Han sa til dem: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!
(Matt 4,19).
Jesus er den store sjelevinneren. Ved å se på hvordan han arbeidet med mennesker,
lærer vi hvordan vi kan hjelpe andre å finne frelsen i Jesus Kristus. Når vi går
sammen med ham gjennom Jerusalems gater, på stiene i Judea og åssidene i Galilea,
ser vi hvordan han åpenbarte rikets prinsipper for søkende sjeler.
Jesus så på alle som mennesker han kunne vinne for sitt rike. Han så på dem med
medfølelse. Han så ikke Peter som en grovkornet fisker, men som en stor forkynner
av evangeliet. Han så ikke Jakob og Johannes som hissigpropper, men som ivrige
forkynnere av hans nåde. Han så lengselen etter ekte kjærlighet i Maria Magdalena
og den samaritanske kvinnen. Han så ikke Tomas som en kynisk tviler, men som
en person med oppriktige spørsmål. Enten de var jøder eller hedninger, menn eller
kvinner, røveren på korset, en romersk soldat eller en gal demonbesatt, så Jesus hva
Gud og frelsen kunne gjøre for og med dem.
Det er bare ett mirakel som Jesus delte i to faser: den blinde i Betsaida. Denne
historien har lekser for menigheten i dag. Den illustrerer Guds plan om å bruke alle
troende til å føre andre til Jesus. «Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann
til Jesus og ba ham røre ved mannen.” (Mark 8,22). Stikkordene er «førte» og «ba».
Den blinde kom ikke på egen hånd. Vennene så behovet og kom med ham. Han har
kanskje ikke mye tro, men det hadde de. De trodde at Jesus ville helbrede ham.
I NT leser vi om cirka 25 helbredelser. I mer enn halvparten kommer en slektning
eller venn til Jesus med personen. Mange kommer ikke til Jesus om ikke en som har
tro, er med dem. Vår rolle er å ta med folk til Jesus.
Det andre ordet som er viktig, er ordet ba (Mark 8,22). Det er en mild appell, ikke
et høylytt krav. Vennene appellerte vennlig til Jesus og trodde at han både ville og
kunne hjelpe ham. Mannen forventet kanskje ikke at Jesus kunne helbrede ham, men
det gjorde vennene. Noen ganger må vi føre andre til Jesus på troens vinger.
LesMark 8,22–26. Hvorfor tror du han helbredet den blinde i to faser? Hva kan
historien lære oss som vitner for Jesus i dag?
Er det mulig at heller ikke vi ser mennesker klart? Ser vi dem noen ganger mer som
«trær som går», som vage skygger i stedet for som kandidater for Guds rike? Hva
kan være årsaken til at vi ikke alltid ser mennesker tydelig?
Hva kan vi lære av denne historien foruten leksen om hvordan Gud bruker oss til
å nå mennesker? Hva kan det for eksempel lære oss om hvordan både det medisinske
og det åndelige kan ha en del i helbredelsen og tjenesten for de fortapte?
Da Jesus viste disiplene hvor viktig det er å se den enkelte i et nytt perspektiv, lærte
han dem å se folk med himmelens øyne. Hans menneskesyn var radikalt. Han så
dem ikke som de var, men som de kunne bli. Han behandlet alle med verdighet og
respekt. Ofte overrasket det disiplene. Dette gjelder spesielt hans omgang med den
samaritanske kvinnen.
The Archaeological Study Bible skriver om forholdet mellom jødene og samaritanene:
«Spliden mellom samaritanene og jødene var av gammel dato. Ifølge 2 Kong
17 var samaritanene etterkommere av mesopotamiske folk som ble tvangsflyttet til
området i Nord-Israel av kongen av Assyria etter eksilet i 722 f.Kr. De kombinerte
tilbedelsen av Jahve med avgudsdyrkelse.» – The Archaeological Study Bible, side
1727. I tillegg til avgudsdyrkelsen etablerte de et rivaliserende presteskap og et eget
tempel på Garisim-fjellet. Tatt i betraktning den teologiske uenigheten må disiplene
ha blitt forvirret da Jesus valgte å gå gjennom Samaria til Galilea. De ble overrasket
over at han ikke lot seg trekke inn i en religiøs debatt. Han appellerte direkte til den
samaritanske kvinnens lengsel etter aksept, kjærlighet og tilgivelse.
LesJoh 4,3–34. Hvordan behandlet Jesus den samaritanske kvinnen? Hvordan reagerte
hun på at han snakket til henne? Hvordan reagerte disiplene på opplevelsen,
og hvordan ga Jesus dem et bredere perspektiv?
Det Jesus ville lære disiplene og oss, er dette: «De som har Kristi ånd, vil se på alle
mennesker med Guds medfølende øyne.» – The Signs of the Times, 20. juni 1892.
