Riket, herredømmet og makten over rikene under himmelen skal bli gitt til folket
av Den høyestes hellige. Riket deres skal være et evig rike, og alle herskermakter
skal tjene og lyde dem (Dan 7,27).
Synet i Dan 7 er en parallell til drømmen i Dan 2. Men Dan 7 sier mer om det som
ble åpenbart i Dan 2.
Synet kommer om natten og skildrer havet som settes i
opprør av de fire vindene. Mørke og vann fører tankene til skapelse, men her later
skapelsen til å være forvrengt eller under angrep.
Dyrene i synet er urene og
hybrider, brudd på skapelsens orden.
Dyrene utøver herredømme. Det ser ut til
at disse kreftene har tilranet seg det herredømmet Gud ga Adam i hagen.
Ved
Menneskesønnens komme blir Guds herredømme gitt til dem som det rettelig tilhører.
Det som Adam mistet i hagen, gjenoppretter Menneskesønnen i den himmelske
dommen.
Beskrivelsen ovenfor gir en panoramautsikt over det bibelske bildet som er bakgrunnen
for dette symbolske synet. Engelen forklarer heldigvis noen av detaljene i
synet så vi kan forstå hovedtrekkene i profetien.
LesDan 7. Hva er essensen av det Daniel får se, og hva handler synet om?
Hvert dyr tilsvarer en del av statuen Nebukadnesar fikk se, men nå får vi flere detaljer
om hvert rike. Alle skapningene symboliserer hedenske nasjoner, og alle er urene
dyr. Og bortsett fra det fjerde dyret ligner Daniels beskrivelse av dyrene på kjente
skapninger. Så dyrene er ikke vilkårlige symboler, for hver enkelt har noen egenskaper
eller peker mot en side ved det riket det står for.
Løve: En løve er et passende bilde på Babylon. Løver med vinger prydet palassvegger
og andre babylonske kunstverk. Løven i synet får til slutt vingene revet
av. Den står oppreist som et menneske og får et menneskehjerte. Denne prosessen
symboliserer det babylonske riket under dets konger.
Bjørn: Bjørnen står for det medo-persiske riket. Det at den løftes opp på den ene
siden, viser persernes overlegenhet over mederne. De tre ribbenene mellom tennene
står for rikets tre største erobringer: Lydia, Babylon og Egypt.
Leopard: Den hurtige leoparden står for det greske riket som ble opprettet av
Aleksander den store. De fire vingene gjør dyret enda raskere, et passende bilde på
Aleksander, som på få år la under seg hele den kjente verden.
Det fryktelige og skremmende dyret: Mens de foregående rikene bare minner om
de nevnte dyrene, er dette noe helt for seg selv. Det vil si at de første var ”som” en
løve eller ”som” en bjørn, men dette er ikke som noe annet. Dyret med mange horn
ser også langt mer grusomt og rovgriskt ut enn de forrige. Som sådan er det et passende
bilde på det hedenske Roma, som erobret, hersket og trampet på verden.
Alle disse tusener av år av menneskehetens historie har kommet og gått, slik
som forutsagt. Hvilken trøst gir det å vite at Gud hersker bak verdens uro og
kaos? Hva sier dette om Skriftens troverdighet?
LesDan 7,7–8; Dan 7,19–25. Hvem er den lille hornmakten som vokser direkte opp av og
forblir en del av det fjerde dyret?
I går lærte vi at det fæle dyret med ti horn som styrte verden med stor grusomhet,
står for det hedenske Roma. Nå må vi se på det lille hornet og den makten det står
for. I synet har det fjerde dyret ti horn. Tre horn ble revet av for å gi plass til et lite
horn. Dette hornet har menneskeøyne og taler ”store ord” (Dan 7,8). Det lille hornet
oppstår fra det som det forferdelige dyret står for, altså det hedenske Roma. Hornet
utvider eller fortsetter på en måte noen av trekkene ved det hedenske Roma. Det er
bare et senere stadium av den samme makten.
