Han tok til orde og sa: Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen
og styrken er hans ().
I farvannene rundt Grønland er det isfjell i mange størrelser. Noen ganger flyter
de små isflakene i én retning mens massive isflak flyter i en annen. Det som skjer,
er at overflatevinder driver de små, mens de store ismassene blir båret av sted av
havstrømmer. Når vi ser på nasjoners vekst og fall gjennom tidene, er det som å
se overflatevindene og havstrømmene. Vindene er alt foranderlig og uforutsigbart,
akkurat som menneskeviljen. Men samtidig med vindkastene er en annen kraft, enda
sterkere og svært lik havstrømmene. Det er Guds kloke og suverene mål. ”Men likesom
det er med stjernene i deres fastlagte baner i det umåtelige kretsløp, er det ingen
hast og ingen forhaling i Guds forsett.” – Alfa og Omega, bind 4, side 22 [].
Selv om nasjoners, ideologiers og politiske partiers vekst og fall ser ut til å skje kun
etter menneskelige luner, viser at det er himmelens Gud som fører historien
mot dens store finale.
Les . Hvilken krise utsettes hebreerne for på grunn av drømmen som
Gud gir kongen?
Drømmer ble tatt alvorlig i oldtiden. Når en drøm skapte bange anelser, var det ofte
tegn på en forestående katastrofe. Så man kan forstå at Nebukadnesar blir engstelig
for en drøm som han ikke lenger kan huske, noe som gjør det hele enda mer illevarslende.
Babylonske eksperter trodde at gudene kunne avsløre drømmenes betydning,
men denne drømmen har utmanøvrert ekspertene, for kongen har glemt drømmen.
Hvis de bare fikk vite drømmens innhold, skulle de nok gi en tolkning som behaget
kongen. Men situasjonen er uten sidestykke, for når drømmeekspertene ikke kan fortelle
kongen hva drømmen handler om, må de innrømme at ”ingen kan fortelle ham
det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige” ().
Kongen er overveldet av frustrasjon og befaler at alle vismennene i Babylon skal
drepes. Slike grusomheter var ikke ukjent i oldtiden. Kildene forteller at Dareios 1
fikk alle sine vismenn henrettet på grunn av en konspirasjon, og Xerxes drepte ingeniørene
som hadde bygget en bro som falt ned. Når Nebukadnesar utsteder dekretet,
har Daniel og vennene hans nettopp fullført opplæringen og blitt tatt inn i kretsen av
kongens eksperter. Derfor gjelder kongens dødsdekret også dem. Språket i originalen
tyder faktisk på at drepingen starter straks, og Daniel og vennene hans står for
tur. Men ”med kloke og velvalgte ord” () gikk Daniel til Arjok, som hadde
ansvaret for å gjennomføre henrettelsene. Til slutt ber Daniel kongen om tid til å løse
drømmens mysterium. Kongen har anklaget vismennene for å prøve å kjøpe ”tid”,
men han gir Daniel den tiden han ber om. Daniel er enig i at ingen mennesker kan
løse et slikt mysterium, men han kjenner en Gud som kan avsløre både innholdet og
betydningen av drømmen.
Teologer snakker om Guds ”immanens”, at selv om han er utenfor skaperverket,
kan han likevel stå det nær. Hva kan vi lære om Guds immanens når han gir kong
Nebukadnesar en drøm? Se også .
Daniel får straks de tre vennene med på et bønnemøte og forklarer at de blir henrettet
hvis ikke Gud åpenbarer drømmen. Når vi har et stort problem, må også vi
erkjenne at Gud er stor nok til å løse selv de mest uløselige utfordringene.
Les . Hvilke to slags bønner leser vi om her?
To slags bønn er nevnt i kapittelet. I den første ber Daniel Gud om å åpenbare
drømmens innhold og betydning (). Ordene i bønnen gjengis ikke, men
vi får vite at Daniel og vennene hans ”skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet
og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til
grunne sammen med resten av vismennene i Babel” (). Når de ber, svarer
Gud deres bønn og avslører innholdet og tolkningen av kongens drøm. Vi kan være
sikre på at når vi ber ”Gud i himmelen om å vise barmhjertighet”, blir også vi hørt,
selv om det ikke er så dramatisk som det vi ser her, for Daniels Gud er også vår Gud.
Etter Guds svar på deres bønn brøt Daniel og vennene ut i en ny bønn der de takket
og priste Gud. For han er kilden til visdom og har kontroll med naturen og den
politiske historie. Her får vi en viktig lekse. Vi ber Gud om mangt og meget, men
hvor ofte priser og takker vi ham for svar på bønn? Jesu opplevelse med de ti spedalske
er en god illustrasjon på utakknemlighet. Av ti som blir helbredet, kommer bare
én tilbake ”for å gi Gud æren” (). Daniels respons minner oss ikke bare om
betydningen av takknemlighet og lovprisning, den åpenbarer også Guds karakter.
Når vi ber til ham, kan vi stole på at han vil gjøre det som er i vår beste interesse.
Derfor bør vi alltid prise og takke ham.
