis (nåde) og den hebraiske hilsenen shalom
(«fred», «velvære»). Tekstene sier at Guds nåde og fred gis av de tre personene i guddommen.
Som resten av boken er disse tre personene fremstilt i symbolspråk.
Gud Faderen er identifisert som den ene som er og som var og som kommer (se
Åp 1,8; Åp 4,8). Dette henviser til Guds navn Jahve: «Jeg er den jeg er» (2 Mos 3,14),
som henviser til Guds evige eksistens.
Den hellige ånd omtales som «de sju åndene» (se Åp 4,5; Åp 5,6). Syv er helhetens
tall. «De sju åndene» er Guds Ånd som er aktiv i hver av de syv kirkene. Dette bildet
viser at Den hellige ånd er overalt hos Guds folk gjennom historien, slik at de kan
oppfylle sitt kall.
Jesus Kristus er identifisert av tre titler: «det troverdige vitnet, den førstefødte av
de døde og herren over jordens konger» (Åp 1,5). Dette viser til hans død på korset,
oppstandelsen og hans styre i himmelen. Så sier Johannes hva Jesus har gjort: Han
«elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike,
til prester for Gud, sin Far» (Åp 1,5–6).
Han «elsker oss» i grunnteksten viser til Kristi kjærlighet, som gjelder fortid,
nåtid og fremtid. Den som elsker oss, har satt oss fri fra våre synder ved sitt blod. På
gresk viser dette til en ferdig handling i fortiden: Da Jesus døde på korset, kjøpte han
sitt folk fri fra deres synder for alltid.
Ef 2,6 og Fil 3,20 sier at de frikjøpte har stått opp og får sitte med Jesus i himmelen.
Hva kan det bety, og hvordan nyter vi en så herlig status i Kristus som
«konger og prester» mens vi fortsatt er i vår syndige verden? Hva bør dette få å
si for vår livsførsel?
Prologen i Åpenbaringen avslutter med å peke på det som er bokens fokus: Jesu
gjenkomst i kraft og herlighet. Kristi løfte om å komme tilbake blir gjentatt tre
ganger mot slutten av boken (Åp 22,7; Åp 22,12; Åp 22,20).
LesÅp 1,7–8. Ordlyden er hentet fra flere profetiske tekster: Dan 7,13–14; Sak
12,10; Matt 24,30. Hva sier tekstene om hvor troverdig Jesu gjenkomst er?
I Åpenbaringen er Kristi gjenkomst endepunktet for historien. Hans annet komme
markerer avslutningen av denne verdens historie og begynnelsen på Guds evighetsrike,
og frihet fra alt ondt, angst, smerte og død.
Som resten av NT peker Åp 1,7 på Kristi bokstavelige og personlige komme i majestet
og herlighet. Hvert menneske, også «de som gjennomboret ham», skal se ham
komme. Dette peker på en egen oppstandelse av enkelte mennesker rett før Kristi
gjenkomst, en oppstandelse der de som korsfestet ham, skal være med. Jesu komme
betyr utfrielse for dem som venter på ham, men dom for dem som har avvist hans
barmhjertighet og kjærlighet.
Kristus kommer helt sikkert. Dette understrekes med ordene «Ja, Amen» (Åp
1,7). Ordet ja er det greske ordet nai, og amen er en bekreftelse på hebraisk. Disse to
ordene gir uttrykk for at det er sikkert. Denne bekreftelsen avslutter også boken (se
også Åp 22,20).
«Troen på Menneskesønnens nære komme i himmelens skyer vil ikke få de sanne
kristne til å forsømme eller overse å leve livet riktig. … Deres sannferdighet, trofasthet
og integritet blir prøvet og testet i verdslige ting.» – Testimonies for the Church,
bind 4, side 309.
Et løfte er ikke mer verd enn integriteten hos den som gir løftet og evnen til å
oppfylle det. Gud har alltid holdt sine løfter. Hva har det å si for deg at det er Gud
som har gitt løftet om Jesu gjenkomst?
Les: “The Study of the Books of Daniel and the Revelation,” side 112–119, i
Testimonies to Ministers and Gospel Workers.
