Hjelp svake og farløse til deres rett, frikjenn hjelpeløse og fattigfolk, berg fattige
og svake, fri dem fra de lovløses hånd! (Sal 82,3–4).
Salmene og Ordspråkene skildrer livet med Gud i hverdagen, ikke bare under gudstjenester
eller andre religiøse aktiviteter. Ordspråkene byr på mye praktisk visdom,
og salmene er en samling sanger som dekker hele spekteret av følelser og åndelige
opplevelser fra klagesanger til lovprisning. Troen skal gjøre en forskjell i alle livets
forhold, for Gud er opptatt av hele livet.
Men ingen betraktning av livet i en syndig verden kan overse uretten som gjennomsyrer
vår lodd. Urett er noe Herren er opptatt av og vil lindre. Han er håp for dem
uten håp.
Vi kan bare ta opp noe av dette, men leksen kan kanskje inspirere deg til å være
mer proaktiv i tjenesten for de fattige, de undertrykte og de glemte blant oss. De har
krav på vår hjelp.
Gud ser og hører dem som er i nød og vanskeligheter. I Salmene hører vi ofte ropene
fra folk som har stolt på Gud, men ikke får sin rett. Ordene om Guds godhet, rettferdighet
og kraft kan bli overdøvet av den urett og undertrykkelse som disse sangerne
ser eller opplever.
Men dette er sangene til dem som fremdeles synger. De har ikke gitt opp livet
eller troen. Det er ennå håp, og det haster om Gud skal handle før det er for sent, før
det onde seirer, før de undertrykte blir knust av ondskapen. Slik prøver Salmenes
forfattere å bygge bro over gapet mellom trosbekjennelsen og livets prøvelser og
tragedier.
LesSal 9,7–9; Sal 9,13–20. Kan du forestille deg omstendighetene salmens forfatter
var i? Kan du føle spenningen mellom troen på Guds godhet og det han opplevde?
Hvordan har du kjempet kampen for troen på Gud under tunge prøvelser?
I Salmene er svaret på denne spenningen håpet og løftet om Guds dom. Det kan se
ut som om ondskap og urett seirer, men Gud skal dømme de onde og urettferdige.
De skal få sin straff, og dem de har skadet og undertrykt, skal få gjenreisning og
fornyelse.
I Reflections on the Psalms beskriver C. S. Lewis sin første overraskelse over
spenningen og lengselen etter Guds dom i Salmene. Mange bibellesere ser på dom
som noe man må frykte, men han ser på det opprinnelige jødiske perspektivet og
skriver at «tusenvis av mennesker som er blitt berøvet alt de eier og har retten helt på
sin side, skal til slutt bli hørt. Selvfølgelig er de ikke redd for dommen. De vet at de
har en vanntett sak – om de bare kan bli hørt. Når Gud kommer for å dømme, blir de
hørt.» – C. S. Lewis, Reflections on the Psalms (New York, 1958), side 11.
I Salmene ser vi håp for de undertrykte, midt i lidelser og skuffelser.
Hvilke grunner har vi til å se på dommen som noe positivt, ikke som noe vi skal
frykte?
Gud ga israelittene en samfunnsorden og leveregler, men folket levde ofte ikke
opp til denne planen. Som nasjonene rundt dem lot de seg prege av urett og undertrykkelse.
Ledere og dommere var bare opptatt av seg selv og kunne kjøpes med
bestikkelser. Uten domstoler til vern ble vanlige mennesker og de fattige ofte
utnyttet.
Sal 82 taler til en slik tid. Den beskriver Guds rolle som øverste dommer og skildrer
ham dømme lederne og til og med folkets dommere. Denne salmen understreker
at de som har slike roller i samfunnet, «er satt til å være hans underdommere.»
– Alfa og Omega, bind 3, side 77 [PK 198]. De er Guds representanter og underordnede.
Salmisten ser Guds rettferdighet som en modell for hvordan rettferdighet bør
fungere, og den er den målestokken slik rettferdighet eller urett – og de som utøver
den – skal dømmes etter.
