Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo
også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham.
Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene.
Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger
dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse
for dem selv (2 Pet 3,15–16).
Når Peter diskuterer Paulus’ brev, skriver han at det i dem, og andre steder i
Skriften, finnes noe “som er vanskelig å forstå” (2 Pet. 3,16). Disse ordene blir
forvrengt av “de ukyndige og svake” (2 Pet 3,16) til deres egen undergang. Peter sier
ikke at alt er vanskelig å forstå, bare at noe er det.
Og det vet vi vel? Hvilken oppriktig leser av Bibelen har ikke kommet over tekster
som virker rare og vanskelige å forstå? Alle har opplevd det.
Derfor vil vi se på hva som kan være årsakene til disse utfordringene og hvordan
den som trofast søker etter sannhet fra Guds ord, kan angripe saken. Enkelte av de
vanskelige utsagnene får vi ikke forklart her i livet. Men de aller fleste bibeltekster
volder slett ingen problemer, og det er ingen grunn til å la det lille antallet vanskelige
tekster svekke tilliten til Guds ords pålitelighet og autoritet.
Les2 Tim 2,10–15. Paulus formaner Timoteus om å legge ”fram sannhetens ord på
rett måte.” Hva er det viktige her?
Ingen bibelleser vil benekte at det er ting i Bibelen som er vanskelige å forstå. Dette
bør ikke skremme oss. Slike vansker må vi regne med. Vi er jo ufullkomne, og ingen
kjenner all kunnskap, og slett ikke alt som har med Gud å gjøre. Når feilbarlige
mennesker prøver å forstå Guds visdom, støter de på problemer. Men slike vanskeligheter
med å forstå Bibelens lære beviser ikke at det Bibelen sier, er usant.
De som avviser Bibelens lære om Guds åpenbaring og inspirasjon, sier ofte at
disse vanskene er selvmotsigelser og feil. Siden de oppfatter Bibelen som menneskeverk,
mener de at den må inneholde feil og mangler. Når en tenker slik, gjør en
ofte ikke noe forsøk på å finne en forklaring som tar hensyn til Skriftens enhet og
pålitelighet som følge av dens guddommelige inspirasjon. Mennesker som reiser tvil
om de første sidene i Skriften, f.eks. skapelsesberetningen, kan snart begynne å tvile
på mye av resten av Skriften.
Noen uoverensstemmelser i Skriften kan skyldes mindre feil hos forfattere eller
oversettere. Ellen White har uttalt: ”Noen spør bekymret: ‘Tror du den som kopierte
manuskriptet, eller den som oversatte det, kan ha gjort en feil?’ Det er meget mulig,
men de som er så sneversynt at dette er et anstøt og et problem for dem, vil også få
vanskeligheter med de dype ting i Guds ord, fordi de ikke makter å trenge inn i dem.
Ja, selv enkle sannheter som for Guds barn er et stort lys, kan bli et problem for slike
mennesker. Feil som kan tenkes å være der, vil bare være et problem og et anstøt for
dem som leter etter vanskeligheter.” – På fast grunn, bind 1, side 12 [1SM 16].
Hvorfor er det så viktig at vi kommer til Bibelen i ydmykhet?
Har du noen gang kommet over et eller flere vers som du ikke forsto eller syntes det
var vanskelig å få til å rime med andre tekster eller livet generelt? Det har du nok.
Hvordan reagerte du? Hvordan bør du reagere?
Vi må være ærlige om vi skal kunne takle vanskelighetene godt. Ærlighet beskytter
oss, slik at vi ikke flykter fra problemene. Ærlighet hindrer oss i å gi overfladiske
svar som ikke tåler dagens lys. Gud ønsker ærlighet og integritet. Derfor bør vi etterligne
hans karakter i alt vi gjør, også når vi studerer Bibelen.
Når ærlige mennesker takler Bibelens problemer, unngår de utenomsnakk. De
forvrenger ikke sannheten eller villeder andre ved å manipulere bevisene. Det er
bedre å vente på et svar som holder vann enn å gi en unnvikende eller dårlig løsning.
