Da gikk hele folket for å spise og drikke og sende gaver. De laget en stor fest,
for de hadde forstått det som ble sagt til dem (Ne 8,12).
Esra og Nehemja er eksempler på ledere som var opptatt av Guds sak og å gjøre det
Herren hadde bedt om. Deres kjærlighet til Gud ga dem et ønske om å være trofaste.
Deres trofasthet har vært en viktig del av vårt studium.
Denne uken vil vi se på eksempler på lederskap i Bibelen, deriblant Esra og Nehemja.
Dette er ikke uttømmende studier, for vi kunne ha tatt med mange flere. Men
de leksene som ble valgt, er viktige for enhver leder. Du ser deg kanskje ikke som
leder her og nå, men alle har innflytelse på andre. Derfor kan alle lære noe her.
Guds ord står sentralt i historien om disse lederne. Ordet forvandlet både liv og
tanke og førte til programmet for vekkelse og reformasjon. De var helt avhengig av
Guds ord og dets retningslinjer. Vi må også la Guds ord ha en sentral plass i vårt liv.
Bibelhistorien er full av eksempler på lederskap, både på godt og ondt, og iblant en
blanding av begge deler. Dårlige ledere har iblant gjort gode ting, og gode ledere har
gjort dårlige ting. Alle ledere er jo mennesker og i stand til både godt og ondt, rett og
galt. Hvem har ikke opplevd det?
Problemet er at når man er leder, har man stor innflytelse, på godt og ondt. Det er
ille nok å ha negativ innflytelse privat eller på jobben. Men når du har en lederstilling,
påvirker du mange flere. Derfor er det viktig at Skriftens prinsipper og dens
lære får forme deg, spesielt som leder.
Slå opp til disse tekstene. Hva slags eksempler på lederskap finner vi i dem?
Forklar hvorfor det er bra eller dårlig.
Dette er bare noen eksempler, men hva kan historiene si oss om hva som gjør
lederskapet godt og dårlig, og hvordan kan vi anvende det på vår egen situasjon?
Det er en alvorlig tanke at vårt lederskap kan gi mennesker åndelige nedturer eller
oppturer. Og i alle disse tilfellene var virkningen ytterst negativ.
Det gjør en forskjell for andre om vi er overgitt til Kristus eller ikke. Åndelige
ledere påvirker andre, enten i retning av Gud hvis de selv søker Gud eller mot det
onde hvis de ikke gjør det.
I motsetning til dem vi har sett i dag, hadde Esra og Nehemja et solid gudsforhold.
Det står mer om at Nehemja og Esra fastet og ba enn når det gjelder andre av
Bibelens store ledere. Folket vandret med Gud under deres lederskap, selv om ikke
alt var slik det skulle være. Retningen i livet var med Gud. Men den kjensgjerning at
det var noen som ikke lot seg påvirke av Esras og Nehemjas innflytelse, viser at det
er vår egen tro som i siste instans utgjør forskjellen. Se bare på dem som møtte Jesus
som menneske, lyttet til hans forkynnelse og til og med var vitne til hans mirakler
og likevel avviste ham. Ja, vi har en rolle å spille, og vi kan påvirke andre på godt og
ondt. Men den enkelte er likevel ansvarlig overfor Gud.
Tenk på menneskene i din innflytelsessfære. Hvordan kan din innflytelse bli
bedre?
LesNeh 4,7–23. Hvordan viste Nehemja mot? Hva ga ham motet?
Nehemja sto imot de fiendene som prøvde å skremme jødene. Hans respons var å ta
initiativet til å gjøre folket klar til kamp. Nehemja sa ikke bare: ”Ok, Gud, gjør det
du.” Nei, han fikk folket til å gjøre sitt. De hadde med sverd og andre våpen mens
de arbeidet på muren. Jødene lot seg ikke kue. Under Nehemjas ledelse forsvarte de
seg. Nehemja oppfordret folket, trodde på dem, arbeidet med dem og ga dem ansvar
for å handle. Han gjorde dem bevisst på å utføre arbeidet da han delegerte og tildelte
ansvar. Men Nehemja fortalte ikke bare folket hva de skal gjøre for så å stikke seg
unna på kontoret. Han sto hos dem og gjorde det tunge arbeidet som måtte gjøres.
I Bibelen hendte det at Gud sa at folk skal stå stille og se ham kjempe, men det
er mange andre tilfeller da Gud sa: ”Forbered deg på å handle, og så vil jeg gi dere
seieren.” Vi må gjøre vår del hvis vi vil oppleve Guds utfrielse og velsignelser.
”Det var Nehemjas urokkelige hengivenhet til Guds verk, og hans like faste tillit
til Gud, som gjorde at fiendene mislyktes i å få ham i sin makt. Den som er slapp og
sløv, blir et lett bytte for fristelsen. Men det onde får ikke så lett fotfeste hos den som
har et fast forsett og et edelt mål i livet. En kristen som hele tiden går fremover, blir
ikke svak i troen. I alle forhold merker han at den kjærlige Gud er med og leder alt
etter sin gode vilje. Guds sanne tjenere arbeider målbevisst, og de vil ikke mislykkes,
fordi de hele tiden får hjelp fra ham som er rik på nåde.” – Alfa og Omega,
bind 3, side 357 [PK 660].
