Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte
for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds
ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror (1 Tess 2,13).
Vårt syn på Skriftens opphav og natur får mye å si for den rollen Bibelen spiller i
vårt liv. Vår tolkning av Guds ord formes og påvirkes av vår forståelse av hvordan
åpenbaring og inspirasjon foregår. Når vi ønsker å forstå Skriften, må vi la Bibelen
bestemme hvordan den skal behandles. Vi kan ikke studere matematikk med de
empiriske metodene som anvendes i biologi eller sosiologi. Vi kan ikke studere
fysikk med samme redskaper som historie. Og de åndelige sannhetene i Bibelen kan
ikke forstås riktig med ateistiske metoder som forutsetter at Gud ikke finnes. Vår
tolkning av Skriften må ta hensyn til Guds ords guddommelig-menneskelige natur.
For å tolke Skriften riktig må vi komme til Bibelen i tro, ikke med skepsis og tvil.
Denne uken skal vi se på noen trekk ved Bibelens opphav og natur som bør påvirke
vår tolkning og forståelse av den.
Les2 Pet 1,19–21. Hvordan uttrykker Peter sin overbevisning om hvor Bibelens
profetiske budskap kommer fra?
Bibelen er ikke som andre bøker. Ifølge apostelen Peter rørte Den hellige ånd ved
profetene slik at innholdet i budskapet kom fra Gud. De diktet det ikke opp selv.
Bibelens profetiske budskap er ikke ”klokt uttenkte myter” (2 Pet 1,16), det er av
guddommelig opprinnelse, og derfor er det sannferdig og pålitelig. “Drevet av Den
hellige ånd talte mennesker ord fra Gud” (2 Pet 1,21). Gud var til stede i åpenbaringsprosessen.
Der kunngjorde han sin vilje til utvalgte mennesker.
Direkte verbal kommunikasjon mellom Gud og bestemte mennesker er et uunngåelig
faktum i Skriften. Derfor har Bibelen en egen guddommelig autoritet, og vi
må ta det guddommelige i betraktning når vi tolker teksten. Siden vår hellige Gud
er den endelige forfatteren, kalles Bibelens bøker ”hellige skrifter” (Rom 1,2; 2 Tim
3,15).
De hadde også et praktisk formål. Bibelen er “nyttig til opplæring, tilrettevisning,
veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være
fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,16–17).
Vi trenger også Den hellige ånds hjelp til å anvende det Gud har åpenbart i sitt ord
på vårt liv. Ifølge apostelen Peter skal vi ikke tolke Guds guddommelig åpenbarte
ord etter eget forgodtbefinnende. Vi trenger Guds ord og Den hellige ånd for å forstå
dets betydning.
Skriften sier også: ”Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte
råd for sine tjenere profetene” (Am 3,7). De bibelske ordene for ”åpenbaring” (i
ulike former) uttrykker tanken om at noe som før var skjult, nå er blitt åpenbart eller
avdekket, slik at det blir kjent og tydelig. Vi mennesker trenger en slik åpenbaring,
for vi er syndige skapninger, atskilt fra Gud i vår synd, og derfor er vi avhengige av
ham for å kjenne hans vilje.
Det er vanskelig nok å adlyde Bibelen når vi tror på dens guddommelige opphav.
Hva ville skje hvis vi begynte å tvile eller benekte en slik overbevisning?
Gud bruker språk for å åpenbare sin vilje for mennesket. Derfor kan hans åpenbaring
skrives ned. Og Bibelen er resultatet av at Gud åpenbarer sannhet for oss gjennom
Den hellige ånds verk, når han overfører og beskytter budskapet via menneskelige
redskaper. Derfor kan vi forvente den grunnleggende samstemmigheten som vi
finner i hele Skriften fra 1. Mosebok til Åpenbaringen (se f.eks. 1 Mos 3,14–15 og Åp 12,17).
Hele Skriften er inspirert av Gud, selv om ikke alt er like inspirerende lesning og
ikke nødvendigvis gjelder for oss i dag. Likevel må vi lære av hele Skriften, også det
som ikke er så lett å lese og forstå eller som ikke gjelder oss nå.