Daniel ser at dette andre hornet fører krig mot de hellige. Engelen forklarer at
hornet er en konge som skal utføre tre ulovlige handlinger:
Tale mot Den høyeste
Fare hardt fram mot Den høyestes hellige
Bestemme seg for å forandre tider og lover
Og som en konsekvens vil de hellige bli overgitt til ham. Deretter oppgir
engelen tidsrammen for det lille hornets aktiviteter: én tid, tider og en halv tid. Dette
er profetisk tale, og ordet tid betyr ”år”, og uttrykket tider er en totallsform som
betyr ”to år”. Derfor er dette en periode på tre og et halvt profetisk år, som ifølge år/
dag-prinsippet gir en tidsperiode på 1260 år. I løpet av denne tiden vil det lille hornet
rette et angrep mot Gud, forfølge de hellige og prøve å endre Guds lov.
Les 2 Tess 2,1–12. Hvilke likhetstrekk finner du mellom den lovløse og det lille
hornet? Hvilken makt tror vi at det tales om, og hvorfor? Hva er den eneste makten
som oppsto av det hedenske Roma, men forblir en del av Roma, en kraft som
strekker seg fra det hedenske Roma til verdens ende, og derfor fortsatt eksisterer
i dag?
Etter synet om de fire dyrene og det lille hornets aktiviteter ser profeten en domsscene
i himmelen (Dan 7,9–10; Dan 7,13–14). Når retten settes, blir det satt frem troner, og
den gamle av dager tar sitt sete. Den himmelske scenen viser at tusener av himmelske
vesener tjener den gamle av dager, retten blir satt og bøkene åpnes.
Det viktige ved denne dommen er at den finner sted etter perioden på 1260 år, da
det lille hornet har vært i aktivitet (538–1798; se fredagens avsnitt), men før Guds
endelige rike opprettes. Tre ganger får vi denne sekvensen i synet:
GT beskriver flere domshandlinger fra tabernaklet og templet, men her er dommen
annerledes. Dette er en kosmisk dom som ikke bare påvirker det lille hornet, men
også Den høyestes hellige, som til slutt skal motta riket.
Dan 7 beskriver ikke dommen og opplyser ikke om dens begynnelse og avslutning.
Men det er underforstått at dommen følger i kjølvannet av det lille hornets
angrep på Gud og hans folk. Her er altså poenget å understreke begynnelsen av en
dom av kosmisk omfang. Fra Dan 8 og 9 (se de neste ukene) skal vi lære om tiden
da dommen begynner og det at dommen har å gjøre med renselsen av helligdommen
i himmelen på den himmelske forsoningsdagen. Her har vi lært at det blir en dom i
himmelen før Jesu komme, og at den går i favør av Guds folk (Dan 7,22).
Hvorfor er det viktig å forstå hva Jesus gjorde for oss på korset for å kunne ha
frelsesvisshet på dommens dag? Hva kan vi håpe på uten korset? (Se Rom 8,1.)
Når dommen finner sted, kommer en viktig figur inn på scenen: Menneskesønnen.
Hvem er han?
Menneskesønnen er en himmelsk person. Men tittelen avslører
at han også har menneskelige trekk. Med andre ord er han Gud og menneske
og kommer for å ta aktivt del i dommen.
Menneskesønnen som kommer med
himmelens skyer, er en vanlig fremstilling av Jesu annet komme. Men i Dan 7,13
kommer ikke Menneskesønnen fra himmelen til jorden, han beveger seg horisontalt
fra ett sted i himmelen til et annet for å komme frem for Den gamle av dager.
Skildringen av Menneskesønnen som kommer med himmelens skyer tyder på en
synlig manifestasjon av Herren. Men dette bildet minner også om øverstepresten,
han som omgitt av en røkelsessky går inn i Det aller helligste på forsoningsdagen for
å rense helligdommen.
