Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom.
Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer (Dan 1,17).
Bibelen unnlater ikke å avsløre folks svakheter. Fra 1 Mos 3 av ser vi menneskers
synd og dens triste følger. Samtidig hører vi også om dem som er tro mot Gud, også
når mange ting kunne få dem til å være alt annet enn trofaste. Og Daniels bok inneholder
noen av de mest gripende eksemplene på dette.
La oss huske på at bokens egentlige helt er Gud. Vi er så vant til historier som
understreker den trofastheten Daniel og vennene hans viste at vi kan glemme å opphøye
Guds trofasthet da han ledet og støttet dem i møtet med det babylonske rikets
makt og fristelser. Troskap kan være en utfordring i ens eget land og sted, og enda
mer når man står overfor presset i et fremmed land med dets kultur og religion. Men
hovedpersonene våre møter utfordringene fordi de kan si med Paulus: ”Jeg vet hvem
jeg tror på” (2 Tim 1,12), og ham stoler de på.
Ved første øyekast begynner Daniels bok med nederlagsstemning. Juda har kapitulert
overfor Nebukadnesar, og tempelutstyret er ført fra Jerusalem til Sinear-landet.
I 1 Mos 11,2 er Sinear stedet der Babels tårn sto. Sinear er et illevarslende navn:
Det viser til et prosjekt i åpen motstand mot Gud. Men selv om bygningsmennene
i Babel ikke lyktes i forsøket på å nå himmelen, lot det til at Nebukadnesar og hans
guder – i Sinear-landet – hadde beseiret Israels paktsgud.
Men de første linjene i Daniel sier at Jerusalems nederlag ikke skyldes babylonerkongens
store makt. Nei, det skjedde fordi ”Herren overga Juda-kongen Jojakim
i hans [Nebukadnesars] hender” (Dan 1,2). Lenge før hadde Gud sagt at hvis folket
glemte ham og brøt pakten, ville han sende dem som fanger til et fremmed land. Så
Daniel vet at bak Babylons militærmakt er det himmelens Gud som fører an i historiens
gang. Det er dette som holder de unge mennene oppe og gir dem kraft og mot
til å møte babylonerrikets fristelser og press.
Når vi står overfor vår tids utfordringer, må vi gjenvinne det synet på Gud som vi
finner i Daniels bok. Boken lærer at den Gud vi tjener, ikke bare styrer historiens
krefter suverent, han griper også inn i sitt folks liv og hjelper dem i krisesituasjoner.
Senere skal vi se at det Gud gjorde for de hebraiske fangene, vil han gjøre for sitt
folk i endetiden.
Hvilke utfordringer står din tro overfor nå, enten utenfra, fra menigheten eller
fra dine karakterbrister? Hvordan kan du ta tilflukt i Guds makt til å hjelpe deg å
overvinne alt som ligger foran deg?
LesDan 1. Hvordan presses ungdommene for å få dem til å innrette seg?
De fire ungdommenes tro og overbevisning settes på en hard prøve da de kommer
til Babylon: de blir utvalgt til å få spesialopplæring til kongens tjeneste. Oldtidens
konger rekrutterte ofte noen av sine beste fanger til tjeneste på slottet. Fra da av
var de lojale mot kongen og gudene i sitt nye rike. Prosessen skulle føre til en slags
omvendelse og indoktrinering så de endret livssyn. Som et ledd i prosessen får de
hebraiske fangene nye navn, som symboliserer eierskifte og en ny skjebne. Ved å
omdøpe fangene, vil babylonerne hevde sin myndighet over dem og tvinge dem til
å anta Babylons verdier og kultur. Deres gamle navn peker på Israels Gud, så de
erstattes med navn som hedrer fremmede guder. Dessuten bestemmer kongen at de
skal spise fra hans bord. Det å spise av kongens mat hadde stor betydning i antikken.
Det betydde full troskap mot kongen og viste at man var avhengig av ham.