Og ikke alt i Bibelen ble åpenbart direkte eller overnaturlig. Noen ganger brukte
Gud bibelske forfattere som nøye undersøkte ting eller brukte andre dokumenter (se
Jos 10,13; Luk 1,1–3) for å formidle budskapet sitt.
Likevel er hele Skriften inspirert (2 Tim 3,16). Derfor sier Paulus at ”alt” som
er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det, slik at vi ”skal ha håp gjennom den
tålmodighet og trøst som skriftene gir” (Rom 15,4).
“Bibelen peker på Gud som sin forfatter. Likevel ble den skrevet av menneskehender,
og de ulike bøkenes forskjellige stil avslører forfatternes kjennetegn. Alle
sannhetene som er åpenbart, er ‘innblåst av Gud’ (2 Tim 3,16). Likevel er de uttrykt
med menneskeord.” – The Great Controversy, side 7.
I dag benekter noen teologer Guds forfatterskap til mange deler av Bibelen i en
slik grad at de benekter viktige trossetninger som skapelsen og oppstandelsen.
Hvorfor er det så viktig at vi ikke åpner døren for dette? Er det vi som skal dømme
Guds ord?
Herren sa til Moses: ”Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene slutter jeg
en pakt med deg og Israel” (2 Mos 34,27). Hvorfor lot Herren Moses skrive ned disse
ordene og ikke bare gjengi dem for folket? Hvilken åpenbar fordel har det skrevne ord?
Gud taler, og han skapte menneskelig språk. Derfor kan noen mennesker formidle
de åpenbarte sannhetene og de inspirerte tankene på pålitelig vis. Følgelig er det
ikke rart at Gud ga Bibelens forfattere beskjed om å skrive ned hans veiledning og
åpenbaring.
Hvorfor sa Gud at hans åpenbaring og inspirerte budskaper skulle skrives ned? Det
innlysende svaret er: For at vi ikke så lett skal glemme det. Bibelens skrevne ord er
et konstant holdepunkt som peker på Gud og hans vilje. Et skriftlig dokument kan
som regel bevares bedre og være mye mer pålitelig enn muntlige budskaper som må
fortelles om og om igjen. Det skrevne ord, som kan kopieres om og om igjen, kan
også gjøres tilgjengelig for mange flere enn hvis det bare ble talt. Dessuten kan vi
bare snakke med et begrenset antall mennesker på en gang på ett sted, men det som
er skrevet, kan leses av mange på mange steder og til og med være til velsignelse for
kommende slekter. Og hvis folk ikke kan lese, kan andre lese høyt for dem.
LesJoh 1,14; Joh 2,22; Joh 8,31–32 og Joh 17,17. Hvilke paralleller finner du mellom
Jesus, Guds ord som ble menneske, og Skriften, Guds skrevne ord?
Det er en parallell mellom Guds ord som ble menneske (Jesus Kristus) og Guds
skrevne ord (Bibelen). Akkurat som Jesus ble overnaturlig unnfanget av Den hellige
ånd, men født av en kvinne, har Bibelen også et overnaturlig opphav, men den overleveres
via mennesker.
Jesus Kristus ble menneske i tid og rom. Han bodde på en bestemt tid og på et
bestemt sted. Men dette opphevet ikke hans guddom, og det gjorde heller ikke Jesus
historisk relativ. Han er den eneste frelseren for alle mennesker over hele verden
og til alle tider (se Apg 4,12). På samme måte ble Guds skrevne ord også gitt på et
bestemt tidspunkt og i en bestemt kultur. Som Jesus Kristus er heller ikke Bibelen
tidsbetinget (begrenset til en bestemt tid og sted). Den er bindende for alle mennesker
over hele verden.
Da Gud åpenbarte seg, kom han ned på menneskets plan. Jesu menneskelige natur
viste alle tegn på menneskelig svakhet og virkningene av rundt 4000 års forfall.
Likevel var han syndfri. På samme måte er Skriftens språk menneskespråk, ikke et
”fullkomment overmenneskelig” språk som ingen snakker eller er i stand til å forstå.
