Alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde
sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde
alle budene fra Herren vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem
(Neh 10,29).
Vi hopper ofte over Bibelens ættetavler og lange gjenstandslister. Men det er en
grunn til at de er med. Bibelens Gud er detaljenes Gud. Han merker seg enkeltheter,
og derfor vet vi at han ikke glemmer oss.
Disse eksemplene på ættetavler viser at Gud vet alt om våre familier, og lister
over ting viser at Gud også bryr seg om det andre ser som ”ubetydelig”. Jesus sa
at Gud har omsorg for spurver og teller hårstrå: ”Selges ikke fem spurver for et
par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hårstrå
dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver”
(Luk 12,6–7). Gud bryr seg om disse detaljene, og han bryr seg om oss. Han vet alt
om det som plager oss.
Derfor kan vi være sikre på at Herren bryr seg om alt i vårt liv. Det er godt å vite,
og derfor bør også vi ha tanke for alle sider av livet.
LesEsra 1,9–11 og Dan 1,1–2. Hvordan hjelper versene i Daniel oss å forstå det
Esra viser til?
Esra gir oss detaljer, mens Daniel gir den store oversikten. Sammen viser de at
Herren har kontroll.
”Nasjonenes historie taler til oss i dag. Gud har gitt hver nasjon og hvert enkelt
menneske en plass i sin store plan. I dag blir både mennesker og nasjoner veid med
det loddet som han som aldri tar feil, holder i hånden. Alle avgjør selv sin skjebne,
og Gud har kontroll med alt for å gjennomføre sin vilje.” – Alfa og Omega, bind 3,
side 277 [PK 536].
LesDan 5. Hva lærer det oss om dommen over Belsasar?
Babylon falt i oktober 539 f.Kr., da kong Kyros og den medo-persiske hæren erobret
byen. Belsasar, som satte sin lit til suksess, luksus og berømmelse, hadde stelt til en
vill fest den natten, som endte med at han ble drept. Guds hånd skrev på slottsveggen
at hans dager var talt. Han visste hva som hadde skjedd med kong Nebukadnesar
og hans omvendelse, men lærte ikke av det. Det er tragisk når vi ikke hører på Guds
advarsler.
Profeten Daniel var der, men han ble ignorert. Når vi mister følelsen av Guds
hellighet og tilstedeværelse, fører det til komplikasjoner, problemer og tragedier som
ender i døden.
Da han fortalte kongen historien om Nebukadnesar, sa Daniel: ”Men du,
Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette” (Dan 5,22).
Hvordan kan vi unngå å gjøre samme feil som Belsasar? Hvordan kan korset
gjøre oss ydmyke i Guds nærvær?
Gjentakelsen av Esra 2 i Neh 7 (listen med dem som kom tilbake med Serubabel og
Josva) er bevisst. Vi kan synes listene er kjedelige, men de avslører noe viktig: Gud
bryr seg om detaljer som vi ikke bryr oss om.
Murene i Jerusalem var ferdige, og teksten viser at alle i Esra og Nehemjas generasjon
bidro til denne store prestasjonen, selv om det var Gud som lot dem lykkes.
Dagens generasjon bygget på prestasjonene fra den forrige, selv om oppgaven var
vanskeligere og tok mer tid enn de ville ha likt.
Esra og Nehemja ble verdsatt, men folket gjorde også sitt. Hver gruppe gjorde
ulike oppgaver til ulike tider, men resultatet er imponerende. Begynnelsen (Esra
2) er forbundet med slutten (Neh 7). Ikke bare ble det andre tempelet bygget, men
Jerusalem ble også ombygd og trygget.
LesNeh 7,73. Hva lærer det oss om hvor godt de lykkes med sitt ønske om å gjøre
Guds vilje?
”Israel hadde nå bosatt seg i byene sine.”
Hele hjemkomsten og gjenoppbyggingen var fantastisk. Et folk kom etter mange
år tilbake til et land hvor byen og tempelet var ødelagt og rasert, og de gjenreiste alt,
også tempelet. Det må ha virket mirakuløst både for dem og omgivelsene. Men det
skjedde etter Guds vilje og løfter.
Hva i livet ditt kan virke håpløst nå, men som du likevel stoler på at Herren skal
få deg gjennom?
Det var en fantastisk oppfyllelse av profetien da jødene kom hjem fra Babylon.
Men det skjedde ikke uten problemer. Og et av de store problemene var at mange
ikke ville hjem, til tross for løftene om gjenopprettelse etter eksilet. De foretrakk
Babylon.
Hva kan det skyldes?
LesEsra 8,1–15. Se på vers 15. Hva var de bekymret for, og hvorfor skulle det
være noe å bekymre seg for når man ønsket å gjenreise jødefolket i dets tidligere
hjemland?