Og da maten gjerne var innviet til rikets gud eller guder, hadde spisingen også en
dyp religiøs betydning. Det innebar selvsagt at man aksepterte og deltok i kongens
gudstjenestesystem.
Så Daniel og vennene hans er i en vanskelig situasjon. Det skal et mirakel til om
de skal være trofaste mot Gud og overleve møtet med rikets makt. Det gjorde ikke
saken bedre at byen Babylon også var et monument over menneskelige prestasjoner.
Templenes arkitektoniske skjønnhet, de hengende hagene og elven Eufrat som slynget
seg gjennom byen, talte om uovertruffen makt og herlighet. Daniel og vennene
hans blir tilbudt sjansen til forfremmelse og til å nyte fordelene og velstanden i dette
systemet. De kan slutte å være fanger fra et land langt borte og bli kongens tjenestemenn.
Vil de justere prinsippene sine så de kan gå den enkle veien til storhet?
Hvordan kunne guttene ha begrunnet en beslutning om å gå på akkord med sin
overbevisning? Hvordan kan du stå overfor lignende, kanskje mer raffinerte
utfordringer?
LesDan 1,7–20. Vi ser to faktorer her: Daniels frie vilje og Guds inngripen.
Hvilket prinsipp finner vi også her?
Det ser ut til at de fire hebraiske fangene ikke har noe imot sine babylonske navn. De
kan neppe gjøre noe med det, annet enn å bruke sine hebraiske navn seg imellom.
Men når det gjelder mat og vin fra kongens bord, står det jo i deres makt å spise den
eller ikke. Dermed er det frie valg viktig her.
Og hvis en embetsmann kan endre navnene, kan han også endre menyen. Det er
to sannsynlige grunner til at de fire ikke vil spise av kongens bord.
Den blir først ofret til gudebildet og deretter sendt til kongen.
Når Daniel åpent og ærlig gjør det klart at forespørselen
har en religiøs bakgrunn, det vil si at maten på slottet vil gjøre ham og vennene hans
urene (Dan 1,8), er han veldig modig.
Det er noen viktige punkter ved samspillet mellom Daniel og hoffsjefen.
Daniel
forsto den delikate situasjonen hoffsjefen var i, så han foreslo en test. Ti
dagers alternativ kost burde være nok til å vise kostens fordeler og dermed berolige
hoffsjefen.
Daniel var så sikker på at utfallet ville være positivt på så kort tid fordi
han stolte absolutt på Gud.
Valget av en kost med grønnsaker og vann minner
om maten Gud gav menneskene ved skapelsen (se 1 Mos 1,29) og kan ha påvirket
Daniels valg. For hva er vel bedre enn den første kosten Gud ga oss?
Hva er så viktig ved Daniels frie valg som åpner veien for at Gud kan handle slik
han gjør (se Dan 1,9)? Hva sier dette om betydningen av våre valg? Hvordan bør
vår tillit til Gud påvirke våre valg?
Daniel og vennene hans blir valgt ut til kongens tjeneste fordi de passer inn i profilen
Nebukadnesar krever. Ifølge kongen må slottets folk være ”uten feil på kroppen” og
”vakre å se til” (Dan 1,4). Det er interessant at offerdyr og de som gjorde tjeneste i
helligdommen, skulle være ”uten lyte” (3 Mos 22,17–25; 3 Mos 21,16–24). Kongen ser ut
til å sammenligne seg med Israels Gud når han krever tilsvarende kvalifikasjoner
for dem som arbeider på slottet hans. Slike kvalifikasjoner kan utilsiktet antyde at
Daniel og hans landsmenn var levende offer for Gud da de møtte utfordringene i det
babylonske riket.
Gud ærer de fire hebraiske fangenes lojalitet, og ved slutten av prøvetiden på ti dager
ser de friskere og bedre ut enn dem som har spist fra kongens bord. Så gir Gud sine
fire tjenere ”kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom”, og Daniel får
forstå seg på ”alle slags syner og drømmer” (Dan 1,17). Denne gaven skal spille en
viktig rolle i hans profetiske gjerning.
