Livet er omskiftelig. Ting endrer seg hele tiden. Det eneste stabile er omveltningene.
Endring er en del av vår eksistens. Selv fysikkens lover tyder på at forandring er
virkelighetens egentlige vesen.
Endringene er ofte uventet. Vi lever med våre rutiner, og så blir plutselig alt forandret
på et øyeblikk, og vi blir helt overrumplet.
Andre ganger ser vi endringene komme. Vi får varsler, tegn, ting som tyder på at
noe er i gjære. Da er det klokt å forberede seg i den grad det er mulig. Mange slike
endringer er store: ekteskap, barn, alderdommen og døden.
Og vi lever ikke avsondret fra andre. Endringene som kommer, kan påvirke familien,
og det til gagns. Samtidig kan endringer i familien påvirke den enkelte.
Denne uken skal vi se på noen endringer som de fleste opplever, og hvordan de
kan påvirke familielivet.
Guds ord glatter ikke over livets realiteter. De trer frem i all sin råskap, smerte
og fortvilelse. Med unntak av Bibelens første og siste få sider tegner Guds ord et
forstemmende bilde av mennesket. Paulus overdrev ikke da han skrev «for alle har
syndet og mangler Guds herlighet» (Rom 3,23).
Les1 Kor 10,1–13. Hvilke advarsler og løfter finner du?
Mye av det vi foretar oss her i livet, består i å reagere på endringer. Vi er stadig
utsatt for endring. Utfordringen for en kristen blir å håndtere dem i tro, ha tillit til
Gud og vise vår tro i lydighet, uansett hvor fristende noe annet måtte være.
«Det vår verden trenger mer enn noe annet, er menn og kvinner som ikke lar seg
kjøpe eller selge, som i sitt innerste er trofaste og ærlige, som ikke er redde for å
kalle synden med dens rette navn, som i sin samvittighet er like tro mot plikten som
kompassnåla er mot polen, som står for det som er rett om så himmelen skulle falle.»
– Utdanning for livet, side 34 [Ed 57]. Dette var sant i det gamle Israel og det er sant
i vår tid.
Hvilke feil gjorde folket i møte med endringer, ifølge disse tekstene, og hva kan det
lære oss?
Endringene kommer, ofte med fristelser, utfordringer, og iblant også frykt. Så
det er viktig å kle oss i den åndelige rustningen, så vi håndterer dem riktig. Enten
endringene kommer uventet eller ikke, må vi være forberedt på det som kommer,
både det vi kan se og det usynlige.
En av de største omveltningene i livet er det å bli gift. Men alle blir jo ikke gift.
Verken Jesus eller mange andre bibelske personer ble gift.
Men mange gifter seg, og derfor taler Bibelen om ekteskapet, som er en av livets
store omveltninger.
Bibelens første sosiale begivenhet var et bryllup. For Gud er ekteskapet så viktig
at de ordene han brukte om ekteskapet mellom Adam og Eva i Edens hage, også
forekommer tre andre steder i Skriften. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin
mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp» (1 Mos 2,24, se også
Matt 19,5; Mark 10,7; Ef 5,31) . Disse tekstene lærer at når man blir gift, bør det viktigste
forholdet i livet være forholdet til ektefellen, viktigere enn forholdet til foreldrene.
En av grunnene til at ekteskapet mellom mann og kvinne er så viktig for Gud,
er at det avspeiler forholdet mellom Jesus og kirken, som er hans brud (Ef 5,32).
Når man bygger hus, regner man på kostnadene (Luk 14,28–30). Dette er enda
viktigere når man starter et hjem. Et hus bygges med murstein og mørtel, tre og jern,
ledninger og glass. Men et hjem bygges med ting som ikke nødvendigvis er materielle.
Nevn egenskaper som er viktige for alle sider av livet, men spesielt viktig for dem
som skal gifte seg. 1 Kor 13,4–8; Gal 5,22–23.
Forberedelsene til ekteskapet må begynne med oss selv. Samtidig må vi se godt
på vår kommende ektefelle, for å finne ut om han eller hun utfyller oss godt. Er
vedkommende hardtarbeidende? (Ordsp 24,30–34). Er han eller hun humørsyk?
(Ordsp 22,24). Har vi samme tro? (2 Kor 6,14–15). Hva synes familie og venner om
min fremtidige ektefelle? (Ordsp 11,14). Støtter jeg meg bare til tro eller følelser?
(Ordsp 3,5–6). Svarene kan bety en fremtid i lykke eller et liv i sorg.
Tenk på noen gode ekteskap. Hvilke prinsipper finner du der som også kan anvendes
på andre menneskelige forhold?
Få ting kan endre livet mer enn en barnefødsel. Ingenting blir det samme igjen.
«Som piler i stridsmannens hånd er sønner en får i sin ungdom. Salig er den mann
som fyller sitt kogger med dem» (Sal 127,4–5).
