Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort
(Sal 19,2).
Mange store tenkere ble inspirert av Skriften til å utforske Guds skaperverk. Som
et resultat ble moderne vitenskap født. Johannes Kepler, Isaac Newton, John Ray,
Robert Boyle og andre tidlige forskere mente at arbeidet deres åpenbarte enda mer
om Guds skaperverk.
Men etter den franske revolusjon begynte vitenskapen fra 1800-tallet av å gå bort
fra et teistisk verdensbilde til en forklaring basert på naturalisme og materialisme,
ofte uten plass for det overnaturlige. Disse filosofiske ideene ble popularisert av
Charles Darwins Artenes opprinnelse (1859). Siden den tid har vitenskapen i økende
grad distansert seg fra det bibelske fundamentet, noe som resulterte i en radikal
tolkning av skapelsesberetningen.
Lærer Bibelen et avleggs, uvitenskapelig syn på kosmologi? Er Bibelens beretning
lånt fra omkringliggende hedenske nasjoner? Var Bibelen kulturelt betinget av sted
og tid, eller løfter dens inspirerte natur oss til et syn på opphavet som utgjør et hele
innen Guds rammer?
Det antas ofte at mange i oldtiden trodde jorden var flat. Men de fleste forsto at
jorden var rund. Selv i dag hevder noen at Bibelen lærte at jorden var flat.
LesÅp 7,1 og Åp 20,7–8. Hvilken sammenheng står disse versene i? Og lærer de at
jorden er flat?
Johannes så fire engler “stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder
tilbake” (Åp 7,1). Han gjentok ordet “fire” tre ganger for å forbinde englene med
kompassretningene.
Han bruker altså figurativt språk, slik vi gjør i dag når vi f.eks. sier at ”solen går
ned.” Hvis vi insisterer på en bokstavelig tolkning av disse profetiske tekstene når
konteksten indikerer en figurativ idé om nord, sør, øst og vest, tar vi tekstene ut av
sammenhengen og får dem til å lære noe de ikke lærer. Og da Jesus sa: ”fra hjertet
kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott”
(Matt 15,19), talte han ikke om menneskets fysiologi eller menneskets bokstavelige
hjerte. Han brukte et bilde for å understreke et moralsk poeng.
I Job 26,7 er jorden fremstilt som om den henger i verdensrommet: ”Han har spent
nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting.” Jes 40,22 sier:
”Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer
himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.”
Tenk deg at du levde for tusenvis av år siden. Hvilke beviser hadde du for at jorden
beveget seg? Eller ville det være lettere å tro at den sto stille? Hva ville tyde
på at den er flat eller rund?
Arkeologene har oppdaget tekster fra det Egypt og Midtøsten som inneholder
historier om skapelsen og syndfloden. Dette har fått noen til å tro at fortellingen i
1 Mosebok er lånt fra disse kulturene eller avhengig av dem. Men stemmer det?
Les1 Mos 1,1–2,4 og les så disse utdragene fra eposet Atra-Ḫasis: “Da gudene i
stedet for mennesket / gjorde arbeidet, bar byrdene, / ble gudenes byrde for stor, /
Arbeidet for hardt, for mye bry /. … ‘La livmor-gudinnen skape avkom, / Og la mennesket
bære gudenes byrder!’ … Geshtu-e, en gud som hadde intelligens, / slaktet
de i forsamlingen./ Nintu blandet leire / Med sitt kjøtt og blod. …”- Stephanie
Dalley: Myths from Mesopotamia: Creation, the Flood, Gilgamesh, and Others (New
York, 1989), side 9, 14, 15. Hvilke forskjeller finner du?
Selv om det er likheter mellom historiene (f.eks. er de første menneskene laget av
jord), er forskjellene tydeligere.
I Atra-Ḫasis arbeider mennesket for gudene slik at gudene kan hvile. I 1 Mos
skaper Gud jorden og alt i den for mennesker som skapelsens høydepunkt, og deretter
hviler han sammen med dem. I 1 Mos blir mennesker også plassert i en hage og
oppfordret til å samtale med Gud og ta vare på hans skaperverk – en tanke som ikke
finnes i Atra-Ḫasis.