Menneskesønnen er også en kongelig figur. Han mottar ”herskermakt, ære og
rike” og ”alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham” (Dan 7,14). Verbet
”tjene” kan også oversettes som ”tilbe”. Det forekommer ni ganger i kapitlene 1 til 7
(Dan 3,12; Dan 3,14; Dan 3,17; Dan 3,18; Dan 3,28; Dan 6,16; Dan 6,20; Dan 7,14; Dan 7,27) og formidler tanken om å hylle en
guddom. Altså: Som et resultat av forsøket på å forandre Guds lov, skal det religiøse
systemet som representeres ved det lille hornet, forderve den tilbedelsen som hører
Gud til. Dommen som er skildret her, viser at sann gudsdyrkelse blir gjenopprettet
til slutt. Det gudstjenestesystemet som pavemakten innførte, gjør blant annet et syndig
menneske til mellommann mellom Gud og mennesker. Daniel viser at den eneste
mellommannen som kan representere menneskeheten hos Gud, er Menneskesønnen.
”For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket
Kristus Jesus” (1 Tim 2,5).
Hvorfor er det så godt å vite at Jesus står sentralt i den dommen som er skildret
her når man tenker på alt det Bibelen sier om Jesus?
”Den høyestes hellige” er en betegnelse for Guds folk. De blir angrepet av makten
som fremstilles som det lille hornet. De er tro mot Guds ord og blir forfulgt under
pavedømmet. Kristne ble også forfulgt av det hedenske Romerriket (det fjerde
dyret), men forfølgelsen i Dan 7,25 er forfølgelsen av de hellige under det lille
hornet, som først oppstår etter at den hedenske fasen i Roma er slutt.
Men Guds folk skal ikke alltid bli undertrykt av verdslige makter. Guds rike skal
erstatte verdens riker. I selve synet fikk Menneskesønnen ”herskermakt, ære og
rike” (Dan 7,14). Men i engelens tolkning er det ”de hellige” som mottar riket (Dan
7,18). Det er imidlertid ingen motsetning i det. Menneskesønnen er forbundet med
Gud og menneskene, så hans seier er deres seier.
Når øverstepresten spør om Jesus er Messias, Guds Sønn, henviser Jesus til Sal
110,1 og Dan 7,13–14 og sier: ”Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved
Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer” (Mark 14,62). Derfor er
Jesus den som står i vårt sted i den himmelske domssalen. Han har seiret over mørkemaktene
og deler sin seier med dem som hører ham til. Derfor er det ingen grunn
til å frykte. ”Men i alle disse tingene er vi mer enn erobrere gjennom ham som elsket
oss. For jeg er overbevist om at hverken død eller liv eller engler eller prinsipper
eller krefter eller ting som er tilstede eller det som skal komme, heller ikke høyden
eller dybden eller noe annet skapt, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet som er i
Kristus Jesus, vår Herre,” skriver Paulus (Rom 8,37–39).
Se hvor nøyaktig Daniels syn avtegner historien, tusenvis av år på forhånd.
Hvordan burde dette hjelpe oss å stole på alle Guds løfter om fremtiden?
Et enkelt overblikk over historien viser at etter Romerrikets fall, som skjedde etter
angrep fra barbarer i nord, benyttet biskopen av Roma seg av at tre barbarstammer
ble knust og gjorde seg til enehersker i Roma fra år 538. Underveis overtok han flere
av den romerske keiserens institusjonelle og politiske funksjoner. Av dette oppsto
pavemakten og hadde verdslig og religiøs makt til den ble avsatt av Napoleon i 1798.
Dette var ikke slutten for Roma, men bare den forfølgende fasen. Paven sa ikke bare
at han var Kristi vikar, han innførte også læresetninger og skikker som var i strid
med Bibelen. Skjærsilden, botsøvelser, skriftemål, og endringen av sabbatsbudet
til søndag er noen av de mange endringene av ”tider og lover” som ble innført av
pavemakten.
”I sin egen kraft kan mennesker ikke møte fiendens anklager. I klær som er
flekket av synd, står de foran Gud og bekjenner sin skyld. Men Jesus, vår forsvarer,
fremfører et virkningsfullt argument på vegne av alle som i anger og tro har overgitt
seg til ham. Han fører deres sak og tilbakeviser anklagene ved hjelp av Golgatas
mektige bevis. Fordi han var fullkommen lydig mot Guds lov, har han fått all makt i
himmel og på jord, og han ber sin Far om nåde og tilgivelse for det skyldige menneske.
