Les . Hva handler synet om, og hvordan er det en parallell til det vi har sett i
og ?
Som i og får vi her et annet syn om verdensrikenes vekst og fall, men med
andre symboler. Disse symbolene er direkte knyttet til Guds helligdom. I dette
tilfellet brukes vær og bukk fordi de har tilknytning til ritualet på den store soningsdagen,
en dommens tid i det gamle Israel. Værer og bukker ble ofret i helligdommen.
Men bare på forsoningsdagen er de to nevnt sammen. Derfor er disse to dyrene valgt
med overlegg for å peke på forsoningsdagen, som er fokus for synet.
I synet ser Daniel en vær som stanger i tre retninger: vestover, nordover og sørover
(). Denne bevegelsen antyder maktens utbredelse: ”Ingen dyr kunne stå
opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk
stor makt” (). Engelen forklarer at væren med to horn står for det medo-persiske
riket (), og de tre retningene peker trolig bokstavelig talt på verdensmaktens
tre store erobringer.
Deretter kommer en bukk med et stort horn. Den står for det greske riket under
ledelse av Aleksander den store (). At bukken beveger seg ”uten å komme
nær marken” () betyr at den farer fort frem. Denne symbolikken peker på
Aleksanders raske erobringer, som fremstiller som en leopard med vinger.
Men da bukken ”var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av” (),
og det vokser frem fire horn, som strekker seg de fire himmelretningen. Dette blir
oppfylt når Aleksander dør i Babylon i juni 323 f.Kr. og riket blir delt mellom hans
fire generaler.
Mellom og blir tre av de fire rikene i synene nevnt ved
navn. Dette bekrefter vel at vår tolkning av profetiene er korrekt?
Les nøye. I hvilken retning beveger dette lille hornet seg, og hvorfor er
det viktig å forstå dette?
Etter å ha skildret fire horn som sprer seg mot himmelens fire vinder, sier bibelteksten
at det oppsto et lite horn fra en av dem. Spørsmålet her er om dette hornet/
makten kommer fra et av de fire hornene som står for Aleksanders fire generaler
– eller en av de fire vindene. Originaltekstens grammatiske struktur viser at hornet
kommer fra en av himmelens fire vinder. Og siden denne makten oppstår etter det
greske riket og dets fire avleggere, er det vanlig å forstå dette hornet som Roma,
først hedensk og deretter pavelig. ”Dette lille hornet står for Roma i byens to faser,
hedensk og pavelig. Daniel så først Roma i den hedenske fasen da det kriget mot
jødefolket og de første kristne, og deretter i den pavelige fasen, som fortsetter ned
til vår egen tid og inn i fremtiden.” – The Seventh-day Adventist Bible Commentary,
bind 4, side 841.
Ifølge bibelteksten gjorde det lille hornet først en horisontal bevegelse og ”vokste
seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet” (). De tre
retningene stemmer med de tre store områdene som kom inn under det hedenske
Romas dominans.
Da det lille hornet blir hovedaktøren i synet, får den vertikale utvidelsen stor
oppmerksomhet. I denne forbindelse samsvarer hornet nøye med det lille horn i , noe denne sammenligningen viser:
Begge hornene er små i begynnelsen (; )
Begge blir store senere (; )
Begge er forfølgende makter (; ; ; )
Begge opphøyer seg selv og spotter Gud (; ; ; ; )
Begge angriper Guds folk (; )
Begge har sider ved sin aktivitet som er avgrenset av profetisk tid (; )
Begge blir ved til endens tid (; ; )
Og begge blir ødelagt på overnaturlig vis (; ; )
Og fordi den lille hornet i står for pavedømmet, må den vertikale utvidelsen av det lille hornet i
stå for den samme makten. Som i og er den siste store makten Roma, både
det hedenske og det pavelige.
I leser vi at det lille hornet prøver å gjenta, på det åndelige plan, det som
skaperne av Babel gjorde (). Begrepene ”hær” og ”stjerner” kan være
Guds folk i GT. Israel er omtalt som Herrens hærer (). Daniel skildrer
også Guds trofaste folk som skinnende stjerner (). Dette er åpenbart ikke et
bokstavelig angrep på himmellegemene, men en forfølgelse av Guds folk som har sin
”borgerrett i himmelen” (). Selv om tusener av kristne ble drept av hedenske
keisere, er fokuset nå på det lille hornets vertikale aktiviteter. Dermed må den endelige
oppfyllelsen av profetien være knyttet til det pavelige Roma og forfølgelsen som
kirken har stått for i historiens løp.
Og taler om en ”fyrste”. Han er nevnt ellers i Daniel som en ”salvet, en
fyrste” (), ”Mikael, som er fyrsten over dere” () og ”Mikael” ”den
store fyrsten” (). Bare Jesus Kristus kan være omtalt slik. Jesus Kristus er
prinsen over den nevnte ”hæren” og vår øversteprest i himmelen. Derfor tåkelegger
pavedømmet Jesu rolle som prest, og vil erstatte den.
