Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig
rike, hans velde varer fra slekt til slekt (Dan 4,3).
Stolthet er blitt kalt den første synd. Vi ser den først hos Lucifer, en engel i himmelen.
Skriften sier: ” Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du ødela din
visdom og din prakt. Da kastet jeg deg til jorden, jeg stilte deg fram for konger så de
kunne se på deg” (Esek 28,17).
Stolthet fører til Lucifers fall, så han bruker sin stolthet til å få andre til å være
trassig mot Gud og gå på ødeleggelsens vei. Vi er alle syndige mennesker og avhengige
av Gud for vår eksistens. De evner vi har og det vi utretter med dem, har vi
fra Gud. Så hvordan kan vi være stolte, arrogante og skryte når ydmykhet egentlig
burde prege alt vi gjør?
Det går lenge før Nebukadnesar forstår betydningen av ydmykhet. Selv det å se
den fjerde mannen i ovnen med flammende ild (se forrige uke) endrer ikke hans
livsløp. Kongen innser ikke sin sanne tilstand før Gud tar fra ham riket og lar ham
leve sammen med markens dyr.
Gud gir Nebukadnesar en ny drøm. Denne gangen glemmer ikke kongen drømmen.
Men igjen svikter de babylonske ekspertene, og kongen ber Daniel tolke drømmen.
I drømmen ser kongen et stort tre som når opp til himmelen og et himmelsk vesen
som sier at treet skal hogges ned. Bare stubben og røttene skal stå igjen og vætes av
dugg. Men det som må ha foruroliget Nebukadnesar, var den delen av drømmen der
det sies: ”Hans menneskehjerte skal forvandles, et dyrehjerte skal han få. Sju tider
skal fare over ham” (Dan 4,16). Daniel innser drømmens alvor og gir høflig uttrykk
for at han skulle ønske at den handlet om kongens fiender. Men Daniel sier at drømmen
faktisk gjelder kongen selv.
Bibelen bruker ofte trær som symboler på konger, nasjoner og riker (Esek 17; Esek 31;
Hos 14; Sak 11,1–2; Luk 23,31). Så, det store treet er et passende bilde på en arrogant
konge. Gud gir Nebukadnesar makt og myndighet, men han vil stadig ikke innse at
alt han har, kommer fra Gud.
Se på Dan 4,30. Hva sier kongen som viser at han ennå ikke forstår advarselen Gud
har gitt ham?
Den største faren ved stolthet er nok at det kan få oss til å glemme hvor avhengig vi
er av Gud i alle ting. Og når vi glemmer det, er vi i farlig åndelig farvann.
Hva har du utrettet i livet? Kan du være stolt av det uten å være stolt? Hvordan?
LesDan 4,27. Daniel advarer om det som skal skje, og hva sier han at kongen skal
gjøre? Hvorfor? (Se også Ordsp 14,31.)
Daniel tolker ikke bare drømmen, han viser også Nebukadnesar en vei ut av uføret:
”Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din
skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge” (Dan
4,27).
Nebukadnesar gjennomfører store byggearbeider i Babylon. Hagene, et kanalsystem
og hundrevis av templer og andre byggeprosjekter gjør byen til et av den gamle
verdens underverker. Men slik prakt og skjønnhet blir iallfall delvis oppnådd med
slavearbeid og forsømmelse av de fattige. Og rikets velstand brukes til fornøyelser
for kongen og hoffet hans. Nebukadnesars stolthet hindrer ham ikke bare i å anerkjenne
Gud, den får ham til å overse de nødstedtes lidelser. Gud har omsorg for de
fattige, så det er ikke overraskende at Daniel understreker synden ved å forsømme de
fattige fremfor andre synder.
Budskapet til Nebukadnesar er ikke nytt. Profetene advarer Guds folk mot å
undertrykke de fattige. Blant syndene som fører til kongens eksil, er forsømmelse av
de fattige en av de største. Omsorg for de fattige er det høyeste uttrykket for kristen
godhet, og utnyttelse og forsømmelse av dem er et angrep på Gud selv. Når vi tar oss
av de fattige, innser vi at Gud eier alt, at vi ikke er eiere, men bare forvaltere av hans
eiendom.
Ved å tjene andre med det vi har, ærer vi Gud og anerkjenner ham som Herre.
Det er Guds eierskap som avgjør hvilken verdi og funksjon materielle eiendeler har.
Her faller Nebukadnesar gjennom, og vi risikerer å gjøre det samme om vi ikke
anerkjenner
Guds suverenitet over våre prestasjoner og viser at vi innser dette ved å
hjelpe dem som er i nød.
