Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var
forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter (Matt 9,36).
Jesus hadde ekte omsorg for andre. Han var mer interessert i dem enn i seg selv.
Hans liv var fokusert på andre. Kjærlighet og omsorg preget hans verk. Han møtte
folks fysiske, mentale og emosjonelle behov, og dermed ble de mottakelige for de
åndelige sannhetene han lærte. Når han helbredet spedalske, blinde, døve og satte
demonbesatte fri, ga de sultne mat, rørte det ved menneskers hjerter og forvandlet
deres liv.
Når folk så hans omsorg, ble de mottakelige for de åndelige sannhetene han lærte.
«Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det
er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som
ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant
deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg’.» – Helse og livsglede, side 104 [MH 143].
Jesus skjønte at verden trengte å se evangeliet like mye som den trengte å høre det.
Et levende vitnesbyrd der en som er i Kristus, lever for andre, er et sterkt vitnesbyrd
om sannheten i det vi sier og gir vitnesbyrdet troverdighet.
Jesus så alltid det gode i andre. Han fikk frem det beste i dem. De religiøse lederne
kritiserte Jesus for at han «tar imot syndere og spiser sammen med dem» (Luk 15,2).
De var urolige fordi han hadde pleiet omgang med «de ugudelige». Deres trosliv
virket fremmedgjørende. De ble overrasket da Jesus sa: «Jeg er ikke kommet for å
kalle rettferdige, men syndere» (Matt 9,13).
For de skriftlærde, fariseerne og saddukeerne dreide troen seg om å unngå. De
tenkte: «Gjør alt du kan for å unngå kontakt med synd.» Han kastet seg ut i verdens
elendighet for å hjelpe den, ikke unngå den. Han er «verdens lys» (Joh 8,12).
LesMatt 5,13–14. Hvilke to bilder brukte Jesus på sine etterfølgere? Hvorfor tror du
han brukte disse bildene? Se også Joh 1,9; Joh 12,46; Fil 2,15.
Salt var en av de viktigste ressursene i oldtiden. Det var ekstremt verdifullt, og iblant
brukte romerske legioner det som valuta. Det var et symbol på stor rikdom. Det ble
også brukt til å bevare mat og sette smak på den. Da Jesus benyttet salt som symbol
på sitt folk, sa han at verdens sanne rikdom ikke er verdens mektigste og rikeste.
Verdens rikdom er engasjerte kristne som gjør en forskjell for Guds rike. Deres gode
gjerninger i uselvisk tjeneste bevarer verdens godhet og setter smak på den.
Det andre bildet Jesus brukte (Matt 5,14), var «verdens lys». Lyset unngår ikke
mørket. Det lyser i mørket. Det skiller seg ikke fra mørket. Det trenger inn i mørket
og gjør mørket lyst. Jesu tilhengere skal trenge gjennom verdens mørke i nabolaget,
i tettsteder og byer og gjøre dem lysere med Guds lys.
Etter å ha lest Jesu ord i Joh 17,15–18: Hvordan skal vi forstå tanken om atskillelse
fra verden og å unngå verden? Er det samme sak? Hva mente Jesus da han
ba om at hans tilhengere skulle være i verden, men ikke av verden? Hvordan gjør
vi det?
Jesu mål var å få frem det beste hos folk. Selv når omstendighetene var uvanlig
utfordrende, svarte han med nåde. Lukasevangeliet forteller at folkemengden «undret
seg over nådeordene som kom fra hans munn» (Luk 4,22), og Johannesevangeliet
tilføyer at «nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh 1,17). Hans opptreden
var avvæpnende. Hans elskverdige ord fant gjenklang i den enkelte.
LesMatt 8,5–10 og Mark 12,34. Hva sa Jesus til to mennesker som ga dem håp –
en skriftlærd og en romersk offiser?
Det Jesus sa til den romerske offiseren, var revolusjonerende. Tenk på hvordan denne
karriereoffiseren må ha følt seg da Jesus sa at han ikke hadde funnet slik tro i Israel.
