Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og
skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til
fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann (Mal 4,5–6).
Livet har sine faser. Noen ganger er det lett, andre ganger ikke. Noen ganger er familier
hele og sterke, andre ganger er de skrøpelige eller splittet.
Vi kan og må leve i lys av Guds løfter og holde fast på dem av hele vårt hjerte og
sjel og kraft, for de er det eneste håp vi har, uansett fase i livet, uansett tilstanden hos
oss eller vår familie akkurat nå. Og det er et stort håp. Guds ord oser av løfter, løfter
til oss, våre kjære, familien og menigheten, samme hvilket stadium vi eller familien
er i.
I den siste uken dette kvartalet skal vi se på noen fortellinger fra Bibelen, både
løfter og erfaringer. Vi vil forsøke å lære av det uansett hvor vi står i livet. For uansett
fase av livet har du nok kamper og bekymringer. Heldigvis tilber vi en Gud som
ikke bare vet hva vi står overfor. Han er også et skritt foran begivenhetene.
På Malakis tid lød Guds appell til folket: «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende
meg mot dere.» Han fikk et arrogant svar: «Hvordan skal vi vende tilbake?»
(Mal 3,7). Profeten sa at det ville komme en ny mulighet til vekkelse. Malaki minnet
om den reformen Elia startet (1 Kong 18,37), og forutsa at han ville komme tilbake og
«vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre» (Mal 4,6).
Det vokste frem en jødisk tradisjon om at Elia selv skulle tre frem som Messias’
forløper (se Matt 17,10; Mark 6,15). Men evangeliene sier at døperen Johannes oppfylte
profetien (Matt 11,14–15; Luk 1,17).
Hva tror du «vende hjerter» betyr?
Versene kan bety flere ting: Det viser til forsoning mellom israelittene og Herren.
Som Far (Jes 63,16) har Gud vendt seg fra sin vrede mot sine barn (Mi 7,18–19) og ber
dem vende tilbake til ham (Jes 44,22; Mal 3,7). Det viser til at senere generasjoner
går sammen med sine trofaste forfedre om paktsfornyelsen. Profetene oppfordret
flere ganger Guds folk til å følge patriarkenes tro. Troskap mot pakten var en forutsetning
for at landet kunne fortsette å være et velsignet sted å bo (5 Mos 4,29–31).
Det viser til gjenreisning og fornyelse av familieforholdet. Forholdet mellom foreldre
og barn er et praktisk uttrykk for troskap mot pakten med Gud. Også her er oppfyllelsen
av ansvaret overfor foreldre og barn knyttet til fortsatt arv av landet og Guds
velsignelse (Ordsp 2,21).
Hva er sammenhengen mellom et gjenreist gudsforhold og gjenreiste relasjoner i
familien? Hvorfor må det ene være forløperen for det andre?
Kong Akab giftet seg med Jesabel fra Sidon. De innførte Ba’al-tilbedelsen i Israel og
påskyndte nasjonens moralske forfall. Guds ord om ekteskapets, familiens og seksualitetens
store betydning ble overskygget av incest, prostitusjon og annen seksuell
perversitet. Elia tok kampen opp mot slik tilbedelse. Hans navn betyr «Jahve er min
Gud» og var et angrep på Ba’al.
Hvilken erfaring fikk Elia som knyttet ham til seier over hedensk tro og ga nytt liv til
familien? 1 Kong 16,29–17,24; se Luk 4,25–26.
Elia ble en merket mann da han kunngjorde tørken. Gud skjermet ham på et usannsynlig
sted – hos en fattig enke i Sarepta, litt utenfor Jesabels hjemby Sidon. Elia ga
straks enken en bister prøve: å bruke sine siste vedskier, olje og mel til å lage mat
til ham og sette sin lit til Gud for egen fremtid. Hennes tro ble legendarisk. Jesus
roste henne (Luk 4,26). Da oljen og melet holdt til mange dager, skjønte kvinnen mer
om Jahve. Så rammet tragedien: Sønnen ble syk og døde. I sin sorg gjenspeilte hun
tidens tankegang og den troen som nå oppslukte Israel: at ens synd krevde barneofringer
(1 Kong 17,18, se Jer 19,5; Mi 6,7).
Hva fikk det å si for enkens åndelige erfaring at hun fikk sønnen tilbake?
1 Kong 17,24. Hva kan vi lære av det hun sa?
Morens svar avslører virkningen av Elia-budskapet. Troen på Gud og hans
Ord vokser når livet vender tilbake og familien gjenforenes. Mange er enig i
læresetningene, men har en tafatt åndelig erfaring. Men når sannhetene i Guds ord
oppleves personlig og vekkelse og forsoning preger familien, blir ens overbevisning
styrket.
Hvilke gjenforeninger i familien venter du fremdeles på? Hvilke av Guds løfter gir
deg håp om denne gjenforeningen?
Les1 Kong 18,20–45. Bruk linjene nedenfor og noter hva dette egentlig handler
om. Sammenhengen er nok en annen, men hvordan kan prinsippene i historien anvendes
på familielivet?
