Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde
et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner
og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham
æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte
himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,6–7).
Kristi soningsdød gjaldt alle som noen gang har levd. Derfor taler evangeliet til alle
uansett språkgruppe, kultur og bakgrunn. Det bygger bro over etniske skillelinjer.
Det er nyheten at Jesus i sitt liv, sin død og oppstandelse har seiret over helvete og
mørkemaktene. Evangeliet handler om Jesus. Han døde for oss og lever for oss. Han
kom en gang for å frelse oss fra syndens straff og makt, og han kommer tilbake for å
frelse oss fra synden som omslutter oss. Han døde den døden vi fortjener, slik at vi
kan få leve det livet han fortjener. I Kristus blir vi rettferdiggjort, helliggjort og en
dag herliggjort.
Bibelen fokuserer på Jesu første og annet komme. Han kom en gang for å kjøpe
oss fri, og kommer tilbake for å ta med seg dem han har kjøpt fri. Bibelens siste bok
ble skrevet for å forberede verden på Jesu gjenkomst. Det er et budskap for vår tid.
Denne uken skal vi studere Åpenbaringens relevans i det 21. århundre. Sammen vil
vi gjenoppdage Jesu appell til menigheten om å dele dette endetidsbudskapet.
Gjennom frelseshistorien har Gud jevnlig sendt et spesielt budskap via profetordet
for å forberede mennesker på det som skulle komme. Gud blir aldri overrumplet
(Jes 46,9–10). Han forbereder sitt folk på fremtiden ved å sende profeter til å åpenbare
sitt budskap før dommen faller (Amos 3,7). I tiden før syndfloden sendte Gud verden
et budskap gjennom Noah. I Egypt reiste Gud opp Josef og forberedte landet på
hungersnød i de syv gode årene. Profetene advarte israelittenes ledere om at babylonerne
ville ødelegge Jerusalem. Døperen Johannes’ omvendelsesbudskap forberedte
folket på Jesu første komme.
Les2 Pet 1,12. Hvilket uttrykk bruker Peter for å beskrive Guds budskap til hans
generasjon?
Les2 Pet 1,16–21. Hva var «den sannhet som er kommet til dere» som Peter og
disiplene forkynte?
Budskapet av evig betydning for det første århundre var at Kristus hadde kommet.
Faderens kjærlighet ble åpenbart gjennom Kristi offer på korset. Selv om «syndens
lønn er død», har Kristus sikret alle evig liv. Vi må velge om vi vil motta det i tro
(Rom 3,23; Rom 6,23; Ef 2,8). Frelsesbudskapet går ikke ut på dato. Det er sannheten
for alle tider.
Åpenbaringen setter Jesus og hans evige frelse i en endetidssammenheng for å
forberede et folk på hans snare gjenkomst. Den åpenbarer løgnen i menneskelige
tradisjoner og en selvopptatt religion. Fra begynnelse til slutt viser Åpenbaringen oss
Jesus og hans verk på menneskets vegne.
Jesus er det sanne vitnet om sin Fars karakter. Han er «herren over jordens
konger.» Han «elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort
oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far» (se Åp 1,1–6). Åpenbaringen handler
om Jesus og hans endetidsbudskap for å gjøre sitt folk klart for hans gjenkomst.
Hva tenker du når du leser Åpenbaringsboken? Tenker du mer på dyr og
profetiske symboler enn på Jesus? Hvorfor tror du han ga oss profetiene i
Åpenbaringen? Hvordan åpenbarer de hans planer for menneskeheten?
Evangeliene handler mest om Kristi første komme. De forteller om hans fødsel, liv,
død og oppstandelse. De forteller også om hans andre komme, men det ikke er ikke
det viktigste. Men Åpenbaringen fokuserer på avslutningen av den store konflikten.
Alle de viktigste profetiene ender med Jesu gjenkomst.
Fra første til siste kapittel i Åpenbaringen er Jesu komme klimakset for hver profeti.
«Lammet som ble drept» (Åp 5,12) kommer igjen som kongenes konge og herrenes
herre (Åp 19,16). Han skal beseire alle fiendene som undertrykker og forfølger hans
folk (Åp 17,14). Han vil befri dem fra syndens mareritt og føre dem hjem til herligheten.
