La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds
skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik (Fil 2,5–7).
Det var et ufattelig offer å forlate himmelens herlighet, englenes tilbedelse og
felleskapet med Faderen. Likevel kom Jesus til en verden med lidelse og død for å
åpenbare Faderens kjærlighet, for å vinne tilbake menneskets kjærlighet og kjøpe
fri menneskeheten. «Hva vår gjenløsning har kostet, vil vi aldri kunne forstå før de
frelste står sammen med Frelseren foran Guds trone. Når da herligheten av det evige
hjem går opp for oss helt og fullt, vil vi huske at Jesus forlot alt dette for vår skyld,
at han ikke bare gav avkall på himmelen, men at han for vår skyld risikerte å kunne
lide nederlag og evig tap. Da vil vi legge våre kroner for hans føtter og stemme
i sangen: ‘Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom,
visdom og styrke, ære og pris og takk.’ Åp 5,12.» – Alfa og Omega, bind 4, side 104
[DA 131].
Jesu offer for vår frelse er ufattelig. Når vi reagerer på hans tilskyndelser, følger
hans bud og forener oss med ham i å nå tapte mennesker for hans rike, forutsetter
det et offer. Våre offer kan ikke sammenlignes med hans, men sjelevinnende arbeid
er også en troshandling. Det fører oss ut av trivselssonen og inn i ukjente farvann.
Noen ganger kaller Herren oss til å ofre, men den gleden han tilbyr, er langt større.
Paulus oppfordrer oss til å la Kristi sinnelag bo i oss. Dette reiser fascinerende
spørsmål. Hva var Kristi sinnelag? Hva styrte hans tankemønstre? Hva var essensen
i hans tenkning?
LesFil 2,5–11. Hvordan åpenbarer disse versene kjernen i Kristi tenkning og det
mønsteret som styrte hans liv?
Fra evighet av var Jesus Guds likemann. Paulus uttrykker denne evige sannheten
med ordene: «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik»
(Fil 2,6). Ordet som er oversatt «skikkelse», er det greske ordet morphē. Det betyr
det som er selve essensen av en ting. Det knytter sammen to ting som er av samme
verdi. SDA Bible Commentary formulerer det slik: «Dette likestiller Kristus med
Faderen, og setter ham langt over enhver annen makt. Paulus understreker dette for
å gi et mer levende bilde av Kristi frivillige ydmykelse.» – Bind 7, side 154. Idet hun
taler om hans evige natur, legger Ellen White til: «I Kristus er selve kilden til liv;
han har ikke lånt det, ikke fått det.» – Alfa og Omega, bind 5, side 86 [DA 530].
Jesus, som var Guds likemann fra all evighet, «ga avkall på sitt eget» (Fil 2,7).
Det greske uttrykket kan oversettes «tømte». Jesus «tømte seg frivillig» for sine
privilegier som Guds likemann og tok på seg et menneskes skikkelse og ble en ydmyk
tjener for menneskeheten. Som tjener åpenbarte han himmelens kjærlighetslov
for hele universet og utførte til slutt den endelige kjærlighetshandlingen på korset.
Han ga livet sitt for å redde vårt, for evig.
Essensen av Jesu tenkning var selvoppofrende kjærlighet. Å følge Jesus betyr at
vi elsker som han elsket og tjener som han tjente. Det vil koste oss noe å la Jesus
og Den hellige ånd tømme oss for egoistiske ambisjoner. Det kostet Jesus alt. Men
Skriften sier om Jesus: «Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt
ham navnet over alle navn» (Fil 2,9).
Himmelen vil være verdt ethvert offer vi gir på jorden. Vi må ofre noe underveis,
men tjenergleden vil veie tyngre i dag, og alt vi gir avkall på her, vil blekne mot
gleden ved å leve med Kristus gjennom evigheten.