Nehemjas forståelse av Guds eksistens og kraft ga ham mot. Likevel var det hans
kunnskap om Gud som fikk ham til å handle i samsvar med sin tro.
Sammenhengen er en annen, men hvordan er det vi har sett hos Nehemja, gjenspeilt
i denne teksten: ”Kanskje vil noen si: ‘Du har tro, jeg har gjerninger.’ Vis
meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro?”
Hva lærer disse tekstene oss om det som drev både Esra og Nehemja? (Neh 2,1–10;
Esra 7,8–10).
I alt det de gjorde, søkte Esra og Nehemja å se at Guds vilje skjedde i folkets liv. Ja,
folket hadde rotet det til og ble straffet for det. Men Gud var tro mot løftene om en
ny start, og åpnet veien for at folket kunne komme tilbake til løftets land og oppfylle
de målene han hadde for dem, hvis de var tro. Og i sin visdom valgte Herren to menn
med et engasjement som minner om Moses. De spilte en sentral rolle i gjenreisningen,
slik Gud hadde brukt Moses lenge før.
Store ledere har et mål. Målet styrer alle deres handlinger. Både Esra og Nehemja
hadde et mål i livet. De hadde en visjon om hvor de ønsket at Guds folk skulle være,
og så satte de alt inn på å nå målet.
Esra gjorde det ved å studere Skriftene og lære folket Guds ord. Nehemja oppfordret
folket til å gjøre det som var rett og å stå for Guds sak. Begge ønsket å se
et gjenreist Jerusalem, men ikke bare en materiell fornyelse. De ønsket også en
vekkelse og reformasjon av folkets åndelige liv. Det er derfor de irettesatte og noen
ganger forlangte et bestemt handlingsmønster. Store ledere tror på noe større enn det
ordinære og middelmådige. Esra og Nehemja stolte på en mektig Gud som elsker, en
Gud som kan gjøre mirakler – og de ville at alle skulle ha et nært forhold til ham.
Fra første kapittel hos Nehemja merker leseren hans engasjement for Guds sak og
fortvilelsen over folkets tilstand. I kapittel 1 leser vi at han gråter når han får høre
om israelittens vanskeligheter i Juda. Han går ned på kne og lover å gjøre alt Gud
kaller ham til. Nehemja later til å være drevet av tanken om å gjøre en forskjell i verden.
Han var en handlingens mann og handlet for Gud. Han ønsket ikke å utmerke
seg med en høy inntekt eller den mektigste stillingen (selv om han hadde begge deler
i Persia), men ved å dra til Juda, til et fattig folk der han møtte motstand hele veien.
Han satset i tro, uten hensyn til hindringene som måtte komme.
LesEsra 8,21–23; Esra 8,31–32. Var det dumt eller modig av Esra at han ikke snakket med
kongen? Hvordan viste Esra og folket ydmykhet?
Noe senere tok Nehemja imot kongens beskyttelse. Men Esra trodde at Gud kunne
komme mest til syne hvis de ikke ba kongen om noe. Så Gud fikk æren da de nådde
Juda uskadd. I visse situasjoner stoler vi kanskje for mye på andre mennesker og
ikke nok på å la Gud vise seg selv. Esra valgte å la Gud gjøre arbeidet i denne situasjonen.
Han viste kongen at Gud virkelig var en mektig Gud.
Men Esra var ikke overmodig. Han kalte folket sammen, og de fastet og ba om
situasjonen. De la ikke ut på reisen før de hadde brukt mye tid med Gud. De kom
ydmykt frem for ham og ba om at hans beskyttelse måtte bli et tegn på hans makt,
og Gud oppfylte bønnen.
Sanne ledere må være villige til å ydmyke seg og være tjenere. Kompetente ledere
behøver ikke noen ”tittel” for å bli æret. Nehemja holdt dørene åpne og ga rundhåndet.
Han viste at han trodde på Gud, og hans utrolige engasjement for Gud var et
eksempel for folket. Han hadde en sterk personlighet og et barskt temperament, men
han var ikke overlegen. Han hadde den høyeste stillingen i folket på den tiden, og
likevel var han gavmild. Slik avspeilet han Jesu liv og lære, han som viste oss at den
beste måten å lede på, er å tjene andre. Jesus gjorde det, og derfor skal vi gjøre det
samme, uavhengig av vår stilling.
”Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den
første, må han være den siste av alle og tjener for alle” (Mark 9,35). Hva lærer
Jesu ord oss om hva det vil si å være en sann leder i Guds øyne?
”Bønnens velsignelse” i Veien til Kristus, side 109–124 [SC 93–105].