Den store konflikten mellom godt og ondt tar slutt. Jorden skal bli fornyet,
og de frikjøpte skal leve sammen med Herren for alltid (Åp 21,1–4).
I Åp 22,7 (se også Åp 22,12.17.20) sier Jesus: «Og se, jeg kommer snart. Salig er
den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken». Dermed er Jesu siste appell
til menneskene å ta imot hans kjærlighet og nåde og følge hans sannhet så de kan
være klar til hans komme. Åpenbaringen avsluttes med Jesu invitasjon: «Ånden og
bruden sier: ‹Kom!› Og den som hører det, skal si: ‹Kom!’» (Åp 22,17).
Herren oppfordrer alle som søker evig liv til å komme til ham. Deretter inviterer
han dem av oss som har tatt imot frelsesbudskapet og venter på hans komme, til
å innby andre til å ta imot budskapet om hans kjærlighet. Han sender oss ut for å
dele hans budskap og forberede verden på hans snare gjenkomst. Ingenting er mer
givende enn å gå med Jesus i hans oppdrag til verden.
Kommer Jesus snart? Johannes skrev dette for 2000 år siden. Men tatt i betraktning
vår forståelse av de dødes tilstand: Hvorfor er Kristi gjenkomst aldri lenger
unna enn øyeblikket etter vår død? Hvordan hjelper dette oss å forstå hvor snart
han kommer?
Åpenbaringens midtpunkt er kapittel 14. Dette kapittelet er av største betydning for
Guds folk som lever i de siste dager av menneskets historie. Det skildrer Guds siste
budskap til menneskeheten. Dette endetidsbudskapet er avgjørende for Guds folk og
for hele menneskeheten.
LesÅp 14,14–20. Hvilket symbol brukes for å skildre vår Herres gjenkomst?
I hele Bibelen blir høsten benyttet som symbol på Kristi gjenkomst (Matt 13,37–43;
Mark 4,29). I Åp 14 står kornhøsten som bilde på at de rettferdige kjøpes fri, og
høsten av overmodne druer står for de ugudeliges ødeleggelse. Åp 14,6–12 inneholder
et endetidsbudskap som skal forberede folk på den endelige innhøstingen.
LesÅp 14,6–7. Hva er kjernen i budskapet i disse to versene? Hvordan bidrar de til
vår selvforståelse?
Den første engelens budskap i Åp 14 taler til en generasjon som lengter etter formål i
livet. Det legger frem evangeliet om Guds nåde som gir tilgivelse til alle. Det renser
oss fra syndeskyld og gir kraft til å seire. Dette budskapet er grunnlaget for alt egenverd:
at Kristus skapte oss og frikjøpte oss. Det peker på at all urettferdighet en dag
vil ta slutt i Guds endelige dom. Det er godt nytt fordi det åpenbarer at urettferdigheten
ikke skal vare evig.
«I en spesiell forstand er syvendedags-adventistene satt i verden som vektere
og lysbærere. De har fått seg betrodd den siste advarsel til en fortapt verden.
Vidunderlig lys fra Guds ord skinner på dem. Et arbeid av største betydning er
gitt dem, nemlig å forkynne den første, den annen og den tredje engels budskap.
Ikke noen annen gjerning har så stor betydning. De må ikke tillate noe annet å
oppta deres oppmerksomhet.» – Evangelism, side 119, 120. Som kirke og som
enkeltpersoner, hvordan kan vi ta til oss disse ordene?
Åpenbaringens siste budskap presenterer Jesus og hans frelsende nåde til hele
menneskeheten (Åp 14,6). Det er en inderlig appell til å «frykte» eller ære Gud i
alt vi gjør – å respektere hans bud og holde hans lov i lys av Guds dom (Åp 14,7).
Å «frykte Gud» har å gjøre med hvordan vi tenker. Det er en appell om å leve for
å glede Gud og sette ham først i alle våre tanker. Det er en lydighetens holdning
som får oss til å leve et gudfryktig liv (Ordsp 3,7; Apg 9,31; 1 Pet 2,17). Budskapet
oppfordrer oss også til å gi Gud ære. Å gi Gud ære handler om det vi gjør i alle livets
tilskikkelser.
LesFork 12,13–14 og 1 Kor 6,19–20. Hvordan gjør disse versene det lettere å forstå
hva det vil si både å frykte Gud og å gi ham ære?
