Han sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord
som kommer fra Guds munn (Matt 4,4).
I vår postmoderne tid har Guds ord stort sett blitt tolket på en måte som stiller
spørsmål ved både inspirasjon og autoritet. Bibelen oppfattes som forestillinger hos
mennesker som lever i en relativt primitiv kultur og umulig kan forstå verden slik vi
gjør i dag. Samtidig blir det overnaturlige enten bagatellisert eller fjernet, og Bibelen
blir et dokument som ikke er Guds syn på mennesket, men menneskets syn på Gud.
Resultatet er at Bibelen er blitt irrelevant for mange i en tid med darwinistisk tenkning
og moderne filosofi.
Dette tar vi avstand fra. I NT ser vi den inspirerte måten å betrakte hele Skriften
på, for her får vi vite hvordan Jesus og apostlene forsto GT. Hva mente de om menneskene,
stedene og hendelsene som er beskrevet? Hva var deres antakelser og tolkningsmetoder?
La oss etterligne dem og deres forståelse i stedet for misforståelsene
til uinspirerte mennesker. Deres antagelser skaper bare skepsis og tvil om Guds ord.
Jesu dåp markerte begynnelsen på hans virksomhet. Deretter førte Ånden Jesus ut i
ødemarken i Judea, der han ble fristet av Satan.
LesMatt 4,1–11. Hvordan forsvarer Jesus seg mot Satans fristelser i ørkenen? Hva
kan denne historien lære oss om Bibelen?
Da appetitten fristet Jesus, svarte han: ”Det står skrevet: Mennesket lever ikke av
brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn” (Matt 4,4). Jesus peker
på det levende Ordet og dets opphav i Gud. Slik bekrefter han Skriftens autoritet.
Når Jesus blir fristet med verdens riker og herlighet, svarer han at ”det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene” (Matt 4,10; Luk 4,8).
Kristus minner oss om at sann tilbedelse er rettet mot Gud og ingen andre og at
underkastelse under hans ord er sann tilbedelse. Og på fristelsen om kjærlighet til å
vise seg og være overmodig, svarer Jesus: ”Det står også skrevet: Du skal ikke sette
Herren din Gud på prøve” (Matt 4,7; Luk 4,12).
I alle tre fristelsene svarer Jesus med: ”Det står skrevet.” Han går rett til Guds
ord i møtet med Satans angrep og bedrag. Dette viser at Bibelen og Bibelen alene er
rettesnor og grunnlag for vår tro.
Ja, Bibelen og Bibelen alene var Jesu forsvar mot motstanderen. Jesus er Gud,
men i sitt forsvar mot Satan, underkaster han seg under Guds ord.
Det er ikke synsing. Det er Skriftens enkle, men dype ord. Hos Kristus har Guds
ord den høyeste autoritet og den største kraft. Hans virke innledes med et bestemt
grunnlag og fortsetter å bygge videre på Bibelens pålitelighet.
Hvordan kan vi bli like avhengige av og lydige mot Guds ord?
Jesus lærte disiplene lydighet mot Guds ord og loven. Det er aldri snev av tvil om
Skriftens autoritet og relevans. Nei, for ham var den alltid kilden til guddommelig
autoritet. Og til saddukeerne sa han: ”Dere farer vill fordi dere ikke kjenner
skriftene og heller ikke Guds makt” (Matt 22,29). Jesus lærte at rent intellektuell
kunnskap om Bibelen og dens lære ikke var nok til å kjenne sannheten eller Herren,
han som er denne sannheten.
I sine ord til den lovkyndige oppsummerer Jesus de ti bud som ble gitt til Moses. Vi
bør merke oss at han fokuserer på loven i GT og opphøyer den. Mange kristne har
trodd at dette er et nytt bud og at loven i GT erstattes av evangeliet. Men det Jesus
lærer, bygger på loven i GT. Han hadde avdekket og åpenbart loven mer fullstendig,
slik at ”på disse to budene hviler hele loven og profetene” (Matt 22,40). Jesus opphøyer
hele GT når han sier ”loven og profetene”, for dette er en kort måte å omtale
loven, profetene og skriftene på, alle de tre delene av GT.
”Han viste til Skriften som en urokkelig og absolutt autoritet. Det samme burde vi
gjøre. Bibelen skal presenteres som den evige, uendelige Guds ord. Den er den siste
avgjørelsen i alle stridsspørsmål. Den er grunnlaget for all tro.” – Ord som lever
(2006), side 19, 20 [COL 39].
Hvilke alternative autoriteter (familie, filosofi, kultur) kan hindre deg i å underkaste
deg Guds ord?
Etter Kristi død var hans etterfølgere forvirret og fulle av tvil. Hvordan kunne det
skje? Hva betydde det? I dette kapitlet leser vi at Jesus viser seg for dem to ganger,
først for to på veien til Emmaus, og senere for andre. Ved to anledninger forklarer
Jesus at alt det inntrufne har oppfylt GT-profetier: ”Og han begynte å utlegge for
dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene”
(Luk 24,27).
