De stemte i med lov og takk til Herren: ”Han er god, evig varer hans miskunn
mot Israel” ().
Ukens minnevers gir oss innsikt i hebreernes tilbedelse og hvordan deres takknemlighet
mot Gud ble omsatt i lovprisning. I 515 f.Kr. feiret de innvielsen av det nye
tempelet (), og ca. 60 år senere feiret folket innvielsen av Jerusalems
fullførte mur (; osv.).
Etter ættetavlene i og fortelles det om da de innviet bymuren. Det
var vanlig å innvie ting til Gud: tempelet og bymuren, ja også hus og offentlige
bygninger. En slik innvielse ble grundig forberedt og ledsaget av sang, musikk,
festligheter, ofringer, gledesytringer, underholdning og renselse av folket. David
innførte skikken med ofringer under en innvielse, og senere ledere fulgte eksemplet,
også Salomo da han førte arken inn i tempelet ().
Denne uken skal vi se på tilbedelsen av Herren i denne tiden, og se ting som vi
også kan anvende.
Les . Legg merke til noen av nøkkelordene om deres tilbedelse og
lovprisning. Hvordan ville du beskrive den?
Jødene hadde bestilt en bestemt gruppe levitter til å være sangere og musikere ved
tempelet. Gud ga instrukser om tilbedelsen, for gudstjenesten skulle være vakker og
profesjonell.
Kong David hadde gjort dette på en mer forseggjort og storslått måte enn tidligere.
Derfor ble Asafs etterkommere, som David hadde utnevnt som gudstjenesteleder
i tempelet, fremdeles kalt ”de som sang” ().
Les . Hva sier dette om hvor viktig musikk var for tilbedelsen og
framførelsen av ”Herrens sanger”?
Sangerne var levitter og offisielt tilknyttet tempelet. Det var jobben deres å spille
til tempeltjenesten. På kong Davids tid ble det skapt en fullverdig musikkskole som
han førte oppsyn med. Den hadde lærere og studenter, unge som gamle, som jobbet
på skift i tempelet og sørget for musikken. Noen spilte, andre var sangere, og atter
andre tok seg av instrumentene og klærne som ble brukt ved gudstjenestene. Hva var
poenget med en så profesjonell organisering? Det utviklet talenter og en visjon om
dyktighet i tilbedelsen. Fremragende dyktighet må alltid være et mål i tilbedelsen.
Lovprisningen må komme fra hjertet og uttrykkes på beste måte, slik at folk blir
åndelig oppløftet. Man kan anta at de musikerne og sangerne som tjenestegjorde i
tempelet, ble valgt med omhu.
På hvilke måter har du opplevd gleden av å tilbe gjennom musikk? På hvilken
måte er dette viktig for deg?
Etter omtalen av murens innvielse og sangerne som samles, handler neste vers,
, om renselse. ”Prestene og levittene renset seg selv, så renset de folket,
portene og muren.”
Roten til ordet ”renset”, thr, betyr å være ren. Det brukes i mange sammenhenger
i GT, også med tanken om å være moralsk ren og ren for Gud.
”Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med
hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke
har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner
våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss
for all urett” (). Hva sier denne teksten om 1) menneskenaturen, 2) Guds
tilgivelse og 3) Guds kraft i vårt liv?
Tempelet og tjenesten der var viktige sider ved den gammeltestamentlige tro. Men
tempeltjenesten var et middel for å nå et mål, ikke et mål i seg selv. Målet var jo
å lede folket til et frelsende forhold med paktens Gud, Herren Jesus Kristus, og å
kjenne hans rensende makt i livet. Og det er kunnskapen om det Gud har gjort, det
han har frelst oss fra, som får oss til å elske ham og tilbe ham. Dette er en grunn til
at israelittene stadig gjenfortalte hva Gud hadde gjort i fortiden. Det hjalp dem å
kjenne Herrens godhet og kjærlighet, som var viktig for den glede og takknemlighet
som bør gjennomsyre tilbedelsen.
For oss i dag bør syndstilgivelsen skape takknemlighet, håp og glede. Da er det
lett å prise Herren og takke ham for hans godhet. Og noen større åpenbaring av
Guds karakter enn korset, der Jesus bar straffen for våre synder, finnes ikke.
Uansett hvordan ditt liv er eller har vært, kan du ved korset få full tilgivelse – her
og nå. Hvorfor ikke ta imot tilgivelsen som Jesus tilbyr deg nå?
Les . Hvorfor var musikk en så viktig del av denne feiringen?