I er ”det daglige offeret” en påminnelse om det som skjedde i den jordiske
helligdommen som peker på de ulike sidene av de rituelle gudstjenestene – inkludert
ofringer og forbønn. Det er gjennom disse tjenestene at syndere får tilgivelse og
syndene tas hånd om i møteteltet. Dette jordiske systemet står for Kristi tjeneste som
mellommann i helligdommen i himmelen. Som profetien forutsier, bytter pavedømmet
ut Kristi forbønn med presters forbønn. Med en slik falsk tilbedelse fjerner det
lille hornet Kristi tjeneste som mellommann og vanærer helligdommen.
”Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde” (). Jesus
erklærer at han er sannheten () og peker også på Guds ord som sannhet (). Pavedømmet forbød derimot at Bibelen oversettes til folkets språk, la fortolkning
av Bibelen inn under kirkens myndighet og stilte i teorien opp tradisjoner ved
siden av Bibelen som øverste rettesnor for troen, men i praksis står tradisjonen over
Bibelen.
Hva burde dette studiet si oss om hvor verdifull og viktig kunnskapen om bibelsk
sannhet er?
Etter hornets ødeleggende angrep blir det kunngjort at helligdommen skal bli renset.
For å forstå dette budskapet må vi huske at renselsen av helligdommen ()
tilsvarer domsscenen (). Og siden den dommen finner sted i himmelen,
må helligdommen også være i himmelen. Mens skildrer Guds inngrep i og
hans forhold til menneskelige anliggender fra et rettslig perspektiv, beskriver
den samme begivenheten fra helligdommens perspektiv.
Den jordiske helligdommen ble utformet etter sitt himmelske motbilde og illustrerer
frelsesplanens brede konturer. Hver dag førte syndere offerdyr til helligdommen,
der folket ble tilgitt syndene de bekjente idet syndene på en måte ble overført til
helligdommen. Slik ble helligdommen besmittet. Derfor var det nødvendig med en
periodisk renselsesprosess for å rense helligdommen for de syndene som er nedfelt i
den. Den ble kalt forsoningsdagen, og fant sted en gang i året (se ).
Hvorfor skulle helligdommen i himmelen ha behov for å bli renset? Man kan si at
de som har tatt imot Jesus, har fått sine tilståtte synder ”overført” til helligdommen i
himmelen, akkurat som de omvendte israelittenes synder ble overført til den jordiske
helligdommen. På den jordiske forsoningsdagen ble mange dyr drept som symbol på
Jesu fremtidige død. Slik kunne syndere bli stående på den dagen.
Og slik det skjedde på den jordiske forsoningsdagen da helligdommen ble renset,
hvor mye mer skal det så ikke skje i den himmelske, når Kristi blod frigjør oss i
dommen? Renselsen av helligdommen, som er skildret i , er det himmelske
motstykket til den jordiske tjenesten, der det grunnleggende budskapet er: Som
syndere trenger vi Messias’ blod for å få våre synder tilgitt, så vi kan bli stående i
dommen.
Les . Hvordan åpenbarer disse versene den frelsen vi har i Jesus og
hans offer for oss?
Les . Hva er spørsmålet her, og hvordan hjelper det oss å forstå svaret i
neste vers?
Hva er tiden for de 2300 kvelder og morgener? Først legger vi merke til at etter at
Daniel har vist oss væren og bukken, etterfulgt av det lille hornets ugjerninger, går
synet over i et spørsmål i . Spørsmålet gjelder hva som vil skje ved slutten
av den profetiske perioden, samt varigheten av hele synet. Dessuten kan en
slik periode ikke bare begrenses til varigheten av det lille hornets handlinger, for
begrepet syn omfatter alt fra væren til det lille hornets handlinger. Så dette må være
en lang periode med historisk tid.
På spørsmålet: ”Hvor lenge gjelder synet” (vær [Media og Persia], bukk [Hellas]
og det lille hornet og dets handlinger [Rom, hedensk og pavelig]), svarer det andre
himmelske vesenet: ”I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett
tilbake” (). Som nevnt er denne perioden så lang fordi den begynner på det
medo-persiske rikets tid og strekker seg gjennom det greske riket og det hedenske
og pavelige Roms tid, tusenvis av år. Ifølge den historistiske metoden å tolke på (se
studium 1) bør denne profetiske perioden beregnes ut fra år/dag-prinsippet, noe som
betyr at de 2300 kvelder og morgener tilsvarer en tidsperiode på 2300 år. Ellers vil
de 2300 dagene ikke utgjøre stort mer enn seks år, en umulig kort tid for alle hendelsene
i synet. Derfor må år/dag-prinsippet gjelde.
gir ikke noe holdepunkt for starten på tidsperioden. Men det gjør (se
neste ukes studium).
