Esra og Nehemja 4. Kvartal

Evangeliet ifølge Esra og Nehemja Forord

Esra og Nehemja var ledere og hadde et dypt ønske om at Guds folk skulle ha det godt og at hans navn måtte bli forkynt over hele verden. Deres liv viser hva Gud kan utrette gjennom trofaste tjenerledere.

Vi er syndere med egenskaper vi har arvet og tatt oss til. Vi kan bare bli forvandlet ved studiet av Guds ord og Den hellige ånds hjelp. De troende lever ”ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd” (Sak 4,6), og ved å tro på Guds løfter (Hab 2,4).

Bibelstudiene dette kvartalet viser at livet er komplisert. Når vi prøver å gjøre det som er godt, møter vi hindringer og motstand. Selv venner kan bli våre motstandere, kanskje også fiender. Hindringer og motstand mot det gode viser at Satan finnes og at synden er reell. Satan er sterkere enn oss. Bare Gud kan gi seier, revolusjonere tanken og gi kraft til et balansert liv. Motgang er anledninger til forandring. Skuffelser kan sette fart i åndelig vekst, og Gud kan gi oss kraft til å seire.

Hverken Esras eller Nehemjas bok ender optimistisk. Synden sprer seg lett og fort. Den største utfordringen kommer ikke utenfra. Den skyldes at Guds folk er utro mot Gud og ikke følger hans åpenbarte vilje. Kirkens fremste prøvestein er troskap mot Herren og utholdenhet i å følge hans veiledning. Esra skjønte at kraften til å forandre seg, kommer til den som nøye gransker skriftene, forstår dem og tar dem til seg.

Gud grep inn for å oppfylle utgangspunktet for profetiene om de 70 ukene og de 2300 kveldene og morgenene (som begge begynte i 457 f.Kr.) og påvirket kong Artaxerxes 1 til å la Esra dra tilbake til Jerusalem med en gruppe israelitter. Kongen sørget for sikkerheten på reisen, og til og med å gi fysisk og økonomisk hjelp til tempeltjenesten (Esra 7,11–28).

De viktigste teologiske temaene i de to bøkene er Guds forsyn, trofasthet og pakt. Gud oppfylte løftene selv om folket var trangsynt, desorientert og halsstarrig. Gjennom sine tjenere kalte han dem ut av sløvheten til vekkelse og reformasjon.

”Det gjenreisningsarbeid og de reformer som ble gjennomført under ledelse av Serubabel, Esra og Nehemja, er et symbol på en åndelig gjenreisning i de siste dager av verdens historie. Den rest av Israel som var tilbake den gangen, var svak, og den var utsatt for fiendens herjinger. Men Gud hadde bestemt at gjennom den skulle kunnskapen om ham og hans lov bli bevart på jorden. De stod vakt om den sanne gudsdyrkelsen og vernet om Guds hellige ord.” – Alfa og Omega, bind 3, side 366 [PK 677].

Esra og Nehemja hører historisk sammen i en overgangsfase i Guds folks liv. De 23 kapitlene danner én stor historie med flere avsnitt som utfyller hverandre og tar opp felles teologiske punkter. Studiet av hvordan de to bøkene ble til, kan vise oss Guds store handlinger i historien og hvordan han ledet sitt folk.

Ikke alt i disse bøkene står i kronologisk rekkefølge, og noen deler er tematiske.

Vi skal se at utfordringen for Esra og Nehemja ikke var å gjenreise tempelet (det var ferdig og innviet i 515 f.Kr., over 50 år før Esra kom), men å gjenoppbygge byen Jerusalem, dens administrasjon og nasjonens suverenitet – som skulle bane veien for Messias’ komme.

Måtte Herren velsigne oss og inspirere oss, røre ved oss, forvandle våre tanker og sette oss i stand til å følge ham trofast og med glede.

Jiří Moskala er dekan og professor i gammeltestamentlig eksegese og teologi ved Seventh-day Adventist Theological Seminary ved Andrews University i USA.