Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens
herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matt 9,37–38).
Noen har sagt: «Mange gir styrke.» På en måte er det sant. Har du lagt merke til at
du er mye mer motivert når du trener sammen med en gruppe enn hvis du må trene
alene hver dag? Mange benytter helsestudioer og andre treningsfasiliteter fordi de
tror de vil trene mer og trives bedre hvis de trener sammen med andre mennesker.
Gud har skapt oss til fellesskap. Vi er sosiale skapninger, og som det er med trening,
er det også med mye annet i livet: Vi gjør det bedre hvis vi har et sosialt nettverk.
Dette gjelder også i åndelige saker.
I hele Bibelen blir smågrupper trukket fram som en av Guds metoder for å styrke
vår tro, øke kjennskapet til hans ord, utdype bønnelivet og utruste oss til å vitne.
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd deltok i en smågruppevirksomhet. Moses var
en smågruppeleder. Jesus startet sin lille disippelgruppe, og Paulus reiste gjennom
Romerriket med sin lille gruppe evangelister.
Denne uken vil vi fokusere på det bibelske grunnlaget for smågrupper, og du vil
oppdage en spennende måte å bli involvert på.
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd var sammen om skapelsen. De hadde ulike
oppgaver, men arbeidet sammen i en udelelig enhet. Faderen var den store arkitekten.
Han gjennomførte sine planer gjennom Jesus, som den aktive i skaperverket
sammen med Den hellige ånds kraft. En så sterk overnaturlig handling er utenfor vår
fatteevne. Det vi kan forstå, er ikke bare at den skapte verden er en realitet, men at
Gud selv hadde skapt det hele (se Rom 1,18–20).
Smågrupper var Guds idé først. Man må være varsom med sammenligninger på
grunn av de mange mystiske sidene ved Gud, så la oss si det omtrentlig at Faderen,
Sønnen og Den hellige ånd utgjorde den første «smågruppen» i frelseshistorien. De
deltok sammen i skapelsen av menneskene og deretter i deres frelse etter fallet.
Sammenlign Joh 10,17–18 med Rom 8,11 og 1 Kor 15,15. Hvordan viser Kristi oppstandelse
at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd utgjør en enhet i frelsesplanen?
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd står sammen i en «smågruppe» der formålet
er å frelse menneskeheten. «Frelsesplanen hadde sin plass i de eviges råd fra all
evighet.» – Fundamentals of Christian Education, side 186. Ingenting er viktigere
for Gud enn å frelse så mange som mulig (1 Tim 2,4; 2 Pet 3,9). Smågrupper kan ha
flere formål som vi vil studere denne uken, men det overordnede formålet er å vinne
fortapte sjeler for Jesus. Det vil si at vi ved å arbeide i små grupper kan hjelpe ikke
bare oss selv, men også andre. Det vil igjen si at det endelige målet for våre smågrupper
bør være sjelevinnende.
Husk mysteriet som er Guds enhet. Det er vanskelig å forstå, det. Likevel kan vi
tro på og stole på det vi ikke fullt ut forstår, ikke sant? Hvorfor er det så viktig at
vi følger dette prinsippet i vår tro?
Bibelen gir mange eksempler på små grupper som ber, oppmuntrer hverandre og
arbeider sammen for Kristus. Disse gruppene ga Guds folk muligheten til å dele
ansvar og utnytte sine mange gaver fullt ut. Det vil si at smågrupper kan gi Herren
muligheten til å gjøre bedre bruk av hver enkelt av oss.
Les2 Mos 18,21–25. Hvilke råd ga Moses’ svigerfar Jetro som fikk betydning for
Moses? Hvorfor var planen viktig?
Hvert enkelt menneske i Israels leir ble en del av en gruppe på ti, med en gudfryktig
leder. Disse små gruppene var et sted for problemløsning, men de var også mye mer.
De var samlingssteder der problemer kunne forhindres og det åndelige liv pleies. De
var steder der Guds planer og visjoner for Israel kunne deles. I grupper som dette
kunne mennesker ha tette og omsorgsfulle relasjoner som kunne hjelpe alle å arbeide
seg gjennom de problemene som de måtte møte. Det er ganske sikkert at folk da som
nå slet med ting som andre kunne hjelpe dem med. Små grupper gir muligheter for et
varmt, omsorgsfullt fellesskap, åndelig vekst og problemløsning.