To takkekor som vandret Jerusalem rundt, var en del av gudstjenesten på Nehemjas
tid. De sang ledsaget av instrumenter. De startet på samme sted, delte seg og gikk
i hver sin retning rundt bymurene. En gruppe ble ledet av Esra, den andre gruppen
hadde Nehemja bakerst. De to korene møttes igjen ved dalporten og gikk inn i
tempelet derfra. Prester som blåste i basuner, kompletterte opptogene. Når korene
kom inn i tempelet, stilte de seg mot hverandre. Det var en godt organisert prosesjon
og gudstjeneste.
For å finne svaret på hvorfor musikk er en så viktig del av gudstjenesten, må vi
se på dens betydning i forbindelse med tempelet. Musikken i tempelet var ikke en
konsert for folks estetiske nytelse, som når Beethovens fjerde symfoni oppføres i en
konsertsal. Nei, folk satt bøyd i bønn under sangen og musikken. Det var en del av
tilbedelsen.
Midtpunktet for gudstjenesten var ofringene, som i seg selv var ganske ubehagelige.
De skar jo halsen over på uskyldige dyr. Vakker musikk bidro ikke bare til å
samle tankene om Gud, det gjorde også opplevelsen mer behagelig.
Finn steder i Bibelen der musikk var en viktig side av tilbedelsen. Les spesielt
; og .
Både på jorden og i himmelen er musikk en del av tilbedelsen. I versene ovenfor
handler sangen om hva Herren har gjort for sitt folk, som å gi dem seier ”over dyret”.
Det er lovprisning av Gud for hans frelseshandlinger.
Nevn noe av det Gud har gjort for deg som gir grunn til å synge hans pris?
Les . Hva var det spesielle med å bringe ”store offer” som en del av
feiringen?
Ofringene var den viktigste delen av tilbedelsen på tempelets tid. Flere slags offer ble
brukt, enten for løftet om tilgivelse eller for å uttrykke gleden over fellesskapet og
takknemlighet til Gud. Ofringene ga tilbedelsen substans, de minnet tilbederne om
Guds sannhet og hvem han er, og de pekte på ham som skulle komme (Messias) og
gi sitt liv for dem fordi han er Guds lam.
Les ; ; ; og . Hva sier tekstene om det ofringene
pekte mot? De gamle israelittene kunne glede seg over et dødt husdyr, en død som
bare kunne avsløre litt sannhet. Da har vel vi større grunn til å glede oss?
Legg merke til hvor mange ganger ordet glede er nevnt bare i . Midt i den
ærbødighet, og kanskje gudsfrykt, som folk opplevde under gudstjenesten, var de
også glade. Når vi kommer frem for Gud, må det være i ærefrykt og ærbødighet,
men også glede. viser at sann tilbedelse innebærer en oppfordring om å synge,
rope av glede og spille musikk til Guds ære (), samt å bøye seg og knele for
Herren (). Det er viktig med en balanse mellom glede og ærbødighet når vi
tilber skaperen.
Hvilke følelser fylles vi av når vi tror at han som har skapt alt (se ), hang
på korset og døde for skaperverket? Hvilken rolle kan og bør glede spille i vår
erfaring av korset?
Les . Hvorfor gledet Juda seg over at ”prestene og levittene var i
tjeneste igjen”? Hvorfor var de viktige?
Hva symboliserte prestenes arbeid (de var levitter)? Se .
”Den gjerning Kristus utfører som menneskenes talsmann i helligdommen i himmelen,
har like stor betydning for frelsesplanen som hans død på korset. Hans død
var begynnelsen til den gjerning han etter oppstandelsen for opp til himmelen for å
fullføre. I tro må vi gå gjennom forhenget, ‘dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss’
.” – Alfa og Omega, bind 7, side 408–409 [].
Folk den gang hadde ikke det lyset vi har i dag, men de forsto nok til å vite at levittenes
arbeid var viktig. De var opprømt ved tanken på at Guds verk ville bli utført
gjennom dem.
Nasjonen hadde brukt tid med Gud og lest hans ord, bedt, tilbedt og innviet seg til
ham på ny. Midt i alt dette innså de at tempeltjenesten var forsømt og måtte gjenopprettes.
Nå da de ble gjenstartet, gledet folket seg over det viktige arbeidet levittene
skulle gjøre for dem. Gud lot folket forstå at tempeltjenesten var en del av hans plan
for tilbedelsen.
Predikanter, ordets lærere og musikere blir ofte tatt for gitt. Selv på Nehemjas
tid var støtten til levittene variabel. De måtte ofte ta annet arbeid for å forsørge sine
familier fordi folk sluttet å gi tiende og offergaver.
Uten tiende og offergaver har vi ingen organisert verdensomspennende menighet.
Hvis vi vil at arbeidet skal fortsette, må vi støtte pastorene med pengebidrag og
takknemlige ord. Kirken blir aldri fullkommen, men det bør ikke undergrave vår
giverglede.
