Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen ().
Kong Salomo skildret det slik: «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under
himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke
opp, en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge, en
tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse, en tid for å kaste
stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være, en
tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste, en tid for å rive i
stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale, en tid for å elske, en
tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred» ().
Ordene rommer mye av menneskets eksistens – livets rytmer. Ja, livet er
omskiftelig, helt fra fødselsøyeblikket. Iblant er endringen positiv, andre ganger
ikke. Iblant har vi kontroll over den, andre ganger ikke. Denne uken skal vi se på
livets rytme i vårt eget liv, slik den påvirker oss og vår familie.
Bibelen begynner med begynnelsen og ordene (bare ett ord på hebraisk) «I begynnelsen
…» (). Dette kapitlet beskriver hvordan jorden forvandles fra «øde
og tom» () til en verden som var svært god, ifølge skaperen ().
Begynnelsen her er altså begynnelsen på vår verden.
Les . Spør deg selv: Skjer alt dette tilfeldig, eller gjøres det ryddig og med
alt til riktig tid og sted? Hva sier dette om Gud?
Ellen G. White skrev at «orden er himmelens første lov» (Signs of the Times, 8. juni
1908). Det gjaldt nok også jorden. Synden har grepet forstyrrende inn i naturens
verden, men en viss orden, rytme og regelmessighet er bevart.
Les . Hvordan ser man orden her også?
Årstidene kommer og går etter tur – stort sett. Og med lysene på himmelen, dvs.
solen og månen, som skal «skille dag fra natt» og «være tegn for høytider, dager og
år» (), følger også årstidene og hele den naturlige rytmen i den verden som
Gud har skapt. Vi får bare glimt nå, men av et vers som forstår vi at det
også skal finnes slike rytmer i den nye himmel og den nye jord.
Tenk på hvordan sabbaten påvirker livet, spesielt familielivet. Hva er fordelene,
ikke bare med sabbaten, men ved at den kommer så regelmessig?
Man taler om sirkadianrytmer, at det finnes biologiske rytmer («indre klokker») som
styrer kroppen. Med andre ord er det også en viss regelmessig rytme i kroppen. Så
vi både omgir oss med rytmer og har noen i oss.
Hvilke av livets forutsigbare årstider er nevnt i disse skriftstedene, og hvordan henger
de sammen med familielivet?
;
;
;
Mellom ytterpunktene fødsel og død har vi ulike «årstider» som er forskjellige for
hver enkelt. Noen barn dør kort etter fødselen, andre lever til en høy alder. Barn
vokser og utvikler seg i sitt eget tempo. Noen går eller snakker før andre. Noen får
gå på skole og blir karrieremennesker, andre bruker tiden på annet slags arbeid.
Noen stifter familie, andre verken gifter seg eller får barn.
Det bor milliarder av mennesker på jorden, og alle har mye til felles (se
), men hver enkelt er unik, og derfor ser vi forskjeller hos oss alle.
Derfor har vi også noe å dele som andre ikke har. Forskjellene gjør at vi kan være til
velsignelse for andre. F.eks. kan både ung og gammel ha nytte av den andre: «Styrke
er en pryd for de unge, grå hår en ære for de gamle» (). Alle har noe å
tilby, ikke bare til Herren, men til hverandre.
Hvordan kan du være en velsignelse for andre der du er i livet? Hvorfor ikke gjøre
en bevisst innsats for å være denne velsignelsen, spesielt for noen i familien?
Les ; . Hva hendte Job? Hvordan gjenspeiler hans erfaring det
som skjer med alle på et eller annet vis eller en eller annen gang?
Den greske filosofen Heraklit sa at «ingenting er permanent, bare forandringen». Når
alt går godt, skjer noe uventet. Vi kan miste jobben eller en arm, bli sengeliggende
eller få en tidlig død, vi kan oppleve husbrann, trafikkulykke eller et fall mens vi går
med hunden.
Men ikke alle endringer er negative. En forfremmelse kan gi bedre økonomi. Og
kanskje treffer du en du blir gift med, en positiv forandring for mange.
Vi kan leve med livets faste rytmer, og så blir det plutselig snudd opp ned.