”’Det var dette jeg talte om … at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i
Moseloven, hos profetene og i Salmene.’ Da åpnet han deres forstand så de kunne
forstå skriftene,” slo han fast (Luk 24,44–45).
Legg merke til at Luk 24,27 nevner ”alle skriftene”. Dette blir understreket i det
andre verset som ‘Moseloven, … profetene og … Salmene” (Luk 24,44). Det viser at
Jesus, Ordet som ble menneske (Joh 1,1–3.14), er avhengig av Skriftens autoritet for
å forklare hvordan hans livsløp ble forutsagt hundrevis av år tidligere. Ved å vise til
Skriften som helhet, er Jesus et eksempel for disiplene. Når de gikk ut med evangeliet,
skulle de bruke hele Skriften for å bringe forståelse og kraft til de nyomvendte
over hele verden.
Legg også merke til at Jesus sier at ”jeg har fått all makt i himmelen og på
jorden”. Men denne makten er forankret i Faderen og hele guddommen, for han sier
også: ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens
og Den hellige ånds navn.” Så kommer ordene: ”og lær dem å holde alt det jeg har
befalt dere” (Matt 28,18–20). Hva er det Jesus lærer og befaler? Læren bygger på hele
Skriften. Han kom i kraft av ordets profetiske autoritet, og det var i oppfyllelse av
Skriftens profetier at han underkastet seg sin Far.
Jesus godtar hele Skriften. Bør vi gjøre det samme? Hvordan kan vi lære å godta
hele Skriftens autoritet, også når vi innser at ikke alt nødvendigvis gjelder oss i
dag? Snakk sammen om dette på sabbaten.
Jesus lærte at Bibelen er Guds ord i den forstand at det den sier, er et uttrykk for
det Gud sier. Den har sitt opphav hos Gud og inneholder den høyeste autoritet for
livets mange sider. Gud arbeidet gjennom historien for å åpenbare sin vilje for oss i
Bibelen.
I en samtale med fariseerne siterer han Moses. Han sier at ”Skaperen fra begynnelsen
av skapte dem og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor.’” Jesus sa ikke
”Skriften sier”, men ”at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem … og sa.” Slik
tilskriver han Skaperen det som fortelleren av 1 Mos skrev ned. Her blir faktisk Gud
betraktet som forfatteren av uttalelsen selv om den ble skrevet av Moses.
Les disse tekstene: Hvordan oppfattet Jesus Bibelens historiske personer og
hendelser.
Jesus oppfatter konsekvent mennesker, steder og hendelser i GT som historiske. Han
omtaler blant annet skapelsen (1 Mos 1–2), Abel (1 Mos 4), David som spiser skuebrødet
og Elisja som historiske. Han snakker gjentatte ganger om profetenes lidelser
(Matt 5,12; Matt 13,57; Matt 23,34–36; Mark 6,4). I en advarsel beskriver Jesus også
Noahs dager: ”I tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort,
helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom
og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer” (Matt 24,38–39).
Alt tyder på at Jesus betraktet Guds dom i denne hendelsen som en historisk
begivenhet.
Jesus omtaler disse menneskene som virkelige. Hva sier det om Satans bedrag
når mange, også bekjennende kristne, ofte benekter deres eksistens? Hvorfor
må vi ikke gå i den fellen?
NTs forfattere forholder seg til Bibelen på samme måte som Jesus. I spørsmål om
lære, etikk og profetienes oppfyllelse var GT Guds autoritative ord. Vi finner ingenting
i det de sier eller gjør som motsier noen del av Bibelen, verken dens autoritet
eller ekthet.
Hva lærer disse versene om apostlenes oppfatning av Guds ords autoritet?
Legg merke til hvor nært knyttet Skriften er til Guds egen røst. Like før de ble fylt
med Den hellige ånd, priser disiplene Gud for utfrielsen av Peter og Johannes. I sin
lovprisning løfter de sin røst og erkjenner at Gud er skaper og at han talte gjennom
sin tjener David. Det vil si at Davids ord er Guds ord. Paulus siterer David, men
ordene tilskrives Gud: “Det Gud lovte fedrene” (Apg 13,32; eng. overs.).
I Rom 9,17, der man skulle forvente Gud som subjekt, bruker Paulus begrepet
“Skriften” og sier: ”For Skriften sier til farao.” Han kunne ha skrevet: ”For Gud sier
til farao.” I Gal 3,8 brukes subjektet ”Skriften” i stedet for ”Gud” og viser hvor nært
Guds ord er knyttet til Gud selv.
NTs forfattere er samstemt i sin tillit til GT som Guds ord. NT siterer GT hundrevis
av ganger. En forsker har laget en liste med 2688 henvisninger, 400 fra Jesaja,
370 fra Salmene, 220 fra 2. Mosebok, og så videre. Hvis man også skulle ta med
hentydninger, temaer og bilder, ville antallet øke sterkt. Bøkene er fulle av henvisninger
til GTs profetier, ofte innledet med ordene ”det står skrevet” (Matt 2,5;
Mark 1,2; Mark 7,6; Luk 2,23; Luk 3,4; Rom 3,4; Rom 8,36; Rom 9,33; 1 Kor 1,19; Gal 4,27; 1 Pet 1,16).
