Vinn venner for Gud – Gleden ved å ha del i oppdraget 3. Kvartal

Vinn venner for Gud: Gleden ved å ha del i oppdraget Forord

Det hender at en enkelt tanke gjør en forskjell for oss. For en del år siden satt jeg på et predikantmøte sammen med noen kolleger. Samtalen dreide seg om å dele troen, vitne og evangelisere. En av vennene sa: «Misjon er først og fremst Guds verk. Han bruker alle himmelens ressurser for å redde verden. Vår oppgave er å samarbeide med ham for å frelse de fortapte.» Det var som om en tung bør ble løftet fra mine skuldre. Det var ikke jeg som skulle frelse en fortapt verden. Det skulle Gud. Jeg skulle samarbeide med ham i det han allerede gjorde.

Tanken om at misjon er Guds verk går igjen i hele Skriften. Salomo sier det slik: «Også evigheten har han [Gud] lagt i menneskenes hjerter» (Fork 3,11, 1985). Når vi blir født inn i verden, legger Gud et ønske om evigheten i oss. «Herre, vi ble skapt for deg, og våre hjerter vil aldri finne hvile før de finner hvile i deg,» uttalte Augustin. Ifølge Johannesevangeliet er Jesus lyset som skinner for alle som er født inn i vår verden (Joh 1,9). Gud har ikke bare lagt ned i oss en lengsel etter seg selv, han sender Den hellige ånd for å trekke oss til seg selv.

Ethvert ønske om å gjøre det som er rett, enhver overbevisning om synd skyldes Den hellige ånd. Le forstår det kanskje ikke helt, men Den hellige ånd virker på oss for å føre oss til ngsel etter det gode og tilbøyelighet til vennlighet og uselviskhet stammer fra ham. ViJesus (Joh 16,7–15). Men Jesus selv er den største av alle gaver.

Da menneskeheten gikk tapt i synd og var fordømt til evig død, tok Guds kjærlighet initiativet. Lukas skriver: «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10). «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8). Gud tok initiativet til vår frelse. Kristus forlot himmelens herlighet og kom til vår verden på et frelsesoppdrag.

Før vi tok et eneste lite skritt mot ham, tok han et kjempesprang mot oss. Før vi ga ham vårt liv, ga han oss frelsen gjennom sin død. Vi var hans fiender, men han var vår venn. Vi vendte ham ryggen, men han vendte oss ansiktet. Vi brydde oss lite om ham, men han brydde seg uendelig mye om oss.

I Luk 15 skildres han som den gode hyrden som leter etter fortapte sauer, en kvinne som leter etter sølvmynten fra medgiften, og en gammel far som løper sin fortapte sønn i møte. Ellen White skriver: «Frelsesplanen ble lagt før verden ble skapt. Kristus sto ikke alene i dette vidunderlige tiltaket for å frikjøpe menneskene. Før verden ble skapt, avtalte Faderen og Sønnen at hvis mennesket var utro mot Gud, ville Kristus, som ett med Faderen, ta overtrederens plass og lide den rettferdige straffen som måtte ramme ham.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 15. november 1898.

Vi har privilegiet og ansvaret så vel som gleden ved å samarbeide med Kristus i hans misjon. Det er stort, og det er temaet for bibelstudiene dette kvartalet.

Mark Finley er evangelist og var en av viseformennene i Generalkonferansen i tiden 2005–2010. Nå er han assistent for generalkonferansens leder. Sammen med Ernestine har Finley tre barn og to barnebarn.