Han sa: ‘Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær
sterk!’ ().
innleder Daniels siste syn, som fortsetter i kapittel og . Vi får straks
vite at synet angår ”en hard strid” (). gir noen detaljer om konflikten,
men viser dens åndelige dimensjoner og avslører at bak kulissene for
jordiske kamper raser en åndelig konflikt av kosmiske dimensjoner. Når vi studerer
dette kapitlet, vil vi forstå at når vi ber, går vi inn i den kosmiske konflikten på en
måte som har store følger. Men vi er ikke alene med våre kamper: Jesus deltar i
kampen mot Satan på våre vegne. Vi skal se at den største kampen vi er med i, ikke
er mot mennesker, men mot mørkemaktene.
”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot
verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet” (). Vår suksess i konflikten avhenger av Jesus Kristus, han som overvant Satan på
korset.
Daniel forklarer ikke sin lange sørgeperiode. Men slik forbønn skyldes mest sannsynlig
jødenes situasjon; de var nettopp kommet tilbake fra Babylon til Palestina.
Les . Hvilke utfordringer står jødene overfor ved hjemkomsten?
Av vet vi at jødene møter stor motstand når de prøver å gjenreise templet.
Samaritanene sender falske rapporter til hoffet i Persia og ber kongen stoppe
bygningsarbeidene. I slike krisetider ber Daniel i tre uker til Gud om å få Kyros til å
la arbeidet fortsette.
Nå er Daniel trolig nesten nitti år gammel. Han tenker ikke på seg selv, men folket
sitt og de utfordringene de står overfor. Og han blir ved i bønn i tre uker før han får
svar fra Gud. I denne tiden spiser profeten en meget beskjeden kost, unngår lekre
retter og salver seg ikke. Han har ingen tanke for eget ve og vel og utseende, men
han er dypt bekymret for sine landsmenns velferd i Jerusalem hundre mil borte.
Daniels bønn inneholder verdifulle lærdommer for oss.
Vi bør være utholdende
i bønn, også når våre bønner ikke besvares straks.
Vi bør ta tid til å be
for andre. Det er noe spesielt med forbønn. Husk at ”Herren vendte Jobs skjebne da
han ba for vennene sine” ().
Bønn får Gud til å gjøre noe konkret. Så be
alltid, og alle slags bønner. La oss gå til Gud med våre byrder når vi møter prøvelser,
problemer og utfordringer ().
Les . Hva forteller dette om at bønn er en objektiv erfaring som får Gud
til å gjøre noe, ikke bare en subjektiv opplevelse som får oss til å føle at vi har
det godt med Gud?
Når Daniel beskriver sin erfaring, kan vi nesten ikke forestille oss den overveldende
prakten han får se. Mannens utseende () minner om ”Menneskesønnen”
fra synet om den himmelske dommen (). Linklærne minner om prestenes
klær (), noe som får ham til å minne om ”hærens fyrste” som er skildret
i forbindelse med den himmelske helligdommen (). Gull er også forbundet
med prestens høytidsdrakt som et tegn på kongelig verdighet. Til sist blir lyn, ild,
bronse og en kraftig stemme benyttet for å fremstille denne figuren som et overnaturlig
vesen. Han har prestelige, kongelige og militære trekk. Det er også interessante
likheter med det himmelske vesen som viser seg for Josva kort tid før kampen mot
Jeriko (). I synet ser Josva ”føreren for Herrens hær”. Det hebraiske ordet
for ”føreren” (sar) er det samme ordet som er oversatt med ”fyrste” om Mikael i . Men vi finner en nærmere parallell mellom Daniel og Johannes, som fikk et
syn om Herren på sabbatsdagen.
Hvilke likhetstrekk finner vi mellom Daniels syn om Guds Sønn i og de i og ?
Ifølge Daniel blir de som er sammen med ham, skremt bort, og Daniel selv blir svak
og faller til jorden. Guds nærvær overvelder ham fullstendig. Men hans syn viser at
Gud har kontroll over historien. Etter som synet skrider frem, får vi se at Gud gir
Daniel en oversikt over historien fra profetens tid til opprettelsen av Guds rike ( og ).
Hvis Gud har kontroll med menneskehetens historie, hva kan han da utrette for
hver enkelt?
Les . Hva skjer hver gang en engel rører ved Daniel?
Profeten faller om, overveldet av det guddommelige lyset. Så kommer en engel. Han
rører ved ham og trøster ham. Legg merke til at engelen rører ved Daniel tre ganger.
Den første berøringen gjør at profeten kan reise seg og høre de trøstende ordene
fra himmelen: ”Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte
til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på
grunn av ordene dine har jeg kommet” (). Daniels bønn har fått himmelen
til å ta affære. Dette er en forsikring om at Gud hører våre bønner, en stor trøst i
vanskelige tider.