Spesialister på smågrupper forteller oss at den ideelle størrelsen for samarbeid i
gruppen er mellom seks og tolv personer. Dette er den størrelsen som både Moses og
Jesus brukte for å danne gruppene sine.
LesLuk 6,12–13; Matt 10,1 og Mark 3,13–15. Hva var Jesu dobbelte formål med å
kalle disiplene og velge dem ut til å være med i hans smågruppearbeid?
Jesu mål med å kalle disiplene var å forberede dem både åndelig og praktisk på deres
oppdrag i verden. Sammen med ham ville de vokse i nåde. Med smågruppemøtene
ville de lære hvordan de kunne arbeide mer effektivt. Når de så Jesus virke på
menneskene rundt seg dag etter dag, lærte de ved selvsyn hvordan de skulle bruke
gavene sine. Hensikten med Jesu smågrupper var både åndelig næring og oppsøkende
arbeid.
Tenk på en tid da du var med i en liten gruppe mennesker som brydde seg om
hverandre og arbeidet med et felles mål. Hva lærte du av det som kan hjelpe deg
å forstå verdien av smågrupper i troslivet?
Les1 Kor 12,12–25. Hvordan er menneskekroppen et utmerket bilde på harmonisk
samarbeid i smågrupper?
Paulus viser ikke bare betydningen av åndelige gaver i menighetslivet, han har også
en modell for hvordan menigheten kan organiseres. Han tar opp åndelige gaver i
forbindelse med Kristi legeme og hvordan det kan fungere.
Studerer vi anatomi og fysiologi, ser vi at kroppens organer er organisert i ulike
sammenhengende systemer. Fordøyelsessystemet, det kardiovaskulære systemet,
luftveiene og skjelettet er noen av kroppens komplekse systemer. Åndelige gaver
er som de ulike kroppsdelene. De fungerer best når de er organisert i systemer
eller grupper. Ofte kan de ikke fungere alene. Kroppen er ikke bare en klump med
separate organer som frilanser alt de gjør. Hver kroppsfunksjon er organisert i et tett
sammensveiset system som fungerer sammen mot et felles mål.
Alt dette sier noe om det miljøet hvor vi best kan bruke våre åndelige gaver. Det
er lett å bli motløs når vi holder på alene, men når vi er med i en smågruppe der
mennesker har samme interesser og mål, kan innsatsen vår bli bedre fokusert og
forstørret.
Små grupper er det beste miljøet for å bruke åndelige gaver og kan bli hjertet i en
menighets oppsøkende arbeid.
«Opprettelsen av små grupper som et grunnlag for kristelig arbeid er blitt fremstilt
for meg av én som ikke kan ta feil. Dersom menigheten har mange medlemmer,
så la dem bli inndelt i små grupper til arbeid, ikke bare for menighetsmedlemmene,
men for ikke-troende. Hvis det på et sted bare er to-tre som kjenner sannheten, så
kan også de danne en arbeidsgruppe. De kan bevare sannhetens samhold ubrutt, de
kan presse seg sammen i kjærlighet og enighet og oppmuntre hverandre til å gå frem
slik at alle tilegner seg frimodighet og styrke ved de andres hjelp.» – Testimonies for
the Church, bind 7, side 21, 22.
Smågrupper er Guds middel som gjør det at hvert menighetsmedlem kan vokse
åndelig, oppleve fellesskapets varme og bruke sine gudgitte gaver til tjeneste.
Tenk over sitatet ovenfor. Hvordan kan rådet gjennomføres i din menighet?
Menigheten vokste eksplosivt i nytestamentlig tid. På noen år vokste den fra en liten
gruppe til titusenvis av troende. Mange ting bidro til veksten. Jesus sådde evangeliets
frø og forberedte folkemengdene på å ta imot disiplenes forkynnelse. Etter
Kristi himmelfart kom Den hellige ånd over disiplene i kraft på pinsedagen. En av
faktorene bak menighetens raske vekst var smågruppene.
LesApg 18,1–5 og Apg 20,1–4. Hvorfor tror du Lukas nevner noen av navnene på
dem som Paulus samarbeidet med?
Legg merke til at Lukas nevner noen av navnene på dem Paulus arbeidet sammen
med. For ham var alle viktige. Han kjente dem ved navn. De støttet hverandre i
det oppsøkende arbeidet. Selv om antallet navn var lite, viste det betydningen av å
arbeide tett sammen med hverandre.