«Åpenbaringsboken ble gitt som veileder og trøst for menigheten gjennom hele den
kristne tidsalder. … En åpenbaring er noe som er blitt kjent. Herren selv åpenbarte
for sin tjener Johannes hemmelighetene i denne boken. Han mener at alle bør studere
den. Dens sannheter er gitt til alle som lever i endetiden, men ble også skrevet for
alle som levde samtidig med Johannes. Noen av begivenhetene som er skildret i
Åpenbaringens bok, gjelder fortiden. Andre foregår nå. Noen belyser avslutningen
av den store kampen mellom mørkets makter og himmelens fyrste, og noen åpenbarer
seiersgleden hos de frelste på den nye jord.
Om noen har vanskeligheter med å forklare hva hvert enkelt symbol i Åpenbaringens
bok betyr, behøver de ikke å føle at det er bortkastet tid å studere boken
for å forstå de sannheter den inneholder. Han som åpenbarte hemmelighetene for
Johannes, vil gi alle som oppriktig søker etter sannhet, en forsmak på det himmelen
har å gi. Alle som åpner hjertet for sannheten, vil bli i stand til å forstå den og ta
imot den velsignelse som er lovet dem «som leser ordene i denne profeti, og de som
hører dem og tar vare på det som der står skrevet.» – Alfa og Omega, bind 6, side 399
[AA 583–585].
Forslag til samtale
Hvorfor har ordet apokalypse fått en negativ betydning hvis Åpenbaringen er
åpenbaringen av Jesus Kristus? Hva sier dette om den vanlige oppfatningen
av Åpenbaringen blant kristne? Hvorfor blir ordet frykt ofte forbundet med
Åpenbaringens profetier?
Tenk på noen av de uoppfylte spådommene om endetiden og Jesu gjenkomst i
de siste 20 år. Hva er de negative følgene av feilslåtte spådommer, uavhengig
av hvor oppriktig ment de var (og det kan vi jo ikke vite)? Hvordan føles det for
dem som trodde spådommene? Hva får falske spådommer utenforstående til
å tro om de kristne? Hvordan kan vi finne den rette balansen i vår forståelse
og forkynnelse av profetiene, vi som tror på profetiene og betrakter endetidsbegivenhetene
som veivisere?
Kenaope er leder av adventistenes arbeid i Botswana. I 2017 ble han stoppet av et politihelikopter
på den 435 lange kjøreturen fra Francistown i nord, hvor han hadde vært til stede på
et viktig møte, og hovedstaden Gaborone. Han hadde kjørt altfor fort og var flau da han viste frem
førerkortet.
Kenaope la merke til at den ene politimannen lot til å gjenkjenne ham. ”Hvor skal du?” spurte
han. Da offiseren fikk vite at han skulle til Gaborone, sa han: ”Kjør forsiktig” og lot ham få
tilbake førerkortet. ”Du kan kjøre videre.”
Kenaope trodde ikke sine egne ører. Offiseren så på ham, og på bilen hans. ”Beklager at vi
griset til bilen din,” sa han.
Skammen og lettelsen tok over da Kenaope skjønte at han var fri. ”Akkurat da følte jeg hvor
verdifull tilgivelsen er,” sier han. ”Tilgivelsen er viktig. Politiet tilga meg, og jeg ber Gud om
hjelp til å tilgi andre.”
”Det må ha kostet dem mye tid og energi å lande og så la meg slippe unna,” sa Kenaope. ”Det
er ikke lett å forklare det. Det var like overraskende å bli tilgitt som det var å bli stoppet.”
”Jeg blir fremdeles nervøs og sjekker speedometeret når jeg ser et helikopter. Jeg tenker: ’Jeg
håper de ikke er ute etter meg.’ Men så husker jeg tilgivelsen og kjører ansvarlig, så jeg ikke skal
gjenta tabben.”
Offeret 13. sabbat i fjerde kvartal 2015 bidro til at Eastern Gate Primary School i Francistown
kunne åpne i januar 2017, et helt år før tiden. Dette er adventistenes første barneskole i Nord-
Botswana. Dermed har menigheten tre barneskoler og to ungdomsskoler i landet. Takk for
misjonsgavene.