Ethvert språk har sine begrensninger, men menneskehetens skaper, som har skapt
menneskets språk, kan formidle sin vilje til mennesker på en pålitelig måte uten å
villede oss.
Slike sammenligninger har sin begrensning. Jesus Kristus og Skriften er ikke
identiske. Bibelen er ikke en inkarnasjon av Gud. Gud er ikke en bok. I Jesus Kristus
ble Gud menneske. Vi gleder oss over Bibelen fordi vi tilber den frelseren som
blir forkynt der.
Bibelen er en udelelig guddommelig-menneskelig enhet. “Med sine gudgitte
sannheter uttrykt på menneskelig språk er Bibelen en forening av det guddommelige
og det menneskelige. En slik forening eksisterte i Kristi natur, som var Guds Sønn og
Menneskesønnen. Således er det sant om Bibelen, som det var det om Kristus, at ‘Ordet
ble menneske og tok bolig iblant oss’ (Joh 1,14).” – The Great Controversy, side 8.
Hvorfor må Skriften være grunnleggende for vår tro? Hvor ville vi være uten den?
LesHebr 11,3; Hebr 11,6. Hvorfor er tro så viktig for å forstå Gud og hans ord? Hvorfor kan
vi ikke være til glede for Gud uten tro?
All sann læring krever tro. Barnets tillit til foreldrene gjør at det kan lære nye ting.
Det er tillitsforholdet som får barnet til å lære livets og kjærlighetens grunntrekk. Så
kunnskap og forståelse følger av et kjærlig tillitsforhold.
Slik er det også med musikere. De spiller godt når de ikke bare mestrer tekniske
ferdigheter, men også elsker musikken, komponisten og instrumentet. Og vi forstår
Bibelen riktig når vi leser den i kjærlighet og tillit, ikke med skepsis eller metodisk
tvil. For det står: ”Uten tro er det umulig å være til glede for Gud” (Hebr 11,6). Vi
må altså komme til Bibelen i tro og godta dens overnaturlige opphav, ikke bare se
den som en menneskelig bok.
Vi har uttrykt dette synet på Skriftens overnaturlige opphav i kirkens første trospunkt:
“Den hellige skrift, Det gamle- og Det nye testamentet, er Guds skrevne ord,
gitt ved guddommelig inspirasjon. De inspirerte forfatterne talte og skrev ledet av
Den hellige ånd. I sitt Ord har Gud gitt oss den nødvendige kunnskapen for at vi kan
bli frelst. Den hellige skrift er den øverste, autoritative og ufeilbarlige åpenbaringen
av hans vilje. Den er karakterens rettesnor, normen som menneskets handlinger kan
prøves mot, den definitive åpenbarer av trospunkter, og en pålitelig framstilling av
Guds gjerninger i historien (Sal 119,105; Ordsp 30,5–6; Jes 8,20; Joh 17,17; 1 Tess
2,13; 2 Tim 3,16–17; Hebr 4,12; 2 Pet 1,20–21).”
Hva går folk glipp av når de ikke kommer til Skriften i tro? Hvorfor er ikke troen
blind? Altså: Hvilke gode grunner har vi for vår tro, og hvorfor er tro nødvendig
når vi har med Bibelens sannheter å gjøre?
2. Presuppositions Arising From the Claims of Scripture
Bibelen er viktig for vår tro, men i seg selv ville den ikke ha noen virkelig åndelig
verdi for oss hvis det ikke hadde vært for Den hellige ånds virke i vårt hjerte og sinn
når vi leser og studerer den.
“I sitt ord har Gud gitt mennesker den kunnskapen som er nødvendig for frelse.
Skriften skal mottas som en autoritativ, ufeilbarlig åpenbaring av hans vilje. Den er
karakterens rettesnor, avslører læresetninger og tester vår erfaring. ... Men det faktum
at Gud har åpenbart sin vilje for mennesker gjennom sitt ord, har ikke gjort Den
hellige ånds nærvær og ledelse overflødig. Tvert imot, Frelseren lovte oss Ånden,
som skulle åpne Ordet for sine tjenere, kaste lys over det og anvende dets læresetninger.