Når var siste gang du virkelig måtte dø fra deg selv for Kristi skyld? Hva sier svaret
om din livsvandring?
Tenk deg at du er Peter og Andreas. Solen har akkurat stått opp en vakker morgen i
Galilea og jaget bort nattens kulde. Tankene kretser om dette ene: å få fisk, mye fisk.
Fisket har vært bra den siste tiden, og du gleder deg til enda en dag. Så ser du ham
nærme seg i morgenlyset, Jesus fra Nasaret. Lite vet du at livet vil bli snudd opp ned
om litt. Du blir aldri den samme igjen.
LesMatt 4,18–20. Hvorfor tror du Peter og Andreas var villige til et så radikalt valg
som å følge Jesus? Hva tyder på at Jesus kalte dem til noe større enn å fange fisk?
Fra Johannesevangeliet lærer vi at de allerede hadde kjent til Jesus i over et år,
men at de ikke hadde bestemt seg fullt og helt for ham. Likevel må det ha vært noe
helt spesielt ved Jesus, noe med hans utseende, ord og handlinger som overbeviste
fiskerne om at han kom til dem med et kall fra Gud. De forlot båtene sine, arbeidet
og de kjente omgivelsene og fulgte ham, for de merket at de ble kalt til et høyere
formål. Fiskerne skjønte at de ble kalt til noe helt spesielt. Det er ikke sikkert at Gud
kaller deg til å forlate arbeidsplassen din, men han kaller deg til noe stort – å dele
hans kjærlighet og vitne om hans sannhet til ære for hans navn.
Tenk på da Matteus ble kalt (Matt 9,9). Hva er bemerkelsesverdig i denne teksten?
I den romerske verden var tollere ofte utpressere som brukte sin offisielle makt til
å undertrykke vanlige folk. De var blant de mest forhatte og foraktede i hele Israel.
Kristi ord «Følg meg» forutsetter at Matteus hadde hørt om Jesus og kjente en lengsel
etter å følge ham. Da innbydelsen kom, var han klar. Han ble overrasket over at
Jesus ville ta imot ham og ville ha ham med som en av disiplene.
Dypt inne lengter vi etter noe mer i livet. Vi ønsker å leve for noe verdifullt, ha et
større, edlere formål. Derfor kaller Jesus oss til å følge ham slik han kalte Matteus.
Tenk på hva folk har måttet oppgi for å følge Jesus. Hvorfor er det verdt
omkostningen?
Da Paulus tok imot Kristus, ble livet forandret. Han fikk en ny fremtid. Jesus førte
ham ut av trivselssonen og til opplevelser han knapt kunne ha forestilt seg. Veiledet
av Den hellige ånd forkynte Paulus Guds ord til tusener i hele middelhavsområdet.
Hans vitnesbyrd forandret kristendommens og verdens historie.
LesApg 9,3–6; Apg 9,10–20. Hvordan viser disse versene at Jesus hadde et guddommelig
formål med Paulus’ liv?
Jesus velger ofte de mest usannsynlige kandidatene til å vitne om ham. Tenk på de
demonbesatte, den samaritanske kvinnen, en prostituert, en toller, galileiske fiskere
og nå en voldsmann og forfølger av kristendommen. Alle ble forvandlet ved Guds
nåde og sendt ut med glede i hjertet for å fortelle hva Jesus hadde gjort for dem. De
ble aldri lei av å fortelle om sin erfaring. Det Jesus hadde gjort for dem, var så fantastisk
at de måtte dele det. De kunne ikke tie.
LesApg 28,28–31 og 2 Tim 4,5–8. Hva tyder på at Paulus ikke vaklet i forsettet
om å gi hele sitt liv til Kristus og sjelevinnende arbeid?