En positiv bivirkning av å være ærlig når vi studerer Bibelen, er at det skaper tillit,
og tillit er viktig i alle personlige forhold. Det er mye mer overbevisende enn dårlige
svar. Det er bedre å si at du ikke vet hvordan du skal svare på spørsmålet eller forklare
teksten enn å prøve å få den til å si det du vil den skal si når den kanskje ikke
gjør det.
Grundige mennesker ønsker inderlig å kjenne sannheten i Guds ord, og de unngår
forhastede konklusjoner som bygger på sviktende kunnskap. Grundige mennesker
vil ikke overse noe som kan være viktig. De forhaster seg ikke, men studerer Guds
ord og all relevant informasjon.
Hva gjør du, eller hva bør du gjøre, med tekster du ikke helt forstår eller som ikke
ser ut til å passe inn i din forståelse av sannhet?
Mange har innsett at de er avhengige av noe og noen utenfor seg selv. De har erkjent
at de ikke kan og vet alt. De setter sannheten høyere enn behovet for å ha rett, og
de er klar over at sannheten ikke er noe de har, men noe de står overfor. Den største
sannheten de har forstått, er hvor lite de virkelig vet om sannheten. Nå ”ser vi i et
speil, i en gåte,” skriver Paulus (1 Kor 13,12).
Det er mange fordeler med slik ydmykhet: et oppriktig studium er grunnlaget for
all kunnskapsvekst, for det skaper en frihet som fører naturlig til en lærevillig innstilling.
Dermed er det ikke sagt at ydmyke mennesker ofte tar feil, eller at de alltid
ombestemmer seg og aldri har en fast overbevisning. Det betyr bare at de innordner
seg under Bibelens sannhet. De kjenner sin begrensning, og derfor er de i stand til
å utvide sin kunnskap og forståelse av Guds ord på en måte som den intellektuelle,
arrogante og stolte ikke gjør.
”Alle som vil komme til Guds ord og finne veiledning med et ydmykt, spørrende
sinn, fast bestemt på å kjenne frelsens betingelser, vil forstå hva Skriften sier. Men
de som kommer til granskningen av Ordet med en ånd som Ordet ikke godkjenner,
sitter igjen med en ånd som ikke er fra Guds ord. Herren vil ikke tale til den likegyldige.
Han kaster ikke bort veiledning på en som med overlegg mangler respekt. Men
fristeren underviser enhver som overgir seg til hans tilskyndelser og er villig til å
undergrave Guds hellige lov.
Vi må være ydmyke og søke livets Ord i oppriktighet og ærbødighet, for bare den
som er ydmyk og angrer, kan se lys.” – The Advent Review and Sabbath Herald,
22. august 1907.
Hvordan finner du den rette balansen mellom ydmykhet og visshet? Hvordan kan
du f.eks. besvare anklagen: Hvordan kan dere syvendedags-adventister være så
sikre på at dere har rett når det gjelder sabbaten og at nesten alle andre tar feil?
LesGal 6,9. Her skriver Paulus om vår utholdenhet i å gjøre godt mot andre, men
den samme holdningen må til når vi skal takle vanskelige spørsmål. Hvorfor er utholdenhet
og tålmodighet viktig for å løse problemer?
Virkelige prestasjoner forutsetter alltid utholdenhet. Det vi får for lett, tar vi ofte
for lett på. Vanskelighetene i Bibelen gir oss en mulighet til å bruke hodet, og den
utholdenheten vi viser når vi leter etter en løsning, viser hvor viktig saken er for oss.
Tid vi bruker på å finne ut mer om Bibelens betydning og budskap, er vel anvendt
tid. Kanskje vil opplevelsen av flittig granskning av Skriften etter et svar være en
større velsignelse enn selve løsningen på problemet hvis vi finner den til slutt. For
når vi finner en løsning på et irriterende problem, blir den veldig verdifull for oss.
Det at du ikke kan løse problemer fort, beviser ikke at det er uløselig. Det er
merkelig hvor ofte vi overser dette opplagte faktum. Mange går ut fra at problemet er
uløselig når de ikke straks ser noen løsning etter å ha tenkt litt over saken. Noen gir
seg til å tvile på Bibelens pålitelighet. Men husk at det kan finnes en enkel løsning
selv om vi i vår begrensede menneskelige visdom – eller uvitenhet – ikke ser den.