Og siden det var Guds Ånd som inspirerte Bibelen, er det umulig at Åndens lære
noensinne skulle være i strid med Ordets.” – The Great Controversy, side 9.
Spørsmål til drøftelse
Hvorfor åpenbarer Gud seg selv og sin vilje for oss? Hvorfor trenger vi
åpenbaring?
Hvordan åpenbarer Gud seg? Gud åpenbarer sider ved seg selv på forskjellig
vis. Han gjør det mer generelt gjennom naturen, men mer spesifikt gjennom
drømmer (Dan 7,1), syner (1 Mos 15,1), tegn (1 Kong 18,24; 1 Kong 18,38) og gjennom
Sønnen Jesus Kristus (Hebr 1,1–2). Har Gud åpenbart seg for deg personlig?
Fortell.
Noen bibelgranskere avviser mange av Bibelens læresetninger som myter.
Skapelsesberetningen, en bokstavelig Adam og Eva, utvandringen fra Egypt
og historiene om Daniel er eksempler (fra GT) på ting som avvises. De anses
bare som oppdiktede historier som skal formidle åndelige sannheter. Slik blir
det når mennesker setter seg til doms over Guds ord. Hva burde dette si oss
om hvor farlig en slik holdning er?
Gud har åpenbart sin vilje i Bibelen. Likevel vil han ha din hjelp til å utbre sin
vilje og det glade budskap om frelse i Jesus Kristus alene. Hva slags Gud ser
folk i deg og din oppførsel?
Universitetet i Beograd med 10 000 studenter på internatet var en stor opplevelse for Radenko
Melovic fra landsbygda. Det var mye moro og ingen eksamener. For å slippe å bli kastet ut
av internatet skiftet han fag etter det første året. Det samme gjorde han etter det andre og tredje
året. Han festet og drakk og var populær. Han ble tillitsmann for studentene.
Det fjerde året kom tragedien. Hans søster døde i barsel. Radenko var knust. Hun hadde vært
familiens engel. For første gang ba han oppriktig. Hva skulle han gjøre?
Blant 10 000 internatstudenter var det én adventist. Hun het Emilia. Radenko ble kjent med
henne kort tid etter at han ba. Hun begynte straks å snakke om Gud. Hun inviterte ham med i
adventistkirken, og han takket ja. Etter møtet ble han stoppet av en ungdomspastor som spurte om
han ville studere Bibelen. Radenko lovte å komme på tirsdag kveld.
Etter det første bibelstudiet føltes det som han kunne fly. Han hadde hørt ting som slukket en
tørst han hadde hatt lenge. Radenko fortsatte bibelstudiene. Så kom de til sabbaten. Det kom som
et sjokk at Bibelen lærte at lørdag var sabbat. Radenko gikk for å snakke med en prest.
«Vi tilber på søndag fordi Jesus sto opp da,» sa presten. Radenko fortalte det til pastoren, som
sa at Jesu død og oppstandelse ikke hadde forandret loven. Radenko snakket med en annen prest,
som hørte på ham. «Kirkefedrene bestemte seg for søndag, og jeg tviler ikke på det de lærte,» sa
presten. Radenko ble forbløffet. «Står kirkefedrene over Bibelen?» spurte han. Presten tidde.
I dag er Radenko 58 år og gift. Hans venn Emilie fra universitetet den gangen ble overrasket
og glad da hun 30 år senere fikk høre at det frøet hun hadde sådd, hadde båret frukt. Hun hadde
flyttet ut av internatet etter møtet med Radenko, og de mistet kontakten. Radenko tror at Emilies
misjonsoppdrag var å fortelle ham om evangeliet.
«Det var et mirakel å finne en adventist blant 10 000 mennesker,» sa han. «Men det var Guds
svar da jeg ba ham vise meg den rette veien gjennom livet.»
Radenko er en av forstanderne for menigheten Nye Beograd, som får en del av offeret 13.
sabbat dette kvartalet, så de kan få sitt eget kirkebygg etter å ha delt en bygning med en annen
adventistmenighet. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer 13. sabbat.