Men når barna kommer, følger det ikke med noen brukerhåndbok der foreldrene
får vite alt de skal å gjøre for å ta seg av dem og løse problemer som måtte oppstå.
Selv erfarne foreldre kan bli perplekse over sine barns handlinger, ord eller holdninger.
Like viktig som å forberede seg på ekteskapet, er det at de som håper å bli foreldre,
er forberedt på ansvaret.
Disse parene fikk stort ansvar og store muligheter. Tre ble foreldre til profeter
og ledere i Israel, et av barna skulle være forløper for Messias, og en skulle være
Messias.
Våre barn skal ikke være bibelske profeter, men foreldrene bør likevel forberede
seg på den radikale endringen i livet.
«Til og med før barnet blir født, er det nødvendig å legge forholdene til rette for at
det skal kunne gå seirende ut av kampen mot det onde.
Dersom moren gir etter for sine egne lyster i tiden før barnet blir født, og dersom
hun er selvisk, utålmodig og dømmesyk, vil disse trekk gjenspeiles i barnets holdning.
På denne måten har mange barn som fødselsgave mottatt en nesten uovervinnelig
hang til det onde.» – Det kristne hjem, side 196–197 [AH 256].
Hvordan kan vi oppfylle vårt ansvar best mulig, enten det er våre egne barn eller
andres?
«Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av
strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted» (Sal 90,10). Moses minner om tidens
nådeløse gang. Etter som årene kommer og går, begynner vi å se og føle kroppen
forandre seg. Håret gråner eller faller av, vi blir tregere, og verk og smerter blir
daglige ledsagere. Hvis vi er gift og har barn, får barna våre kanskje egne barn, og
vi kan glede oss over barnebarna. De overståtte epokene i livet har forberedt oss på
den siste.
LesSal 71. Hva sier salmen, ikke bare om å forberede seg på alderdommen, men
om livet i det store og hele?
Sal 71 er skrevet av et eldre menneske som opplever de utfordringene som kommer
med livet, men er glad fordi han eller hun har satt sin lit til Gud hele veien. Den beste
måten å bli gammel på, er å sette vår lit til ham fra ungdommen av. Salmisten viser
til tre ting han lærte på vei mot denne delen av livet.
Få en dyp, inderlig kjennskap til Gud. Fra ungdommen (Sal 71,17) har Gud vært
hans tilflukt (Sal 71,1; Sal 71,7) og frelser (Sal 71,2). Gud er vern og klippe (Sal 71,3), og
hans håp (Sal 71,5). Han skriver om Guds storverk (Sal 71,16–17) og kraft (Sal 71,18)
og alt det store han har gjort (Sal 71,19). Til slutt roper han: «Gud, hvem er som du?»
(Sal 71,19). De daglige samtalene med Gud mens vi studerer hans ord og reflekterer
over alt han gjør for oss, vil gi oss en dypere erfaring med ham.
Form gode vaner. God kost, mosjon, vann, solskinn, hvile, osv. vil hjelpe oss å
nyte livet lenger og bedre. Salmisten viser til vaner som tillit (Sal 71,3), lovprisning
(Sal 71,6) og håp (Sal 71,14).
Brenn for Guds sak. Salmisten ser ikke frem til en alderdom i lediggang. Selv
som gammel ville han fortsette å prise Gud (Sal 71,8) og fortelle om ham (Sal 71,15–
18).
Hvilke fordeler har alderdommen? Hva vet du nå som du ikke visste da du var
yngre – og som du kan fortelle de yngre?
Med mindre vi lever ved Jesu gjenkomst, venter den største av alle forandringer:
overgangen fra liv til død. Ved siden av ekteskap og fødsel har ingen omveltning
større innflytelse på familien enn når en av våre nærmeste dør.
Mange ganger kommer døden uventet og tragisk. Mange har våknet opp en morgen,
og før dagen var omme, har de lukket øynene, ikke i søvnen, men i døden. Eller de
våknet en morgen og mistet en i familien før solnedgang.
Du kan ha et nært forhold til Herren og være iført hans rettferdighet hver stund
(se Rom 3,22), men likevel kan du ikke forberede deg på en død som du ikke ser
komme, enten det er din eller en av dine kjæres.
Men hva ville du gjøre hvis du visste at du bare hadde noen måneder igjen? Vi vet
ikke sikkert når døden innhenter oss, men vi kan ofte vite når vi nærmer oss livets
slutt. Det er viktig å forberede oss selv og familien på det uavvendelige.
Les1 Kong 2,1–4. Det var noe av det siste David sa til sønnen sin. Hva kan det lære
oss om å forberede både seg selv og familien på døden?
Det får man si! David, som myrdet Uria etter å ha drevet hor med hans kone (se
2 Sam 11), vil ha sønnen til å gå på Herrens vei. Men kanskje er det på grunn av
denne synden og dens følger at Davids ord veier tungt. Han advarte sønnen mot den
dårskapen som hadde påført ham selv så mye sorg. David hadde lært tunge lekser
om syndens følger, og han håpet nok å spare sønnen for noe av den sorgen han selv
hadde opplevd.
