Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på
ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne (Ordsp 3,5–6).
Alle starter livet med mor og far, uansett hva som skjedde videre. Men noen får aldri
noen annen familie enn den de vokste opp i.
Uansett situasjon og livsfase har Ordspråkene både råd, dikt, spørsmål og kloke
ord til oss. Familieforhold tas opp direkte, og andre visdomsord kan anvendes på
hjemmet. Ordspråkene er utformet som et familiedokument der nøklene til et gudfryktig
liv overrekkes fra foreldre til barn. Iblant skriver foreldre et brev til en sønn
eller datter som studerer, starter eget hjem eller tar en jobb langt borte. Slik er også
ordspråkene en fars henvendelse til sin sønn: «Lytt, min sønn, til din fars formaning,
forkast ikke rettledning fra din mor» (Ordsp 1,8). I 5 Mos får foreldrene beskjed om
å overlevere sine overbevisninger til neste generasjon. Det er dette Ordspråkene gjør.
I farens ord hører vi vår himmelske Far oppfordre oss til å lære.
Hvilke problemer følger med seksuell kontakt før ekteskapet eller et utenomekteskapelig
forhold, ifølge Ordsp 5,3–14.
Den gudfryktige begrenser sin inderligste hengivenhet og seksuelle intimitet til
ekteskapet. Ordspråkene taler til menn, men den samme tanken gjelder kvinner, slik
vi leser i Salomos høysang (se Høys 4,12–15). Forbudt kjærlighet er en sterk kraft,
men den skal veies mot de forferdelige følgene av slik synd. Tilfeldige seksuelle
forbindelser forplikter ikke og gir ikke sann nærhet. Man kaster bort materielle,
fysiske og emosjonelle ressurser. Og man må svare Gud for de valgene man har gjort
i livet.
Seksuell nærhet er en av Guds største gaver til mennesket og hører bare ekteskapet
til (Matt 19,5; 1 Kor 7,3–4; Hebr 13,4). I Ordspråkene brukes bildet med godt,
rikelig vann som symbol på den gleden og tilfredsstillelsen et gift par burde få av
sin kjærlighet sammen. Dette står i motsetning til den sløsingen som oppstår der det
er utroskap. Uttrykket «din ungdoms kvinne» (Ordsp 5,18) viser at valget også er
bindende når de blir gamle. Mannen blir stadig «beruset» (Ordsp 5,19) av sin kone.
I vår syndige tilstand kan instinktene lokke folk bort fra Guds plan for seksuallivet.
Men Gud har også gitt oss evnen til å tenke og velge. Hvis vi ikke holder fristelsene
i tømme, kan de ta makten over oss. Overgivelse til Guds plan for seksuallivet
og ekteskapet kan forhindre at vi innleder forbudte seksuelle forhold. Det å velge
livslang troskap mot Guds plan for det seksuelle i ekteskapet, er ikke bare fornuftig.
Det gir sin egen rike belønning.
Hvilke råd ville du gi en som du visste kjempet med seksuelle fristelser som kan
ødelegge et ekteskap?
Fars karakter har direkte betydning for barna og arven han overfører til dem. Barn
venter støtte hos sine fedre, hengivenhet, veiledning og forbilde. Ordspråkene
roser de fedrene som tar seg av sine familier. Det er mange eksempler på hvordan
«den som jakter på vinning, setter huset over styr» (Ordsp 15,27). Far må prioritere
familien fremfor arbeidet. Gudfryktige fedre legger vinn på tålmodighet og kontroll
av følelsene. De respekterer sine barns avhengighet av dem. De veiledeer barna,
men misbruker ikke sin stilling. Fremfor alt vil fedrene følge Gud, stå under hans
kjærlighets kontroll og følge hans Ords lære, slik at de kan styre sine barn riktig.
Og det viktigste en far kan gjøre for sine barn er å elske deres mor. Hans trofasthet
og urokkelige hengivenhet overfor henne, eller mangelen på dette, får mye å si
for barnas ve og vel inn i voksen alder.
I Ordspråkene er troskap mot Gud og familien samt redelighet i ens private og
sosiale liv viktige temaer. Om det skal lykkes, avhenger av innstillingen. Syndens
fristelser er mange, enten det er sex, latskap, rikdom eller makt, men den vise far går
alltid til Gud for å få hjelp til å velge riktig.
Hvordan kan disse moralprinsippene sies å være viktige for alle, far eller ikke
far? Hvordan har dine handlinger (gode eller dårlige) påvirket andre, spesielt
barn? Hva må du være mer forsiktig med?
Foreldre kritiserer iblant sine barn for å innprente dem hva som er sosialt uakseptabelt,
straffer dem for ulydighet, eller for å uttrykke mishag når de blir pinlig berørt.
Men hva er Guds plan for irettesettelse av de unge medlemmene av hans familie?
Ordspråkene setter disiplin i sammenheng med håp for fremtiden (Ordsp 19,18).