På Karmelfjellet ville Elia at folket skulle fornye pakten og vende tilbake til fedrenes
tro så deres liv, hjem og land kunne bli helbredet.
Tiden for kveldsofferet. Etter de hedenske prestene var det Elias tur. Han var
seg anledningen bevisst. Tiden på dagen førte tankene til Guds frelsesplan slik
den ble åpenbart i helligdommen (se 2 Mos 29,41). Invitasjonen «Kom hit til meg»
(1 Kong 18,30) minner oss om at Frelseren tar imot syndere (se Matt 11,28). Foreldre
som har vondt av at barnet er på avveier, skal vite at Gud elsker ham eller henne like
sikkert som at han elsket israelittene. Gud arbeider utrettelig for de bortkomne.
Elias fokus på Jahves alter finner sitt motstykke i vår tid når Jesus og hans frelse
holdes høyt i familien. Familieandakten er en anledning til å snakke med ham i bønn
og samtale om ham med hverandre, å ta imot hans frelse som en gave igjen og å
finne tid til å reflektere over det han har sagt.
Svaret Elia ba om, ville vise at Gud hadde tatt dem tilbake. I 1 Kong 18,37 leser
vi: «så dette folket skjønner … at du har vendt deres hjerte til deg igjen». Vi kan ikke
vende hjertet til Gud, vi kan bare ta imot hans nåde og det han gir oss.
Den altfortærende ilden falt ikke på de skyldige, men på offeret, og pekte frem
mot Jesus, han som ble «gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Kor 5,21). Folket bryter ut i syndsbekjennelse og lovsang. De falske prestene
ble henrettet fordi de ikke tok imot Guds kall. Et regnvær endte forbannelsen
over landet.
Hvordan er det fatt med «alteret» hjemme hos deg? Hvordan kan du rent konkret
«gjenreise alteret» i ditt hjem hvis det virkelig er nødvendig?
Sammen med Gabriels profeti (Luk 1,17) og Jesu bekreftelse av døperen Johannes
som den profeterte Elia (Matt 11,14; Matt 17,12–13), stadfester evangeliene at han var
«budbæreren» som skulle rydde veien for Herren (Matt 11,10; Mark 1,2; Luk 7,27; se
Mal 3,1).
Bonden pløyer hardpakket jord så den kan ta imot frøene. Johannes fordømte synden
og kalte syndere til omvendelse. Menneskenaturen er slik at vi ikke føler behov for
noe bedre hvis vi ikke kjenner vår sanne tilstand. Hans budskap fikk folk til å innse
Guds krav og behovet for hans fullkomne rettferdighet. Sann omvendelse kjennetegnes
av ydmykhet og søker Guds hjelp med å forandre adferd. Johannes avslørte
det overfladiske hykleriet hos dem som sa at Abraham var deres far. Slik ville han
peke på den dypere betydningen av fedrenes tro.
Johannes hadde fått se at Jesus var Guds lam. Da han kalte Jesus det (Joh 1,29; Joh 1,36),
vendte han bokstavelig talt folk til Herren. Andreas og en annen av Johannes’
disipler, den senere evangelisten Johannes, forlot døperen og fulgte Jesus. Eliabudskapet
peker ikke bare på behovet for omvendelse; det peker på ham som frelser
fra synd, skaper blest om ham og fører mennesker til ham.
Hva tror du døperen Johannes ville ha sagt hvis han fikk oppleve ditt hjem?
Vi adventister ser oss i rollen som døperen Johannes. Talsmannen for reform og
omvendelse forsøkte å rydde veien for Jesu første komme; vi mener vi gjør det
samme før Jesu annet komme.
LesLuk 1,17. Hvordan oppsummerer disse ordene vårt budskap?
Vår Far i himmelen har vendt sine barns hjerter til seg selv og til hverandre ved
Kristi kors. Elia-budskapet oppfordrer familier til å tro på denne store nyheten
(2 Kor 5,18–21, se Ef 2,11–18), være mennesker fylt av nåde og la hans Ånd skape
kjærlighet i dem.
Verden trenger en demonstrasjon av uselvisk omsorg, livslange forhold og urokkelig
troskap mot Gud. Ved Guds nåde kan kristne familier være et slikt eksempel.
Likevel må vi huske at budskapet til verden også gjelder oss. Vi kan ikke dele
budskapet med andre før evangeliet, samhold, kjærlighet og offervilje blir synlig
blant oss og i vår egen familie. Gode prekener og logiske og bibelske presentasjoner
strekker ikke til: Verden trenger å se dette åpenbart i vårt liv, spesielt i familiens
liv: omvendelse, hjertelag, kjærlighet og tro. Døperen Johannes hadde en kraft som
forandret liv og gjorde forkynnelsen effektiv. Vi gjør det samme ved Guds nåde.
I Jesus er vi en del av familien i himmelen (Ef 3,15). Enten familien består av en
eller flere, er vi kalt til å være vitner for den Gud vi sier at vi tjener, og ingenting kan
gjøre vårt vitnesbyrd mer effektivt enn om vi viser verden hva en familie kan være i
Guds kraft.