Job hadde ikke regnet med den nye etappen i livet. Bibelen sier han var «en from
og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt» (). Han var gift,
hadde syv sønner og tre døtre, og han var styrtrik (). Halvveis i boken får
vi vite at han hadde lidd minst seks store tap: eiendom, arbeidsfolk, barn, helse, kone
og venners støtte. Verden er vendt opp ned, og familielivet er lagt øde.
Det som skjedde Job, var ekstremt, men hvem har ikke opplevd noe uventet negativt?
Livet går helt fint, men så: uten forvarsel snus alt opp ned, og vårt og familiens
liv blir aldri det samme igjen.
Dette er ikke noe nytt. Abel visste ikke at han skulle bli drept, og Josef forventet
ikke å bli solgt som slave til Egypt. I begge tilfeller var forræderen et medlem av
familien, og begge ganger ble familien sterkt preget av tragedien. Skriften er full av
tilfeller da livet og familien ble forvandlet av det uventede.
Hvordan har troen hjulpet i prøvelsene som avbrøt livets rytme for deg?
Vi er vanedyr. Vi har faste rutiner, og jo eldre vi blir, desto mer inngrodd blir
vanene.
Hvor mange kvinner har vel ikke klaget: «Jeg har prøvd å forandre ham, men …»?
Gud vil imidlertid forandre oss, om ikke personligheten, så iallfall vårt sinn. Det er
en del av frelsesplanen: Gud fornyer oss i Kristus.
Hva fikk Saulus av Tarsus erfare, og hvordan fant det sted? ; ; ;
.
«Etter hvert som Saulus lot seg overbevise av Den hellige ånd, innså han sine feil og
forstod hvor vidtrekkende Guds lov var. Som stolt fariseer trodde han helt og fullt at
han ble rettferdiggjort ved gode gjerninger. Nå bøyde han seg for Gud, ydmyk som
et troskyldig barn. Han bekjente sin egen uverdighet og påberopte seg en korsfestet
og oppstått frelsers fortjeneste. Saulus lengtet etter å leve i fullt samsvar og fellesskap
med Faderen og Sønnen. Med et brennende ønske om å bli tilgitt og godtatt
sendte han inderlige bønner opp til nådens trone …
Den angrende fariseer bad ikke forgjeves. Guddommelig nåde forvandlet hver
tanke og hvert ønske lengst nede i hjertedypet. Alt det beste i ham ble brakt i harmoni
med Guds evige hensikter. For Saulus kom Kristus og hans rettferdighet til å bety
mer enn hele verden.» – Alfa og Omega, bind 6, side 85 [].
Omvendelsen er sjelden like dramatisk som hos Saulus, men vi bør ha noe å si om
hvordan Herren har arbeidet i vårt liv for å forandre oss og gjøre oss til den vi vet
vi burde være. Prosessen kan være lang, og iblant kan vi lure på om vi kommer til å
forandre oss. Da bør vi tenke over disse to bibeltekstene og gjøre krav på dem.
Les og . Hvilke to store løfter får vi, og hvordan hører de sammen i
vår erfaring?
Bibelen handler om relasjoner. Gud skapte oss til å ha et forhold til andre. Svært få
lever helt isolert. Vi kan ikke engang bli til uten andre. Og etter det trenger vi andre
til å ta seg av oss, i hvert fall til vi kan eksistere på egen hånd. Og selv da: Hvem
ønsker det? De fleste behøver og hungrer etter selskap med andre. Et kjæledyr kan
være en god følgesvenn, men det dypeste og mest meningsfulle samspillet får vi med
mennesker. Ikke rart at familien er så viktig for vår eksistens.
De fleste kommuniserer med andre, og dette påvirker ofte livets forandringer og
rytmer. Men det skjer en vekselvirkning: Andre påvirker vårt liv, og vi kan påvirke
de andres liv. Og enten vi innser det eller ikke, kan dette samspillet, i begge retninger,
være positivt eller negativt. Det er viktig å være føre var, slik at vår påvirkning
er til det gode, spesielt for våre nærmeste (som regel vår familie).
Les tekstene nedenfor. Hva sier de vi skal gjøre i samspillet med andre? ;
; ; ; .