Hvilke mennesker ser folk ned på i din kultur? Hvorfor må du endre holdning, og
hvordan kan det skje?
Noen har sagt: «I livet kan du bare starte der du er, for det er ingen andre steder
å begynne.» Jesus understreket dette: «Men dere skal få kraft når Den hellige
ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i
Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8).
Jesu budskap var ikke til å misforstå: Begynn der du er. Vitne der Gud har satt
deg. Drøm ikke om grønnere gress, start med dem rundt deg. Se mulighetene nærmest
deg!
Du behøver ikke å være verdens mest begavede person. Det du trenger, er kjærlighet
til Gud og kjærlighet til andre. Er du villig til å vitne, vil Gud åpne dører.
Andreas’ erfaring er viktig. Han begynte i sin egen familie. Først fortalte han broren
Peter om Jesus. Han fikk et forhold til en liten gutt som ga Jesus det han trengte til et
mirakel, og Andreas visste hva han skulle gjøre med grekerne. Han diskuterte ikke
teologi, men så hva de trengte og førte dem til Jesus.
Det viktigste for å nå mennesker er kunsten å bygge positive relasjoner. Tenk på
dem som står deg nær og kanskje ikke kjenner Jesus. Opplever de at du bryr deg om
dem? Ser de en fred og et mål som de lengter etter? Er livet ditt reklame for evangeliet?
Vi får venner for Gud ved å dele vår erfaring med Jesus. De blir troende venner,
og når vi deler Guds endetidsbudskap med dem, kan de også komme til å slutte seg
til oss.
Hvorfor kan det være vanskelig å føre slekt og familie til Kristus? Har du klart å
dele Jesus med noen av dine egne eller nære venner? Snakk om prinsipper som
andre kan ha nytte av.
Jesus var en mester i å ha med vanskelige mennesker å gjøre. Med ord og handling
viste han at han godtok dem. Han hørte på bekymringene deres, stilte spørsmål og
åpenbarte sannheter gradvis. Han merket indre lengsel i de mest forherdede og så
potensial hos de største syndere. For ham var ingen utenfor evangeliets rekkevidde.
Jesus trodde at «ingen har falt så dypt og ingen er så ussel at de ikke kan bli frigjort
i Kristus.» – Alfa og Omega, bind 4, side 214 [DA 258]. Jesus så på folk med andre
øyne enn vi gjør. I alle så han et speilbilde av skaperverkets skjønnhet. Han fikk dem
til å se hva de kunne bli, og mange oppfylte hans forventninger til deres liv.
LesMatt 4,18–19; Mark 12,28–34 og Luk 23,39–43. Hva er likt i Jesu appell til
Peter og Andreas, en ikke navngitt skriftlærd og røveren på korset? Se hvordan
Jesus behandlet dem. Hva ser du?
Jesus så alltid åndelige muligheter. Han så mennesker som kandidater for Guds
rike på de mest usannsynlige steder. Vi kaller denne evnen «kirkevekstøyne».
Kirkevekstøyne er en tilegnet evne til å se mennesker slik Jesus så dem, som kandidater
for Guds rike. Vi trenger også «kirkevekstører» så vi kan lytte til folks uuttalte
behov. Det har å gjøre med å høre hjertets lengsel etter noe de ikke har, selv om de
ikke har gitt uttrykk for det.
Be Herren om å gjøre deg var for Den hellige ånds aktivitet i andres liv. Be Gud
røre ved deg og åpne øynene dine for de åndelige mulighetene han gir deg til å dele
troen med andre. Be Gud om øyne som ser, et hjerte som hører og vilje til å dele den
Jesus du kjenner og elsker med andre. Da får du en spennende reise gjennom livet.
Livet får en ny mening. Du vil føle tilfredshet og glede som aldri før. Bare de som
arbeider for andre mennesker, kan kjenne den tilfredsstillelsen det kan gi.
Apostlenes gjerninger (heretter Apg) viser hvordan disiplene utnyttet mulighetene
for å fremme Guds rike. Her er fascinerende beretninger om den første menighet og
dens vekst til tross for utfordringene den sto overfor både innad og utad.
I 2 Kor 2,12–13 skriver Paulus om det han opplevde i Troas: «Da jeg kom til Troas
med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg. Likevel var jeg urolig
fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til
Makedonia.» Gud åpnet døren så Paulus kunne forkynne evangeliet i Europa, og han
visste at dører Gud åpner i dag, kan være stengt i morgen. Han så mulighetene og
seilte straks til Makedonia.
I NT ser vi Gud som den åpne dørs Gud – Gjennom forsynet får vi muligheter til
å dele vår tro. Gud er aktiv hele tiden (les Apg). Det er åpne dører i byer, provinser,
land og fremfor alt i den enkeltes hjerte.
