Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt
slik han vil (1 Kor 12,11).
Gud kaller oss til å vitne for seg (Apg 1,8; Jes 43,10). Å vitne er ikke en spesiell
åndelig gave som bare noen utvalgte har. Å vitne er vårt kall.
Bibelen bruker ulike uttrykk for å beskrive den troendes kall. Vi skal være
«verdens lys», «utsendinger for Kristus» og et «kongelig presteskap» (Matt 5,14;
2 Kor 5,20; 1 Pet 2,9). Den samme Gud som kaller oss til å vitne og gjøre tjeneste,
utruster oss til oppgaven. Han gir åndelige gaver til hver enkelt. Gud kaller ikke de
kvalifiserte. Han kvalifiserer dem han har kalt. Akkurat som han gir frelsen gratis til
alle som tror, så gir han dem også sine gaver gratis.
Når vi overgir oss til Gud og overlater livet til hans tjeneste, er mulighetene for å
tjene uendelige. «Det finnes ingen grense for hvor mye den kan utrette som setter sitt
eget jeg til side og slipper Den Hellige Ånd inn i sitt hjerte, for å leve et liv som er
fullt og helt viet til Gud.» – Helse og livsglede, side 118 [MH 159].
Denne uken vil vi studere våre ubegrensede muligheter for tjeneste gjennom Den
hellige ånds gave.
Har du tenkt over hvor ulike disiplene var? Deres bakgrunn, personligheter, temperament
og gaver varierte sterkt. Men dette var ikke et problem for menigheten. Det
var en styrke. Matteus var toller og veldig nøyaktig. Peter derimot, snakket ofte fort,
var ivrig og impulsiv, men han hadde også naturlige lederegenskaper. Johannes var
varmhjertet, men også frittalende. Andreas var opptatt av mennesker, var åpen for
omgivelsene og oppmerksom på andre. Tomas var tilbøyelig til å stille spørsmål, og
han tvilte ofte. Disiplene hadde forskjellige personligheter og gaver, men Gud brukte
dem til å vitne for seg.
Les1 Kor 12,12–13; 1 Kor 12,18–22. Hva sier disse tekstene om behovet for mennesker med
ulike gaver i Kristi legeme, kirken?
Gud tar gjerne mennesker med ulik bakgrunn og ulike talenter og evner og gir
dem gaver til tjenesten. Kristi legeme er ikke en homogen gruppe. Det er ikke en
klubb der alle har samme bakgrunn og tenker likt. Det er en dynamisk bevegelse
med mennesker som har ulike gaver, forent i kjærligheten til Kristus og til Skriften,
og som er opptatt av å dele hans kjærlighet og sannhet med verden (Rom 12,4;
1 Kor 12,12). Medlemmene av Kristi legeme har ulike gaver, men alle er verdifulle;
alle er nødvendige for at Kristi legeme skal fungere godt. Akkurat som øynene,
ørene og nesen har ulike oppgaver, men er nødvendige for kroppen, er alle gavene
også nødvendige (1 Kor 12,21–22).
Hvis du ser nøye på menneskekroppen, har selv de minste delene en viktig oppgave.
Tenk på øyenvippene. Enn om vi ikke hadde noe så tilsynelatende ubetydelig
som øyevipper? Støvpartikler vil gjøre synet uskarpt og kan føre til uopprettelig
skade. Den i kirken som virker mest «ubetydelig», er en viktig del av Kristi legeme
og har mottatt Den hellige ånds gave. Når vi overgir disse gavene til Gud, kan hver
og en av oss gjøre stor forskjell.
Du er kanskje veldig dyktig, men hva er du ikke spesielt god til som andre i kirken
er gode til? Hvordan kan dette hjelpe deg å være ydmyk?
Ifølge 1 Kor 12,11; 1 Kor 12,18; Ef 4,7–8 og Jak 1,17 kommer alle gaver fra Gud, og «enhver
fullkommen gave» kommer fra ham. Derfor kan vi være sikre på at han vil gi oss
de av Den hellige ånds gaver som passer best til vår personlighet og at han vil bruke
ferdighetene våre til å tjene hans sak og herliggjøre hans navn.