Salmen oppfordrer Gud til handling (Sal 82,8), at han må gripe inn og stoppe
uretten som er så utbredt i folket. Som mange av salmene taler den for de stemmeløse
og undertrykte, de som er brakt til taushet av urettferdige systemer de lever og
arbeider under.
Sal 82 appellerer til Gud som øverste dommer og hersker over universet og alle
folkeslag. Det er ingen høyere domstol eller myndighet som en slik appell kan rettes
til. Vi får forvissningen om at når jordiske domstoler ikke hører eller støtter de fattige
og undertrykte, kan man fortsatt be om hjelp.
Til forskjellige tider i livet kan vi bli utsatt for urett, men andre ganger kan vi
være den som begår eller lever godt av uretten. I tekster som Sal 82 kan vi finne
innsikt og visdom enten vi er undertrykt eller undertrykker. Gud er også opptatt av
urettferdige dommere. Han skildrer dem som sine barn og vil at de skal velge et bedre
liv (Sal 82,6). Det er altså også håp for dem som er på feil side av undertrykkelsen,
hvis de bare vil vende om.
LesSal 101. Dette er skrevet for ledere, men hva kan vi ta til oss uansett stilling i
livet?
Sal 101 er en tekst for ledere. David kan ha skrevet den i den første tiden som konge.
Den kan også være tilpasset fra løfter han avla da han ble konge. Mens han var en av
Sauls krigere og senere da han flyktet for ham, hadde han sett hvordan en konge som
kommer galt av sted, kan ødelegge for folket og sine egne. David besluttet å bli en
annen slags leder.
Få kan bli politiske eller nasjonale ledere, men vi har oppgaver der vi kan påvirke
og oppmuntre andre, i arbeidsliv, gjennom samfunnsengasjement, i familien eller
kirken. Ellen White skriver at «Davids løfter, slik de kommer til uttrykk i den 101.
salme, burde gjenlyde fra alle som har ansvaret for hvordan et hjem skal være.»
– Det kristne hjem, side 317 [AH 408].
Når anledningen melder seg, bør vi foreslå og oppmuntre til disse prinsippene
blant lederne våre. Og alle ledere og påvirkere kan anvende Davids lederprinsipper
og være til velsignelse for andre.
Davids utgangspunkt er å hedre Gud for hans barmhjertighet og rettferdighet (Sal
101,1). Det ble grunnlaget for alt han forsøkte å fremme i sitt lederskap. Han søkte å
lære og praktisere de samme egenskapene. Da måtte han motstå fristelsen til urett,
korrupsjon og uærlighet, for dette er feller for ledere med makt.
David visste hvor viktig gode rådgivere var for å hjelpe ham å gjøre det rette og
lovte å skaffe seg pålitelige folk. Rettferd og barmhjertighet skulle utmerke hans
lederskap, også dem som arbeidet for ham.
Hvordan kan vi fylle livet med påvirkninger som hjelper oss å leve og lede med
rettferd og barmhjertighet for dem som trenger det?
Mot slutten av Salmenes bok er det som lovprisningen vokser i styrke. De fem siste
salmene begynner med oppfordringen: «Lovsyng Herren!» Men den første – Sal
146 – fokuserer på Guds omsorg for de fattige og undertrykte som hovedgrunn for
lovprisning.
Like sikkert som Gud er verdens skaper (Sal 146,6), beskriver salmen Guds arbeid
i verden som dommer, forsørger, befrier, helbreder, hjelper og forsvarer – alt dette
fokusert på dem som trenger slik hjelp. Det er en inspirerende visjon av hva Gud
gjør og vil gjøre i livet, i lokalsamfunnet og i verden.
Noen ganger tenker vi på omsorg for de nødstedte som noe vi burde gjøre fordi
Gud har sagt det. Men Sal 146 sier dette er noe Gud alt gjør – og vi inviteres til å slå
følge med ham. Når vi motarbeider fattigdom, undertrykkelse og sykdom, arbeider
vi for Gud og hans formål. Kan man få noe større privilegium enn å være Guds
medarbeider og oppfylle noe så inspirerende som Sal 146?