På slutten av livet, mens han satt fanget i Roma, sa Paulus at «denne Guds frelse
er sendt til hedningene, og de skal høre» (Apg 28,28). Teksten sier at han tok imot
alle som besøkte ham og forkynte Ordet for dem (Apg 28,30–31). På slutten av livet
oppfordret han Timoteus til å virke for evangeliet, og han sa om seg selv: «Jeg har
stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen» (2 Tim 4,7).
Vårt kall er kanskje ikke så dramatisk som Paulus’ kall, men Gud kaller oss til å
stå sammen med ham i arbeidet med å forandre verden. Til tross for all den motgang
han hadde opplevd (se 2 Kor 11,25–30), forble Paulus trofast mot kallet. Historien om
hvordan han som hadde forfulgt Jesu etterfølgere, ble den viktigste forkjemperen for
kristentroen, er fortsatt et sterkt vitnesbyrd om hva Herren kan gjøre med en som
overgir seg Herrens verk.
Kjærligheten viser seg alltid i handling. Vår kjærlighet til Kristus tvinger oss til å
gjøre noe for de fortapte. «For Kristi kjærlighet tvinger oss,» skriver Paulus (2 Kor
5,14). Kristendommen er ikke først og fremst å slutte med negative ting så vi kan
bli frelst. Jesus «sluttet ikke» ikke med dårlige ting i himmelen slik at han kunne bli
frelst. Han ga opp gode ting slik at andre kunne bli frelst. Jesus inviterer oss ikke
bare til å gi vår tid, talenter og skatter til sin sak. Han oppfordrer oss til å gi vårt liv.
I et morgenmøte med disiplene ved bredden av Galileasjøen skisserte Jesus den
guddommelige kjærlighets krav.
LesJoh 21,15–19. Hvilket spørsmål stilte Jesus tre ganger, og hva svarte Peter?
Hvorfor stilte Jesus spørsmålet tre ganger?
Peter benektet Herren tre ganger, og Jesus fikk ham til å bekrefte sin kjærlighet tre
ganger. Med de andre disiplene til stede, gjenreiste Jesus Peters overbevisning om at
han var tilgitt og at Jesus fortsatt hadde arbeid til ham i sitt verk.
LesJoh 21,15–19 igjen og legg merke til Jesu svar på Peters stadfestelse av sin
kjærlighet til ham. Hva sa Jesus at han skulle gjøre?
Guds kjærlighet er aktiv, ikke passiv. Sann kjærlighet er mer enn varme følelser og
en god idé. Den innebærer engasjement. Kjærligheten tvinger oss til å handle. Den
får oss til å rekke hånden ut til alle Guds barn som har et stort behov. Da Jesus sa til
Peter: «Fø sauene mine», var det både et påbud og en forsikring. Mesteren ville ha
et svar på kjærligheten, og han oppmuntret Peter med at han ennå hadde en oppgave
til ham, til tross for hans skammelige opptreden da Jesus var arrestert og Peter ikke
bare nektet for at han kjente ham, men også bannet på det, slik Jesus hadde forutsagt.
Poenget? Kanskje har du sviktet Herren grovt. Du kan ha fornektet ham med dine
handlinger mer enn én gang. Heldigvis er nåden fremdeles tilgjengelig, og Gud er
ikke ferdig med deg ennå. Han har ennå et sted i sitt verk for deg hvis du vil.
Har du noen gang «fornektet» Herren slik som Peter? Hva betyr så historien for
deg, ikke bare historien om Peters fornektelse, men om Kristus ord til Peter her?
Til slutt i samtalen mellom Peter og Jesus ser vi to menn som går på stranden. Mens
bølgene skvulper mot land, forteller Jesus Peter hva det koster å være disippel. Han
vil at Peter skal vite hva han går til hvis han tar imot innbydelsen om «fø sauene
mine».
LesJoh 21,18–19. Hva sa Jesus om hva det ville koste å være disippel? Hvorfor tror
du Jesus fortalte Peter dette akkurat der og da?