Tenk også på hva den skriftlærde må ha tenkt da Jesus sa: «Du er ikke langt borte
fra Guds rike.» Jesus hadde evnen til å få frem det beste hos folk. Det er få ting som
utretter så mye som et kompliment for å åpne hjerter for evangeliet. Se etter det gode
i mennesker rundt deg, og la dem få vite at du setter pris på dem.
LesJes 42,3; Kol 4,5–6 og Ef 4,15. Hvilke prinsipper lærer disse tekstene om å dele
vår tro med andre og om vårt forhold til dem?
Når ordene våre oppmuntrer og er fylt med nåde, har de en positiv innflytelse.
Jesajas profetiske ord åpenbarer at Jesus ikke ville «bryte et knekket rør» eller
«slokke en rykende veke.» Jesus hadde så stor medfølelse at han var nøye med ikke å
knekke en som nettopp var kommet til tro eller slukke troens små glør i deres hjerte.
Hvorfor er hvordan vi sier noe minst like viktig som hva vi sier? Hvordan reagerer
du på dette: «Sannhet er sannhet, og folk får bare ta imot eller la være»? Hva er
galt med denne sannheten?
Jesu evangelisering var mer enn innlærte taler og ferdigtygde foredrag: Den er rik og
dynamisk som selve livet. Hver dag omgir vi oss med mennesker som har alle slags
behov: fysiske, mentale, emosjonelle og åndelige. Kristus ønsker å oppfylle disse
behovene gjennom oss når vi viser omsorg for folks ensomhet, sorg og smerte, og
når vi viser interesse for deres gleder, håp og drømmer.
Jesus oppfylte folks følte behov slik at han kunne få innblikk i deres dypeste behov.
Et følt behov er et område av livet der folk allerede kjenner at de ikke kan løse
problemene selv. Det kan være behovet for å slutte å røyke, gå ned i vekt, få et bedre
kosthold eller mindre stress. Det kan være behov for mat, bolig eller legehjelp. Det
kan være behovet for ekteskaps- eller familierådgivning.
Men et stort behov er det vi trenger mest – behovet for et personlig forhold til
Gud og erkjennelsen av at livet har evig betydning. Forsoning med Gud i en ødelagt
verden er vårt største behov.
Les om den lamme (Matt 9,1–7) og kvinnen med blødninger (Mark 5,25–34). Hva
tyder på at Jesus koblet fysisk helbredelse til behovet for forsoning med Gud?
Jesu helbredende virksomhet omfattet mer enn fysisk og emosjonell legedom. Han
ville at folk skulle oppleve den helheten som synden hadde ødelagt. For ham var
fysisk helbredelse ufullstendig uten åndelig helbredelse. Hvis Guds kjærlighet får oss
til å ønske at et menneske skal ha det godt fysisk og emosjonelt, vil den også få oss
til å ønske dette mennesket åndelig velvære, slik at det kan leve livet fullt ut her og
i evigheten. De mennesker som Jesus helbredet, døde jo. Derfor var deres virkelige
behov mest av alt åndelig, ikke sant?
Hva kan menigheten gjøre i samfunnet vårt for å dekke folks behov og vise at vi
bryr oss om dem? Tenk på dine naboer. Hva gjør menigheten din for å gjøre en
forskjell i deres liv?
LesMatt 4,23–25 og Matt 9,35. Hvilken tredelt tilnærming var grunnlaget for
Kristi tjeneste? Hvordan møtte han folks behov, og hvilken innvirkning fikk det på
deres liv?
Jesus kombinerte undervisning, forkynnelse og helbredelse. Han delte evige prinsipper,
slik at alle kunne ha mål og mening i livet. «Jeg er kommet for at dere skal ha
liv og overflod» (Joh 10,10). Hans åpenbarte en overflod av nåde. Og Jesus kom for å
gjøre det mulig for oss å leve liv i «overflod» nå og for alltid.
LesMark 1,32–39. Jesus helbredet syke og drev ut demoner hele dagen. Etter å ha
tilbrakt tid i bønn neste morgen da flere nok ville se flere helbredelser, dro han til
en annen by. Hvorfor helbredet han dem ikke? Se hans begrunnelse i Mark 1,38–39.