Det gir oss også fordeler. Vi snakker ofte om vår søken etter Gud og ønsket om
et nærmere forhold til ham. Men vers som Sal 146,7–9, og mange andre i Bibelen,
viser at en måte å finne Gud på, er å gjøre det han gjør. Så hvis han arbeider for å
hjelpe fattige, syke og undertrykte, som Sal 146 sier at han gjør, skal vi også arbeide
sammen med ham. «Kristus kom til vår verden for å leve og arbeide blant fattige og
lidende. De fikk det meste av hans oppmerksomhet. Og i sine barn besøker han de
fattige og nødstedte. Han lindrer smerte og lidelse.»
«Uten lidelser og nød kan vi ikke forstå Guds nåde og kjærlighet og kan ikke
kjenne vår medfølende Far i himmelen. Evangeliet er aldri vakrere enn når det
kommer til de mest nødstedte og fattige strøk.» – Testimonies for the Church, bind 7,
side 226.
Hvordan har du opplevd å komme Gud nær ved å tjene andre?
Ordspråkene tar opp et mangfold av emner og livserfaringer. Her er betraktninger
om fattigdom, rikdom, tilfredshet, rettferd og urett – og iblant fra ulike vinkler. Livet
er ikke alltid liketil, og Ordspråkene nevner omstendigheter og valg som påvirker
livet, også blant dem som er trofaste mot Gud.
Ordspråkene understreker Guds omsorg for de fattige og sårbare. Noen ganger skyldes
fattigdom omstendigheter, dårlige beslutninger eller utbytting, men uansett er
Gud fortsatt deres skaper (Ordsp 22,2) og forsvarer (Ordsp 22,22–23). Disse menneskene
skal ikke undertrykkes eller utnyttes, uansett hva de har gjort.
Ordspråkene tilbyr et bedre liv til den som velger visdommen og adlyder Gud,
men rikdom er ikke alltid Guds velsignelse. Trofasthet mot Gud er alltid en materiell
gevinst: «Bedre å ha lite med rettferd enn å få stor vinning med urett» (Ordsp 16,8).
Ordspråkene er også opptatt av ærlighet og redelighet i næringslivet og i styre og
stell (Ordsp 14,5; Ordsp 14,25; Ordsp 16,11–13; Ordsp 17,15; Ordsp 20,23; Ordsp 21,28; Ordsp 28,14–16). De er ikke bare rettet til
den enkelte. De viser hvordan samfunnet skal fungere til fordel for alle, spesielt for
dem som bør vernes. De som styrer og leder best, gjør det med Guds hjelp (Ordsp
8,15–16), og skal handle ut fra hans nåde og medfølelse med de nødstedte.
Det er lett å synes synd på dem som har problemer. Men hvordan kan vi omsette
bekymringen i handling?
Les «Nemesis» i Alfa og Omega, bind 2, side 321–328 [PP 746–755]; C. S. Lewis:
«‘Judgment’ i the Psalms», side 15–22 i Reflections on the Psalms.
«Hans salmer beskriver hele skalaen av menneskelig erfaring, fra skyldfølelsens
og selvfordømmelsens dyp til den mest opphøyede tro og det inderligste samfunn
med Gud. Hans livshistorie viser at synd bare bringer skam og ulykke, men at Guds
kjærlighet og nåde rekker ned til de største dyp, og at troen kan løfte den botferdige
synder opp og gi ham barnekår hos Gud. Av alle de forsikringer vi finner i Guds ord,
er dette et av de kraftigste vitnesbyrd om hans trofasthet og rettferdighet og hans
nådespakt.» – Alfa og Omega, bind 2, side 327–328 [PP 754].