Slik Gud æret sine tjeneres tro ved hoffet i Babylon, slik gir han oss visdom når vi
står overfor verdens utfordringer. Av det Daniel og vennene hans opplevde, lærer vi at
det er mulig å være usmittet av de destruktive trekkene ved vårt samfunn. Og vi behøver
ikke å isolere oss fra samfunnet og kulturlivet for å tjene Gud. Daniel og vennene
hans bor ikke bare midt i en kultur som bygger på løgn og feiltakelser og myter. De er
også undervist i alle disse løgnene og feilene og mytene. Likevel er de tro.
Uansett hvor vi bor, møter vi utfordringen om å være trofast mot det vi tror på
mens vi påvirkes av kulturer og samfunn som er i strid med slik tro. Pek på de
negative påvirkningene i kulturen din og still deg spørsmålet: Hvor godt står jeg
dem imot?
Etter tre års opplæring ved ”Universitetet i Babylon” blir de fire hebreerne ført frem
for kongen til endelig eksaminasjon. De er ikke bare friskere enn de andre studentene,
de overgår dem i kunnskap og visdom. De fire blir straks satt til å tjene kongen.
Vi bør ikke glemme at denne ”kunnskapen og visdommen” uten tvil rommer mye
hedenskap. Men de lærer det likevel, og selvsagt lærer de det også godt, selv om de
ikke tror det.
Nebukadnesar tror kanskje slike prestasjoner har noe å gjøre med kosten på slottet
og den opplæringen de fire har fått. Men Daniel og vennene hans vet, og fortellingen
viser tydelig, at deres prestasjoner ikke har noe med det babylonske systemet å gjøre.
Alt kommer fra Gud. De er et eksempel på hva Gud kan gjøre for dem som stoler
på ham. Vi bør ikke frykte media, myndigheter og andre institusjoner som kan true
med å ødelegge vår identitet som Guds barn. Når vi setter vår lit til Gud, kan vi være
trygge på at han kan bevare oss i vanskelige tider, og det mot alle odds. For oss er
nøkkelen å ta de riktige valgene når troen møter utfordringer.
Gud gir visdom slik at vi kan navigere i kulturens og samfunnets farlige miljøer.
Gud ærer dem som med indre overbevisning og livsstil setter sin lit til ham.
Kapittelet avsluttes med ordene: ”Daniel ble værende der til kong Kyros’ første
regjeringsår” (Dan 1,21). Omtalen av Kyros er viktig: den gir et glimt av håp midt i
eksilet. Kyros er den Gud har utvalgt til å befri sitt folk og la dem vende tilbake til
Jerusalem. Selv om kapittelet begynner med utsikt til nederlag og eksil, avslutter
det med et glimt av håp om en hjemkomst. Dette er vår Gud: Selv i de vanskeligste
øyeblikkene i livet åpner han et håpets vindu slik at vi kan se den herlighet og glede
som ligger bortenfor lidelsen og smerten.
”Det kan virke som om Daniel og hans venner hadde en enklere ungdomstid i
Babylon enn det Josef hadde opplevd i Egypt, men deres karakter ble stilt på prøver
som neppe var mindre harde. De kom fra ganske enkle hjem i Judea, enda de var
av kongeslekten. De ble ført bort til den prektigste av alle byer, til hoffet til tidens
største monark, og de ble plukket ut for å få opplæring så de kunne bli kongens
betrodde tjenere. De tilba Jahve, men var fanger i Babylon. Karene fra Guds hus var
blitt plassert i templet til Babylons guder, og Israels konge var selv fange hos babylonerne.