Denne historien er viktig. Dagen etter at han helbredet mange, forlater han dem
som søker ham og fremdeles har behov for helbredelse. Hans forklaring er at
formålet med hans komme til verden var å forkynne evangeliet. Jesus var ikke
bare en mirakelmann. Han var Guds Sønn og hadde et frelsesoppdrag. Det var
ikke nok å helbrede sykdommer. Han lengtet etter at mennesker skulle motta det
evige livs gave. Han forklarte hensikten med sitt komme til verden klart og tydelig:
«For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem»
(Luk 19,10). Hver helbredelse var en anledning til å åpenbare Guds karakter, lindre
lidelse og gi en mulighet til evig liv.
Kan man leve det livet i «overflod» som Jesus tilbyr hvis man er fattig eller syk?
Tilbød Jesus noe mer enn fysisk helbredelse? Hvordan kan vi rent praktisk føre
mennesker til åndelige sannheter mens vi tar oss av deres fysiske og emosjonelle
behov?
Etter Jesu budskap til disiplene (Matt 24), der han blander hendelser omkring
ødeleggelsen av Jerusalem med tiden før sin gjenkomst, følger tre lignelser om endetiden
i neste kapittel. Lignelsene skisserer hva som virkelig betyr noe for Jesus når
hans folk venter på hans annet komme. Lignelsen om de ti jomfruene viser betydningen
av et autentisk, åndsfylt liv. Lignelsen om de ti talentene viser betydningen av
troskap i bruken av gavene Gud har gitt hver enkelt av oss. Lignelsen om sauene og
geitene viser at sann kristendom oppfyller behovene hos de mennesker Gud bringer
inn i vårt liv.
LesMatt 25,31–46. Hva sier Jesus om sann kristendom? Hva slags tjenester taler
denne teksten om?
Lignelsen handler om å møte menneskers fysiske behov – og det bør vi ikke overse –
men kan det tenkes at det er noe mer i fortellingen? Det er en skjult sult og tørst etter
Jesus i menneskesjelen som lengter etter å bli mettet (Joh 6,35; Joh 4,13–14). Vi er alle
fremmede med hjemlengsel til vi finner vår sanne identitet i Kristus (Ef 2,12–13; Ef 2,19).
Vi er åndelig nakne til vi blir ikledd hans rettferdighet (Åp 3,18; Åp 19,7–8).
Profetene i GT beskrev ofte menneskets tilstand som en håpløs sykdom (Jes 1,5;
Jer 30,12–15). Syndens sykdom er dødelig, men profeten peker på botemidlet. «‘Jeg
lar sårene dine gro og leger slagene du fikk,’ sier Herren» (Jer 30,17). Jesus er middelet
mot sjelens livstruende sykdom.
Lignelsen om sauen og geitene formaner oss til å dekke de fysiske behovene til
dem rundt oss, men den gjør mer. Det er historien om en Kristus som tilfredsstiller
sjelens dypeste behov, og det er hans innbydelse til å samarbeide med ham i å tjene
mennesker rundt oss. Vi risikerer et evig tap om vi lever et selvopptatt liv og overser
andres fysiske, mentale, emosjonelle og åndelige behov. I lignelsen blir de som ofrer
livet for noe mer enn seg selv, berømmet av Herren og ønsket velkommen inn i
evigheten, mens de som bare følger sin egen agenda og forsømmer andres behov, blir
fordømt.
«Det er mange som ikke har noen tro på Gud, og som har mistet all tillit til mennesker.
Men de setter pris på hjelpsomhet og sympati. Når en som ikke bryr seg om
ros og belønning fra mennesker, kommer hjem til dem og tar seg av de syke, gir
mat til de sultne, kler de nakne, trøster de sørgende og forsiktig retter oppmerksomheten
mot ham som har utsendt mennesker for å vise kjærlighet og omsorg – når de
ser dette, vil deres hjerter bli rørt. De blir takknemlige. Troen tennes. De forstår at
Gud bryr seg om dem, og de er villige til å lytte når hans ord blir åpnet.» – Helse og
livsglede, side 106 [MH 145].