I en tid med moralsk uansvarlighet, når millioner føler at de ikke er ansvarlige
overfor andre enn seg selv, minner dette domsbudskapet oss om at vi er ansvarlige
for våre handlinger. Det er en sammenheng mellom en ærbødig holdning overfor
Gud, lydighet mot Gud og dommen. Lydighet er frukten av et frelsende forhold til
Jesus. Bare hans rettferdighet kan stå i dommen, og i hans rettferdighet er vi trygge.
Gjennom hans rettferdighet lever vi for å ære hans navn i alt vi gjør.
Satan har angrepet sabbaten fordi han vet at den er selve hjertet i tilbedelsen. Den
opphøyer Kristus som skaperen og appellerer til alle overalt om å «tilbe ham som
har skapt himmel og jord» (Åp 14,7). Den er relevant i evolusjonslærens tid. Den
kaller oss tilbake til å tilbe Jesus som skapte oss og gir oss følelsen av vårt sanne
egenverd i ham.
Tenk på hvor viktig sabbaten er som en påminnelse om Gud som vår skaper, og
dermed om hvem som er verdig vår tilbedelse. For hvilken annen lære er så viktig
at Gud befaler at en syvendedel av livet hver uke skal hjelpe oss å huske ham
som vår Skaper?
I Åpenbaringen står begrepet «Babylon» for et falskt religionssystem basert på
menneskelige gjerninger, menneskeskapte tradisjoner og falske læresetninger. Det
opphøyer mennesker og deres selvrettferdighet over Jesus og hans syndfrie liv. Det
setter menneskelige religiøse læreres bud over Guds bud. Babylon var sentrum for
avgudsdyrkelse, soltilbedelse og vranglæren om sjelens udødelighet. Dette falske
religionssystemet har diskret integrert mange av det gamle Babylons religiøse
praksiser i tilbedelsen. Guds budskap i de siste dager er budskapet om Jesus og hans
rettferdighet. Det gjenspeiler himmelens appell: «‘Falt, falt er Babylon den store! …
Dra bort fra henne, mitt folk» (Åp 18,2; Åp 18,4). Vi er kalt til å opphøye Kristi budskap i
hele dets fylde. Å opphøye Jesus er å løfte frem alt han lærte. Det er å forkynne ham
som er «veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Det er å åpenbare Babylons vranglære
i motsetning til sannheten om Jesus.
LesÅp 14,7; Åp 14,9–11. Hvilke motsatte gjenstander for tilbedelse blir nevnt?
Åp 14 skildrer to slags tilbedelse – tilbedelse av Skaperen og tilbedelse av dyret.
Fokuset er Guds dag for tilbedelse, den ekte sabbaten og en erstatning eller forfalsket
sabbat. Sabbaten står for den hvile, visshet og trygghet vi har i Kristus, vår
skaper, frelser og kommende konge. Den falske dagen står for en falsk erstatning ut
fra menneskelig tankegang og menneskeskapte forordninger.
Les Åp 14,12. Hva sier denne teksten, spesielt i lys av det som går foran?
Hvordan blir både loven og nåden åpenbart i teksten, og hva burde dette lære oss
om lov og nåde som to uatskillelige sider av evangeliet?
«Gud har kalt sin menighet i vår tid slik han kalte det gamle Israel, til å være et lys
i verden. Ved sannhetens makt – budskapene fra den første, andre og tredje engelen
– har han skilt dem ut fra kirkene og verden og brakt dem i en hellig nærhet av seg
selv. Han har gitt dem sin lov og har overlatt dem de store sannhetene i profetiene for
vår tid. I likhet med de hellige budskapene til det gamle Israel er dette en hellig gave
som skal formidles til verden.
De tre englene i Åp 14 står for menneskene som tar imot lyset fra Guds budskap
og går ut og gir advarselen over hele verden. Kristus sa til sine etterfølgere: «Dere
er verdens lys» (Matt 5,14). Korset på Golgata taler til alle som tar imot Jesus: Se
sjelenes verdi. «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!»
(Mark 16,15). Ingenting må få hindre dette arbeidet. Det er det viktigste arbeidet i
vår tid; det skal være vidtrekkende som evigheten. Alle Jesu etterfølgere vil være
drevet av den kjærligheten som Jesus viste da han ga sitt liv for å frelse dem.