Les ”Kristelig vekst” i Veien til Kristus, side 77–88 [].
”Gjennom evigheten skal Kristi kors være emnet for de frelstes studium og lovsang.
I den herliggjorte Kristus ser de den korsfestede Kristus. Aldri kommer de
til å glemme at Guds enbårne Sønn, himmelens konge, som skapte og oppholder de
utallige verdener i det grenseløse verdensrommet, han som kjeruber og serafer frydet
seg over å tilbe, fornedret seg for å løfte det falne menneske opp. Aldri kommer de
til å glemme at han måtte bære syndens skam og skyld, og tåle at Faderen vendte seg
fra ham inntil den fortapte verdens synd knuste ham på korset.
Universet vil alltid undres og fryde seg over at han som har skapt alle verdener,
og rår over alt og alle, ga avkall på sin herlighet og fornedret seg selv fordi han elsket
menneskene. Når de frelste ser på sin frelser og opplever Faderens evige kjærlighet
som lyser fra ansiktet hans, og når de ser den evige Guds trone og vet at hans rike
aldri skal ta slutt, bryter de ut i jubel-sang: Verdig er Lammet som var slaktet og
har gjenløst oss til Gud med sitt eget dyrebare blod!” – Alfa og Omega, bind 8, side
148–150 [].
Forslag til samtale
Snakk om den rette balansen mellom ærbødighet og glede i tilbedelsen. Eller
se på spørsmålet: Utelukker ærbødighet og glede hverandre?
Med innvielsesseremonien satte jødene Jerusalems mur under Guds beskyttelse
og erkjente dermed at en mur er ingenting med mindre Gud forsvarer
den. Salomo uttrykte det slik: ”Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene
forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen
forgjeves” (). Hva bør dette si oss om våre anstrengelser for Gud?
Hva er musikkens rolle i gudstjenesten hos dere?
Skriften er entydig: Jesus er vår øversteprest i helligdommen i himmelen. Hva
gjør han der? Hva kan prestens tjeneste i tempelet si oss om hva Jesus gjør
for oss i himmelen?
Martha tjente godt i en bank i Addis Abeba, men gikk tom for penger hver måned. Når hun
fikk lønn, betalte hun tiende først, så husleie, mel, olivenolje, urter og fine klær og sko.
Men den siste uken i måneden måtte hun spise mindre og gå uten ting.
Martha giftet seg med en annen bokholder, og selv om de var to, gikk de tom for penger før
måneden var omme. ”Hvorfor?” tenkte Martha. ”Er det fordi jeg arbeider på sabbaten?” Hun
husket oppveksten sammen med foreldrene. Men hun sluttet å gå i kirka da hun fikk bankjobb 21
år gammel. Det er seks dagers arbeidsuke i Etiopia, og Martha, som vokste opp i en fattig familie,
ville ha den gode banklønnen.
Martha ga alltid tiende, men likevel strakk ikke pengene til. Hun ba Gud om en annen jobb.
Hun ba hver dag i en måned. Ingenting skjedde.
”La meg si opp,” sa hun til mannen sin, som også var adventist. ”Din lønn er nok hvis Gud
velsigner den,” svarte han. ”Ja, du må slutte.”
Men Martha sa ikke opp. Hun fortsatte med å arbeide og be om en ny jobb.
To år senere orket hun ikke mer. En stemme insisterte på at hun skulle slutte. Etter faste og
bønn i fem dager ga hun banken beskjed om at hun sluttet.
Bankens ledelse ville ikke miste henne og tilbød henne en annen jobb der hun kunne ha fri
noen lørdager. Martha lot seg ikke friste. Det var på tide å være tro mot Gud.
Hun forlot banken glad og lett til sinns. Det gikk en måned, og for første gang gikk de ikke
tom for penger. De var helt fortumlet. ”Gud kan sørge for oss,” sa hun.
De har ikke lagt om pengeforbruket. De nyter fremdeles hvitt mel, olivenolje, urter og pene
klær og sko. Men pengene strekker til. ”Jeg vet ikke hvor pengene kommer fra, men vi er veldig
velsignet,” sa Martha. ”Lydighet er bedre enn penger.”
Martha har ikke funnet en ny jobb. Hun konsentrerer seg om hjemmet og menigheten. Hun
besøker fanger og er aktiv i bønnefellesskap, bibelstudiegruppe, ungdomsprogram, besøk av syke
og gamle, helseprogram og fredagskveldsmøter.
En del av offeret 13 sabbat går til barnesabbatsskolelokaler i Etiopia, så flere barn kan lære om
betydningen av å holde sabbaten og gi tiende. Takk for dine gaver.