Bibelen taler klart. Gud har en spesiell oppgave for alle når evangeliet skal deles med
andre. I Jesu lignelse om mannen som overlater huset sitt til tjenerne og ber dem ta
seg av det, får tjenerne hver sin oppgave (Mark 13,34). Det er en oppgave til hver, og
Gud gir åndelige gaver til alle for at de skal gjøre det de er kalt til. Når vi overgir oss
til Kristus og i dåpen blir medlemmer av hans legeme, kirken, gir Den hellige ånd
oss gaver slik at vi kan tjene kroppen og vitne for verden.
I 1903 skrev Ellen White et brev til en mann for å oppmuntre ham til å bruke de
gavene Gud hadde gitt ham i tjeneste for andre. «Vi er alle medlemmer av Guds
familie, alle er i større eller mindre grad utstyrt med gudgitte talenter, og vi er ansvarlige
for hvordan vi bruker dem. Enten talentet er stort eller lite, skal vi bruke det
i Guds tjeneste, og vi skal anerkjenne alle andres rett til å bruke de gavene som er
betrodd dem. Vi bør aldri se ned på den minste fysiske, intellektuelle eller åndelige
kapital.» – Brev 260, 2. desember 1903.
Akkurat som Jesus ble salvet med Den hellige ånd ved sin dåp for å forberede og
utruste ham til tjeneste for verden, blir også vi lovet Den hellige ånd i dåpen. Gud vil
at vi skal ha forsikringen om at han har oppfylt sitt ord og gitt oss åndelige gaver for
å velsigne menigheten og verden.
Les1 Kor 12,7 og Ef 4,11–16. Hvorfor gir Gud åndelige gaver til de troende? Hva er
hensikten med gavene?
Åndelige gaver tjener flere formål. Gud gir dem for at menigheten skal vokse seg sterk
og kunne utføre sin oppgave. De skal utvikle en menighet som holder sammen og er
klar til å fullføre hans oppdrag i verden. Bibelens forfattere gir oss eksempler på de
åndelige gavene som Gud gir menigheten, så som det å tjene, forkynne, undervise,
oppmuntre og gi. Den taler også om gjestfrihet, barmhjertighet, hjelpsomhet og trøst,
for bare å nevne noen få. En mer fullstendig liste finner du i Rom 12 og 1 Kor 12.
Du lurer kanskje på forholdet mellom åndelige gaver og naturlige talenter. Åndelige
gaver er gitt av Den hellige ånd til hver troende for å utruste dem til deres spesielle
oppgave i kirken og tjeneste for verden. De kan også inkludere naturlige talenter
som blir helliget av Den hellige ånd og brukt til tjeneste for Kristus. Alle naturlige
talenter er gitt av Gud, men ikke alle brukes i Kristi tjeneste.
«Åndens spesielle gaver er ikke de eneste talentene det pekes på i lignelsen.
Talentene omfatter alle evner og muligheter, hva enten de er opprinnelige eller
tilegnet, naturlige eller åndelige. Alle skal de brukes i Kristi tjeneste. Idet vi blir
hans disipler, overgir vi oss til ham med alt det vi er og har. Disse gavene gir han så
tilbake til oss i renset og foredlet form, for at vi kan bruke dem til hans ære og til
velsignelse for våre medmennesker.» – Ord som lever (2006), side 233 [COL 328].
Gud har også gitt spesielle gaver som profetiske gaver og spesielle oppgaver i
kirken, så som pastorer og forstandere, som er lærere i Kristi legeme og skal utruste
medlemmene til tjeneste (se Ef 4,11–12). Alle kirkeledere skal hjelpe medlemmene
å oppdage sine åndelige gaver og lære dem å bruke gavene til å bygge opp Kristi
legeme.
Hvilke naturlige talenter har du som kan være en velsignelse for menigheten,
uansett hvor nyttige de kan være i et sekulært miljø?