Hva ville vi tro om en nybegynner i algebra som bruker en halvtime på å prøve å
løse et vanskelig problem, for så å erklære at problemet er uløselig siden han ikke
fant løsningen? Slik er det når vi studerer Bibelen.
Når noen tekster er for vanskelige, bør du legge dem til side en stund og i mellomtiden
leve etter det Gud har vist deg helt tydelig. Det finnes åndelig kunnskap vi først
får etter at vi har gjort det Gud allerede har bedt oss om å gjøre. Så vær utholdende
og tålmodig når du studerer Bibelen. Tålmodighet er tross alt en dyd hos de troende i
endetiden (se Åp 14,12).
Hva kan vi lære av andre mennesker som har studert vanskelige bibelavsnitt med
flid og tålmod? Hvordan kan vi oppmuntre andre til ikke å gi opp sin søken etter
sannhet? Hvorfor behøver vi ikke være redde når vi kommer over en vanskelig
tekst i Skriften?
LesApg 17,11; Apg 8,35 og Apg 15,15–16. Hva gjorde apostlene og urkirken når
de støtte på vanskelige spørsmål? Hvorfor er Skriften fortsatt den beste kilden til å
tolke seg selv?
Den beste løsningen på bibelske problemer er Bibelen selv. Vi håndterer problemene
best når vi studerer dem i lys av hele Skriften, så vi ikke ser teksten isolert fra andre
tekster eller fra hele Skriften. Vi må bruke Bibelen for å forstå Bibelen. Å lære å
grave frem de store sannhetene i Guds ord er noe av det viktigste vi kan foreta oss.
Hvis du ikke forstår et skriftsted, kan du prøve å samle lys fra andre bibeltekster
som handler om det samme. Forsøk alltid å finne klare uttalelser i Skriften som kan
belyse de tekstene som er mindre tydelige. Det er også viktig at du aldri formørker
Skriftens klare uttalelser ved å komme til dem med vanskelige tekster. I stedet for å
la utenombibelske kilder, filosofi og vitenskap forklare betydningen av Bibelen bør
vi la Skriften selv åpne meningen for oss.
Når vi ligger på kne, ser vi bokstavelig talt vanskelighetene fra et nytt perspektiv.
For i bønn signaliserer vi at vi har behov for Guds hjelp til å tolke og forstå Skriften.
I bønn søker vi å få sinnet opplyst av Den hellige ånd som inspirerte Bibelens forfattere
til å skrive det de skrev.
I bønn blir motivene våre synlige, og vi kan fortelle Gud hvorfor vi vil forstå det
vi leser. I bønn ber vi Gud om å åpne våre øyne for hans Ord og gi oss en ånd som
er villig til å følge sannheten. (Dette er viktig!) Når Gud veileder oss ved sin hellige
Ånd som svar på våre bønner, motsier han ikke det han har åpenbart i Bibelen. Gud
er alltid i harmoni med sitt Ord, og han vil stadfeste og bygge videre på det han har
inspirert Bibelens forfattere til å si oss.
Hvordan hjelper bønn deg til å få den riktige innstillingen så du lettere forstår og
følger Guds ord?
I Bibelen er det mange mysterier som feilbarlige mennesker har vanskelig for å forstå
og som er for dype til at vi kan forklare dem fullt ut. Derfor må vi ha et ydmykt
sinn og være villige til å lære av Skriften under bønn. Troskap mot Skriften gjør at
bibelteksten – selv om betydningen ikke tiltaler oss – får si det den faktisk sier. Når
vi er tro mot Skriften, respekterer vi teksten i stedet for å endre den eller unngå dens
sanne mening.
”Når vi åpner Guds bok uten ærbødighet og bønn, og når våre tanker og følelser
ikke er festet ved Gud, ikke er i samklang med hans vilje, blir sinnet formørket av
tvil, og tvilen blir styrket under selve bibelgranskingen. Fienden får herredømme
over tankene og foreslår fortolkninger som ikke er riktige. De som ikke søker å
være i samklang med Gud i tale og handling, vil alltid være utsatt for å fare vill i sin
forståelse av Skriften, hvor lærde de enn kan være, og det er risikabelt å feste lit til
deres forklaringer. De som leser Skriften for å finne uoverensstemmelser, mangler
åndelig innsikt. Med sitt fordreide syn kommer de til å se mange grunner til tvil og
vantro i slikt som i virkeligheten er klart og enkelt.” – Veien til Kristus, side 133 [SC 110, 111].