I Atra-Ḫasis blir en undergud drept og blodet hans blandet med jord for å
danne syv menn og kvinner. I 1 Mos blir Adam først ”formet” av Gud, som gir liv i
ham, og kvinnen blir senere ”bygget” til å bli hans ”hjelper”. Gud skapte ikke Adam
og Eva av blod fra en drept gud.
Det er ikke tegn til konflikt eller vold i skapelsesberetningen, slik det er i Atra-Ḫasis.
Bibelen skildrer en allmektig Gud som gir menneskeheten et verdig formål i en
fullkommen verden. Denne forskjellen har fått lærde til å konkludere med at dette
likevel er veldig forskjellige skapelsesfortellinger.
Noen har ment at skapelses- og syndflodhistoriene ble løselig overlevert ut fra
hva som egentlig skjedde (derav noen av likhetene), men at de ble forvrengt over
tid. Under inspirasjon av Den hellige ånd åpenbarte Moses imidlertid hva som
virkelig skjedde. Hvorfor gjør denne forklaringen bedre rede for likhetstrekkene
enn tanken om at Moses lånte fra de hedenske historiene?
1. Mosebok er ikke avhengig av gamle hedenske skapelsesmyter, men skrevet på en
måte som tilbakeviser mytene og distanserer Gud fra dem.
Les1 Mos 1,14–19. Hvordan beskrives det som kommer til syne på den fjerde dag,
og hva er deres oppgave?
Begrepene “sol” og “måne” ble helt sikkert ikke brukt fordi navnene på hebraisk var
navn på (eller nært beslektet med navnene på) sol- og månegudene i Midtøsten og
Egypt. Bruken av begrepene ”større lys” og ”mindre lys” viste at de hadde bestemte
oppgaver,”tegn for høytider, dager og år” og ”skinne over jorden” (1 Mos 1,14–15).
Teksten viser altså at solen og månen ikke var guder, men skapte gjenstander med
bestemte oppgaver, omtrent slik vi forstår dem i dag.
Les1 Mos 2,7 og 1 Mos 2,18–24. Hvordan er Gud nøye forbundet med skapelsen av Adam og Eva?
Alle de gamle mytene fra Midtøsten skildrer menneskets skapelse som en ettertanke,
et forsøk på å frita gudene for hardt arbeid. Bibelens fortelling om at mennesket
skal herske over verden som Guds viseregent tilbakeviser denne mytiske tanken.
Ingenting i skapelsen av mennesker var en ettertanke. Nei, teksten ser dem som
høydepunktet i skapelsesberetningen og viser enda tydeligere hvor forskjellige de
hedenske og bibelske beretningene egentlig er.
Første Mosebok er et korrektiv til oldtidens myter. Moses brukte begreper og tanker
som ikke kunne forenes med hedenske begreper. Og han gjorde det ved å gi uttrykk
for Bibelens oppfatning av virkeligheten og Guds rolle og formål i skapelsen.
For tusenvis av år siden var den bibelske skapelsesberetningen i strid med den
dominerende kulturen. I dag er den bibelske skapelsesberetningen i strid med
vår tids rådende kultur. Hvorfor bør det ikke overraske oss?
Les1 Mos 5 og 1 Mos 11. Hvordan sporer Bibelen menneskets historie fra Adam til Noah
og fra Noah til Abraham?
Det er én ting som gjør disse slektstavlene unike i Bibelen: de inneholder tidselementet,
noe som får visse lærde til ganske riktig å kalle dem ”kronogenealogier”.
De inneholder en sammenflettingsmekanisme med informasjon om etterkommere
kombinert med tidsspenn, slik at “da Person 1 var x år, fikk han sønnen Person 2. Og
etter at Person 1 hadde fått Person 2, levde han enda y år og fikk sønner og døtre.”