Les . Hva i denne takkebønnen kan hjelpe deg lære deg takknemlighet
overfor Gud, uansett omstendigheter?
Les . Det Daniel sier, må vi alltid huske. Hva? (Se også .)
Som svar på bønnen avslører Gud innholdet i drømmen og dens tolkning. Og Daniel
nøler ikke med å fortelle kongen at løsningen på mysteriet kommer fra ”Gud i
himmelen.” Før han forteller innholdet i drømmen og dens betydning, nevner Daniel
de uuttalte tankene og bekymringene kongen hadde mens han lå og ikke fikk sove.
Disse opplysningene om omstendighetene understreker budskapets troverdighet,
for ingen annen enn kongen kjente til drømmen, og Daniel må ha fått vite det av
en overnaturlig makt. Men idet Daniel går over til å fortelle innholdet i drømmen,
risikerer han å utløse en annen krise, for drømmen er ikke nødvendigvis godt nytt
for Nebukadnesar.
Les . Hva sier drømmen om hvordan det ville gå Nebukadnesars rike?
Drømmen forteller om et majestetisk bilde med hode ”av fint gull, brystet og armene
av sølv, magen og hoftene av bronse. Beina var av jern og føttene dels av jern, dels
av leire” (). En stein ”traff statuen på føttene” (), og det hele
ble ødelagt og spredt som agner for vinden. Daniel forklarer at metallene er etterfølgende
riker som skal erstatte hverandre ned gjennom historien. For Nebukadnesar er
budskapet klart: Babylon med all dets makt og herlighet skal forgå og bli erstattet av
et annet rike, som blir etterfulgt av andre inntil et helt annerledes rike erstatter alle
sammen: Guds rike, som skal vare evig.
Legg merke til hvor flyktig og midlertidig alt menneskelig er. Hva bør dette si oss
om håpet vi har i Jesus (se ; )?
Les drømmen og tolkningen om igjen (). Hva lærer den oss om Guds
forutviten om verdens historie?
Profetien i Nebukadnesars drøm gir en historisk skisse og fungerer som utgangspunkt
når vi ser på de mer detaljerte profetiene i , og . Og er ikke en
betinget profeti. Det er en apokalyptisk profeti: Den forutsier hva Gud har forutsett
og som faktisk vil skje i fremtiden.
Gullhodet er Babylon (626–539 f.Kr.). Ikke noe annet metall betegner det babylonske
rikets kraft og rikdom bedre enn gull. Bibelen kaller den ”den gylne byen”
(, KJV) og ”et gullbeger i Herrens hånd” (, se ). Historikeren
Herodot forteller at en overflod av gull pyntet byen.
Brystet og armene av sølv står for Medo-Persia (539–331 f.Kr.). Sølv er mindre
verd enn gull, og det medo-persiske riket oppnådde aldri Babylons prakt. Dessuten
var sølv et passende symbol for perserne, siden de brukte sølv i sitt skattesystem.
Magen og hoftene av bronse symboliserer Hellas (331–168 f.Kr.).
skildrer at grekerne benyttet bronsekar. Greske soldater var kjent for sin bronserustning.
Hjelmene, skjoldene og stridsøksene besto av messing. Herodot forteller at
Psamtek 1 av Egypt så invaderende greske pirater som oppfyllelsen av et orakel som
forutså at ”menn av bronse kom fra havet”.
Beina av jern står for Roma (168 f.Kr.-476 e.Kr.). Jernet sto for Romerrikets
knusende makt. Det varte lenger enn noen av de tidligere rikene. Jern var et passende
symbol på imperiet.
Føttene av noe jern og noe leire står for et delt Europa (fra 476 e.Kr. til Jesu
annet komme). Blandingen av jern med leire er et bilde på det som skjedde etter at
Romerriket ble oppløst. Det er gjort forsøk på å forene Europa, både ekteskapelige
allianser mellom kongehus og vår tids EU, men splid og uenighet har hersket, og
ifølge profetien vil det fortsette slik til Gud oppretter evighetsriket.
Les og . Hva lærer disse versene oss om verdens endelige skjebne?
Drømmen fokuserer på hva som vil skje i ”de siste dager” (). De kan ha
vært både mektige og velstående, men rikene av metall (og leire) er bare et forspill
til opprettelsen av steinens rike. Metall og leire kan i en viss grad fremstilles av
mennesker, men steinen i drømmen er uberørt av menneskehånd. Så selv om de tidligere
rikene skal ta slutt, vil riket som steinen står for, vare evig. Bildet med steinen
symboliserer ofte Gud (f.eks. ; ; ), og steinen kan også
stå for Messias (; ; ). Så en stein er det beste symbolet på Guds
evige rike.
Noen sier at steinriket ble opprettet mens Jesus var på jorden og at utbredelsen av
evangeliet viser at Guds rike har tatt over hele verden. Men steinriket kommer først
etter at de fire store rikene har falt og menneskets historie har nådd de delte rikenes
tid, symbolisert av føttene og tærne på statuen. Dette utelukker at det ble oppfylt i
det første århundret, for Jesus virket i Romerrikets tid, under det fjerde riket.