Sammenlign 1 Kor 1,4–9 med 2 Kor 1,20–22. Hva sier tekstene om Guds løfter, spesielt
åndelige gaver før Kristi annet komme?
Gud lover at menigheten vil ha alle Den hellige ånds gaver rett før Herrens gjenkomst.
Vi kan stole på løftene. Han har gitt Den hellige ånds vitnesbyrd i vårt hjerte
for å lede hver enkelt til en forståelse av de gavene han har gitt oss. Gud gir gavene
og åpenbarer dem for oss gjennom sin Ånd.
LesLuk 11,13; Jak 1,5 og Matt 7,7. Hva vil Gud vi skal gjøre hvis vi ønsker å oppdage
gavene som han har gitt oss?
Vi får Åndens gaver når vi overgir oss til Gud og ber ham åpenbare de gavene han
har gitt oss. Når hjertet tømmes for selvforherligelse og vi prioriterer å tjene Jesus,
vil hans Ånd vise oss de åndelige gavene han har til oss. «Men det var først etter
himmelfarten at gaven ble mottatt i fullt mål. Da ble i en særskilt forstand himmelens
goder overgitt til Kristi etterfølgere. … Gavene er allerede vår eiendom i Kristus
Jesus, men om vi virkelig skal eie dem, avhenger av om vi tar imot Guds Ånd.»
– Ord som lever (2006), side 232 [COL 327].
Åndelige gaver (se 1 Kor 12,4–6) er egenskaper Gud gir slik at vi kan tjene ham
best mulig. Tjenestene er de generelle områdene der vi kan bruke våre gaver, og aktiviteter
er hendelsene som lar oss bruke gavene. Åndelige gaver kommer ikke ferdig
utviklet. Når Den hellige ånd viser deg et område der du kan tjene, bør du be ham
lede deg til en bestemt tjeneste der du kan bruke din gave.
Hva er dine gaver, og enda viktigere, hvordan kan du utvikle gavene til Herrens
tjeneste?
Les lignelsen om talentene i Matt 25,14–30. Hva er den viktigste tanken for deg i
denne historien? Hvorfor roste Gud de to første tjenerne og fordømte den siste? Hva
sier lignelsen oss om bruken av talentene? Legg spesielt merke til Matt 25,29.
Mesteren ga hver tjener talenter «etter det hver enkelt hadde evne til» (Matt 25,15).
Det var forskjellige beløp til hver. En fikk fem talenter, en annen to og en tredje én.
Alle tjenerne kunne velge hvordan de ville investere eller bruke talentene de fikk.
Det viktige er at det de fikk, ikke var deres eget. Det tilhørte en som ga dem ansvar
for det.
Mesteren var ikke opptatt av hvem som hadde store eller små talenter. Det som
det kom an på, var hva de gjorde med det de hadde fått.
Paulus uttrykker det slik i 2 Kor 8,12: «For når den gode viljen er til stede, skal
den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har.» Gud er ikke så opptatt av
hvor mye du har som det du gjør med det du har.
Gud roste de to første tjenerne fordi de var trofaste i bruken av talentene sine.
Talentene deres økte med bruk. Den «dårlige» tjeneren brukte ikke talenten mesteren
hadde gitt ham, og den økte ikke. Det er en evig sannhet at «tjenestens lov blir
bindeleddet som knytter oss til Gud og til vår neste.» – Ord som lever (2006), side
232 [COL 326]. Den utro tjeneren kastet bort muligheten til å tjene og mistet til slutt
evnen til å tjene.
Når vi bruker gavene som Gud har gitt oss til ære for hans navn, vil de vokse.
Hvordan kan du oppdage de gavene Gud har gitt deg? Be Gud om å vise deg de
områdene han vil at du skal tjene ham på. Når han gjør det, bør du engasjere deg.
Gavene dine vil vokse med bruken, og du vil finne glede i tjenesten.
Tenk på denne lignelsen og bruk den på ditt eget liv. Hva sier den til deg om hva
du gjør med det du har fått av Gud? (Husk at alt du har, også er en gave fra Gud.)
Les «Talentene» i Ord som lever (2006), side 231–265 [COL 325–365].