De 2300 år () er den lengste profetien i Bibelen. 2300 år! Det er lenge,
i sammenligning med vår levetid. Hvordan kan dette lære oss tålmodighet med
Gud og med vår egen forventning om tidspunktet for de siste ting?
Nedenfor er et diagram som oppsummerer det vi har sett så langt om rekkefølgen
av kongedømmer i , og . Hva sier dette om renselsen av helligdommen?
Dan 2
Dan 7
Dan 8
Babylon
Babylon
—
Medo-Persia
Medo-Persia
Medo-Persia
Hellas
Hellas
Hellas
Hedenske Roma
Hedenske Roma
Hedenske Roma
Pavelige Roma
Pavelige Roma
Pavelige Roma
—
Dom i himmelen
Rensing av helligdommen
Jesu gjenkomst
Jesu gjenkomst
Jesu gjenkomst
Som vi kan se, er det likheter mellom kapitlene. Ikke bare er nasjonene avbildet
parallelt med hverandre, domsscenen i – etter de 1260 år (538–1798) med det
pavelige Roma – er direkte parallelt med renselsen av helligdommen, som i
også skjer etter Roma. Kort sagt, den himmelske dommen (), dommen som
fører til verdens ende, er det samme som renselsen av helligdommen (). Vi får
her to forskjellige skildringer av det samme, og begge skjer etter den 1260 år lange
forfølgelsesperioden under det lille hornet.
Forslag til samtale
Hvordan viser diagrammet ovenfor at renselsen av helligdommen, det samme
som dommen i , må skje en gang etter den 1260 år lange profetien om
det lille hornet, og likevel før Guds endelige rike opprettes?
Profetien i skildrer historien som voldelig og full av ondskap. De to dyrene,
som symboliserer to verdensriker, kjemper mot hverandre ().
Det lille hornet, som står frem etter dem, er en voldelig og forfølgende makt
(). Skriften gjør altså ikke noe forsøk på å tone ned lidelsens
eksistens i vår verden. Hvordan burde dette få oss til å stole på Gud og hans
godhet til tross for det onde som omgir oss?
Det hadde vært et hardt førsteår på høyskolen i Spania. Dante Marvin Herrmann hadde brukt
opp sine siste sparepenger på å betale 5000 euro i skolepenger. I fritiden arbeidet han så han
kunne forsørge sin kone og to sønner.
Nå skulle han være hjemmefra som litteraturevangelist en lang sommer for å betale neste
skoleår. Det var OK for Dante å arbeide hardt, men han hadde ikke begynt på Sagunto for å selge
bøker. Han ville reise omkring og fortelle folk hvordan denne tatoverte tyskeren hadde sluttet med
narkolivet på Kanariøyene og blitt adventist.
Dante gikk på badet og låste døra. Der ba han til Papa, som han kalte Gud. ”Du gir noen
stipend. Hjelp meg, jeg vil forkynne Jesus, ikke selge bøker for å tjene penger. Men jeg har ingen
penger. Hjelp meg, Papa.”
Han ventet, og det var som en stemme sa: ”Hvor mye trenger du?”
”Jeg har fem år igjen og trenger 10 000 euro per år. Jeg trenger 50 000 euro.”
”OK, tror du jeg kan gi deg det?” sa stemmen. ”Du vet jeg ikke tror det. Men jeg er glad for at
du kan hjelpe meg å tro, og nå takker jeg deg for at du gir meg 50 000 euro.”
Etter å ha bedt, gikk han til gjesterommet for å prate med sin mor, som var på besøk. Hun satt
der, hvit i ansiktet. ”Du vet jeg har prøvd å få solgt huset i Tyskland i ti år,” sa hun. ”Nå fikk jeg
en SMS fra en mann som vil kjøpe det, og han tilbød 50 000 euro mer enn jeg ba om.”
Dante tenkte: ”Det er mine penger, jeg ba om dem,” men sa: ”Vent, jeg må på badet en tur.”
På badet knelte han: ”Papa, ville du ha gitt meg 100 000 euro om jeg hadde bedt om det?” ”Ja,
men du ba om 50 000.” ”Kan jeg ombestemme meg?” ”Nei,” sa stemmen, ”du må lære å tenke
større.” ”Ja, vel, men hvem skal si til mor at hun bør gi dem til meg?” ”Tror du jeg kan gjøre
det?” ”Ja, jeg tror!” utbrøt Danta.
Han gikk tilbake til moren. Hun satt ennå på sengen. ”Vet du,” sa hun. ”Jeg tror det er best at
du får de ekstra pengene til studiene.”
Dante er i sitt andre år av studiene og tror på Guds ledelse. ”Å vandre med Gud er å vandre i
tro. Han åpenbarer ikke alt som vil skje. Han ber deg bare ha tillit til ham.”
En del av offeret 13. sabbat vil hjelpe skolen til å utvide med en ny undervisningsbygning for
pastorer.