Kristus fryder seg over å ta imot alle som overgir seg til ham. Han fører mennesket
inn i fellesskapet slik at han kan formidle mysteriet om kjærligheten som ble
menneske. Snakk om det, be om det, syng om det, fyll verden med budskapet om
hans sannhet, og fortsett å føre det lenger ut.» – Counsels for the Church, side 58, 59.
Forslag til samtale
Hvordan peker de tre englebudskapene i Åp 14 på det som er essensen i vårt
oppdrag i verden?
Tenk på sabbaten og betydningen av det den står for. Som vi så denne uken,
er dens budskap så viktig at Gud befaler at vi skal sette av en syvendedel av
vårt liv til å huske ham som skaper og frelser. I motsetning til et hellig fjell
eller en hellig by behøver vi ikke å dra noe sted for å tilbe. Hver uke kommer
sabbaten til oss. Hvordan hjelper dette oss å forstå dagens betydning og hva
den står for?
Hvordan kan vi forklare tanken om Babylons fall eller begrepet dyrets merke
på så positiv en måte som mulig? Det vil si: Hvordan kan vi legge frem disse
sannhetene på en minst mulig krenkende måte selv om vi må forstå at noen
vil bli fornærmet selv om vi gjør vårt beste?
Mor ble rasende da fetter Hamadou sa Maria hadde en bibel. Hun oppsøkte Maria og sa:
"Hvor er Bibelen?" "På soverommet," sa Maria. Mor lette uten å finne den. Maria kikket
inn. Den lå lett synlig på et bord.
Neste sabbat gikk Maria i Adventistkirken, men Mor skjønte ikke hvorfor hun ikke var på
jobb. "Hvor har du vært?" "I kirken. Jeg kan ikke arbeide på lørdager heretter." Maria visste
ikke at familiens religion lærte at det var rosverdig å drepe en som ble kristen. Fra da av slo Mor
henne. Da det ikke hjalp, stengte hun Marias bankkontoer. Mor sa det var adventistene som stjal
pengene.
Nå ringte hun Marias mann, en polygamist som bodde i Tyskland med sin andre kone. Han sa:
"Velg mellom meg og denne guden din, Jesus," sa han. Maria svarte: "Kan du fornekte din Gud
på grunn av meg?" "Aldri," sa han. "Så hvorfor ber du meg velge mellom deg og Jesus?" sa hun.
Etter dette tok han ikke telefonen når hun ringte.
Nå sa Mor: "Datter, siden du ikke vil høre etter, må jeg drepe deg." Noen dager senere kom
hun og laget en herlig stuing med gift i. Maria satte den på bordet, men ville bade først. Mor gikk.
Mens Maria badet, kom en fremmed katt inn og veltet gryten. Maria har ingen katt. Den kvelden
ringte Mor for å høre hvordan hun hadde det. "Fint, takk," sa Maria. Mors forbauselse var tydelig.
Noen dager senere helte Hamadou gift i Marias vannflaske. Hun fikk store magesmerter. Hamadou
så det og sa hva han hadde gjort. "Heksedoktoren ba meg ha medisin i flasken for å rense
kroppen din." Maria ringte til Jacob Gbale, Adventistkirkens leder i landet, og ba ham be. Han
kom og ga henne fem trekulltabletter. Etter en halv time kastet hun opp.
Den kvelden ringte heksedoktoren for å høre hvordan hun hadde det. Han ble forskrekket da
hun svarte.
Nå sendte Mor en annen fetter som kom med to venner og en giftsprøyte. Han sendte hushjelpen
ut et ærend, satte sprøyten i Marias venstre arm og stakk av. Hushjelpen var ikke kommet
langt før hun kom på at hun hadde glemt telefonen. Hun fant Maria bevisstløs på gulvet og så
sprøyten. Hun ringte pastor Jacob, som tok Maria med til kirkens hovedkvarter og ba for henne.
Hun kastet opp og kom seg.
Maria er sikker på at Jesus beskytter sine. "Han kan løse en krise fordi han kjenner krisene før
de skjer," sa hun.
En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge Kobaya Academy, en K-12-skole i Conakry i
Guinea.
Misjonsnytt avslører ikke Marias eller Hamadous virkelige navn av hensyn til hennes sikkerhet.
Bildet viser henne sammen med Jacob Gbale, formann for Adventistkirken i Guinea.