La oss … med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket
festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den
gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen,
og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone (Hebr 12,1–2).
Uansett hvor vi står i livet, lever vi med kulturen som bakteppe. Våre foreldre, barn,
hjem, familier, ja, også menigheten – påvirkes i høy grad av den omliggende kulturen.
Andre faktorer spilte også inn, men endringen av sabbaten til søndag var et godt
eksempel på at kirken ble påvirket av samtidens kultur. Hver gang vi passerer en
kirke med oppslag om søndagsgudstjenester, blir vi minnet om kulturens makt.
Kristne familier utsettes hele tiden for kulturelle utfordringer. Noen ganger kan
kulturens påvirkning være av det gode. Men andre ganger er innflytelsen negativ.
Heldigvis gir evangeliet lys, trøst og kraft til å takle de utfordringene som kulturen
kan by på. Denne uken vil vi se på hvordan vi kan være «troens familier» mens
vi forsøker å «være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og
villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen» (Fil 2,15).
Kultur og praksis varierer verden rundt, også hva familien og sosiale relasjoner
angår. Et av spørsmålene som kristne misjonærer må ta stilling til, er hvordan de
skal forholde seg til ulike kulturelle normer om mangt og meget, også familieforhold
som kan oppleves som ubehagelige.
LesApg 10,1–28; Apg 10,34–35. Hva sier dette om behovet for å overvinne egne barrierer
og fordommer når vi arbeider i andre kulturer?
Jesus døde for alle menneskers synder. Mange er ennå ikke klar over dette. Det er de
kristnes oppgave å fortelle verden om ham. Gud er upartisk. Derfor skal vi behandle
alle redelig og med respekt og gi dem sjansen til å ta imot evangeliet.
Hva mente de første kristne misjonærene om hvordan vi kan legge frem evangeliet
for andre kulturer? Hvilket prinsipp finner vi i disse tekstene? Apg 15,19–20; Apg 15,28–29;
1 Kor 2,2; 1 Tess 5,21–22.
Alle kulturer gjenspeiler menneskets falne tilstand, men kulturer kan også ha
oppfatninger som er i tråd med Skriften og til og med være nyttig for evangeliet. Ett
eksempel er den verdien som tillegges nærhet i familien og samfunnet i mange deler
av verden. De kristne kan støtte og styrke det som er godt og stemmer overens med
Bibelens prinsipper.
Men vi må ikke gå på kompromiss med Guds sannhet. Kirkehistorien viser
dessverre at kompromiss og tilpasning til kulturer har ført til et lappeteppe av
halvkristne oppfatninger som utgir seg som sann kristendom. Satan hevder at han
er denne verdens gud og sprer mer enn gjerne forvirring, men Jesus har frikjøpt
verden, og hans Ånd veileder sine etterfølgere til all sannhet (Joh 16,13).
Hvor mye av troen din er formet av kulturen, og hvor mye er bibelsk sannhet?
Hvordan kan du lære å skille mellom de to? Vær innstilt på å diskutere svaret i
gruppen.
«Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde
seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan Herren la Abraham
få det han har lovet ham» (1 Mos 18,19).
Familier kan ta ulike former, men de er samfunnets byggeklosser. Derfor er mange
ulike kulturtrekk direkte knyttet til familien. I en av oldtidens kulturer var det
mannens ansvar å spise liket av sine foreldre. I en annen måtte en mann som ville
ha en brud, gi faren hennes krympede hoder fra en rivaliserende stamme. Selv i
moderne tid er det mange slags forestillinger om barn, forlovelsestid, skilsmisse,
ekteskap, foreldre osv. Når vi forkynner i ulike kulturer, må vi lære å forholde oss til
dem uten å gå på kompromiss med vår tro. Og vi må være klar over hvilken kulturell
påvirkning familiene våre utsettes for.
Hvordan har kulturen påvirket familielivet i eksemplene nedenfor? Hva kan vi lære
av disse eksemplene?
Vi lever ikke i et vakuum. Vi påvirkes av kulturen der vi bor. Som kristne må vi leve
etter beste evne i vår kultur, holde fast på det som er i harmoni med vår tro og mest
mulig unngå det som er i strid med den.
Hva i din kultur er nyttig for familielivet og harmonerer med Bibelen? Og hva er
ikke nyttig? Hvordan kan du best tilpasse din tro til din kultur uten å gi slipp på
viktige sannheter?
Forandringer er ikke til å unngå, de virker forstyrrende inn på familier uansett
kultur. Enkelte endringer skyldes livssyklusen. Ofte er forandringene uforutsigelige
og skyldes dødsfall, katastrofer, krig, sykdom, flytting eller oppsigelser (jobb).