Hva kan du gjøre for å vise dem som står deg nærmest at du elsker dem og bryr
deg om dem, enten det er familie eller andre?
«Konfrontasjon på Karmel» i Alfa og Omega, bind 3, side 45–51 [PK 143–154],
«Røsten i ødemarken» i Alfa og Omega, bind 4, side 71–82 [DA 97–108].
«Vår budskap må være like direkte som Johannes’ budskap. Han refset konger for
urett. Uansett farer brant han aldri inne med sannheten. Vi må arbeide like trofast i
vår tid som han i sin.» – SDA Bible Commentary, bind 4, side 1184.
Forslag til samtale
Snakk sammen i gruppen: Hvor relevant er Elia-budskapet for deres menighet?
Hvordan kan dere hjelpe menigheten å forstå budskapet og oppgaven
med å utbre det?
La frivillige få fortelle klassen hva de har erfart med å ha sitt «hjerte vendt».
Hva ble annerledes? Hvilken forskjell har denne erfaringen gjort i deres og
familiens liv?
Hva bør vi forvente vil skje med oss hvis vi ser oss selv i døperen Johannes’
rolle? Hvilket budskap er underforstått i svaret?
Skriv et avsnitt, en slags «Erklæring om familieprinsipper» som viser hva
Bibelens ideal for familien er. Hvilke kriterier vil du benytte når du utformer
prinsippene? Hva har dere lært dette kvartalet som har hjulpet dere å forstå
hva disse prinsippene kan være? Forbered dere så dere kan legge det frem for
menigheten.
Hvilke løfter kan dere som foreldre påberope dere for barn som har forlatt
Herren, iallfall inntil videre?
Reno Aguiar Guerra (32) og Natalia Galvao Marinho Guerra (32), Brasil
Pastorparet Reno og Natalias båt la til på det avsides stedet Democracia. De banket på dører
og innbød folk til en møteserie. Dette gjorde de hver dag og holdt møter i et friluftsenter.
Folk kom langveis fra, men ikke mange fra Democracia. Reno og Natalia var skuffet. De lange
morgenturene og folkets likegyldighet tærte på optimismen. Noen murret at de lignet dørselgere.
Andre mislikte at Reno hadde satt folk til å bygge forsamlingshus, for de hadde dårlig erfaring
med en annen søndagsmenighet som skapte splid. Og det ønsket de ikke.
Etter en slitsom dag sa Reno. ”Hvorfor er vi egentlig her. De er visst ikke modne for Bibelens
sannhet.” Natalia åpnet bibelappen sin og ba om et tilfeldig vers. ”Vis oss hvorfor vi er her,” ba hun.
Galaterne 6,9 stirret mot henne: ”La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne,
skal vi høste, bare vi ikke gir opp.” ”Der har vi svaret!” sa Natalia.
Dagen etter ble de mottatt med begeistring av en middelaldrende kvinne. ”Det er min kirke!” sa
hun og pekte på logoen for Hope Channel på kortet. ”Det har vært min kirke i fire år. Jeg vil bli døpt.”
Kvinnen var en av 50 som ble døpt da møtene endte i desember 2017.
Bygdefolket, som hadde vært bekymret for at en ny menighet ville skape splid, kom på andre
tanker. ”Dette er jo en annen slags menighet,” sa en. ”Dere hjelper oss og vil ikke skape splittelse,”
sa en annen.
Democracia var den siste av tre møteserier som Reno, pastor i båtkirken Amazonia de Esperanca
(Håpets Amazonas) holdt i 2017, og et av prosjektene for 13. sabbat i 2016. Reno døpte 286
mennesker og startet tre menigheter i 2017, båtkirkens første år.
Båten har møtesal med klimaanlegg, projektor og lydsystem og plass til 150 mennesker. Den
besøker avsides bygder i Amazonas.
Etter Democracia er Reno og Natalia enige om at mismot ikke har noen plass i arbeidet. ”Det
er ikke vårt arbeid. Gud forbereder folket i Amazonas via TV og andre midler. Gud gjør alt, vi er
bare redskaper,” sa de.
De er glade for båtkirken som søsken over hele verden finansierte i 2016. ”Båten er Guds middel
til å frelse mennesker som er glemt av politikere, økonomer og helsevesen,” sa Reno. ”Men
Gud har ikke glemt dem.”
”Bygdefolket venter på misjonærer og vil møte Jesus,” sa Natalia. ”Jesus trenger bare en som
vil si: Her er jeg, send meg!”
Fremtidige prosjekter:
Offeret 13. sabbat neste kvartal går til divisjonen Det sørlige Stillehavet:
”Redd 10 000 tær,” et tiltak for å hindre amputasjoner på Fiji, Vanuatu, Solomon-øyene, Samoa,
Amerikansk Samoa, Kiribati og Tonga.
Bygge studioer for Hope TV og radio i Tongatapu, Tonga.
Produsere ” Barneserie om Daniel” i Australia. Dette er en animasjonsserie i 13 deler for barn i alderen
8-12 år om Daniel og hans tre venner.