LesApg 8,26–38. Hva sier dette om Filips åpenhet for Guds ledelse og hans respons
på de muligheter Gud gir?
«Engelen ledet Filip til et menneske som søkte etter lys, og som var klar til å ta imot
evangeliet. I dag vil engler lede stegene til arbeidere som tillater Den Hellige Ånd å
hellige deres tunge og rense og foredle deres hjerte. Engelen som sendte Filip, kunne
selv ha arbeidet for etiopieren, men det er ikke Guds måte å virke på. Hans plan er at
mennesker skal arbeide for sine medmennesker.» – Alfa og Omega, bind 6, side 78
[AA 109].
Hvis vi har ører å høre med og øyne å se med, vil englene hjelpe oss å nå sannhetssøkere.
Se hvilken sentral rolle Skriften spiller i denne historien. Se også at det var viktig
at noen som kjente Skriften, kunne utdype den. Hva kan vi lære av dette?
Les «Evangeliet til Samaria» i Alfa og Omega, bind 6, side 74–79 [AA 103–111].
Rundt oss er det mennesker som søker etter det evige. «Høsten er stor, men
arbeiderne få» (Matt 9,37). Problemet var ikke høsten. Jesus så en rik høst der
disiplene så motstand. Hva var hans løsning på problemet? «Be derfor høstens herre
sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9,38). Løsningen er å be Gud
sende deg.
Hvorfor ikke be denne bønnen? «Herre, jeg er villig til å bli brukt for ditt rike.
Åpne øynene mine slik at jeg kan se de mulighetene du gir meg. Lær meg å se
menneskene rundt meg. Hjelp meg å snakke om håp og oppmuntring og dele din
kjærlighet og sannhet med dem jeg kommer i kontakt med.» Hvis du ber denne bønnen,
vil Gud gjøre store ting.
Forslag til samtale
Hvis du har vært med og ført andre til Jesus, vet du det at det er ikke alltid like
lett. Ja, selvfølgelig er det bare Gud som kan omvende hjerter, men han bruker
oss i den prosessen. Å arbeide for andre tar tid, krefter, tålmodighet og
kjærlighet fra Gud. Hva kan du gjøre så du får den frihet fra deg selv som skal
til for å være et godt vitne for Kristus?
Hvem har du kontakt med som ikke kjenner Gud? Hva har du gjort, eller gjør
eller bør gjøre for å vitne for dem?
Tenk på Saulus fra Tarsus, en mann som ingen forventet skulle bli omvendt!
Men vi vet hva som skjedde. Hva burde dette si oss om faren ved å dømme
etter egne antakelser?
Tenk på historien om Saulus. Hva da med en tekst som Matt 7,6: «Gi ikke
hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned,
vende seg mot dere og rive dere i stykker»?
19 år gammel flyktet Alphanso Peter Juah fra borgerkrigen i Liberia i 1992. Det var harde tider,
og han forlot snart Adventistkirken. I Guinea og andre land solgte han heroin og lurte
folk for penger. Han drev også med hvitvask av penger. Slik levde han i årevis, i Senegal, Tunisia,
Jordan, India, Thailand og Indonesia.
I Jakarta begynte han å tenke over livet. Han visste at han ikke levde etter Guds bud. Han
kom i prat med en spanjol, som ba ham med til kirken sin neste søndag. Misjonæren der hørte på
Alphansos livshistorie og tilbød seg å betale hans husleie mot at Alphanso tok seg av hagen og
lydsystemet i kirken.
Alphanso tenkte på sabbaten. Han begynte å gå i en adventistmenighet. Han ville gjerne ta
universitetsstudier, men ingen kunne hjelpe ham. Men adventistene satte ham i kontakt med foreldrene
i Liberia, som han ikke hadde snakket med på år og dag.
Tre år gikk, søndagskirken sluttet å støtte ham, så han begynte å selge stoffer og svindle folk
igjen. Samtidig giftet han seg med en slektning av misjonærens hushjelp, Wastinah. Senere flyttet
de til Kina, der han igjen tenkte på Gud. Han kjøpte en engelsk bibel og oppdaget Forkynneren
1,2: "Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!" Mitt liv er fylt av
tomhet, tenkte han. "Jeg må hjem til Afrika."
Han og Wastinah fløy til Liberia i 2006. Her fant han tilbake til foreldrene, overga seg til Jesus
og gikk i kirken hver sabbat. Wastinah ble også en kristen. I dag er Alphanso tømmerhogger i
Buchanan, og Wastinah selger ris, olje og annet. De har tre barn på 12, 8 og 5 år. Alphanso forteller
gjerne om Guds nåde mot ham.
En del av offeret 13. sabbat går til å bygge en ny K-6-skole i Buchanan i Liberia, der den
gamle skolen ble ødelagt i borgerkrigen. Alphanso håper å kunne sende barna sine til skolen.