Mange familier rammes av økonomiske og sosiale endringer lokalt og nasjonalt.
Andre forandringer skyldes kulturen.
Nedenfor er noen eksempler på store, til dels traumatiske endringer. Bruk fantasien
og tenk deg i deres sted. Hva gjorde disse endringene med familielivet? Hvordan
ville du ha taklet problemet? Hvordan kunne du ha reagert annerledes?
Med forandring kommer opplevelsen av tap og engstelse for ens nærmeste fremtid.
Avhengig av familiens evne til å tilpasse seg endringer kan disse opplevelsene gi
ny vekst og forståelse for åndelige ting, eller de kan føre til stress og angst. Satan
utnytter forstyrrende endringer i håp om å skape tvil og mistillit til Gud. Guds ords
løfter, hjelp av familie og venner samt forsikringen om at deres liv var i Guds hånd,
hjalp mange troshelter å håndtere store omveltninger.
Kjenner du noen (eller en hel familie) som står overfor en traumatisk forandring?
Gjør noe som kan gi dem litt hjelp og oppmuntring.
Hvilken troskrise rammet Israel da Josva og hans generasjon døde ut? Dom 2,7–13.
Man har studert hvordan verdier og overbevisninger i menigheter overføres til neste
generasjon. Grunnleggerne slutter sterkt opp om troen. Det var de som kjempet for
den først. Etter et par generasjoner mister mange prinsippene bak verdiene av syne.
Folk blir kanskje i menigheten, av gammel vane. I senere generasjoner blir vaner lett
til tradisjoner. Grunnleggernes glød er borte.
Man har sagt at Gud ikke har barnebarn, bare barn. Hva tror du det betyr? Se også
Joh 1,12–13; Joh 3,7; 1 Joh 5,1.
Kristne mennesker har gjennom generasjoner prøvd å overføre verdier ved å fortelle
de unge hva de tror. Men å få høre hva ens foreldre tror på, er ikke personlig tro. Å
være kristen er mer enn å tilhøre en organisasjon med historie og dogmer. Sann tro
overføres ikke med genene. Den enkelte må selv lære Jesus å kjenne. Det er grenser
for hva foreldre kan gjøre. Menigheten og foreldrene må gjøre det de kan for å skape
et miljø der de unge vil ønske å velge rett, men mennesker vinnes for evangeliet én
om gangen.
Jørn var fra en ateistisk bakgrunn og ble adventist som voksen etter en sterk omvendelse.
Han giftet seg med en adventistkvinne og fikk et par barn. De ga dem
en kristen oppdragelse. En dag mens han tenkte på barnas åndelige tilstand, sa
han: «Å, om bare mine barn kunne få den opplevelsen jeg fikk!» Hva ville du ha
sagt til ham?
Den populære bibelparafrasen The Message bruker «budskap» der en alminnelig
oversettelse av Bibelen bruker «evangelium». Den gode nyheten om Jesus er virkelig
budskapet som verden i dag trenger. For kristne familier er kallet å oppleve det
sammen og formidle det i sin kultur.
Det første budskapet disiplene dro overalt med, handlet om Jesu oppstandelse.
Kristne familier av i dag slutter seg til en lang rekke løpere som forkynner: «Han
er stått opp» slik han sa (Matt 28,7). Jesu oppstandelse gjør også troverdig alt det
andre han sa om seg selv, om Gud og hans kjærlighet til syndere, om tilgivelsen og
vissheten om det evige liv ved tro på ham.
Iver for evangeliet. Skriften gir glimt av evangeliets virkning på Jesu første etterfølgere.
De åpnet hjemmet for bibelstudier, de ba og spiste sammen, delte penger
og ressurser og tok seg av hverandre. Hele husstander tok imot budskapet. Ble de
plutselig feilfrie? Nei. Var det konflikter og uenighet blant dem? Ja. Men Jesu tilhengere
var annerledes. De erkjente sine behov for Gud og for hverandre. De prioriterte
samhold og harmoni i hjemmet og menigheten og prøvde å oppfylle Jesu bønn fra
Getsemane (Joh 17,20–23). De vitnet frimodig for hverandre og ikke-troende, også
når det var farlig.
Slik må det også være for oss. Selv i vår kyniske tid lytter man til folk som er
ivrig opptatt av noe. Ånden lengter etter å fylle menneskehjertet med iver for evangeliet.
Når det gode budskapet blir like godt i vårt hjerte som i ordet, blir vitnetjenesten
spontan og ustoppelig.
Hvilke endringer kan din familie gjøre så den blir en bedre bærer av det «budskapet» vi er kalt til å forkynne?
