Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten ().
Det siste Gud skapte i skapelsesuken, var sabbaten. Ikke nok med at Gud hvilte på
den syvende dag, han skapte hvilen som en fast del av verdens gang. Sabbaten viser
at vi ble skapt til å leve med Gud og hverandre.
Så det er ikke overraskende at sabbaten tidlig opptrer som et av budene i Guds
plan for sitt folk, allerede da Israels-folket blir til. Sabbaten skulle spille en viktig
rolle i deres liv.
Når vi taler om sabbaten, kommer vi ofte fort inn på hvordan den skal holdes. Hva
vi ikke bør gjøre og lignende. Men vi må forstå sabbatens rolle i verden og i Guds
folks liv som symbol på Guds nåde og omsorg.
Som Jesus sa, sabbaten ble skapt for menneskenes skyld. Når vi virkelig «husker
sabbaten», vil det forandre oss hver dag i uka, og som Jesus viste: Den kan også
være et middel til å gagne andre.
Etter generasjoner med slaveri og sosialt forfall og undertrykkelse søkte Gud å
hjelpe israelittene. Han pekte på en bedre måte å leve på og ga dem lover så samfunnslivet
kunne bli best mulig. Men et av de første leddene i denne prosessen kom i
form av en praktisk og lærerik lekse.
Gjennom den 40 år lange vandringen i ødemarken burde denne livsrytmen, et
synlig bevis på Guds omsorg, ha blitt en del av Israels kultur. Den kom i form av
manna, mat som hver morgen la seg på bakken rundt leiren.
Les . Hva tror du er poenget med den tilmålte mengden for hver
person?
I viser Paulus til denne historien som eksempel på hvordan kristne
burde gi: «Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En
annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet»
().
De og vi skulle lære at Gud har gitt nok til sitt folk og til skaperverket. Hvis vi
bare tar det vi trenger og deler overskuddet med andre, får alle nok. Når de bare tok
nok for dagen i dag, måtte de stole på at det ville komme mer neste dag. Undertrykte
mennesker, som de israelittiske slavene var, fokuserer ofte på egen overlevelse, men
Gud ville lære dem tillit og storsinn.
Men det var også en annen side ved dette. Hver fredag lå det dobbelt opp med
manna på bakken, og den dagen skulle folket samle opp den ekstra mannaen som
forberedelse til sabbaten. Den ekstra gaven ble enda en lekse i å stole på Herren for
alle ens behov. Slik var mannaen et uttrykk for Guds nåde, og gjorde at de satte mer
pris på hvilen som Gud hadde lovet dem på den syvende dag.
Hva kan vi foreta oss på fredager som kan gi oss større glede av sabbaten?
Les og . Hvordan utfyller de to versjonene
hverandre?
Minnene er en viktig del av det forholdet Gud vil ha med sitt folk, og de fokuserer på
at Gud er skaper og frelser. De to rollene ser vi i de to utgavene av det fjerde bud, og
de er derfor nært forbundet med sabbaten og helligholdelsen av den.
Israelittene kom fra et land med mange avguder og måtte minnes om den sanne
Guds rolle som skaper. Til det var sabbaten viktig, og enda viktigere i forbindelse
med det ukentlige kretsløp med å gi ekstra manna på fredag, et godt eksempel på
hans skaperkraft. I ser vi Gud klarest som vår skaper.
Men deres redning, gjenløsning og frelse står i fokus for det fjerde bud i .
Dette var en historie som de skulle gjenfortelle jevnlig: Hver sabbat ble de minnet
om den. Den første historien var en fysisk redning fra slaveriet i Egypt, men etter
som de forsto Gud og hans frelse bedre, ble sabbaten også til symbol og feiring av
deres åndelige frelse.
Begge grunner for sabbaten handlet om å gjenopprette forholdet mellom Gud
og folket: «Jeg gav dem mine sabbater som et tegn mellom oss, så de ville vite at
jeg gjorde dem hellige» (). Og det handlet ikke bare om denne gruppen
mennesker. Ut fra dette forholdet skulle de skape et nytt slags samfunn, som tok
vennlig imot fremmede og var en velsignelse for verden.
«Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen» (). Ved
å holde sabbaten til minne om skapelsen og som feiring av frelsen kan vi fortsette å
vokse i forholdet, ikke bare med Herren, men med dem omkring oss. Gud er nådig,
derfor må vi vise nåde mot andre.
Hvordan bør sabbaten gjøre oss bedre, snillere, mer omsorgsfulle og
medfølende?
En rask gjennomlesning av de ti bud i og viser at det fjerde budet
er det mest detaljerte. Noen bud er på bare to ord (på hebraisk), men det fjerde taler
både om hvorfor, hvordan og hvem i forbindelse med å huske sabbaten.
Les . Hva sies om tjenere, fremmede og dyr, og hva betyr det?