Jesus forutså Peters martyrdød. Hendene hans ville bli strakt ut på et kors. Jesus ga
Peter et valg. Han tilbød ham livets største glede: å se sjeler vunnet for Guds rike. På
pinsefestens dag skulle han få se tusener komme til Kristus. Han ville utføre mirakler
i Jesu navn og prise ham med mange tusen til stede. Han ville få en evig glede i
fellesskapet med Kristus i misjonsoppdraget.
Men det ville koste. Det innebar det største av alle offer. Peter ble bedt om å velge
med åpne øyne. For nå visste han at intet offer var for stort til å gå med Jesus i hans
oppdrag til verden.
Les1 Joh 3,16–18. For Johannes er kjærlighet mer enn en vag idé? Hvordan definerer
han kjærlighetens store offer?
I evigheten vil ingenting av det vi har gjort, virke som et offer. Vi vil føle at vi
har fått en overflod igjen for vår tid og våre krefter. For en glede det er å omsette
kjærlighet i handling, å la forsetter bli engasjement. Når vi besvarer Guds kjærlighet
ved ikke å holde noe igjen når vi vitner for andre som Kristi sendebud, oppfyller vi
formålet med vårt liv og opplever livets største glede. Som Jesus sa: «Nå vet dere
dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det» (Joh 13,17). Vi opplever livets
største glede og varige lykke når vi oppfyller meningen med vår eksistens ved å
herliggjøre Gud i vårt liv og deler hans kjærlighet og sannhet med verden.
Det er vanskelig å forstå hva evigheten er siden vi bare kjenner en liten bit av
tiden. Men prøv å forestille deg evig liv, et evig godt liv – bedre enn noe vi kan
oppleve her – og dermed også hvorfor ingenting her er nok verdt til at du vil gi
avkall på løftet om det evige liv som vi har i Jesus.
«De som har åndelig tilsyn med menigheten, bør tenke ut måter så alle dens medlemmer
kan få arbeide i Guds verk. Tidligere ble dette altfor ofte forsømt. Det er
ikke lagt klare og tydelige planer så alle kan bruke sine talenter i aktiv tjeneste. Det
er bare få som skjønner hvor mye som har gått tapt på grunn av dette.
Lederne i Guds verk må være kloke generaler og legge planer for fremrykning på
bred front. I planleggingen må de spesielt se på hva lekfolk kan gjøre for venner og
naboer. Guds verk her i verden kan aldri bli avsluttet før de menn og kvinner som
utgjør flertallet i våre menigheter, samler seg til verket og forener sine anstrengelser
med det som predikanter og menighetens embetsmenn gjør.
Synderes frelse forutsetter alvorlig, personlig innsats. Vi skal gå til dem med
livets ord og ikke vente til de kommer til oss. Å, om jeg kunne ordlegge meg slik at
menn og kvinner ble inspirert til flittig handling! Øyeblikkene vi får, er få. Vi står
helt på grensen til den evige verden. Vi har ikke tid å kaste bort. Hvert øyeblikk er
viktig og altfor dyrebart til å brukes til ren egoisme. Hvem vil søke Gud i oppriktighet
og få kraft og nåde til å være hans trofaste arbeidere på misjonsmarken?
I hver menighet finnes det talenter som med riktig innsats kan utvikles og bli en
stor hjelp i arbeidet. Det som er nødvendig for å styrke menighetene våre nå, er at
kloke arbeidere ser og utvikler talenter i menigheten – talenter som kan utdannes til
mesterens tjeneste.» – Ellen White, Testimonies for the Church, bind 9, side 116, 117.
Spørsmål til drøftelse
Hva er hovedtanken i sitatet ovenfor? Hvilken innvirkning kan det ha på din
vitnetjeneste og menighetens utadvendte arbeid?
Hvordan viser ekte kjærlighet seg alltid? Hvilke falske former for kjærlighet
finnes, og som har lite å gjøre med ekte kjærlighet?