Når det gjelder visdom i Ordspråkene: «Disse prinsippene er viktige for samfunnets
ve og vel, og de gjelder både i verdslige og religiøse sammenhenger. De trygger
liv og eiendom. Verden kan takke Guds lov for alt det som gjør det mulig å samarbeide
og ha tillit til andre. Denne loven finner vi i Guds ord, og det er fortsatt spor av
den i menneskehjertet, selv om den er blitt utydelig og er nesten utvisket.» – Utdanning
for livet, side 73–73 [Ed 137])
Forslag til samtale
Hvordan er du som leder eller påvirker av andre? Hvordan kan du stå for det
som er rett?
Tenk på kulturen og de sosiale strukturene der du bor. Hvordan kan du arbeide
for å hjelpe dem som lider?
Hvorfor er prinsippene om rett og rimelighet viktige for å bygge et sterkt
samfunn?
Ordspråkene er opptatt av visdom for å leve et godt liv. Hva sier dette om Gud?
Sammendrag
Salmene og Ordspråkene er spesielt opptatt av utfordringene ved å leve et trofast liv.
Begge gir innsikt i Guds mål for samfunnet og hans omsorg for fattige og undertrykte.
Salmenes nødrop og Ordspråkenes visdom er at Gud ser og vil gripe inn for
å beskytte dem som blir ignorert og utnyttet. Og hvis det opptar Gud, bør det også
oppta oss.
Herik Dun Siope vokste opp i et adventisthjem og
ble en av Salomonøyenes fremste kampkunstutøvere.
Han vant medaljer.
Men da han fikk det travelt med arkitektarbeidet og
ble gift og fikk fire barn, gikk han lite i kirka. Han sluttet
å trene og spiste mye ferdigmat. Elleve år senere veide
han 105 kilo, godt over idealvekta på 65.
En dag fikk han stygge smerter i venstre fot. Smertene
krøp oppover. Legen kunne ikke hjelpe, til slutt
kunne han ikke gå.
Herik var redd. Han visste at han ikke hadde blodsirkulasjon i beinet og var redd for å miste
det. Nå husket han Gud. ”Hjelp meg å finne en kur,” ba han.
En dag banket en eldre slektning på døra. Han hadde følt at han burde besøke Herik, og spurte
hvorfor han ikke kunne gå. Herik forklarte.
”Det skal jeg hjelpe deg med,” sa den gamle. Han ga ham daglig behandling med en hjemmelaget
medisin i tre uker. Da kunne Herik stå, men ikke gå.
”Du er for svak i beina,” sa den gamle. ”Du må trene”.
Herik takket Gud for helbredelsen og ba: ”Gud, jeg vil du skal bruke meg. Vis meg din plan.”
Nå ville Herik slanke seg. Han sov dårlig og hadde ryggsmerter. Når han gikk, var det vondt å
puste. Vekta var problemet, det visste han, men hvordan slanke seg?
Han begynte å lese Ellen Whites råd. Han sluttet med ferdigmat og klarte å kutte ut koffeinholdige
drikker. Sukker og melkeprodukter holdt han også opp med. Han spiste frukt, grønnsaker,
korn og nøtter, og prøvde ikke å spise etter kl. 16. Han begynte også å trene. Først gikk han, og så
gjorde han enkle øvelser. På et år gikk han ned 40 kilo.
I dag er Herik 46 år og leder mosjonistgrupper for overvektige i et av adventistenes lokaler.
Over 200 kommer fire ganger i uka. Han holder også seminarer for landets helsedepartement og
private selskaper.
”Jeg vet det er dette Gud vil bruke meg til, og det har styrket mitt trosliv. Jeg takker Gud for
hans velsignelser og at jeg kan få hjelpe andre”, sier Herik.
En del av offeret 13. sabbat går til prosjektet ”Redd 10 000 tær,” et prosjekt for å hjelpe diabetikere
i Salomonøyene. De 10 000 tærne er diabetikertær som risikerer å bli amputert. Takk for
sabbatsskolegavene.
De første misjonærene på øyene
var G.F. Jones og hans kone, som
kom fra Australia i 1914. På Ny-
Georgia bygget han et hovedkvarter
og startet en skole.
Kristendommen kom til øyene
på 1800- og 1900-tallet. De største
kirkesamfunnene er katolikkene,
metodistene og adventistene.