Fokuset på andre er bemerkelsesverdig. Sigve Tonstad sier at budet er enestående
blant verdens kulturer. Han sier sabbatsbudet «prioriterer nedenfra og ikke ovenfra
og ned. Først tas det hensyn til de svakeste og mest sårbare i samfunnet. De som
trenger mest til hvile – slaven, den fremmede og lastedyret, får spesiell omtale. I sabbatsdagens
hvile finner de underprivilegerte og de umælende dyrene en alliert.»
– The Lost Meaning of the Seventh Day (Michigan, 2009), side 126, 127.
Budet legger vekt på at sabbaten er en dag til glede for alle. Den utligner forskjellene.
Er du arbeidsgiver gjennom uka, har du ingen rett til å presse dine ansatte til å
arbeide på sabbaten. For Gud ga også dem en hviledag. Hvis du er ansatt (eller slave)
resten av uka, minner sabbaten om at du er like mye skapt og frelst av Gud, og Gud
vil at du skal feire det på en annen måte enn dine vanlige plikter. Selv de som står
utenfor det sabbatsholdende folk – «innflytteren som bor i byene dine» ()
– skulle ha glede av sabbaten.
Denne tanken må ha vært helt ny for israelittene som hadde vært slaver og marginalisert.
Nå som de skulle bo i et nytt land, ville ikke Gud at de skulle legge seg til
sine tidligere plageånders vaner. Ved siden av detaljerte lover for samfunnet fikk de
en ukentlig påminnelse om hvor like alle er overfor Gud.
Hvordan kan du gi folk i nærmiljøet del i sabbaten? Altså: Hvordan kan andre ha
glede av din sabbatshelligholdelse?
Fra først av var sabbaten bred og inkluderende, men da Jesus kom, var den noe
ganske annet for mange av de religiøse lederne. I stedet for frihet og likestilling var
sabbaten nedlesset med menneskebud og begrensninger. Jesus tok avstand fra dette,
spesielt når det ble brukt mot andre.
Dette gjorde han klarest da han helbredet folk på sabbaten. Det virker som om
han med overlegg utførte disse miraklene på sabbaten heller enn en annen dag, for å
få sagt noe viktig om sabbaten. Det var på sin plass å helbrede på sabbaten, og ofte
brukte fariseerne det han sa som påskudd for planer om å få ham tatt av dage.
Les om Jesu sabbatshelbredelser i ; ; og . Hva er det viktigste ved disse historiene?
Sabbaten var viktig for Jesus. Vi må ta vare på dagen til å vokse i forholdet til Gud,
familien, menigheten og samfunnet. Men sabbatshelligholdelsen skal ikke gjøre
oss selvfokusert. Som Jesus sa: «Altså er det tillatt å gjøre godt på sabbaten» ().
Mange gjør mye for å ta seg av andre. Men mange synes også at vi burde gjøre
mer for å hjelpe. Vi vet at Gud har omsorg for dem som har det vondt, er undertrykt
eller glemt, og at vi skal bry oss om dem. Siden vi ikke skal bedrive vanlig arbeid og
er fri for ukas jag, har vi tid til å fokusere på omsorgen for andre som sann og aktiv
sabbatshelligholdelse: «Ifølge det fjerde bud var sabbaten satt av til hvile og religiøs
tilbedelse. Alt verdslig arbeid skulle opphøre, men barmhjertighetshandlinger og
godgjørenhet var etter Herrens vilje. … Å lindre nød og trøste de sørgende er et kjærlighetsarbeid
som ærer Guds hellige dag.» – Welfare Ministry, side 77.
Vi har sett at sabbaten var en fast del av Israels livssyklus. Men sabbatsprinsippet
handlet ikke bare om en dag hver uke. Man hadde også en spesiell hvile hvert sjuende
år, som endte i frigivelsesåret etter sju rekker på sju år, altså hvert 50 år.
Les . Hva er spesielt ved dette? Hvordan kan du innlemme dette prinsippet
i ditt liv?
I sabbatsåret fikk markene ligge brakk. Det er en fornuftig måte å forvalte jorden på
som har fått stor anerkjennelse.
Det sjuende året var også viktig for slavene (). Hvis noen av israelittene
ble så nedsyltet i gjeld at de måtte selge seg som slaver, skulle de frigis i det
sjuende året. Tilsvarende ble utestående gjeld slettet etter det sjuende året ().
I likhet med den mannaen Gud ga israelittene i villmarken, var det at man ikke
plantet noe ett år en tillitserklæring til at Gud ville gi nok i året før pluss det som
vokste av seg selv i sabbatsåret. På samme måte var det å gi fri slaver og slette gjeld
en barmhjertighetshandling, men det ble gjort i tillit til at Gud sørger for våre behov.
Folket skulle lære at de ikke behøvde å undertrykke andre for å klare seg.
