Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti (Sal 119,105).
Bibelen er sammensatt av 66 bøker og skrevet over 1500 år på tre kontinenter (Asia,
Afrika og Europa) av over førti forfattere. Det finnes ingen hellig eller religiøs bok
som den. Kanskje ikke så rart, for den er tross alt Guds ord.
Det finnes over 24.600 manuskripter av NT fra de første fire århundrene etter
Kristus. Av Platons opprinnelige manuskripter finnes det syv, av Herodot åtte, og
Homers Iliaden litt mer, med 263 kopier. Dermed har vi gode bevis på at NTs tekst
er bevart.
Bibelen var den første boken som ble oversatt, så vidt vi vet, den første som ble
trykket i Vesten og den første som fikk så stor utbredelse på så mange språk at den
nå kan leses av 95 prosent av jordens befolkning.
Bibelens innhold og budskap er også unikt. Det fokuserer på Guds frelseshandlinger
i historien. Denne historien er flettet sammen med profetier som forutsier
fremtiden, Guds planer og hans evige rike. Den er Guds levende ord, for den samme
Guds Ånd som inspirerte Skriften (2 Tim 3,16–17), vil lede de troende i dag inn i all
sannhet når de studerer Ordet (Joh 14,16–17; Joh 15,26; Joh 16,13).
De viktigste ordene som er sagt, er ofte en persons siste ord. Moses, som skrev
de første fem bøkene i Bibelen, synger en sang for folket rett før sin død (5 Mos
31,30–32,43).
Les5 Mos 32,45–47. Hvordan skildrer Moses Guds ord og dets kraft i folkets liv på
grensen til det lovede land?
Noe av det siste Moses sier, er en sterk formaning. Ved å vise til det Gud har talt til
dem gjennom ham, ønsket Moses å understreke at Gud og hans vilje for dem måtte
være deres fokus. Ved å lære barna dette, ville hver generasjon videreføre Guds frelsespakt.
Legg merke til at de ikke skulle velge og vrake blant Guds ord, men holde
“hvert ord i denne loven” (5 Mos 32,46).
Ved historiens slutt har Gud et folk som er tro mot hele Skriften. De holder Guds
bud og har troen på Jesus (Åp 14,12). De er trofaste mot Bibelens lære, for det gir
ikke bare et rikere liv på jorden, men en evighet i det hjemmet Jesus gjør i stand for
oss (Joh 14,1–3).
LesJoh 1,1–5; Joh 1,14; Joh 14,6. Hva sier disse versene oss om Jesus og det evige liv?
Hva har Ordet som ble menneske med Skriftens åpenbaring og inspirasjon å gjøre?
Jesus er hele Skriftens fokus og mål. Som Messias oppfyller han løftene i GT. Fordi
han levde, døde og lever igjen, har vi ikke bare en bekreftelse på Skriften, men også
løftet om evig liv.
Les igjen 5 Mos 32,47. Hvordan har du opplevd at lydighet mot Guds ord ikke
er ”tomme ord for dere”? Hvorfor er tro på Gud og lydighet mot hans Ord aldri
tomhet?
De mange forfatterne, deres bosted og bakgrunn viser at Gud vil tale sin historie
og budskap til mennesker som er like kulturelt mangfoldige som dem som hørte det
første gang.
Hva sier disse tekstene om forfatterne og deres bakgrunn?
Bibelen ble skrevet av mennesker med mange forskjellige slags bakgrunn og under
ulike omstendigheter. Noen skrev fra slott, andre fra fengsler, andre i eksil, og atter
andre på misjonsreiser. De hadde ulik utdannelse og yrkesbakgrunn. Noen skulle
bli konge (Moses) eller tjene i høye stillinger (Daniel). Andre var hyrder. Noen var
unge, andre gamle. Men de hadde én ting felles: De var kalt av Gud og inspirert av
Den hellige ånd til å skrive budskaper til hans folk i sin tid.
Noen av forfatterne var øyenvitner til det de fortalte. Andre gransket hendelsene
selv eller brukte kilder (Jos 10,13; Luk 1,1–3). Men hele Bibelen er inspirert (2 Tim
3,16). Derfor sier Paulus at “alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av
det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir” (Rom 15,4).
Den Gud som ga mennesket språk, gjør det mulig å formidle inspirerte tanker på en
pålitelig og pålitelig måte.
“Gud valgte å gi verden sitt budskap ved mennesker, og ved sin hellige Ånd gjorde
han dem skikket for oppgaven. Han ledet tankene deres i valget av det de skulle si
og skrive. Skatten ble overlatt til leirkar, men den er fra himmelen.” – På fast grunn,
1. bok, side 20, 21 [1SM 26].
Mange ulike forfattere, mange ulike sammenhenger, og likevel åpenbarer alle
den samme Gud. Hvordan bekrefter dette sannheten i Guds ord?