Alt dette skrøt seierherrene av og sa at det nå var bevist at deres religion og
skikker sto over hebreernes religion og skikker. Gud brukte disse omstendighetene
og nettopp den ydmykelsen som var følgen av at Israel hadde sviktet hans bud, til å
vise babylonerne at han var den høyeste Gud, at hans krav var hellige og at lydighet
gir et sikkert resultat. Dette vitnesbyrdet ga han gjennom dem som fortsatt var tro
mot ham.”– Utdanning for livet, side 32, 33 [Ed 54].
Forslag til samtale
Snakk om de kulturelle og sosiale utfordringene dere står overfor som troende
mennesker. Hva består disse utfordringer av, og hvordan kan menigheten
forholde seg til dem?
Tenk på hvor lett det ville ha vært for Daniel og de andre å gå på akkord med
sin tro. Babylonerne hadde jo vunnet. Jødefolket var beseiret. Hva skulle
man med mer ”bevis” for at Babylons ”guder” var større enn Israels Gud, og
Daniel og vennene hans burde vel godta dette faktum? Hvilke viktige bibelske
sannheter kunne de ha holdt seg til som kunne bevare dem i denne tiden?
(Se Jer 5,19; Jer 7,22–34.) Hva burde dette si oss om betydningen av å kjenne
Bibelen og ”sannheten for vår tid”?
Hvorfor er troskap så viktig, ikke bare for oss, men for dem vår troskap er et
vitnesbyrd for?
Stoyan Petkov ble pastor for adventistkirken Sofia Vest i 2015. Den gang leide de lokaler hos
en annen menighet. Beliggenheten var utmerket, men de fikk bare leie på sabbaten. Matlagingskurs
og barneprogram i uken var utelukket. Ingen bønnemøter.
Stoyan finkjemmet nabolaget på utkikk etter et lokale. Ingenting. En bønnegruppe la frem
saken for Gud. Måneder gikk.
I mars 2017 sluttet Stoyan å lete etter et kirkebygg. I stedet kunngjorde han at menigheten
ville holde en påskekonsert.
De hadde ikke noe kor og ikke noe sted å holde konsert. De unge gikk med på å danne et kor,
og Stoyan leide en sal med 50 plasser. Men dagen før konserten trakk utleieren seg. Han hadde
leid ut til andre.
Stoyan gikk gatelangs og ba. Da kom han forbi et kjøpesenter med mange tomme butikker.
Han ringte eieren og fikk til sin overraskelse leie en butikk til konserten.
Konserten ble en stor suksess. Etterpå sa eieren: ”Dere var da noen interessante mennesker.
Jeg forventet mye støy og ståk, men dere er veloppdragne folk.”
Da han hørte at de trengte et tilholdssted, tilbød han seg å slå ned en vegg og slå sammen to
butikker til en stor sal. I en tredje butikk i en annen etasje kunne de holde barneprogram. Leiekontrakten
kostet mindre enn om de skulle ha leid en kirke utenfor byen.
Oppmøtet vokste fort, og de fikk kontakt med mange. Det ble liv i kjøpesenteret igjen, og nye
leietakere kom. Eieren var glad: ”Dere bringer hell, mange leier her nå!”
Menigheten startet helsekurs, underviste i kosthold og holdt barneprogram. Fem ble døpt det
første året.
”Dette var utenkelig for et par år siden,” sa Stoyan. ”Da talte jeg i kirken og dro hjem igjen
etterpå. Gud har åpnet dører.”
Men menigheten trengte sin egen bygning. Husleien på kjøpesenteret ville ikke alltid være lav,
og medlemstallet var nå 120, og det var liten plass for vekst i salen.
Det var da Stoyan fikk vite at menigheten skulle få en del av offeret 13. sabbat i mars 2020.
”Gud ga oss et nytt sted å leie da vi planla påskekonserten,” sa han. ”Da visste jeg at han ville
gi oss et nytt kirkebygg en dag.”
Takk for at dere planlegger et godt offer 13. sabbat så Bulgaria kan få et nytt kirkebygg i Sofia
Vest.