Sabbatens prinsipper var nært knyttet til Israels samfunnsstruktur. Slik bør også
moderne sabbatshelligholdelse være en åndelig disiplin som forvandler alle de andre
dagene. I praksis er sabbaten en måte å leve ut Jesu lære på: «Den Far dere har i himmelen,
vet jo at dere trenger alt dette … Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så
skal dere få alt det andre i tillegg» ().
Hva bør det at man holder sabbaten bety for resten av ukedagene? La oss si at du
er grådig, egoistisk og hensynsløs fra søndag til fredag. Har det da noe å si om
du ikke er slik på sabbaten? (Eller kan du unngå å være slik på sabbaten hvis det
er slik du er resten av uka?)
Les «Fra Rødehavet til Sinai» i Alfa og Omega, bind 1, side 270–281 []
og «Sabbaten – et minne og et tegn» i bind 4, side 237–244 []; Sigve
K. Tonstad: «The Social Conscience of the Seventh Day», side 125–143 i The Lost
Meaning of the Seventh Day.
«Jesus sa til dem at å hjelpe de syke var i samsvar med loven om sabbaten. Det var
også i harmoni med englenes tjeneste, for hele tiden stiger de ned og opp mellom
himmelen og jorden for å hjelpe lidende mennesker. …
Menneskene har også en gjerning å gjøre på denne dagen. De nødvendige ting i
livet må ivaretas. De syke må pleies og behovet hos dem som er i nød, må avhjelpes.
Den som forsømmer å lindre lidelser på sabbaten, vil ikke bli holdt skyldfri. Guds
hellige hviledag ble til for menneskets skyld, og barmhjertighetsgjerninger er i full
harmoni med denne hensikten. Gud ønsker ikke at hans skapninger skal lide smerte
en eneste time, når den kan lindres på sabbaten eller på hvilken som helst annen
dag.» – Alfa og Omega, bind 4, side 171–173 [].
Forslag til samtale
Har du opplevd sabbaten som en demonstrasjon av din tillit til Gud? Hvordan?
Har du hatt en manna-lignende opplevelse der Gud har sørget for deg som
svar på tro? Fortell i så fall gruppen om det og si hva du har lært.
I det fjerde bud i og understreker Gud ulike
sider ved sabbaten. Hva setter du mest pris på?
I gruppen eller individuelt: Hvordan kan dere dele velsignelsene og fordelene
med sabbaten med andre lokalt?
Hvordan har sabbaten forandret livet ditt? Er det andre deler av livet der sabbatens
mønstre og prinsipper bør ha større gjennomslagskraft?
Sammendrag
Gud ga sabbaten til minne om skapelsen og frelsen, men den har også praktiske fordeler.
Den lærer oss å stole på Guds omsorg, den lærer oss å praktisere likestilling
og den kan bli en åndelig disiplin som forvandler våre relasjoner. Jesus viste sitt ideal
for sabbaten ved å helbrede de syke og legge vekt på sabbaten som en dag til glede
for dem som lider.
Mange pastorer flytter tilbake til barndomsstedet
når de blir pensjonister i Papua, og tilbringer sine
siste år hos familien. Men ikke Okanama Kevi i Ura.
Han fikk det enda mer travelt med sin bønnevirksomhet.
Han er blitt landskjent og får besøk av adventister
og andre som ber om hjelp. Bønnelisten som han legger
frem for Gud morgen og kveld, er lang.
En dag kom pastor Ricky fra en annen menighet. Han
hadde hørt om Okanamas bønnetjeneste en gang han
var i Ura. Han kom til pastor Okanama med sin gravide
kone, som hadde gått over tiden. ”Kan du be for henne.
Vi er veldig bekymret.”
Pastor Okanama salvet henne med olivenolje og ba.
To dager senere fødte hun en velskapt jente.
Sabbaten etter kom Ricky i adventistkirka med kone
og seks barn, også den nyfødte. Pastor Okanama ba dem
straks med i dåpsklassen. De fem barna mellom åtte og
tolv år begynte også å studere Bibelen. I august 2017 ble
alle syv døpt. ”Ricky har sluttet som pastor,” sier Okanama.
”Han er trofast medlem av vår menighet nå.”
Etter Rickys dåp kom hovedpastoren i hans gamle
menighet på besøk i adventistkirka. Han fikk tale, og sa:
”Jeg brukte mye tid på Ricky. Nå er han blitt adventist.
Dere tar godt vare på ham, slik jeg gjorde.” Dermed ga
han Rickys beslutning sin velsignelse.
Ricky driver to små forretninger, han selger kontorutstyr
og biler. Da han ble døpt, ba han pastor Okanama
om å innvie virksomhetene hans til Gud. Det gjorde Okanama med glede.
”Han er en frukt av bønnetjenesten min,” sa Okanama. ”Jeg har bedt for mange pastorer.”
Han har ingen planer om å pensjonere seg. En del av offeret 13. sabbat i 2016 gikk til å bygge
klasserom for barnesabbatsskolen i Papua Ny-Guinea, også der pastor Okanama bor. Takk for
misjonsgavene.