Nebukadnesar ble oppfordret til å omvende seg og søke Guds tilgivelse, men hans
innbitte stolthet utløser himmelens dom (Dan 4,28–33). Mens kongen går og skryter
av det han har oppnådd, blir han rammet av en sinnstilstand som gjør at han må
forlate slottet. Han kan ha opplevd en patologisk mental tilstand som kalles klinisk
lykantropi eller zoantropi. En slik tilstand gjør at pasienten oppfører seg som et dyr.
Man føler at ens kropp tilhører feil art og får dermed et ønske om å være et dyr.
Nebukadnesar må lære av erfaring. Mens han har kongsmakt, evner han ikke å tenke
gjennom sitt gudsforhold. Ved å frata kongen makten og la ham bo hos markens dyr,
gir Gud ham en mulighet til å innse at han er helt avhengig av ham. Det viktigste
Gud vil lære kongen, er at ”himmelen har makten” (Dan 4,26). Ja, Gud har en enda
større hensikt med dommen: ”Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over
menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan
han sette over det” (Dan 4,17).
Med andre ord bør vi alle lære noe av det som skjedde med Nebukadnesar. Vi
tilhører gruppen ”alle som lever”. Derfor bør vi legge oss på sinne det vi skal lære
her: ”Den høyeste rår over menneskenes rike.”
Hvorfor er det så viktig å lære at Den høyeste rår? Hva bør denne kunnskapen ha
å si for hvordan vi er mot dem vi har makt over?
LesDan 4,34–37. Hvordan og hvorfor endres kongens livsvei?
Gud lar Nebukadnesar bli rammet av en merkelig sykdom, men til slutt lar han
ham bli frisk på sinnet igjen. Når de sju årene profeten har talt om er til ende, løfter
kongen blikket mot himmelen (Dan 4,34).
”I sju år var Nebukadnesar til spott og spe for alle sine undersåtter. I disse årene
ble han ydmyket overfor hele verden. Deretter fikk han forstanden igjen. I ydmykhet
vendte han blikket mot himmelens Gud og erkjente at det var han som hadde straffet
ham. Han innrømmet offentlig sin skyld og gav uttrykk for den store nåde Gud
hadde vist ham ved å gi ham forstanden tilbake.” – Alfa og Omega, bind 3, side 267
[PK 520].
Store ting kan skje når vi løfter blikket mot himmelen. Straks forstanden vender
tilbake, viser kongen at han har lært leksen.
Men historien handler mer om Guds nåde enn om Nebukadnesar. Kongen har gått
glipp av tre muligheter til å la Israels Gud være Herre i hans liv: Da han innså de fire
unge jødiske fangenes unike forstand (Dan 1), da Daniel tolket drømmen (Dan 2) og
da de tre ble reddet fra ovnen med flammende ild (Dan 3). For hvis denne redningen
ikke ydmyker ham, hva skal så gjøre det? Til tross for herskerens stahet gir Gud ham
en fjerde sjanse, og til slutt vinner han kongens hjerte og gir ham makten tilbake
(Dan 4). Nebukadnesars liv viser at Gud gir oss den ene sjansen etter den andre til å
få et godt forhold til ham. Gud ”vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten
å kjenne” (1 Tim 2,4). Her får vi et eksempel på den sannheten.
Hvordan har du lært ydmykhet? Hva lærte du av det? Hva kan du gjøre for å slippe
å måtte lære det på ny?
Etter omvendelsen sier kongen: ”Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne”
(Dan 4,35). Hva er poenget, sammenhengen tatt i betraktning?
Hvordan vet vi at Nebukadnesar virkelig aksepterer den sanne Gud? En viktig del
av beviset er at Nebukadnesar selv har forfattet det som er satt inn i Dan 4. Det
meste synes å være en avskrift av et brev kongen sender til sitt enorme rike. I brevet
forteller han om sin stolthet og galskap, og han anerkjenner ydmykt Guds inngripen.
Oldtidens monarker skrev sjelden noe nedsettende om seg selv. Nesten alle gamle
kongelige dokumenter som vi kjenner til, opphøyer kongen. Et dokument som dette,
der kongen innrømmer sin stolthet og dyriske oppførsel, tyder på en sann omvendelse.
Og ved å skrive et brev der han skildrer sin erfaring og ydmykt bekjenner
Guds suverenitet, opptrer kongen som misjonær. Han kan ikke lenger holde for seg
selv det han har opplevd og lært av den sanne Gud. Det vi har sett i kongens bønn og
lovprisning (Dan 4,34–37), viser at hans erfaring er ekte.
Kongen har fått andre verdier og kjenner grensene for menneskelig makt. I en
takkebønn opphøyer kongen Daniels Guds makt og erkjenner at ”alle som bor på
jorden, er for ingenting å regne” (Dan 4,35). Det vil si at mennesker ikke har noe i
seg selv å skryte av. Dette siste glimtet av Nebukadnesar i Daniels bok viser oss en
ydmyk og takknemlig konge som synger Guds pris og advarer mot stolthet.
