Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene,
enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til
amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren
(Jos 24,15).
Har du lagt merke til at livet er fullt av valg? Helt fra vi står opp til vi går til køys,
gjør vi valg. Vi foretar mange valg som vi ofte ikke engang tenker over. Vi bare
velger.
Noen valg er greie og er blitt rutiner. Andre blir skjellsettende og farger både vår
egen og familiens fremtid.
Derfor må vi tenke over våre valg, spesielt de store, som kan påvirke resten av
livet for oss og vår familie.
Hvor mange angrer vel ikke valg de har gjort? Hvor mange lever ikke med følgen
av dårlige valg som er gjort for lenge siden? Men det er tilgivelse å få. Det finnes
gjenløsning og helbredelse, selv for de verste beslutninger.
Denne uken tar vi et overblikk over våre valg, hvordan vi bør ta dem og den innvirkningen
de kan få for oss selv og vår familie.
Noen mener Gud har bestemt om en person skal bli frelst alt før hun eller han ble
født. De som går evig fortapt, gjør det da fordi Gud i sin visdom (ifølge denne
teorien) bestemte at de skulle gå fortapt. Dermed ville de gå fortapt uansett eget
valg.
Syvendedags-adventistene har ikke en slik forståelse av Guds ord. Vi tror at Gud
har valgt at alle skal bli frelst, at vi før verden begynte ble utvalgt i ham til å ha evig
liv.
Herren tvinger oss ikke til å elske ham. Kjærligheten må være frivillig, ellers er det
ikke kjærlighet. Bibelen er historien om at Gud kommer til mennesket og prøver å
vinne vårt hjerte uten tvang. Dette ser vi best i Jesu liv og folks reaksjon på ham – av
egen fri vilje. Noen ble tiltrukket av ham, andre ønsket ham død.
Ja, Gud har utvalgt oss til frelse, men vi må selv ta imot. Av alle våre valg er
valget om å tjene Herren det mest avgjørende, både for oss selv og for dem som
påvirkes av oss og det vi gjør ut av livet.
Vi kjenner betydningen av de valgene vi tar. Og vi vet også at feil valg kan ramme
oss selv og andre svært negativt. Men hvordan kan vi vite hvordan man velger
riktig?
Her får vi noen tips til vår søken etter de riktige beslutningene. Hva går de ut på?
Ved alle store beslutninger er det viktig å gå til Herren i bønn og sikre oss at vårt
valg ikke får oss til å bryte Guds lov eller prinsippene i hans Ord. Vi må stole på
Gud og overlate valget til ham: Vi må be om at våre beslutninger må ære ham, og gi
slipp på noen ønsker hvis de strider mot hans plan for oss. Og ofte kan kloke rådgivere
være en hjelp når vi skal velge. Det gir stor trygghet å vite at Gud elsker oss og
vil det beste for oss, og at hvis vi overgir oss til ham i tro og ydmykhet, kan vi følge
de beslutningene vi tar i tro.
Hvordan foretar du de store valgene i livet? Hvilke åndelige skritt tar du eventuelt
når du skal bestemme deg?
Et av de viktigste valgene er valg av venner. Som regel prøver vi ikke å få venner.
Vennskap utvikler seg naturlig når vi er sammen med folk som liker noe av det
samme som vi.
Ordsp 18,24 sier at vi må være vennlige om vi skal vinne venner. Noen ganger er
folk alene, men det er deres negative innstillinger og oppførsel som driver andre
bort. «Selv de beste har negative trekk, og vi bør velge venner som ikke skyr oss når
de ser at vi er ufullkomne. Vi må vise gjensidig toleranse. Vi bør elske og respektere
hverandre tross feil og mangler som vi ikke kan unngå å se, for dette er Kristi Ånd.
Vi bør øve oss i ydmykhet og skepsis overfor selvet, samtidig som vi viser tålmodig
mildhet overfor andres feil. Dette vil knekke all trangsynt egoisme og gjøre oss
romslige og omtenksomme.» – Pastoral Ministry, side 95.
David og Jonatan er et godt eksempel på vennskap. Saul var Israels første konge
og Jonatans far. Hadde han vært trofast og lydig, kunne riket hans ha bestått i flere
generasjoner, og Jonatan ville ha arvet tronen etter ham. Men Saul var ikke kallet
verdig, og Gud valgte David til ny konge. Dermed fikk ikke Jonatan det som ellers
var rettmessig hans. Her har vi et eksempel på at en i familien (Saul) gjorde feil som
rammet en annen i samme familie (Jonatan).