Gudfryktige foreldre vet at barna har en syndig natur. Bare én makt kan hjelpe dem
med dette, og denne kraften er Kristus (se Utdanning for livet side 18–19 [Ed 29]).
Målet for kristen oppdragelse er å føre barna til Gud.
Støtte en skjør plante. Kristen oppdragelse er ikke straff, heller ikke maktutøvelse,
men en kursendring mot frelse. Guds plan er at foreldre som elsker sine barn og
kjenner syndens makt, skal føre dem til Kristus. Omsorgsfulle foreldre irettesetter
med fasthet og vennlighet i de første årene, slik en hagedyrker støtter opp et nyplantet
tre inntil selvkontrollen viser seg og den unge stoler på Gud og samarbeider med
hans plan for frelse, vekst og modenhet.
Bare noen få vers omtaler «riset» i forbindelse med irettesettelse. Innen populær
kristen litteratur for foreldre tenker man seg at deres bruk av riset skal være som
den himmelske hyrden som bruker staven til å lede sin flokk (Sal 23,4). Andre
steder peker Skriften på tålmodig undervisning, et konsekvent forbilde, god kommunikasjon
og et nært forhold for å skape endring hos barn (5 Mos 11,18–19). Hvis
irettesettelsen skal ha sin ønskede virkning og virke korrigerende og reddende, må
barnet føle seg elsket (Ordsp 13,24).
Hvordan kan foreldre bøte på skaden når irettesettelsen har bommet på målet og
vært for hard eller blir misforstått?
Hvordan drysser Ordspråkene humor over noen av hjemmets irritasjonsmomenter?
Ordsp 21,9; Ordsp 21,19; Ordsp 27,15–16. Hvilken virkning har denne humoren?
En rekke ordspråk ser på hvordan vi behandler våre nærmeste. De serverer poenget
med et glimt i øyet, som den om vennen som velger å «synge for et sorgfullt
hjerte» (Ordsp 25,20) og morgenfuglen som «velsigner» den sovende «med høy
røst» (Ordsp 27,14). Kvinner som leser versene om vanskelige kvinner, vil kanskje
føye til noen «ordspråk» om menn! De kan si at slike ordspråk viderefører problemet
i ordspråkene ved å ramme bare kvinner, når mennene, som også har ansvar for
atmosfæren i hjemmet, like lett kan skape problemene. (Forestill deg hvordan det må
ha vært å bo sammen med Kaifas eller Annas!)
Et glad hjerte hjelper. Humoristisk sans er godt for familien. Humor smører livets
maskineri og reduserer stress og slit. «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på
kroppen» (Ordsp 17,22). Ordspråkene tar noe av sin egen medisin og lar oss humre
litt over atferd som irriterer og plager andre. Når vi har smilt (eller det har svidd litt
om vitsen var på vår bekostning), er det lettere å snakke om vaner og atferd som
irriterer. Men humor må ikke brukes til å omgå problemer som bør tas alvorlig.
Lav feber kan være symptom på en kronisk infeksjon. Krangel, mas og syting
kan tyde på undertrykt sinne og skyldes vanskeligheter med likevekt eller kommunikasjon
i forholdet. Den som klager, prøver å oppveie det som oppfattes som makt,
kontroll og manglende vilje til å kommunisere. Hvis såret renses, går symptomene
bort. I stedet for å unngå problemet eller hverandre må familien bygge på medlemmenes
kjærlighet til Gud og hverandre, slik at de snakker ut om sine behov og følelser,
tar sinnet ved roten og rydder opp.
Hvorfor er latter så viktig i hjemmet? Hvordan kan det brukes i henholdsvis det
godes eller det ondes tjeneste? Ta med svaret til gruppa.
Ordspråkene ender med ros til en kone av edelt format. Pek på egenskapene som
lovprises. Ordsp 31,10–31.
Denne kvinnen er spesiell, og det er også poesien. Alle versene fra og med
Ordsp 31,10 begynner med en av de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet. Selv
ikke alfabetet er nok til å rose henne tilstrekkelig!
Ordspråkenes vektlegging av å finne en god ektefelle, går igjen i en av rabbinernes
maksimer: «En manns hjem er hans kone.» «En dyktig kvinne er en krone for
mannen, en udugelig er som verk i knoklene» (Ordsp 12,4). Her på slutten av Ordspråkene
er mange ferdigheter samlet i ett: klesproduksjon, kjøp av fast eiendom,
landbruk, hjemmet og økonomistyring. Samtidig tar hun seg godt av familien. De
elsker henne og synger hennes pris.
Alle disse talentene kan man ikke forvente å finne hos alle kvinner, og de er heller
ikke en målestokk som menn skal bruke på noen. Men ved å skildre disse evnene og
egenskapene, formidler Ordspråkene hva som er viktigst og alltid relevant for både
kvinner og menn: pålitelighet, omsorg, trofasthet, godhet og arbeidsomhet. Hemmeligheten
bak et slikt liv er ifølge Ordsp 31,30 at hun «frykter Herren».