Når Bibelens lære om åndelige gaver forstås riktig, skaper det enhet i menigheten.
Det virker samlende når vi innser at alle er verdifulle medlemmer av Kristi legeme.
Alle menighetens medlemmer er nødvendige for å fullføre Kristi misjon. Hvert
medlem har en oppgave.
«Alle har fått et arbeid å gjøre for Mesteren. Han har gitt hver av sine tjenere
spesielle gaver eller talenter. ‘En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én
talent – etter det hver enkelt hadde evne til.’ Hver tjener er vist en tillit som han er
ansvarlig for, og de ulike oppgavene står i forhold til våre evner. Ved å dele ut gavene
har ikke Gud vært urettferdig. Han har fordelt talentene etter tjenernes evner, og han
forventer tilsvarende avkastning.» – Testimonies for the Church, bind 2, side 282.
Husk også at Åndens gaver gis til Guds ære og ikke vår egen. Gud ga dem for at
hans navn kunne opphøyes og hans sak fremmes.
Forslag til samtale
Hva vil det si at hver av oss har fått gaver fra Gud? Hvilke praktiske følger har
dette for din lokale menighet? Hvilken forskjell kan denne tanken gjøre når
det gjelder å engasjere alle i tjeneste?
Fortell hvordan et annet medlems gaver har velsignet deg. Fortell hvordan du
oppdaget dine egne åndelige gaver. Hva tror du gavene dine er, og hvordan
bruker du dem til å velsigne andre?
Denne studien påpekte at gavene våre vokser når vi bruker dem. Se tilbake
på livet. Kan du tenke på gaver som Gud har gitt deg som har vokst når du har
brukt dem til hans navns ære? Og still deg spørsmålet fra slutten av torsdagens
avsnitt, om hvor trofast du er med det Gud har gitt deg.
Sjalusi forandret politimannen Jean Obame-Efayongs liv. Hver kveld kom konen, Rosette, sent
hjem. Han visste ikke hva hun tok seg til, men fantasien grep ham og han fryktet det verste.
Til slutt spurte han henne rett ut. "Jeg kom fra min søsters hus," sa hun. Det samme svaret fikk
han hver kveld. En dag ba han om å få bli med.
Rosette tok ham med til kirken "Eternal Life". Han var lettet. Kirken lærte en blanding av
kristendom og gammel afrikansk tro.
Tre kvelder gikk Jean for å se om Rosette virkelig gikk dit. Den fjerde gangen ville kvinnen
som eide bygningen, vite hva han gjorde der. "Kom inn eller la være å komme igjen." Jean gikk
inn og fattet interesse. Med tiden ble han en av lederne der.
Men en dag sluttet Rosette å gå. Før han fant ut hvorfor, døde hun i barselseng. Jean ba og
tenkte over sin menighetstilhørighet. "Hjelp meg å slutte hvis dette ikke er den riktige kirken," ba
han. Han kom aldri tilbake.
En kveld tre år senere var Jean på vei hjem da han så et stort telt på en fotballbane utenfor
huset sitt. Det var som en mild røst sa: "Vi kom hit på grunn av deg." Han så ingen som snakket,
men da han skulle til å gå igjen, sa stemmen: "Gå inn i teltet og hør evangeliet."
Jean satte seg bakerst. Det var den første kvelden av en møteserie, og evangelisten kalte folk
til omvendelse. Jean kom tilbake neste kveld med papir og blyant. Han følte en sterk trang til å bli
døpt. Han snakket med evangelisten om det, og han sa: "Herren har åpenbart seg for deg. Kom og
bli døpt." Jean ble døpt.
Nå er han aktiv i menigheten. Hver dag hører han den milde stemmen han hørte den kvelden
ved teltet. "Stemmen hjalp meg å finne veien," sa han. "Jesus lever i meg."
For tre år siden bidro offeret 13. sabbat til å bygge en videregående skole for 280 elever i Libreville
i Gabon. Takk for at du planlegger et godt offer dette kvartalet, så det kan bygges skoler i
Guinea og Liberia.