Gud forandrer liv i dag også. Om vi er aldri så stolte og syndige, har Guds barmhjertighet
og makt evnen til å gjøre opprørske syndere til Guds barn.
Les Fil 2,1–11. Hva kan drive stoltheten ut av vårt liv?
”Den en gang så stolte kongen var blitt et ydmykt Guds barn. Den tyranniske, hovmodige
herskeren var blitt en klok og medfølende konge. Han som hadde foraktet og
spottet himmelens Gud, anerkjente nå Den Høyestes makt og gikk alvorlig inn for
å fremme Guds ære og sine undersåtters lykke. Under straffedommen fra kongenes
konge og herrenes herre lærte Nebukadnesar til slutt det som alle herskere må lære
– at sann storhet består i sann godhet. Han anerkjente Herren som den levende Gud,
idet han sa: ’Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle
hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige
i sin ferd.’
Gud hadde til hensikt at det mektigste rike på jorden skulle ære ham. Dette hadde
nå skjedd. Den offentlige kunngjøring der Nebukadnesar anerkjente Guds nåde,
godhet og myndighet, er den siste handling Den hellige skrift omtaler fra hans liv.” –
Alfa og Omega, bind 3, side 267 [PK 521].
Forslag til samtale
”Stolthet fører til alle andre onder: det er sinnets fullstendige anti-Gudtilstand.
Synes du jeg overdriver? Tenk på det: Jo stoltere man er, desto mer
misliker man andres stolthet. Hvis du vil finne ut hvor stolt du er, er den enkleste
måten å spørre deg selv: Hvor sterkt misliker jeg det når andre avfeier
meg, eller unnlater å legge merke til meg, eller belærer meg eller vil vise seg?
Poenget er at ethvert menneskes stolthet konkurrerer med alle andres stolthet.
Det er fordi jeg ønsket å være selskapets midtpunkt at jeg blir så irritert
når noen andre er det.” – C. S. Lewis, Mere Christianity, side 110. Hva kan
hjelpe deg å se din egen stolthet?
Et tema i kapitlet er Guds suverenitet. Hvorfor er dette et så viktig tema å
fatte? Hvordan kan sabbaten hjelpe oss å forstå denne sannheten?
Far tok med Salvina Mazza (13) på en 43 km lang sykkeltur på Sicilia for å hjelpe en familie
på stedet Rosolini med å forstå Bibelen. Sammen med vennen Giovanni Giallanza syklet de
fra fjellbyen Ragusa.
Naboene fulgte nysgjerrig med. Hvem er de fremmede, lurte de på, og ble med inn i huset. Far
svarte på spørsmål med vers fra Bibelen.
To kvinner var misfornøyd. De gikk og tilkalte to politimenn som kom og hørte på undervisningen.
Etter en stund gikk de. ”Dette er ingenting,” sa den ene. ”De snakker bare om evangeliet.”
Tre timer senere var det slutt. Far takket for seg og lovte å komme tilbake hvis de ville vite
mer.
Salvina og de to voksne syklet tilbake mot Ragusa. Men veien var full av folk. Hundrevis. ”Vi
tråkker så fort vi kan,” sa far alvorlig. Det kom høye rop fra mengden. ”Vi vil ikke ha protestanter
her.” Folk kastet steiner etter syklistene. ”Ikke reager,” sa far. ”Bare tråkk.”
Da de kom på trygg avstand, stoppet far for å se om noen var skadet. Alle hadde det bra. De
bøyde hodet og ba. ”Takk, Gud, for at du beskyttet oss,” sa far. ”Mengden kastet stein, men ingen
ble såret.”
Far fikk ikke flere forespørsler fra Rosolini.
Far, eller Carmelo Mazza, syklet rundt Sicilia som fotograf etter andre verdenskrig. Men
verken steinkasterne i 1946 eller andre problemer kunne stoppe ham. Han og Giovanni åpnet den
første adventistkirken i Ragusa i 1952, og de startet også kirker i Mazzarrone, Modica og Vittoria.
Salvina er 85 nå, men husker sykkelturen godt. ”Det var et stort mirakel, og jeg glemmer det
aldri,” sa hun.
Etter angrepet var hun aldri redd for å snakke om Jesus. Hun var tålmodig og snill mot naboer
som mislikte henne fordi hun var adventist. Hun fortalte om sin tro på skolen selv om klassen og
presten gjorde narr av henne. Den dag i dag taler hun ivrig om evangeliet.
En del av offeret i 2016 gikk til å bygge kirke i Ragusa. Siden 1952 hadde de leid lokaler og er
glade for å ha sitt eget. Takk for at dere gjorde det mulig.