Den andre berøringen gjør det mulig for Daniel å snakke. Profeten utøser sine ord
for Herren og gir uttrykk for sin frykt og sine følelser: ”Herre, synet ga meg slike
kramper at all min kraft er borte. Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med
en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg” (). Gud snakker ikke bare til oss. Han vil at vi skal åpne munnen slik at vi kan
fortelle ham våre følelser, behov og lengsler.
Den tredje berøringen gir ham kraft. Daniel erkjenner sin utilstrekkelighet, og engelen
rører ved ham og trøster ham med Guds fred: ”Vær ikke redd, du høyt elskede.
Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!” (). Husk at engelen er sendt til
Daniel som svar på hans bønner, for å gi ham innsikt. Med andre ord vil synet som
er nedskrevet i oppmuntre Daniel som svar på hans sorg og tanker om de
nåværende forholdene i Jerusalem. Med Gud på vår side kan vi ha fred også når vi
møter motgang. Hans kjærlige berøring gjør det mulig for oss å se inn i fremtiden
med håp.
”Himmelen kan være ganske nær oss under våre vanlige sysler i livet.” – Alfa og
Omega, bind 4, side 30–31 []. Hvor ofte tenker du på hvor nær forbundet
himmelen og jorden er? Hvordan kan du leve annerledes hvis du alltid har denne
sannheten for øye?
Den himmelske budbæreren trekker forhenget til side og viser Daniel den kosmiske
krigen bak historiens scene. Straks Daniel begynner å be, starter en åndelig kamp
mellom himmel og jord. Himmelske vesener begynte en kamp med Persias konge
for å la jødene fortsette gjenoppbyggingen av templet. Fra starten av vet vi
at Persias konge er Kyros. Men en menneskelig konge kan ikke av seg selv yte stor
motstand mot et himmelsk vesen. Dette viser at bak kongen står en åndelig aktør
som får Kyros til å hindre jødene i å gjenreise templet.
En lignende situasjon finner vi beskrevet i : Kongen av Tyros står for
Satan, åndsmakten bak den menneskelige kongen i byen. Så det bør ikke overraske
oss at Satan og hans engler er blant Persias konger som Mikael kommer for å kjempe
mot. Dette viser at menneskelig motstand mot gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem
har et motstykke i åndeverdenen.
Les . Hva slags kamp skildres her?
”Mens Satan gjorde hva han kunne for å påvirke de øverste myndigheter i Medo-
Persia til å nære motvilje mot Guds folk, arbeidet Guds engler for dem som var i
landflyktighet. Hele himmelen var interessert i denne konflikten. Profeten Daniel
gir oss et innblikk i den veldige kampen mellom godhetens og ondskapens veldige
krefter. I tre uker kjempet engelen Gabriel mot mørkets makter for å motvirke den
innflytelsen som virket på Kyros’ sinn. Mens kampen enda pågikk, kom Kristus selv
og hjalp Gabriel. Engelen Gabriel uttalte: ‘Fyrsten over Perserriket gjorde motstand
mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der
jeg var holdt tilbake hos perserkongene.’ . Herren gjorde alt for å hjelpe
sitt folk. Til slutt var seieren sikret. De fiendtlige kreftene ble holdt i sjakk så lenge
Kyros levde, og også under hans sønn Kambyses som regjerte omkring sju og et
halvt år. – Alfa og Omega, bind 3, side 297–298 [].
Den mest fremtredende figuren i Daniels bok er han som først ble kalt
”Menneskesønnen” () eller ”hærens fyrste” (). Vi får vite at han
heter Mikael (), som betyr ”hvem er som Gud?” Han kommer og hjelper
Gabriel i konflikten med Persias konge (). Engelen omtaler dette himmelske
vesenet som ”Mikael, fyrsten over dere” (), nemlig fyrsten over
Guds folk. Senere i Daniels bok viser Mikael seg å være den som står ved Guds
folks side (). Av lærer vi at Mikael, også kalt en erkeengel, kjemper
mot Satan og reiser Moses fra de døde. viser at Mikael er lederen for
himmelens hærskarer, som nedkjemper Satan og hans falne engler. Derfor er Mikael
ingen annen enn Jesus Kristus. Slik Perserriket har en øverstkommanderende, en
åndsmakt som står bak rikets menneskelige leder, slik har også Guds folk en øverstkommanderende
i Mikael, som kjemper og vinner den kosmiske krigen for dem.
Les . Hvordan har Jesus vunnet den kosmiske konflikten?
Når vi møter det ondes makt, kan vi ha tillit til Jesus, vår forkjemper. Han beseirer
Satan ved starten av sitt offentlige virke. I sitt liv på jorden beseirer han Satan i
ørkenen når han blir angrepet av fristelser, han kjemper mot djevlehærer og han
setter mennesker fri fra mørkets kraft. Jesus overvinner også ondskapen når den
gjemmer seg bak Peters forsøk på å få ham fra å gå mot Golgata. I sine siste ord til
disiplene forteller Jesus om sin forestående død som en kamp som skal toppe seg i
en avgjørende seier over Satan: ”Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne
verdens fyrste kastes ut. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg”
().