Men steinen blir et fjell. ”Steinen som hadde truffet statuen, ble til et stort fjell
som fylte hele jorden” (). Dette fjellet minner om Sion-fjellet, stedet der
templet sto og var symbolet på Guds jordiske rike i gammeltestamentlig tid. Steinen
som rives løs fra fjellet, blir selv et fjell. Dette fjellet, som allerede eksisterer, peker
trolig på det himmelske Sion, den himmelske helligdommen, der Kristus kommer
fra for å opprette sitt evighetsrike. Og dette riket finner sin endelige oppfyllelse i
Jerusalem som kommer ned fra himmelen ().
stemmer hittil. Hvorfor er det logisk å stole på profetien om det endelige
riket, Guds evighetsrike? Hvorfor er det fornuftsstridig ikke å tro profetien?
Det er interessant at bildet i er laget av gull og sølv, som er knyttet til økonomisk
makt. Bildet er også laget av bronse og jern, som ble brukt til verktøy
og våpen, og av leire, som ble brukt til krukker til litterære og hjemlige formål.
Dermed gir bildet et levende skildring av menneskehetens liv og fremgang. Statuens
kroppsdeler viser rikene som følger etter hverandre og uenigheten som hersker i
menneskehetens siste tid. Steinen er derimot som noe som ikke er laget ”uten at
noen hånd rørte ved den” (). Dette viser den overnaturlige utgangen på vår
midlertidige verden og dens storhet.
”Menneskets historie kan se ut som et kaotisk vekselspill mellom motstridende
krefter … men Daniel forsikrer oss om at bak alt dette står Gud, ser ned på det og
handler slik han ser best.”- William H. Shea: Daniel: A Reader’s Guide, side 98.
Forslag til samtale
Det er godt å vite at midt i verdens kaos og lidelse har Gud likevel kontroll og
avslutter det hele på en god måte. I mellomtiden må vi gjøre alt vi kan for å
lindre lidelsen i verden. Hvordan?
Hvordan forklarer man at Daniel og fangene arbeider så lojalt for en hedensk
leder som har påført Daniels folk så stor skade?
Noen har hevdet at steinen som ble hogget ut uten menneskehånd, står for
evangeliets utbredelse til verden. Det kan ikke stemme, for eksempel på
grunn av at steinen skal knuse de forrige rikene og at ”vinden tok det, og det
fantes ikke mer” () Det skjedde ikke etter korset. Og noen forsøk på
å si at steinriket er kirken, glemmer at det erstatter alle andre former for menneskelig
herredømme. Det er et rike som favner hele verden. Bare Jesu gjenkomst
kan starte prosessen som er klimakset i denne profetiske drømmen.
Hvorfor er hans gjenkomst den eneste rimelige tolkningen av hva steinen gjør
i den siste tid?
Den pensjonerte professoren ankom politiskolen i Sofia med tre eksemplarer av Mot historiens
klimaks som han ville overrekke rektor. Ved porten så han en svart limousin kjøre ut.
Jivko hilste på vakten og ba om å få snakke med rektor. ”Han er ikke her,” var svaret. Han
hadde nettopp kjørt.
”Da ønsker jeg å snakke med hans sekretær,” sa Jivko. ”Om hva da?” ”Om en gave.”
Offiseren noterte seg Jivkos opplysninger og viftet ham inn. Ved inngangen til administrasjonsbygget
var det en port og et tomt vaktrom. Noen offiserer snakket opphisset ved en trapp i
lobbyen. Jivko gikk og spurte dem om veien til sekretæren.
”Den veien,” sa en og pekte mot utgangen.
Jivko gikk ut av porten, men ble i bygningen. Da kom en mann i 30-årene ned marmortrappen
og så på Jivko med et blikk som sa ”vent litt”. Han gikk bort til offiserene og snakket med dem.
Jivko hadde aldri sett en så imponerende politimann. Han var slank og pen og mye bedre kledd
enn de andre.
Da han var ferdig med å snakke med offiserene, så han på Jivko med varme øyne og forlot
bygningen.
Den sure offiseren skyndte seg til vaktstuen og ble ledsaget av en kvinnelig offiser. De talte i
kor: ”Skulle du snakke med sekretæren?”
Den sure offiseren sa: ”Jeg viser deg veien” og skyndte seg opp marmortrappen. I neste etasje
åpnet han en dør og stirret i gulvet da Jivko gikk inn.
Jivko presenterte seg for sekretæren og viste henne bøkene. ”Dette er gaver til rektor og hans
assistenter,” sa han.
Da Jivko gikk, takket han Gud for hjelpen. Han tenkte på den pene offiseren med de varme øynene
som hadde kommet i riktig øyeblikk. Jivko var ikke i tvil. Det måtte ha vært en engel. Møtet
med den vennlige fremmede med de varme øynene har satt sitt preg på Jivko, og han tenker ofte
på den dagen. ”Gud vil frelse mennesker,” sa han.
Jivko er forstander i adventistkirken Sofia Vest, som får en del av offeret 13. sabbat, så de kan
bygge en kirke i Bulgarias hovedstad. Takk for at du vil gi rundhåndet.