Bibelen er unik blant andre kjente religiøse verk fordi nesten 30 prosent er profetisk
litteratur. Sammenhengen mellom profetier og oppfyllelsen av dem i tid står sentralt
i Bibelens verdensbilde, for den Gud som handler i historien, kjenner også fremtiden
og har åpenbart den for profetene (Am 3,7). Bibelen er ikke bare Guds levende ord
eller et historisk ord – den er et profetisk ord.
Hva åpenbarer disse tekstene om den kommende Messias?
Det er minst 65 forutsigelser om Messias i GT, mange flere hvis vi også tar med
typologi (typologi er studiet av hvordan ritualer i GT, f.eks. ofringene, var små profetier
om Jesus). Disse profetiene gjelder for eksempel at ”septer skal ikke vike fra
Juda” (1 Mos 49,10); at han skulle bli født i Betlehem i Juda (Mi 5,1); at han ville bli
”foraktet, forlatt av mennesker”; slått, urettmessig anklaget, men likevel ikke åpnet
munnen i selvforsvar (Jes 53,3–7); at hans hender og føtter ville bli gjennomboret og
at de ville dele klærne hans mellom seg (Sal 22,13–19).
Det at GTs profetier ble oppfylt så nøye i Jesu liv, død og oppstandelse, vitner om
deres guddommelige inspirasjon og åpenbaring. Det tyder også på at Jesus var den
han og andre sa at han var. Som profetene forutsa Jesus også sin død og oppstandelse
(Luk 9,21–22; Matt 17,22–23), Jerusalems fall (Matt 24,1–2) og sitt andre komme (Joh
14,1–3). Så både Jesu inkarnasjon, død og oppstandelse er forutsagt, og oppfyllelsen
viser at Bibelen er til å stole på.
Hvilke grunner har du for å tro på Jesus og hans død for oss? Snakk sammen i
klassen, og spør klassen: Hvorfor er bevisene så klare?
Bibelen er unik blant ”hellige” bøker fordi den er en historisk bok. Den er ikke bare
filosofiske tanker (som hos Konfucius eller Buddha), men viser Guds handlinger i
en historie som er på vei mot et mål. Disse målene er 1) løftet om Messias og 2) Jesu
gjenkomst. Dette er unikt for den jødisk-kristne tro i motsetning til religioner med
sykliske oppfatninger, helt fra det gamle Egypt til Østens moderne religioner.
De fire evangeliene og Paulus vitner om at Jesus døde, ble begravet, sto opp fra de
døde og viste seg for en rekke mennesker. Dette bekreftes av øyenvitner som la ham
i graven og senere så den tom. Vitner tok på Jesus, og han spiste sammen med dem.
Maria Magdalena, Maria (Jesu mor) og andre kvinner så ham etter oppstandelsen.
To disipler snakket med ham på veien til Emmaus. Jesus viste seg for mange og ga
dem misjonsbefalingen. Paulus skriver at hvis Skriftens vitnesbyrd blir motbevist,
er forkynnelsen og troen ”tom” (1 Kor 15,14). Andre oversettelser sier “ubrukelig”.
Disiplene sier: ”Herren er virkelig stått opp” (Luk 24,34). Det greske ordet ontos
viser til noe som faktisk skjedde. Det blir oversatt ”virkelig”,”sikkert” eller ”faktisk.”
Disiplene vitner: ”Herren er virkelig stått opp.”
Kristus blir også kalt ”førstegrøden” av alle de døde (1 Kor 15,20). Det at han
rent fysisk oppsto fra de døde og lever i dag, er garantien for at også de skal stå opp
slik han sto opp. De troende “skal alle få liv ved Kristus” (1 Kor 15,22). Dette er en
fremtidig skapelseshandling da ”de som hører Kristus til” skal stå opp ”ved hans
gjenkomst” (1 Kor 15,23),”ved det siste basunstøt” (1 Kor 15,52).
Hvorfor er løftet om oppstandelsen så viktig for vår tro når vi forstår at de døde
sover? Hvorfor er vår tro ”tom” uten den?
Les2 Kong 22,3–20. Hva får kong Josjia til å rive i stykker klærne? Hva gjør oppdagelsen
ikke bare med ham, men hele Juda?
I 621 f.Kr., da Josjia var omlag 25 år, oppdaget øverstepresten ”lovens bok”. Dette
kan ha vært de fem Mosebøkene eller bare den femte. Under hans far Amon og
bestefaren Manasse gikk rullen tapt i tilbedelsen av Baal, Asjera og “hele himmelens
hær” (2 Kong 21,3–9). Når Josjia hører paktens betingelser, river han i stykker
klærne i ren fortvilelse, for han skjønner hvor langt de er fra å tilbe den sanne
Gud. Han starter straks en reformasjon i hele landet, river ned avgudshaugene og
ødelegger bilder av fremmede guder. Når han er ferdig, er det bare ett sted igjen der
man kan tilbe i Juda: Guds tempel i Jerusalem. Oppdagelsen av Guds ord fører til
overbevisning, omvendelse og kraft til et nytt liv. Endringen begynner med Josjia og
spres til resten av Juda.
Et av de sterkeste vitnesbyrdene om Bibelens kraft er et nytt liv. Det er Ordet som
skjærer gjennom menneskets synd og fordervelse og avslører vår sanne natur og
behovet for en frelser.