Noen ganger ser vi oss om, og det ser riktig ille ut. Vold, umoral, korrupsjon og
sykdom overalt. En fiende som ikke er av kjøtt og blod, angriper oss brutalt fra alle
kanter. Men uansett hvor vanskelige kampene våre er, kjemper Jesus for oss og står
som vår fyrste og øversteprest i den himmelske helligdommen.
Les . Hvordan kan vi gjøre løftet om å stå som seierherre til en erfaring
i vårt kristenliv?
”I tre uker kjempet engelen Gabriel mot mørkets makter for å motvirke den innflytelsen
som virket på Kyros’ sinn… Herren gjorde alt for å hjelpe sitt folk. Til slutt
var seieren sikret. De fiendtlige kreftene ble holdt i sjakk så lenge Kyros levde, og
også under hans sønn Kambyses som regjerte omkring sju og et halvt år.” – Alfa og
Omega, bind 3, side 298 [].
”`Hvilken stor ære Himmelens Majestæt viste Daniel! Han trøstede sin skælvende
tjener og forsikrede ham om, at hans bønner var blevet hørt i Himmelen. Som
svar på den indtrængende bøn blev englen Gabriel sendt for at påvirke den persiske
konges hjerte. Regenten havde modstået Guds Ånds påvirkning i de tre uger, Daniel
fastede og bad, men Himmelens fyrste, overenglen Mikael, blev sendt for at bøje
den stejle konges hjerte til at tage nogle afgørende beslutninger som svar på Daniels
bøn.” – Det virkelige liv, side 55,56 [].
Forslag til samtale
Selv om vi ikke er de første i kristenhetens historie som ser denne sannheten,
taler vi syvendedags-adventister sterkt for tanken om ”den store konflikten”,
eller tanken om at hele universet er en del av en kosmisk kamp mellom
Kristus og Satan. Og vi tror at hvert menneske er innblandet i kampen. Andre,
også sekulære mennesker, har snakket om at vi alle er innblandet i en slags
kamp. Hvordan har du opplevd den store konflikten? Hvordan har du sett den i
ditt eget liv? Hva har du lært om den som kan hjelpe andre?
Les . Legg merke til det militære bildet som Paul bruker. Hvilke
”instrukser” gir dette oss for den store konflikten?
I blir Daniel for annen gang (se ) kalt hamudot, eller ”høyt
elsket”. Hva forteller dette om den nære koblingen, også følelsesmessig,
mellom himmel og jord? Tenk på hvor forskjellig denne virkeligheten er sammenlignet
med det ateistiske synet som så mange deler. Hvilket håp gir dette
bibelske perspektivet oss?
Paula Christina Ghibut sto foran en stor beslutning. Hun ville bli lærer, men først skulle hun
inn på videregående skole. Den offentlige skolen like ved hadde en egen linje for dem som
ville studere pedagogikk senere. Adventistskolen hadde bare en linje for realister.
Paula ba og leste Bibelen hjemme i Targu Mures i Romania. Hun snakket med foreldrene og
studerte Ellen Whites bøker. Der leste hun at vi ikke burde avsondre oss fra verden, men påvirke
den positivt. Så hun ville satse på den offentlige skolen, og ba til Gud om at hun måtte gjøre det
godt på opptaksprøven.
Hun ble nummer 7 av de 150 som fikk plass. Men da skolestart nærmet seg, var hun urolig. Det ville
bli tungt å forlate adventistskolen. Lærerne på den offentlige skolen ba ikke, og elevene sang ikke
om Jesus.
To uker før skolestart fikk hun en drøm om den offentlige skolen. Lærerne anklaget henne for
ting andre gjorde, og da hun skulle gå, hørte hun en stemme som sa: ”Løp din vei og kom aldri
tilbake!”
Da hun våknet, lurte hun på hva drømmen skulle bety. Hun ba Gud bekrefte den hvis den var
fra ham. Hun ba foreldrene om råd, men de sa hun måtte bestemme selv. Hun fastet og ba i flere
dager, og hun leste i Bibelen og Ellen Whites bøker. Det forundret henne at alt nå syntes å tale
for adventistskolen. Hun tenkte: ”Adventistskolen kan gi meg en bedre forberedelse selv om den
vektlegger naturfagene.”
Etter mer bønn og lesning og samtaler med foreldrene bestemte hun seg for adventistskolen.
Mens hun gikk på videregående ble hun døpt. Nå er hun 18 år og nesten ferdig. Hun innser at hun
får nok tid til å lære om å være lærer på universitetet.
”Min vandring med Gud har vært en prosess,” sa hun. ”Jeg har ikke hatt noen mirakelomvendelse.
Gud har ledet skritt for skritt. For hvert skritt på veien må vi gå med ham, så vil han prege
vårt liv.”
For tre år siden gikk en del av offeret 13. sabbat til et misjonsprogram for unge i Romania. Takk
for offeret 13. sabbat.