1 Mos 5 føyer til standardfrasen,”Person 1s levetid ble z år.” Dette sammenflettingssystemet
vil ha forhindret at generasjoner ble sløyfet eller lagt til. 1 Mos 5 og 1 Mos 11
inneholder en kontinuerlig ættelinje som bekreftes av 1 Krøn 1,18–27, der det ikke er
flere eller færre generasjoner. Slik tolker Bibelen seg selv.
I nesten 2000 år har jøder og kristne tolket disse tekstene som historiske og en
nøyaktig måte å bestemme tiden for syndfloden og jordens alder på, iallfall fra de
syv skapelsesdagene som er nevnt i 1 Mos 1–2.
De siste tiårene er det gjort forsøk på å tolke 1 Mos 5 og 1 Mos 11 i tråd med lengre
tidsaldre, slik visse arkeologiske og historiske data oppfattes å antyde (av feilbarlige
mennesker). Dette reiser spørsmål om Bibelens pålitelighet.
Men hvis vi skal forstå Guds tidsbegrep gjennom historien, må vi innse at disse
to kapitlene er ”både historiske og teologiske og forbinder Adam med resten av menneskeheten
og Gud med mennesket i tid og rom. 1 Mos 5 og 1 Mos 11,10–26 angir tidsrammen
og den kjeden av mennesker som forbinder Guds folk med det mennesket som
Gud skapte som høydepunktet for denne planetens tilblivelse på seks dager.” – Gerhard
F. Hasel: “The Meaning of the Chronogenealogies of 1 Mos 5 og 11,” Origins
7/2 [1980], side 69.
Disse GT-tekstene er der av gode og viktige grunner, men hva sier Paulus i 1 Tim
1,4 og Tit 3,9 som vi må ta ad notam når vi snakker om slike tekster?
Jesus og alle forfatterne i NT omtaler 1 Mos 1–11 som pålitelig historie. Jesus viser
til det Moses har skrevet og skapelsen av mann og kvinne (Matt 19,4). Paulus bruker
flere ganger skapelsesberetningen for å underbygge de teologiske poengene han
uttrykker i brevene. Til de lærde i Athen sa han: “Gud, han som skapte verden og alt
som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av
menneskehender” (Apg 17,24). Slik bygget NTs forfattere på 1. Mosebok for å vise
leseren betydningen av denne bokstavelige begivenheten.
Les f.eks. Rom 5. Paulus kobler en rekke ganger sammen Adam og Jesus (se Rom
5,12; Rom 5,14–19). Det vil si at han forutsetter en historisk Adam, noe som kullkastes når
en evolusjonær opphavsmodell erstatter en bokstavelig lesning av tekstene.
Hvis NTs forfattere, som ble inspirert av Den hellige ånd, og Jesus selv, så på
skapelsesberetningen som pålitelig historie, hvorfor er det da grunn til å stole
på feilbarlige menneskers påstander?
Les Gerald A. Klingbeil, red.: The Genesis Creation Account and Its Reverberations
in the Old Testament (Berrien Springs, MI:, 2015).
“Bibelen er den mest omfattende og mest lærerike historieboken menneskene har.
Den kom rett fra sannhetens kilde, og Gud har bevart den ren gjennom alle tider.
… Bare her kan vi finne historien om menneskeslekten, usmittet av menneskelige
fordommer eller menneskelig stolthet.”– Testimonies for the Church, vol. 5, side 25.
“Jeg har fått se at geologi uten bibelhistorie ikke kan bevise noe. Levninger som
blir funnet i jorden, vitner om at det er mye som skiller seg fra dagens verden. Men
tiden for deres eksistens, og hvor lang tid de har vært i jorden, kan bare forstås ut fra
bibelhistorien. Det kan være uskyldig nok å spekulere ut over Bibelens historie, hvis
antakelsene våre ikke er i strid med Skriftens fakta. Men når mennesker går bort fra
Guds ord om skaperverkets historie og vil redegjøre for Guds skapende handlinger
ut fra naturlige prinsipper, er de på usikkerhetens grenseløse hav. Gud har aldri
åpenbart for dødelige hvordan han fullførte skaperverket på seks bokstavelige dager.
Hans kreative handlinger er like ufattelige som hans eksistens.” – Spiritual Gifts, 3.
bok, side 93.