Forslag til samtale
Hvorfor er de holdningene til Bibelen som vi har diskutert denne uken så
grunnleggende for en riktig forståelse av Guds ord? Hvilke andre holdninger
til Bibelen tror du er viktige for at du skal forstå den bedre?
Hvorfor bør vi ikke bli overrasket over å finne ting i Bibelen som er vanskelige
å forstå? For hvor mye i naturen kan være vanskelig å forstå? Fremdeles er
f.eks. vann fullt av mysterier.
Hvordan kan vi besvare spørsmålet om Luk 23,43, der (ifølge de fleste oversettelser)
Jesus forteller tyven at han skal være i himmelen sammen med
Jesus den dagen? Hva er ærlige måter å svare på? Hvordan kan f.eks. tekster
som Joh 20,17; Fork 9,5 og 1 Kor 15,16–20 hjelpe oss å forstå hva saken
gjelder?
Maria forlot sin mann da hun var 30. Hun hadde bibelske grunner for skilsmissen, men ville
ikke gå ut med det som var privat, og svigerfamilien var respekterte medlemmer i adventistkirken
hun ennå gikk i.
Medlemmene forsto ikke, og de ga henne skylden. Flere sa hun var fortapt. Maria sluttet å
komme på sabbaten og flyttet for å begynne et nytt liv. Men hun følte seg elendig. Elsket Gud
henne ennå?
På TV fant hun en kvinnelig taler i en karismatisk menighet som var rolig og fornuftig. Maria
fulgte med i flere uker. En kveld talte kvinnen om tilgivelse.
«Ingen kan tilgi av seg selv. Du trenger Guds hjelp,» sa hun. Ordene var ennå i hennes tanker
da hun kjørte på jobb dagen etter. Hun skjønte plutselig at hun måtte tilgi sin tidligere mann og
hans foreldre, de uvennlige menighetsmedlemmene og mest av alt seg selv.
Hun gråt og prøvde å be, men tårene gjorde det umulig å kjøre og be samtidig. Hun svingte
inn til siden. Svaret kom nesten øyeblikkelig. «Jeg skal hjelpe deg,» sa en stemme. Maria gråt av
glede. Hun visste at bønnen var hørt og at hun fikk hjelp. Hun satt i bilen i veikanten en halv time.
Hun hadde lovt å følge Gud, men hvordan?
Les Bibelen og Ellen Whites skrifter, tenkte hun. Etter arbeidet den dagen åpnet hun Bibelen
og leste. Hun leste i alle ledige stunder. «Jeg tørstet etter å finne ut hvem Gud er,» sa hun. I løpet
av et år leste hun Bibelen tre ganger og alle bøkene i Alfa og Omega-serien.
Maria tok mot til seg og snakket med adventistpastoren på stedet om sin skilsmisse. Han
dannet en bibelgruppe for henne. Maria elsket gruppen. Etter en møteserie begynte hun å gå
regelmessig i kirken.
Senere traff hun svigerforeldrene. Hun følte ingen skam og var ikke sint på dem. De var venner.
Hun har også tilgitt medlemmene som var uvennlige. Hun husker ikke engang hvem de var.
«Jeg har funnet fred,» sa hun.
I dag er Maria aktiv i menigheten og leder et 13. sabbatsprosjekt i Transeuropeisk divisjon.
Hun leser Bibelen daglig, kommer gjennom den minst en gang i året og leser Ellen Whites skrifter
ca. en time om dagen.
Hun minnes dagen da Gud hjalp henne å tilgi andre og seg selv. «Jeg fikk tilgivelsen som
gave,» sa hun. «Denne historien har for alltid endret mitt gudsforhold.»
Av respekt for slektninger og medlemmer hun er glad i opplyser vi ikke Marias virkelige navn og
heller ikke hvor hun bor.