«Dyktig» (Ordsp 31,10) betyr også «styrke» eller «rikdom». Det er oversatt med
«rikdom» i Sal 62,11 og skildrer Josvas «tapre krigere» (Jos 1,14). Boas roser Rut
med ordet «hederlig» (Rut 3,11). I Ordsp 31,10 spilles det på begrepet «rikdom».
Sann rikdom er karakter, integritet og frykt for Herren. Dette er mer verdt enn edelsteiner.
Hvem er noen av de dyktige og gode kvinnene som har påvirket deg? Hva mer
ville du føre på listen over egenskaper, dyder og evner hos gudfryktige kvinner?
Bevare hjertet i himmelen. «Kristne bør bevare hjertet fremfor alt de bevarer. De bør
utvikle en kjærlighet til andakt, og oppelske et himmelvendt sinn. Mange er sparsomme
med tid til andakt. Studiet av Skriften og bønn anses som tapt tid. Jeg skulle
ønske at alle kunne se dette slik Gud ønsker, for da ville dere søke Guds rike først.
Bevarer dere hjertet i himmelen, vil det gi ny kraft, og pliktene vil få nytt liv. Hvis
man lærer sinnet til å dvele ved det som angår himmelen, vil det gi liv og alvor til
alle våre bestrebelser… Vi er åndelige dverger [Ef 4,13].» – SDA Bible Commentary,
bind 3, side 1157.
Forslag til samtale
Mange kristne synes en støttegruppe hjelper dem å «bevare hjertet» mot
fristelser. Hvordan kan det fremme bønn, bibelstudium og tillit til Den hellige
ånd? Hvorfor kan det være lurt å søke faglig hjelp hvis man virkelig sliter med
fristelser som fører til synd, og det virker umulig å stoppe?
Les opp svarene på onsdagens siste spørsmål. Snakk om følgene av de ulike
svarene. Gud har gitt oss humor og latter, men hvordan kan det forvrenges og
bli skadelig?
Hvilke egenskaper opphøyes hos kvinner i vår kultur? Hvordan kan vi beskytte
oss mot nedverdigende holdninger?
Hvilke av samfunnets kulturelle holdninger til familien strider mot Bibelens
prinsipper for familielivet? Er noen kulturelle holdninger i tråd med bibelske
prinsipper? Hva er de i så fall, og hvordan kan de brukes til å styrke familien?
Cecilia var knust da mannen forlot henne. Hun var 30
år og hadde livmorkreft. Hadde han dratt fordi han
ikke fikk komme nær henne på grunn av smertene? Nei,
sa hennes mor. Det var fordi hun var blitt adventist og
sluttet å gå på fester og drikke sammen med ham. ”Du
mistet ham på grunn av menigheten,” sa moren.
Cecilias operasjon gikk godt, og kreften var borte.
Men hun sluttet å gå i kirka. Hun hadde tre barn og
fant ikke noen kokkejobb med lørdagsfri, og hun måtte
arbeide.
Årene gikk, barna ble voksne og giftet seg, men Cecilia
var og ble bitter. Det ble bare verre da moren døde.
Cecilia flyttet til hovedstaden Montevideo, til sin
eldste datter og hennes familie. Hun vet ikke hvordan det hadde seg, men hun begynte å høre på
adventistenes radio Nuevo Tiempo. ”Det må ha vært Gud som gjorde det.”
En dag hørte hun at det skulle bli opprettet en adventistkirke bare noen kvartaler hjemmefra. 1.
januar 2017 møtte hun opp i adventkirka Goes. Fem måneder senere ble hun døpt. ”Fra da av har
jeg vært virkelig glad,” sa Cecilia. ”Gud har tatt bort smerten og bitterheten.” Det skjedde da hun
begynte å smile.
Nå begynte Cecilia å be om at datteren og svigersønnen måtte ta imot Jesus. Snart la hun
merke til at et av medlemmene, en brasiliansk misjonær, talte perfekt engelsk. Svigersønnen hennes
var arkitekt og ute etter en engelsklærer, for han ville flytte utenlands og arbeide. Hun fortalte
ham om engelsklæreren hun hadde funnet i kirka.
”Slik kom han i kontakt med menigheten,” sa Cecilia. ”Han ble venner med pastoren og andre
i kirka.” Datteren var noe annet. Hver gang Cecilia nevnte Gud, klaget hun: ”Nå prøver du å få
meg med i den kirka igjen!” Til slutt sa Cecilia: ”Det er ikke derfor. Det er bare det at når jeg
er død, vil jeg treffe deg igjen når jeg slår opp øynene.” Dette rørte ved datteren. Nå tar hun og
mannen hennes bibelstudier og forbereder seg på dåp. ”Gud har vært fantastisk mot meg,” sier
Cecilia.
Cecilia tilhører Goes SDA-menighet, som fikk en del av offeret i 2016, så de kunne få et
kirkebygg i Montevideo. Takk for gavene som hjelper slike som Cecilia å forberede seg på Jesu
gjenkomst.