Hver enkelt av dem hadde sikkert andre gaver enn de andre. De kom fra forskjellige
bakgrunner og kulturer. De så ikke likt på alt, men alle hadde noe verdifullt
å yte til Kristi sak. Deres mangfold av gaver, bakgrunn og opplevelser ga næring
til menighetsveksten. Alle bidro til Kristi misjon med sin bakgrunn og personlige
erfaring med Jesus.
Sammenlign Apg 16,11–15; Apg 16,40 og Apg 12,11–12. Hvilken innbydelse fikk Paulus av
Lydia rett etter omvendelsen? Hvor gikk både Paulus og Peter etter at de var løslatt
fra fengselet?
De troende møttes jevnlig i hjemmene. Kristne hjem ble innflytelsessentra og hjertet
i smågruppearbeidet.
Har du tenkt på å starte en smågruppe hjemme hos deg selv eller gå sammen
med en venn og starte en gruppe i hans hjem? Hvis du allerede er med i smågruppevirksomhet,
bør du tenke på hva du kan si om fordelene i bibelgruppen på
sabbaten.
Smågrupper er et redskap som Gud bruker for at kirken skal vokse. De er «trygge
tilfluktssteder» der folk kan ta opp sine bekymringer. De gir muligheter for åndelig
vekst i et omsorgsfullt fellesskap. Mange ikke-kristne vil finne det lettere å delta i et
lite gruppemøte i et hjem enn å komme på en tradisjonell gudstjeneste.
De første kristne møttes for å be for andre, be om felles problemer, være med i et
varmt fellesskap, studere Guds ord, bli rustet til tjeneste, beskytte hverandre mot
falske lærere og delta i oppsøkende arbeid.
Smågrupper gjør en forskjell. Mennesker som forener sine gaver i tjeneste, og
som stoler på Den hellige ånds kraft for å nå ut, er et mektig våpen i Herrens hånd.
LesMatt 9,37–38. Hva sier Jesus om høsten, og hva er hans løsning på problemet?
Disiplene så bare små muligheter for evangeliets fremgang, men Jesus så store
muligheter. Han delte den gode nyheten med dem om at «høsten er stor», og så pekte
han på problemet: arbeiderne er få (Matt 9,37). Kristi løsning var å be «høstens herre
sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9,38). Smågrupper er et svar
på Kristi bønn og øker antallet arbeidere til hans innhøsting eksponensielt.
Fokuset for alle effektive smågrupper er vitnearbeid og tjeneste. Smågruppearbeidet
vil snart dø ut hvis fokuset blir innad og ikke utad. Hvis den lille gruppen blir
en selvopptatt diskusjonsgruppe, vil den bomme på målet og miste sin eksistensberettigelse.
Små grupper er til for å føre mennesker til Jesus, pleie troen på Jesus og
utstyre dem til å vitne for Jesus.
Kan det tenkes at Gud kaller deg til å starte en smågruppe hjemme hos deg selv?
Hvorfor ikke begynne å be om hva Gud kan tilskynde deg å gjøre? Du står kanskje
på grensen til den mest åndelig givende tiden i livet.
For en del år siden bestemte en liten menighet utenfor en av Europas største byer seg
for at den måtte gjøre noe viktig for Herren. Menigheten hadde stagnert. Ingen var
blitt døpt på mange år. Hvis trenden fortsatte, så det mørkt ut. Pastoren og menighetsstyret
ba og tenkte over hva de skulle gjøre.
Under studiene av NT, bestemte de seg for å starte et smågruppearbeid. Ni lekfolk
ble grepet av visjonen. De forpliktet seg til å be sammen og studere hvordan
de kunne starte sin smågruppetjeneste effektivt. Snart bestemte de seg for å gjøre
hjemmene sine til et evangelistisk senter. Gruppene lærte å bruke sine gaver på ulike
måter. De lanserte bønne- og gjestfrihetstjenester. De fant venner i lokalmiljøet. De
gjorde godt mot familie, venner og tidligere adventister. Smågruppelederne begynte
med bibelstudier i ni hjem og med førti gjester til stede. De ble overrasket over hva
Den hellige ånd utrettet. Etter hvert ble sytten av de førti døpt. Vitnesbyrdet fra den
lille, stagnerende menigheten er at smågrupper gjør en enorm forskjell. Det er et av
Guds virkemidler for å engasjere flere medlemmer i menighetens oppdrag.