«Ved hoffet i Babylon» i Alfa og Omega, bind 3, side 241–248 [PK 479–490],
Evangeliets tjenere, side 246, 247 [GW 330, 331], «Glede i Herren» i Veien til
Kristus, side 137–153 [SC 115–126].
Gud gjør ikke forskjell på folk. «Kristi religion løfter mottageren opp på et høyere
plan i tanke og handling, mens den på samme tid framstiller hele menneskeslekten
uten forskjell som gjenstand for Guds kjærlighet, som kjøpt med hans Sønns
offer. Ved Jesu føtter møtes rik og fattig, lærd og ulærd, uten noen tanke om kaste
eller verdslig forrang. Enhver jordisk forskjell glemmes når vi ser på ham som våre
synder har gjennomstunget. Selvfornektelsen, nåden, den uendelige medlidenhet
hos ham som var høyt opphøyet i himmelen, gjør all menneskelig stolthet, selvvurdering
og kasteinndeling til skamme. Ren og ubesmittet gudsdyrkelse åpenbarer
sine himmelfødte prinsipper derved at den forener alle dem til ett som helliges ved
sannheten. De møtes alle som sjeler kjøpt ved blodet, like avhengige av ham som har
gjenløst dem til Gud.» – Evangeliets tjenere, side 246 [GW 330].
Forslag til samtale
Snakk sammen om svarene på søndagens studium.
Hvilke prinsipper i sitatet ville revolusjonere familiens liv hvis de ble
anvendt?
Hvor flink har menigheten din vært til å ta seg av unge mennesker? Hvordan
kan gruppen hjelpe menigheten med denne viktige oppgaven?
Hvilke utfordringer er forbundet med å formidle tro til en annen generasjon?
Hvordan påvirker kulturen familiens liv til det gode, og hvordan påvirkes det
negativt?
Maria ble døpt som 12-åring, og var ungdomsleder som tenåring. Men hun forlot kirken etter
at en leder sa noe hun tok anstøt av. Hun studerte sosiologi og ble marxist.
Maria ble gift, fikk en sønn og ble enke. Hun flyttet til Montreal i Canada, der hun tok postdoktorstudier.
Da fikk hun besøk av en gammel venn, pastor Santana og hans kone Leoni fra
Brasil. De oppfordret Maria til å komme tilbake til Jesus. Maria lyttet høflig, men uberørt.
To år senere kom hun tilbake til Brasil. Leoni ringte hver uke i tre år og ba henne med til en
bibelgruppe, men Maria fant alltid en unnskyldning.
En dag la Maria merke til at Marx skrev sitt første manuskript i 1844. Hun sammenlignet
marxismen og adventismen. Kort tid senere sa hun til sosiologistudentene: ”Nå tror jeg Jesus var
en stor revolusjonær, men ikke Guds Sønn.”
Den kvelden fikk hun ikke sove. Dagen etter kom Dinalva, en av studentene, bort til henne.
”Du sa at du ikke trodde Jesus var Guds Sønn. Jeg fikk ikke sove i natt. Jeg føler Gud ville jeg
skulle si til deg at du ikke talte av hjertet. Du ville ikke innrømme at du tror på Jesus fordi du er
marxist.” Maria tidde forundret.
To uker senere spiste hun lunsj på en kafé, da hun hørte kirkekoret ved siden av øve på en
salme hun hadde sunget i kor som tenåring. Hun snek seg inn og satte seg på bakerste benk. Da
kom Dinalva inn. Hun gikk rett bort til Maria, ga henne en klem og sa gråtkvalt: ”Jeg visste at du
var her. Jeg satt hjemme og ga barnet mitt mat da jeg fikk en sterk innskytelse om å gå hit.”
Maria var rystet. Dinalva bodde ikke der omkring, og Maria hadde valgt en kafé langt fra
universitetet.
Nå takket Maria ja til bibelstudier sammen med Leoni. De studerte i ti år, men Maria fikk seg
ikke til å tro at det var Guds ord. ”Du må be Gud om tro, sa Leoni. Du har mistet troen. Jeg skal
be for deg.” Mens Leoni ba, vokste Marias lyst til å studere Bibelen hjemme. Hun leste den i to
måneder og ble døpt igjen.
Men hun ville ikke i noen kirke. ”Kan vi ikke møtes i et hus,” spurte hun pastor Luis. De
drøftet mulighetene for et alternativt møtested for folk som liker Bibelen, men ikke kirker. Det ble
startskuddet for husmenigheten Sharing Jesus. De begynte med 13 mennesker i 2004 og har nå
døpt over 200.
”Vi har mye musikk,” sa Maria. ”Mange smågrupper studerer Bibelen og ber. Vi er glade og
venter på Jesu gjenkomst.”