Prinsippet er enkelt. Behandler vi andre pent, vennlig og omsorgsfullt, vil vi ha
en positiv innvirkning på dem, kanskje også gi deres liv en positiv vending. Jesus
endrer folks liv til det gode, og vi kan få utrette noe lignende. For husk: Vår innflytelse
er enten positiv eller negativ. Og ingensteds er den større enn i familien.
Se på de to uttalelsene: og . Hva sier de om betydningen
av vår omgang med andre?
Tenk på den forandringen som skjedde med disiplene mens de var sammen
med Jesus. De fleste var enkle, ulærde mennesker, fortrolige med jødedommens
tradisjoner og lære, men den galileiske rabbien utfordret deres tankegang. De var
misunnelige () og kivet (), de manglet tro (), og
de forlot og forrådte Jesus (; ). Men de vokste åndelig, og folk
skjønte at Peter hadde vært med Jesus (). Selv Rådet undret seg da de
skjønte at Peter og Johannes var «ulærde menn av folket». «De visste at de hadde
vært sammen med Jesus» ().
Tenk på den positive effekten vi kunne få i våre familier hvis vi levde slik at andre
i familien så at vi har «vært sammen med Jesus».
Hva sier nedenstående om innflytelse i hjemmet? «Selv om hjemmet er aldri så
enkelt, kan det likevel være skueplassen for tillitsfulle, oppmuntrende ord og vennlige
handlinger, et sted der høflighet og kjærlighet hele tiden rår.» – Det kristne hjem,
side 15 [].
Forslag til samtale
Les . Hva sier versene, og hvordan kan du anvende prinsippet i ditt
eget liv og i dine opplevelser?
Snakk om noe av det som har forandret livet for dere, om det dere lærte eller
burde ha lært. Hva lærte dere som dere ikke var klar over? Snakk om hvordan
skjellsettende opplevelser har påvirket familien. Og hva har de lært deg?
Hva ville ha vært annerledes ved din livsførsel om det ikke hadde vært for
Kristus i ditt liv? Hva sier dette om Kristi kraft til å forandre oss?
Alejandro og alle andre 18-åringer i Ccacaccollo begynte i 1. klasse da de var 18. Dette var i
1980-årene, og de måtte arbeide på gården som barn.
En i klassen hadde med radio på skolen, og Alejandro ble grepet av et radioprogram om den
siste tid. Senere startet radiostasjonen en møteserie i gymsalen på skolen og noe senere startet de
en kirke. Alejandro og vennene kom hver søndag når de kunne ta fri fra arbeidet.
De fire lederne i kirken ville gi alle en bibel, og tok bussen til byen Cusco for å finne bibler.
Uten resultat. Men en morgen så de en strøm av mennesker i gata med bibel under armen forsvinne
inn i en bygning. Kunne det være en bokhandel med mange bibler? De fulgte etter. Det var
en adventistkirke.
Lederne satt gjennom sabbatsskolen og gudstjenesten og ble til lunsj og ettermiddagens bibelstudium.
Begeistret sa de: ”Vi kjente bare halvparten av endetidsbudskapet. Disse menneskene
vet det hele.”
Mennene bestemte seg på flekken. De ville være adventister, og ba pastoren forklare Bibelen
for folk hjemme i bygda. To medlemmer ble med dem hjem og talte i kirka dagen etter.
Alejandro hadde arbeidet den søndagen, men fikk vite at neste gudstjeneste ville bli på lørdag.
Han kom og ble overbevist om det han hørte, også sabbaten.
Han ble adventist. Som 19-åring sluttet han på skolen for å arbeide på gården og fortelle folk
om Jesu gjenkomst.
Alejandro har plantet seks menigheter på disse 30 årene. Den første ble opprettet allerede i
1985, kort tid etter dåpen. En av dem ligger fem timers gange borte. Over 800 mennesker er døpt
takket være hans innsats.
Alejandro er nå 52 år, og takker Gud for resultatet, men adventistene i Cusco som gikk i kirka
med Bibelen i hånden fortjener ros, sier han. De fleste i bygda hans er adventister. Menigheten
har 300 døpte medlemmer.
En del av offeret 13. sabbat går til et senter i Cusco som skal tilby barn og unge undervisning
i engelsk, musikk samt andre aktiviteter. Målet er å starte en ny menighet i området. Takk for
misjonsgavene.