Alt dette bekrefter at Jesu og apostlenes lære bygger på GT.
Hva burde disse eksemplene si oss om hvor farlig det er å ville redusere vår tillit
til Skriftens autoritet?
Les ”Ungdomsår i Nasaret” og ”I fristelsens ødemark” i Alfa og Omega, bind 4, side
49–55 og 88–97 [DA 68–74 og 114–123]
”Mennesker mener de er klokere enn Guds ord, ja klokere enn Gud. I stedet for å ha
føttene plantet på det faste grunnlaget og prøve alt mot Guds ord, prøver de ordet
mot sine egne ideer om vitenskap og natur, og hvis det ikke ser ut til å stemme overens
med deres vitenskapelige ideer, avviser de det som utroverdig.” – Signs of the
Times, 27. mars 1884, side 1.
“De som blir best kjent med Guds visdom og hensikter slik det er åpenbart i hans
ord, blir menn og kvinner med åndskraft, og de kan bli effektive i arbeidet sammen
med den store læreren, Jesus Kristus … Kristus har gitt sitt folk sannhetens ord, og
alle er kalt til å gjøre verden kjent med dem. … Det finnes ingen helliggjørelse utenfor
sannheten, ordet. Så det er viktig at alle forstår det!” – Fundamentals of Christian
Education, side 432.
Forslag til samtale
Jesus, evangelistene og Paulus behandlet GT som Guds ord. Hva burde dette
si oss om hvorfor mange av dagens oppfatninger av Skriften er feil og hvorfor
vi ikke bør falle for disse argumentene, uansett hvem som lærer dem?
Her er noen eksempler på ting som mange moderne forskere benekter. De
avviser skapelsen på seks bokstavelige dager og aksepterer i stedet milliarder
av år med evolusjon. De avviser en syndfri Adam i en fullkommen verden.
De avviser en verdensomspennende vannflom. Noen nekter for at Abraham
har eksistert. Noen avviser historien om utgangen fra Egypt. Noen avviser
Jesu mirakler, også hans oppstandelse. Noen avviser tanken om profetier
om fremtiden der profeter forutsier hendelser århundrer eller årtusener før
det skjer. Hva burde dette si oss om hva følgene blir av å begynne å tvile på
Skriftens autoritet og ekthet? Og hvordan kan vi prøve å hjelpe disse mennesker
til å få en klar forståelse av sannheten?
Se på spørsmålet på slutten av tirsdagens avsnitt: Hvordan forstår vi at hele
Skriften kan være inspirert, også det som ikke nødvendigvis er aktuelt for
oss i dag?
Daniela Marinkovics foreldre hadde bare ungdomsskolen og drømte om at datteren skulle
studere. Men Daniela ville ikke. «Det er ikke opp til dere,» sa hun. «Det er mitt liv.» Likevel
begynte hun å studere russisk i Beograd. Men det var ikke førstevalget hennes, og hun sluttet etter
kort tid.
20-åringen fikk jobb på telefonavdelingen hos et internasjonalt kommunikasjonsselskap. Ikke
lenge etter ble hun gift med en annen adventist og slo seg ned. Men arbeidet kjedet henne. Det ble
en tredemølle.
29 år gammel fikk hun en sønn. Hun tok tre års barselpermisjon. I den tiden begynte hun å
angre at hun sluttet på universitetet. Sommeren før barselpermisjonen tok slutt besøkte de hennes
far og hans nye kone i Makedonia. Stemoren var psykolog og oppmuntret Daniela til å gjenoppta
studiene.
Daniela søkte om opptak på psykologistudiet i Beograd, og forberedte seg på opptakseksamen.
Men den var på lørdag, og universitetet ville ikke endre datoen for en enkelt student. Daniela
nevnte problemet for en slektning. «Det er da ikke så vanskelig,» sa slektningen. «Søk deg inn på
et universitet som ikke har opptaksprøve på lørdag. Etter et år kan du søke deg over til universitetet
i Beograd.»
Daniela fant et universitet i Novi Sad som hadde opptakseksamen på fredag. Hun besto, og
fikk et travelt år. Hun hadde to fridager i uken. Lørdag var hun i kirken og mandager var hun på
universitetet. De andre dagene arbeidet hun fra 7 til 15, før hun kjørte til universitetet og studerte.
Jeg ba hele tiden, en indre kraft holdt meg i gang og gjorde at jeg fikk et utmerket resultat.
Etter ni måneder ble 10 prosent av staben på telekommunikasjonsselskapet oppsagt, og Daniela
var en av dem. Hun så det som en velsignelse. Nå fikk hun også fullt stipend, og hun fant en sommerjobb
i Tyskland.
Daniela fikk en MA i psykologi i 2018. I dag er hun 41 år og arbeider med flyktningkvinner
for ADRA i Beograd. «Jeg er så glad for jobben. Den er dynamisk og kreativ.»
En del av offeret 13. sabbat dette kvartalet går til å hjelpe adventkirken i Nye Beograd å få sitt
eget kirkebygg. Nye Beograd ligger nær Beograd. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer
13. sabbat.