Når vi leser om Guds folk i ørkenen, ser vi feil på feil som de gjorde i møte med
store endringer, til tross for åpenbaringer om Guds kjærlighet og kraft. Før Israel
kom inn i det lovede land – der de møtte en annen stor forandring – sa Moses til
dem: «Med egne øyne har dere sett hva Herren gjorde ved Ba’al-Peor. Herren din
Gud utryddet enhver som fulgte Ba’al-Peor hos deg. Men dere som holdt fast ved
Herren deres Gud, er alle i live i dag. Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik
Herren min Gud har pålagt meg, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går
inn i for å legge under dere. Dere skal holde dem og leve etter dem! For da vil de
andre folkene se deres klokskap og forstand. Når de hører om alle disse forskriftene,
vil de si: ’Så klokt og forstandig det er, dette store folket!’ Hvilket stort folk har vel
en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?
Og hvilket stort folk har vel så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven
som jeg legger fram for dere i dag? Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer
det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du
skal fortelle om det til dine barn og barnebarn» (5 Mos 4,3–9). Vi må ikke glemme
hva Herren har gjort for oss. Og vi glemmer det ikke så lett når vi gir det videre til
andre og dem som kommer etter oss. Familien var sentral i alt dette, de skulle lære
det videre til barna. Og synden ved Peor var noe som bare kunne bli ødeleggende for
familielivet. «Det var på grunn av tøylesløshet at Gud måtte straffe Israel. Ba’al-Peor
var ikke et engangstilfelle; det fantes alltid kvinner som var frekke og freidige nok
til å fange svake menn i sitt garn.» – Det kristne hjem, side 253 [AH 326]
Forslag til samtale
Snakk sammen om noen av forberedelsene deres i møte med noen av de store
etappene i livet, ekteskap, foreldrerollen, alderdom eller noe annet. Hva fikk
endringene å si for familien? Hva har du lært som kan hjelpe andre med de
samme stadier på livsveien?
Tenk på Davids ord til Salomo i forbindelse med synden overfor Batseba, som
kastet en skygge over resten av hans regjeringstid og fikk store negative
følger for familien. Hvor ser vi Guds nåde i alt dette?
Gustavos foreldre sendte ham på adventistskole da
han var 12 år, men han var mer interessert i alkohol
og dop enn i bibeltimene. Han tok marihuana, alkohol
og kokain i helgene for å døyve sine bekymringer. Men
han utviklet hodepine og kvalme. En psykolog anbefalte
asiatisk meditasjon.
Gustavo fikk en åndelig leder ved et asiatisk tempel og lærte meditasjon og yoga. Han gjentok
en setning fra et dødt indisk språk om og om igjen. Det ga en slags fred og tømte sinnet for
tanker.
En stund gikk det bedre. Men så begynte han å høre stemmer og se skikkelser mens han var i
transe. ”Jeg holdt på å bli gal,” sier Gustavo. Han fikk hjelp av en åndelig guide som tok ham med
til møter med antatt døde mennesker.
Da husket Gustavo bibelstudiene på adventistskolen. Han søkte hjelp hos en pastor og en
adventistpsykolog. De ba sammen med ham og rådet ham til å slutte med meditasjon, yoga og
stoffer. Gustavo begynte å gå jevnlig i kirka. På søvnløse netter tydde han til Jes 26,3 og Fil 4,13.
Da Gustavo var 34 år, tok han imot Jesus og ble døpt. ”Jeg ville ha hjelp til å få det bedre,” sa
han. ”I kirka fikk jeg vite at jeg er Guds barn, at han har satt meg fri.”
Etter dåpen fant han en video om ”kristen meditasjon” og prøvde det. Teknikken var som i
asiatisk meditasjon, men man gjentok bibelvers i stedet for det døde indiske språket. Resultatet
skremte ham.
”Jeg mistet kontroll over tankene, det sto helt stille for meg, en kraft strømmet gjennom kroppen,
og jeg hørte stemmer som sa hva jeg skulle gjøre.” Han kunne ikke røre seg før han kom ut
av transen.
Gustavo mediterer ikke lenger på den måten. Han leser Bibelen og mediterer på Guds ord uten
østlige teknikker. Gud er ikke i slik meditasjon, sier han.
Han holder seg også unna yoga. ”Yoga gir deg en god følelse. Du føler ikke behov for verken
Jesus eller Bibelen. Du tror åndene arbeider i deg og at det er nok.”
I dag er Gustavo 40 år og arbeider som litteraturevangelist og massør. Han er også aktiv i innflytelsessenteret
ved Nueva Sajonia SDA-kirka og forteller naboene at narko og meditasjon ikke
er svaret. ”Den eneste løsningen er Jesus. Bare bønn gir fred og en god følelse.”