Snakk om hva folk har ofret for Herren, også tap av liv. Hva kan du lære av
disse historiene?
Tenk på svaret ditt på spørsmålet på slutten av søndagens avsnitt, om hva
du har ofret for Kristus. Hva har du ofret? Hvorfor gjorde du det? Var det verdt
omkostningen? Hvordan kan du forklare en ikke-kristen det du gjorde og
hvorfor du gjorde det?
I en tidligere misjonslesning har vi hørt om hvordan Mor med onde metoder forsøkte å få Maria
til å fornekte Jesus. Flere ganger ble hun forgiftet av heksedoktoren, men mot alle odds ble hun
frisk igjen. En gang hun lå for døden, så svak at hun ikke kunne røre seg, ba menighetsmedlemmer
fra hele Guinea for henne. Hun var stengt inne på et rom i Mors store hus, men en venn fra
adventistmenigheten klarte å smugle henne ut en en dag både Mor og heksedoktoren ikke var til
stede. Hun ble kjørt til kirkens hovedkvarter i Konakry.
Dagen etter var sabbat. Maria ble salvet og bedt for. Hun falt bevisstløs om mens de ba. Da
hun kom til seg selv, hadde hun store smerter og var forvirret. Hun ble båret opp på gjesterommet
for å hvile. Etter hvert ble hun bedre og bedre.
Maria har gitt avkall på alt for Jesus. Mor vil fremdeles drepe henne, så Maria og hennes lillebror
Mark lever i dekning. Men troen er sterk. Hun drømmer om å bli misjonær blant sitt folk.
«Jeg vil fortelle mitt folk om Jesus. Jeg må dele evangeliet med dem.»
Du kan hjelpe Maria og Mark ved å gi til 13. sabbats offeret i dag. En del av offeret vil gå til å
bygge Kobaya Academy, en K-12-skole i Konakry i Guinea, der Maria vil at Mark skal gå på skole.
Offeret vil også bidra til å bygge en skole i Liberia og et medisinsk senter i Nigeria. Takk for at du
husker Maria, Mark og adventistenes arbeid i Vest-Sentral-Afrika-divisjonen i dine bønner.
Rapport:
For tre år siden bidro
offeret trettende
sabbat til bygging av
en videregående skole i
hovedstaden Libreville
i Gabon. Den skal åpne
dørene for 280 elever i
oktober 2020.
Prosjekter:
Offeret 13. sabbat dette
kvartalet går til å:
Bygge Kobaya Academy,
en K-12-skole i
Conakry i Guinea
Åpne grunnskole/
innflytelsessenter i
Buchanan i Liberia
Starte medisinsk senter
i Abuja, Nigeria
Fremtidige prosjekter:
Offeret 13. sabbat neste kvartal skal hjelpe Sør-Asia-divisjonen å bygge dette i
India:
Gutteinternat ved Garmar Academy, Rajanagaram i delstaten Andhra
Pradesh
Fem klasserom ved Flaiz Adventist College, Rustumbada i delstaten
Andhra Pradesh
Kirke i Amritsar i delstaten Punjab
Kirke i Ranchi i delstaten Jharkhand
Internat ved Seventh-day Adventist School i Varanasi i delstaten Uttar
Pradesh
Andre fase av skolebygg ved Roorkee Adventist College i Roorkee i
delstaten Uttarakhand
Nye bygninger til menighetene Central Kannada og Savanagar Tamil i
delstaten Karnataka
To klasserom ved Seventh-day Adventist English High School i Azam
Nagar i delstaten Karnataka
Gutteinternat ved E.D. Thomas Memorial Higher Secondary School i
Thanjavur i delstaten Tamil Nadu
Laboratorium og bibliotek ved Thirumala Seventh-day Adventist
Secondary School i Thiruvananthapuram i delstaten Kerala
Skolebygning ved Spicer Adventist University i Ahirewadi i delstaten
Maharashtra