Faktum er at ikke alle jødene i Babylon, ikke engang alle levittene, ønsket å dra
hjem. Grunnene var nok flere. Mange var født og oppvokst i det nye landet, de kjente
ikke noe annet. Mange har nok kviet seg for den lange og farlige reisen til et land de
aldri hadde vært i. Men de fikk med seg nok levitter til å drifte tempeltjenesten (se
torsdagens avsnitt).
”De jødene som var i eksil, hadde vært der i nesten halvannet århundre. Utgravninger
i Nippur har avdekket mange dokumenter som viser at mange rike jøder
bodde i den delen av Mesopotamia under Artaxerxes 1. Det kan ha vært vanskelig
for Esra og hans folk å overbevise alle dem som ble med ham. De kunne regne med
et hardt liv som pionerer i det gamle hjemlandet og langt færre bekvemmeligheter
enn i Babylon. I lys av dette er det overraskende at Esra klarte å overtale nesten 2000
familier til å dra til gamlelandet.”– SDA Bible Commentary, bind 3, side 376.
Paulus skriver: ”Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler” (Apg 14,22).
Hva sier dette om muligheten for prøvelser og trengsler for dem som vil tjene
Herren?
Les5 Mos 30,1–6. Hvilket løfte fikk hebreerne? Hva måtte dette løftet (og andre
som det) bety for slike som Esra og Nehemja?
Esra og Nehemja kjente profetiene. De visste at Gud skulle føre folket tilbake fra
fangenskap. I Neh 9 leste vi at de forsto historien og årsakene til deres problemer.
Samtidig kjente de Guds nåde og ledelse, til tross for deres synder.
Derfor stolte de på Herren, at han ville la hjemkomsten fra fangenskapet gå godt.
Men løftene betydde ikke at det ville gå knirkefritt. Vi har sett mange av de prøvelsene
og trengslene de møtte, selv om de hadde Guds løfter.
LesEsra 8,16–23. Hva var utfordringen de sto overfor, og hvordan reagerte de på
den?
Til tross for løftene visste Esra at reisen var farlig. Så de fastet og ydmyket seg for
Gud for å vise at de visste de var avhengige av Herren for å lykkes. Med så mange
farer på veien hadde det streifet Esra at han kunne spørre kongen om hjelp og beskyttelse.
Men han gjorde det ikke, i motsetning til Nehemja (Neh 2,9), som hadde
en eskorte til å beskytte seg. Esra må ha følt at hvis han hadde bedt om det, ville
det ha vanæret Herren, for han hadde allerede sagt til kongen: ”Vår Gud holder sin
gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter
ham” (Esra 8,22). Og det gikk godt, for senere skrev han at Herren hadde beskyttet
dem, og de kom trygt frem (Esra 8,31).
Selvfølgelig må vi stole på Gud i alt. Men når ber vi også dem som ikke er av vår
tro om hjelp? Hvorfor er det ikke galt, men kanskje til og med på sin plass?
LesNeh 11,1–2. Hva blir beskrevet i dette avsnittet? Hvorfor skulle de kaste lodd
for å se hvem som skulle bo i Jerusalem heller enn i de andre byene?
Hva kan vi lære av Neh 11? Det var nødvendig å finne nye innbyggere til Jerusalem
blant dem som var kommet tilbake til landet etter eksilet.
Det var visst lettere å bo på landet enn i byen. Folk hadde sin egen jord, arvet fra
forfedrene. Å forlate det og flytte til Jerusalem var et offer, og mange kunne med
rette føle at de ville bli rotløse hvis de gjorde det. Livet ville få nye utfordringer, og
en urban livsstil er ikke som å bo i landlige omgivelser. Det er alltid vanskelig å dra
til et nytt og ukjent sted.
Hvor utfordrende er det å flytte til en ny by eller et land hvor evangeliet skal utbres?
Misjon i byene forutsetter vilje til å møte nye utfordringer.
”Våre arbeidere når ikke ut der de burde. Våre ledere er ikke obs på det arbeidet
som må utføres. Når jeg tenker på byene hvor det er gjort så lite, der det er mange
tusen som skal advares om Frelserens snarlige komme, føler jeg et intenst ønske om
å se menn og kvinner gå til arbeidet i Åndens kraft, fylt med Kristi kjærlighet til
fortapte sjeler.” – Testimonies for the Church, bind 7, side 40.
Hvorfor er den lange listen med prester og levitter nevnt i Neh 12,1–26? Hva er sammenhengen
mellom dem og innvielsen av muren rundt Jerusalem som er beskrevet i
den andre delen av kapitlet (Neh 12,27–47)?
Gud vil at ting skal gjøres riktig. Før noe stort kan oppnås, trenger man folk som går
inn for det med liv og sjel. Disse prestefamiliene hjalp Nehemja med å bygge murere
så de trygt kunne tilbe i den levende Guds hus, i tempelet, uten innblanding utenfra.
Murene var viktige for sikkerheten, men uten oppriktige prester ville den sanne
tilbedelse være i fare. Derfor hadde alle noe de skulle gjøre.