Han sier til ham som anklager hans folk: ’Måtte Herren vise deg til rette, Satan!
Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann
en brann, revet ut av ilden?’ Deretter kommer han med denne forsikring til dem som
setter sin lit til ham: ’Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!’”
– Alfa og Omega, bind 3, side 308 [PK 586].
Forslag til samtale
Se igjen på kjennetegnene på det lille hornet som oppstår av og forblir en
del av det fjerde dyret Roma. Hva var den eneste makten som oppsto av det
hedenske Roma for mange hundre år siden, og som i tillegg til å ha forfulgt
Guds folk, eksisterer den dag i dag? Hvorfor burde denne klare påvisningen
beskytte oss mot spekulasjoner om dens identitet, inkludert ideen om at det
lille hornet er en hedensk gresk konge som forsvant ut av historien mer enn
halvannet århundre før Jesu første komme? Hvordan burde disse klare kjennetegnene
også beskytte oss mot troen på at det lille hornet er en fremtidig
makt som ennå ikke har stått frem?
Jan Haugg var som besatt av å redde miljøet. På universitetet fikk han venner til å se miljøfilmer
og prøvde å leve grønt. Han var misjonær, men uten Jesus.
Jan fikk jobb i en miljøvennlig bank og skulle oppfylle et krav om internasjonal kontakt ved å
arbeide i Oslo. Men der var det dyrt å bo. Gjennom en familie han kjente, fikk han hjelp til å finne
et sted i byen. Der oppdaget han at han var omgitt av adventister. Hans nye romkamerat, David
Mikkelsen, bodde på et lite rom i et hjem for adventiststudenter. Jan var en innbitt ateist fra det
tidligere Øst-Tyskland, der 60 prosent av befolkningen kaller seg ateister.
Jan var sikker på at adventistene ville prøve å omvende ham, men det skulle ikke gå. I tre
måneder lot de ham være i fred, også med alkoholen. De vant hans tillit.
En dag ble Jan med 50 unge adventister på en båttur til Sørlandet. Han trivdes, og likte at de
unge var interessert i hans iver etter å redde miljøet.
En av ungdomslederne var Joakim Hjortland. Han foreslo bibelstudier for Jan, som ikke var
interessert, men ikke ville være uhøflig. ”Vi har ikke tid i dag,” sa han. ”Kanskje i morgen.”
Neste morgen minnet Joakim ham om saken. ”Jeg kan ikke studere Bibelen, for jeg har ingen
bibel,” sa han. Det var verdens dårligste unnskyldning i dette miljøet. Her hadde alle bibler. Et
øyeblikk senere hadde han en i hånden.
Joakim åpnet Bibelen til Daniel 2. Jan ble rystet over profetien om Babylon, Medo-Persia,
Hellas og Romerriket. Han så at dagens Europa var splittet som statuens føtter av jern og leire.
Jan skjønte at Bibelen hadde overnaturlig informasjon, og kjøpte en for å studere videre. I
Oslo hjalp adventistvenner ham å finne svar på spørsmål om syndens opprinnelse, hvorfor Gud
ikke hadde drept Satan og hvordan man kunne tro på bibelsk skapelse. Så kom dagen da han
overga seg til Jesus.
”Det må være en Gud. Og hvis han finnes, er det ingen logisk grunn til ikke å høre ham til.”
I dag er Jan 30 år og studerer på Bogenhofen i Østerrike. Han vil bli pastor og håper å kunne
dele evangeliet med ateister i Tyskland og med miljøaktivister. ”Jeg er opptatt av misjon blant
folk i den grønne bevegelsen som vil redde verden i egen kraft,” sa han. ”Uten Jesus vil det ikke
føre til evig liv.”
En del av offeret 13. sabbat går til å pusse opp hovedbygningen på Marienhöhe i Darmstadt. Takk
for at dere planlegger et godt offer.