Jesu uselviske virke åpner hjerter, bryter ned fordommer og skaper mottakelighet
for evangeliet. Kirken er Kristi legeme som møter behov i kjærlighet. Kristus sender
oss ut i samfunnet for å gjøre en forskjell i hans navn. Vi må unngå å bli fordervet av
verden, og faren er reell, og vi må lære å nå menneskene der de er og la oss bruke av
Gud, som vil føre dem fra der de er og dit de bør være.
Spørsmål til drøftelse
Hvorfor er Kristi medfølende tjeneste så effektiv når det gjelder å bryte ned
fordommer og gjøre mennesker mottakelige for åndelig sannhet? Forsøk å
forestille deg hvor mye mer effektivt vårt vitnesbyrd ville være hvis vi gjenspeilte
Jesu uselviske omsorg for andre.
Tenk på en tid da du sa noe som kan ha vært sant, riktig, til og med nødvendig
– men du sa det feil, det vil si med en dårlig tone eller holdning. Hva lærte
du som kan hjelpe deg å ikke gjøre det igjen, f.eks. å vente til du roer deg ned
før du snakker, eller lignende?
Vi vet at alle som ble helbredet eller reist opp fra de døde, døde til slutt. Hva
burde det si oss om hvordan vi bør arbeide blant dem rundt oss?
Hva slags tjenester kan menigheten iverksette der du bor som dere ikke gjør
for øyeblikket?
Hvordan kan vi skape åndelige muligheter for søkende mennesker gjennom
våre aktiviteter?
Porten sto åpen, så jeg gikk inn i gården. To gutter lekte, og en mann og en kvinne sto og
pratet. "God morgen, jeg heter Tranqulle Fassinadouno. Hyggelig å hilse på dere." Jeg snakket
til guttene. "Hvordan går det på skolen, hva lærte du i dag?" sa jeg til den eldste. Han gjentok
fra ABC-en. "Dere har flinke barn," sa jeg til foreldrene. De slappet av da de så at jeg likte barna.
Foreldrene het Maimouna Bangoura og Alpha. Jeg ga kvinnen brosjyren "Guds kjærlighet til
mennesket." Hun ba meg gi den til Alpha, men han ba Maimouna lese den for ham. Hun kastet
den på bakken og gikk inn for å be.
Jeg ba Alpha om bønneønsker, og konen kom ut og ba meg be for helsen hennes. Jeg skjønte
at de ikke likte brosjyren fordi Jesu navn sto på den. I deres tro er det en synd å lese noe med Jesu
navn på. Da jeg gikk, skrev jeg ned navnene deres på et ark og bestemte meg for å be og faste for
dem. I tre dager avsto jeg fra mat om dagen. Om kvelden spiste jeg et lett måltid.
Jeg hadde ikke mye tid til å be for dem om dagen fordi jeg hadde det travelt med å gi bibelstudier,
så jeg ba Gud vekke meg om natten. I tre netter vekket Gud meg ved midnatt, klokken ett og
klokken fire.
På sabbaten fikk jeg en innskytelse til å besøke dem straks, i fall de ikke var hjemme senere.
Maimouna tok ivrig imot meg og sa at hun ble frisk etter bønnen, og nå ville hun ha meg til å be
for sønnen som var syk. Jeg ba. Om kvelden kom jeg og spurte etter ham. "Han leker med venner
der borte," sa hun. "Jeg er så glad."
Jeg fikk henne til å rope på gutten så vi kunne be sammen. "Det er Jesus som har helbredet
ham, så vi skal be i Jesu navn," sa jeg før jeg ba.
En måned senere kom Alpha og Maimouna i kirken, men Alpha sluttet snart å komme og slo
henne hver kveld fordi hun gikk. Men det stanset ikke henne. "Lær meg Bibelen," sa hun. Vi
begynte å studere. Etter hvert leste hun den selv og sa: "Det er Jesus og meg for alltid."
Alpha slår henne fremdeles, men hun har funnet styrke i Matteus 10,37. Hun og jeg faster og
ber for Alpha. Ekte glede er å kunne vise andre sannheten og se dem omfavne den.
En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge Kobaya Academy, en K-12-skole i Conakry i
Guinea. Takk for at du husker Tranqulle og alle pionermisjonærer i dine bønner.