Forslag til samtale
Vitenskapelige forklaringer om det vi ser her og nå – det som kan tas på,
høres, ses, testes og etterprøves – er omstridte. Så hvorfor aksepterer så
mange uten videre enhver vitenskapelig uttalelse om hendelser som angivelig
fant sted for millioner eller til og med for milliarder av år siden?
Moderne vitenskap fungerer ut fra en antagelse (en tilsynelatende rimelig
hypotese) om at man ikke kan bruke overnaturlige midler for å forklare hendelser
i naturen. Det vil si at du ikke kan prøve å forklare f.eks. hungersnød
ved å påstå at en heks kastet en forbannelse over landet. Men hvilke begrensninger
har denne tilnærmingen når det gjelder skapelsesberetningen i
1 Mos? Beretningen skildrer en rent overnaturlig hendelse. Men hvis du automatisk
utelukker det overnaturlige som bakgrunn for skapelsen, hvorfor må
da enhver annen modell du kommer med, nødvendigvis være feil?
Glenn Lie tok på seg den grønne tennisskjorten og tok T-banetoget. 55-åringen håpet at folk
ville stirre på ham, og han ble ikke skuffet. En elegant kvinne i 60-årsalderen klarte ikke å ta
øynene fra skjorten hans med bilde av et fly og teksten «Advent Airlines, Steward Glenn Lie».
Etter noen minutter sa hun: «Unnskyld, men jeg har ikke hørt om det flyselskapet før. Jobber
du der?» «Ja,» svarte han. «Å, hvor flyr du?» «Vi har bare én destinasjon.» Hun spurte ikke hvor,
og han sa det ikke.
Etter en stund spurte hun: «Er det veldig dyrt?» «Nei, billettene er gratis.» Nå ble hun forfjamset.
«Hva? Hvorfor er de gratis?» Nå var det Glenns tur til å ta en pause. Til slutt sa han: «De er
gratis fordi de ble betalt for 2000 år siden.»
Kvinnen så forvirret på ham. Så var det som noe som gikk opp for henne. «Å, er det slik.»
Hun nølte. «Jeg har vanskelig for å tro på himmelen,» sa hun. «Hvorfor det?» spurte Glenn. «Jeg
hadde negative opplevelser med religiøsitet i oppveksten,» sa hun.
Den visa har Glenn ofte hørt. Folk som avviste kristendommen fordi de opplevde dårlige
eksempler. Glenn følte at kvinnen lengtet etter noe bedre.
«Kanskje kan du finne veien ved å lese Bibelen med nye øyne,» sa han. Kvinnen virket lettet.
Hun talte åpent om tro og tvil de neste 20 minutter. Så reiste hun seg.
«Jeg skal av her,» sa hun. «Takk for praten. Du har gitt meg mye å tenke på. Jeg må undersøke
ting.»
«Jeg er sikker på at du finner veien. Jeg skal tenke på deg,» sa Glenn.
Glenn går med tennisskjorten så ofte han kan om sommeren. Folk stirrer, og noen ganger fører
det til samtaler. «Jeg er ikke så modig,» sa Glenn. «Jeg ringer ikke på dørklokker. Det trives jeg
ikke med.»
Men han er glad i Jesus og vil gjøre sitt. Han er også glad i fly, så han bestilte denne kvalitetsskjorten
fra en nettbutikk i Tyskland. Selskapet tilpasset flyet og navnet for ham.
Glenn vet ikke om noen har funnet Jesus eller adventbudskapet etter å ha sett skjorten. Men
han vet at Ånden kan bruke den til å starte samtaler. «La oss treffe folk der de er,» sa han. «Det er
ikke jeg som skal gjøre noen til adventist. Det er Åndens oppgave. Vi skal så, og Gud tar seg av
høsten.»
Glenn Lie er lærer på Østmarka skole i Oslo, der det er 100 elever i klasse 1–10. Han er tidligere
ungdomspastor i Betel, som fikk en del av offeret 13. sabbat i 2017 til et ungdomssenter i
kjelleren.