”Det gjenreisningsarbeid og de reformer som ble gjennomført under ledelse av
Serubabel, Esra og Nehemja, er et symbol på en åndelig gjenreisning i de siste dager
av verdens historie. Den rest av Israel som var tilbake den gangen, var svak, og den
var utsatt for fiendens herjinger. Men Gud hadde bestemt at gjennom den skulle
kunnskapen om ham og hans lov bli bevart på jorden. De stod vakt om den sanne
gudsdyrkelsen og vernet om Guds hellige ord. De hadde mange vekslende erfaringer
mens de var opptatt med å gjenreise tempelet og muren rundt Jerusalem, og de
møtte hard motstand.
De som ledet arbeidet, måtte bære tunge byrder, men deres tro var urokkelig. De
var ydmyke og stolte fullt og fast på Gud, og de var overbevist om at han ville føre
sin sak frem til seier. Det som står skrevet om Hiskia, passer også på Nehemja: ‘Han
holdt seg nær til Herren og vek aldri fra ham; han holdt de bud som Herren hadde
gitt … Herren var med ham’. 2 Kong 18,6–7” – Alfa og Omega, bind 3, side 366 [PK
677].
Forslag til samtale
Hvorfor må vi gjøre alt vi kan for å støtte våre ledere?
Hvorfor er det så vanskelig og krevende, men likevel givende å være tjenerleder?
Hvorfor er det så viktig at en kristen leder også er en tjener?
Både i begynnelsen og slutten av boken, så vel som ellers, leser vi at både
Esra og Nehemja var bønnens menn. Tell etter hvor mange ganger ordet
”bønn” eller ”ba” er nevnt hos Esra og Nehemja. Disse to ba stadig. Hva
burde det si oss om vårt bønneliv?
”Han holdt seg nær til Herren og vek ikke fra ham. Han holdt de bud som
Herren hadde pålagt Moses” (2 Kong 18,6). Hvordan holder man seg ”nær til
Herren”? Hva innebærer det? Hvordan henger det å holde seg nær til Herren
sammen med å holde budene?
Franck Mbunga Mudibu (39) og Nicky Masela Mbunga (34), Den demokratiske
republikken Kongo
Nicky ringte sin mann Franck på adventistenes klinikk i Kinshasa. ”Jeg har smerter i magen.”
Hun var i åttende måned etter å ha bedt om et barn i fire år. Frank sjekket med klinikkens
lege. Hun skulle ta smertestillende og komme straks hvis smertene fortsatte. Den kvelden måtte
hun innlegges i all hast. Legen så at hun hadde mistet mye blod og anbefalte et større sykehus.
Men Franck hadde ikke penger til det. Han visste det var kritisk og ba legen gjøre sitt beste.
Nicky ble rullet inn på den primitive operasjonssalen. Da Franck forlot rommet, strevde legen
med å finne blodåren så blodoverføringen kunne begynne.
Leger og sykepleiere oppmuntret Franck ute på gangen. ”Gud vil hjelpe oss,” sa en av dem.
En sykepleier oppfordret ham til å be. ”Operasjonen går godt, men du må fortsette å be.” Franck
ba. ”Redd min kone. Foreldrene hennes er ikke adventister, og de vet hun er her. Hvis hun dør …”
Han ble taus.
Klinikken ringte etter en spesialist, men han kunne først være der om en time. Nicky måtte
opereres omgående. Klinikken manglet utstyr, men legen ville gjøre sitt beste.
Da han åpnet Nicky, var det blod overalt. Det var for sent. Barnehjertet slo ikke. Han måtte ta
seg av Nicky, som hadde vondt for å puste. Han fikk henne stabilisert, og Franck ble hentet.
Nicky kom seg uten komplikasjoner. Klinikksjef Kisile fortalte paret at Gud hadde utført et
mirakel den kvelden. ”Menneskelig sett skulle Nicky ha vært død. Dette var Guds hånd.”
En måned etter at de mistet babyen, var Franck og Nicky medtatt etter traumet, men de talte
gjerne om Guds kjærlighet. ”Jeg ser hvordan Gud redder mennesker på klinikken vår,” sa Franck.
”Hadde min kone kommet et annet sted, kunne hun ha mistet livet. Gud reddet henne da de
ansatte ba.”
Nickys far, som ikke er adventist, sa: ”Dere adventister er noe spesielt, for dere er omgitt av
kjærlighet.” Nå bruker han alltid klinikken selv.
En del av offeret i dag går til å forbedre og utvide klinikkens tilbud med nødvendig utstyr og
bygninger.
Takk for at dere gir rundhåndet i dag og hjelper med fysiske og åndelige behov i Den demokratiske
republikken Kongo og resten av divisjonen.
Fremtidige prosjekter
Neste kvartal skal offeret hjelpe Den inter-europeiske divisjon å:
Bygge en kirke med barnesenter i Sofia, Bulgaria.
Starte et undervisningsopplegg for sårbare barn i Praha, Tsjekkia.
Renovere hovedbygningen på Marienhöhe i Darmstadt, Tyskland.
Utvide Sagunto Adventist College med flerbruksbygning i Valencia, Spania.