Men Jonatan var ikke sint eller sjalu. Han hjalp David og beskyttet ham mot sin
fars vrede. «Jonatan [ble] nært knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt
eget liv» (1 Sam 18,1). Det er ekte vennskap.
«La dere ikke føre vill! ‘Dårlig selskap ødelegger gode vaner’» (1 Kor 15,33). Hva
har du opplevd med venner, også de som kanskje ikke mente noe vondt, men som
likevel påførte deg skade? Hvordan kan feil valg av venner skade familieforhold?
Venner skal velges med omhu, og valg av ektefelle krever enda mer omtanke. Adam
var heldig. Gud formet hans livsledsager med sine egne hender. Valget var lett, for
Eva var den eneste kvinnen. Dertil var hun fullkommen. Resten av oss er litt verre
stilt, for ingen er fullkommen, og det er mange flere å velge mellom.
Beslutningen er viktig, så Gud har gitt oss råd omkring valget. I mandagens
avsnitt så vi på viktige prinsipper. Men det finnes mer konkrete tips når det gjelder
ekteskap (vi skal se nærmere dette i lekse 6). Bortsett fra bestemmelsen om å tjene
Herren, er valget av ektefelle nesten alltid det som får størst følger for ens liv.
Når du ser etter den rette å gifte deg med, bør du også være den rette selv. «Alt dere
vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven
og profetene» (Matt 7,12). Man kan finne en som har alt man kan ønske seg av en
ektefelle, men hvis den som vil den andre skal ha gode egenskaper, selv ikke har
dem, blir det problemer.
Dette gjelder ikke bare i ekteskapet, men også ellers i livet. I begynnelsen av
Romerbrevet skriver Paulus om dem som fordømmer andre for det de selv har gjort.
Eller med Jesu ord: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye
legger du ikke merke til?» (Matt 7,3).
Hvor ofte ønsker du at andre, for eksempel din ektefelle, har egenskaper som du
mangler selv? Tenk etter.
Før eller siden må vi velge jobb eller yrke. Hvis man ikke kan leve av formuen eller
passer hus og familie, må man finne et yrke.
Omstendighetene kan sette grenser for valgmulighetene. Men vi kan uansett fatte
valg av yrke som kan gjøre livet mer meningsfylt, særlig i lys av frelsen i Kristus
Jesus. For det vi gjør, kan vi gjøre til Guds ære.
Hvilken feil gjorde Salomo, og hvordan kan vi unngå å gjøre noe lignende?
Fork 2,1–11.
Man behøver ikke å være rik for å gå i samme felle som Salomo. «For kjærligheten
til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og
har påført seg selv mange lidelser» (1 Tim 6,10). Man kan være fattig og like glad i
penger som den rike.
Vi skal tjene til livets opphold, men vi behøver ikke å gjøre rikdommen til en
avgud. Mange som så seg blind på velstand, har forsømt familien. Og mange ville
heller ha hatt en mer beskjeden livsstil enn et svekket forhold til sine foreldre.
Gud ville at arbeidet skulle være en del av livet (1 Mos 2,15). Faren er at vi gjør
det til livets omdreiningspunkt, eller bare et middel til å raske til oss rikdom. Det var
Salomos feiltagelse. Han søkte livets mening i prosjektene. Mange av dem ga ham en
viss tilfredsstillelse, men til sist så han at de var intetsigende.
Det er sagt: «Hvor mange har kommet til livets avslutning og tenkt at de burde
ha vært mer på kontoret og mindre sammen med familien?» Hva er poenget?
Skriften viser at mennesket har fri vilje. Selv syndfrie Adam og Eva (1 Mos 3) hadde
fri vilje. De brukte den feil. Syndfrie, fullkomne mennesker kunne misbruke sin
vilje. Da må det vel være enda lettere for syndere som oss?