Les ”Kjennemerker på et Guds barn” i Veien til Kristus, side 65–76 [SC 57–66]
”Det finnes mennesker som har kjent Kristi kjærlighet og tilgivelse og virkelig
ønsker å være Guds barn, men som innser at deres karakter er ufullkommen og
deres liv mangelfullt. De er tilbøyelige til å tvile på om deres hjerter er blitt fornyet
ved Den Hellige Ånd. Til slike vil jeg gjerne si: ‘Gi ikke tapt i fortvilelse! Ofte må
vi nok gråte og bøye oss ned ved Jesu føtter på grunn av våre feil og mangler, men
vi må ikke bli motløse. Gud støter oss ikke bort, han forlater eller forkaster oss ikke
selv om vi blir overvunnet av fienden. Nei, Kristus er ved Guds høyre hånd, og han
går i forbønn for oss. … Han ønsker å vinne deg tilbake og å se sin egen renhet og
hellighet gjenspeilt hos deg. Dersom du bare vil overgi deg til ham, vil han som har
begynt en god gjerning i deg, fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Be mer inderlig,
tro mer helt! Når vi begynner å nære mistillit til vår egen styrke, la oss da stole
på Gjenløserens makt. Da vil vi prise ham som vår frelser.” – Veien til Kristus, side
74–75 [SC 64].
Forslag til samtale
Daniel forutsa rikenes vekst og fall for lenge siden, og til og med skildret
Europas splittelse (Dan 2). Hvordan kan vi lære å hente trøst i denne profetien,
som viser oss at Gud vet alt som skjer og har forutsagt det?
Gud vet alt om oss. Dette er en trøst og gir oss forsikringen om at han har
omsorg for oss. ”Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet
deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du
er min” (Jes 43,1). Hvordan kan du forsikre andre om Guds nærvær og omsorg
når de opplever emosjonelle, relasjonelle, sosiale eller økonomiske kriser?
Se mer på problemet i onsdagens studium, om at Esra ikke ville be kongen
om hjelp fordi han var redd at det ville få det han sa om Guds beskyttelse til
å virke hult. Vi vet for eksempel at Gud kan helbrede. Betyr det at vi mangler
tro hvis vi går til legen? Snakk om dette i klassen.
Elia ble adventist etter å ha studert Koranen. Han ble en fremtredende religiøs leder med grader
fra tre universiteter i Midtøsten og ansvar for misjonsarbeid i hjemlandet.
Men på en reise til Italia begynte han å fundere. I Roma så han innskrifter om at Gud sa folk
skulle hvile på sabbaten. Bibelen sa at lørdag var sabbat, men her stengte folk butikkene og gikk i
kirken på søndag. Han så steder der folk var blitt døpt ved neddykking, men nå skjedde dåp ved å
stenke folks hode med vann. Det fant han ikke i Bibelen.
Da han kom hjem, gransket han de seks kapitlene i Koranen som taler om Jesus. Her leste
han om Jesu guddom, hans død, hans makt ved skapelsen og mirakler. I kapittel 3, vers 45 og 46
leste han ting som overbeviste ham om at Jesus er Gud. ”Jeg bestemte meg for å ta imot ham som
skaper, herre og frelser,” sa han. ”Ingen preket for meg.”
Elia husket at han hadde sett offentlige gatediskusjoner, såkalte dialoger, der kristne og ikkekristne
ledere sammenlignet sin tro. ”Det var særlig adventistene som utfordret meg om Jesu
guddom,” sa han.
En lørdag gikk han i en adventistkirke. Noen dager senere fløy Elia til en annen by med kone
og barn. Slektninger hadde hørt om hans interesse for kristendommen og truet ham på livet.
Elia og hans kone gikk til en møteserie og ble døpt ved seriens slutt.
I dag er Elia 50 år og forteller andre om Jesus. Mange er blitt døpt etter hans møteserier og
arbeid som litteraturevangelist. Han er også menighetstjener.
Noen sier nok at Elias omvendelse er dyrt kjøpt. Men Elia ville ikke ha det annerledes.
”Fil 3,7–14 utfordrer oss til å betrakte alt vi eier og har som tap for Kristus. Jeg har ofret
storfamiliens privilegier, jeg har ofret store universiteter der jeg studerte. Jeg har ofret grader og
prestisjetunge verv. Jeg har ofret en høy inntekt fra de tre landene hvor jeg studerte. Jeg er bare
opptatt av Jesus Kristus.”
Til alle som vil høre hans historie, sier Elia: ”Jeg skulle ønske du ville vende om og fokusere
på Jesus så du kan bli frelst.”
Vi oppgir bare Elias første navn og forteller ikke hvor han bor for å beskytte hans liv på et sted
hvor de som forlater sin tro og blir kristne, risikerer å bli angrepet og noen ganger drept.