Spørsmål til drøftelse
Snakk om de nødvendige elementene i en smågruppe slik det er beskrevet i
torsdagsavsnittet. Hvilke andre aktiviteter kan en smågruppe engasjere seg
i? Hvordan kan den hjelpe dem med spesielle gaver å bruke gavene sine som
aldri før?
Hvorfor er det viktig at små grupper har et utadrettet fokus? En gruppe kan gi
næring til og støtte medlemmene, men hvorfor må det alltid være et sentralt
formål å utbre evangeliet? Hvorfor bør også en smågruppe alltid holde kontakten
med den lokale menigheten? Hvorfor er dette viktig?
Har du noen gang tilhørt eller hørt om smågrupper som ikke fungerte godt og
til slutt døde ut? Drøft årsakene til at det kan skje.
Tenk på historien ovenfor, om det som skjedde med smågruppearbeid i
Europa. Hvorfor tror du det fungerte så bra? Hva gjorde de som var enkelt og
likevel effektivt? Hvorfor kan det å arbeide fra hjemmets «tryggere» rammer,
i motsetning til en kirkebygning, være en effektiv måte å starte en oppsøkende
virksomhet på for nabolaget eller lokalmiljøet?
Takket være at heksedoktoren velsigner Marias mor, er hun en rik forretningskvinne med
butikker over hele landet. Hun gjorde også datteren rik, med hus i inngjerdet område, to biler
og en stor forretning i Conakry.
Da hun kom for å bli velsignet i 2013, overrasket heksedoktoren henne. "Vil du bli rik, må du
ofre et menneske," sa han. "En albino." Hun hadde kommet med kuer, men aldri et menneske, og
det plaget henne da hun gikk til sengs. I søvne snakket to små barn til henne, men hun forsto dem
ikke. Neste natt kom de igjen, og nå forsto hun: "Løsningen er ikke å besøke heksedoktoren," sa
den ene. Kvelden etter drømte hun at en stemme sa: "Løsningen er vår Far og vår frelser Jesus
Kristus." Maria våknet forvirret. Hun var ikke kristen, men tilhørte en annen verdensreligion.
Hun sa det til moren: "Hvordan kan Jesus være løsningen, og hvorfor må vi ofre et menneske?"
Moren likte ikke drømmene og ba henne ofre en ku. Det gjorde hun, og heksedoktoren sa
drømmene ville opphøre. Men det fortsatte. Lørdag morgen var hun utmattet av drømmer og ville
ta en handletur. Da hun kjørte bilen til porten og ventet på at den skulle åpne, kom en liten jente
og spurte om hun ville være med i kirken.
Maria ble forundret. "Jeg er ikke kristen, Hvorfor ber du meg om det?" "Jeg vil i kirken," sa
jenta. Maria så nærmere på henne. Kanskje lette hun etter foreldrene sine. Men Maria visste ikke
om noen kirke i nabolaget. "Jeg kan veien," sa jenta, som om hun leste tankene hennes.
Maria ble med, og snart sto de foran hovedkvarteret til Adventistkirken i Guinea. En av dem
som sto der, spurte Maria om hun lurte på noe. "Jenta ba meg komme hit," sa Maria og pekte.
Men jenta var borte. Plutselig følte hun at hun måtte fortelle om drømmene sine. "Jeg har hatt
mange drømmer. Jeg ofret en ku, men det hjalp ikke. Drømmene bare kommer, jeg vet ikke hva
jeg skal gjøre."
Kvinnen sa: "Vent her, min mann er pastor. Jeg spør ham om hjelp." Slik gikk det til at Maria,
en ikke-kristen i et land der mange hater kristendommen, fikk høre om Jesus. "Min omvendelse
er et mirakel," sa hun. "Ingen kom til meg med Bibelen, og jeg leste ingen kristne bøker. Det var
som et kall fra Gud." Maria har ikke sett jenta igjen. Hun tror det var en engel.
En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge Kobaya Academy, en K-12-skole i Conakry i
Guinea. Takk for at du husker Tranqulle og alle pionermisjonærer i dine bønner.
Misjonsnytt avslører ikke Marias egentlige navn av hensyn til hennes sikkerhet.