Og vi skal huske at den frie vilje er fri, så vi behøver ikke å velge det gale, uansett
ytre og indre press. Ved Guds kraft kan vi velge riktig med den frie viljen Gud har
gitt oss. Derfor må vi nøye overveie våre beslutninger og tenke over hvordan de
berører familien. Kains valg om å drepe sin bror, ødela familien. Josefs brødre brukte
den frie viljen til å selge ham som slave. Det ødela deres fars liv. «Han undersøkte
den og sa: ‘Det er kjortelen til sønnen min. Et rovdyr har ett ham opp. Josef er revet
i hjel!’ Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen
sin i lange tider. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han
ville ikke la seg trøste. ‘I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket’, sa han. Og
faren gråt over sønnen sin» (1 Mos 37,33–35).
Både i Bibelen og i livet ellers har vi eksempler på at familiemedlemmers frie
valg, på godt og ondt berører andre, f.eks. i tilfellet med Korah, Datan og Abiram
(4 Mos 16,1–32; se også Dan 6,23–24; 1 Mos 18,19).
Forslag til samtale
Nevn noen av dine frie valg fra i dag. Hva sier de om deg og ditt forhold til
Gud og andre? Hvor skulle du ønske at du hadde valgt annerledes?
Hvilke bibelske personer valgte feil, og hva kan vi lære av feilene? Hvordan
påvirket deres valg familiene deres negativt?
Alle har gjort feil, og feil som vi angrer. Hvorfor er evangeliet viktig når vi
angrer det vi har gjort og sagt som ikke var riktig? Hvilke bibelløfter har du
tydd til når du har slitt med fortvilelse og skyld etter feil beslutninger?
Hvilket råd ville du gi hvis noen kom til deg for å snakke om ekteskap?
Hvorfor? Hvilke bibelske prinsipper kan hjelpe dem med denne viktige
beslutningen?
Hugo Sanz ble urolig da pastoren ba ham plante
en menighet i en ny bydel i Paraguays hovedstad
Asunción. Han hadde arbeidet i byens største menighet
i 20 år, men aldri med mennesker utenfor menigheten.
Men hans kone hadde arbeidet for ADRA og hadde
erfaring med annerledes troende og ville gjerne hjelpe.
Etter flere ukers tenkepause gikk Hugo med på å lede
prosjektet, bare to kvartaler hjemmefra. Han sier at
skyldfølelsen drev ham til å si ja.
De begynte i det små, med en leid bygning, et ”innflytelsessenter”
der de holdt kokekurs og avvenningsmøter
for røykere sammen med medlemmer som arbeider
på sykehuset. De ble kjent med folk som bodde der, og
startet en Facebook-side.
Etter et år, i 2015, begynte innflytelsessenteret å holde lørdagsmøter som de kalte ”En dag
borte fra verden”. ”Denne dagen kan folk glemme stresset og fokusere på Bibelen,” sa Hugo. ”Vi
sang og studerte Bibelen, og folk fra helseseminarene skjønte at vi levde sunt takket være Bibelen.
De begynte å be.” Folk ble overrasket over Bibelens praktiske helseråd, og de liker 3 Joh 2:
”Du elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel
har det godt.” Og Fil 4,7: ”Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres
tanker i Kristus Jesus.”
Arbeidet på senteret ble avbrutt av innbrudd i 2016. Fire ganger ble vinduer knust, og elektronikk,
stoler og bord ble stjålet. Seminarene flyttet til Hugos hus. Samme år fikk de misjonsgaver,
så senteret kunne bli kirke. De kjøpte tomten, forbedret fasilitetene og økte sikkerheten. Nueva
Sajonia SDA-kirke og senter åpnet med egen pastor i 2018. Hugo er fortsatt en av lederne. Han
sier: ”Dette har vært de lykkeligste årene i mitt liv, for jeg har arbeidet med verdens mennesker.
Jeg føler at jeg gjør det Gud ville med meg.”
Takk for offeret 13. sabbat i 2016, som startet menighetsplanten Nueva Sajonia i Asunción i
Paraguay. Takk for at dere støtter misjonsarbeidet verden over.
Paraguay har 61 menigheter, 95
grupper og 12 519 medlemmer.
Landet har 32 mill. innbyggere.
Arbeidet i Paraguay begynte med
kolportøren Lionel Brooking, som
solgte bøker i Gran Chaco i 1892. I
august 1900 kom E. W. Snyder og
kone fra USA. Kolportører hadde
meldt at en tysker ved Colonia
Nacional hadde godtatt adventistenes
lære etter å ha lest en tysk avis
som broren hans hadde sendt fra
Uruguay.