En bok så unik som Bibelen, grunnfestet i historien, gjennomsyret av profetier og
med kraft til å forvandle livet, må også tolkes på en unik måte. Den kan ikke tolkes
som noen annen bok, for Guds levende ord må forstås i lys av en levende Kristus
som lovte å sende sin Ånd for å veilede oss “til hele sannheten” (Joh 16,13). Som
åpenbaring av Guds sannhet må Bibelen inneholde sine egne tolkningsprinsipper.
Disse prinsippene kan finnes ved å studere hvordan de forskjellige forfatterne brukte
Skriften og ble ledet av den da de lot Skriften tolke seg selv.
Les i Alfa og Omega: ”Vårt eneste sikre vern” i bind 8, side 100–107 [GC 593–602];
”Jesu avskjedstale” i bind 5, side 216–233 [DA 662–684].
Mange har ofret livet fordi de fremholdt Guds Ord og var tro mot det. En av dem
var Rowland Taylor, engelsk prest i sognet Hadley. Han motsatte seg den katolske
messen under Blodige Marias regjeringstid. Etter å ha blitt kastet ut av kirken
og hånet for at han holdt seg til Skriften, appellerte han personlig til biskopen av
Winchester, Englands lordkansler, men han fikk ham kastet i fengsel og brent på
bålet. Rett før sin død i 1555 sa han dette: “Gode mennesker! Jeg har ikke lært dere
annet enn Guds hellige ord og de lærdommene jeg har hentet i Guds velsignede bok,
den hellige Bibelen. Jeg har kommet hit i dag for å besegle det med mitt blod.”
– John Foxe: The New Foxe’s Book of Martyrs (North Brunswick, NJ, 1997), side
193. Man kunne høre Taylor gjenta Salme 51 rett før ilden ble tent og han døde.
Forslag til samtale
Hvordan bekrefter profetier at Bibelen er fra Gud? Hvordan kan oppfylte profetier
styrke vår tro?
Se spørsmålet i slutten av tirsdagens avsnitt: Hvorfor er bevisene for Jesus
som Messias så sterke?
Jesus og apostlene viste urokkelig tro på Skriftens pålitelighet og guddommelige
autoritet. For eksempel: Hvor mange ganger viste Jesus til Skriften
og at Skriften måtte ”oppfylles”? (Se f.eks. Matt 26,54; Matt 26,56; Mark 14,49; Luk
4,21; Joh 13,18; Joh 17,12). Hva bør vår holdning til Bibelen være når Jesus
tok Skriften (i hans tilfelle GT) så alvorlig, spesielt med tanke på at profetiene
ble oppfylt?
Biljana var 20 år og student. I naboleiligheten bodde en slektning, Svetlusjka. En fetter fortalte
Biljana at Svetlusjka hadde gått fra vettet. Hun hørte stemmer, mannen hørte dem også. Det
var også banking i veggen og knirkelyder. Svetlusjka sa at hun følte seg på størrelse med en mus
både hjemme og ute.
Legene ga henne medisiner. Hun sov mye, men problemene ble ikke borte. Slektninger tok
henne med til klostre, en prest prøvde å drive ut onde ånder. Ukene gikk, og Svetlusjka tok til
sengen.
Biljana ble skremt av nyheten, men hva skulle hun gjøre? Hun var ateist og trodde ikke på
det overnaturlige. Hadde naboen psykiske problemer? Hun besøkte Svetlusjka, som ble glad for
besøk, men insisterte på at hun ikke trengte psykolog. «Jeg er sunn og frisk. Hvorfor skal jeg ta
medisiner som får meg til å sove hele dagen. Jeg trenger annen hjelp.»
Biljana skjønte at Svetlusjka snakket sant. «Skal jeg be for deg?» sa hun. Biljana var ateist,
men gikk på møter i adventistkirken Nye Beograd fordi hun søkte mening med livet.
Svetlusjka takket ja til bønn. Biljana gikk hjem og knelte i bønn: «Kjære Gud, hvis du finnes,
så bevar meg mot djevlene,» ba hun. «Hjelp Svetlusjka. Beskytt henne.»
Da Biljana kom hjem fra universitetet dagen etter, sto Svetlusjka og vasket vinduene. Biljana
fikk hakeslepp. Gud hadde hørt bønnen hennes!
Svetlusjkas problemer var forsvunnet og kom aldri tilbake. Biljana var fra seg av glede. Hun
lovte at Gud skulle være hennes Gud hvis han ville være med henne og bevare henne. En morgen
våknet hun med tro i hjertet. Hun overga seg til Jesus og ble døpt.
Nå er Biljana 47 år, revisor og aktiv i menigheten Nye Beograd.
«I mitt misjonsarbeid har jeg sett at Gud arbeider tålmodig med den enkelte,» sier hun.
Adventistkirken Nye Beograd får en del av offeret 13. sabbat så de kan få sitt eget kirkebygg.
Takk for at dere planlegger et rundhåndet offer 13. sabbat.