Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.
Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» (Mark 2,27–28).
Jodie var eneste syvendedags-adventist på kurset, og hennes valg om ikke å delta på
sosiale tilstelninger på sabbaten var veldig synlig.
En dag ringte Gayle, en av vennene hennes. Gayles mann skulle være borte i
seks uker, og hun spurte Jodie om hun ville være sammen med henne de neste seks
fredagskveldene,
for hun visste at Jodie ikke gjorde «noe» på de kveldene.
De neste fire fredagskveldene spiste de sammen, spilte musikk, fortalte om sine
religiøse opplevelser og hygget seg sammen. Den femte helgen fortalte Gayle Jodie
at hun hadde handlet og sett på klokken. Så bra, tenkte hun. Det er snart sabbat.
Plutselig gikk det opp for henne at hun hadde opplevd noe nytt i sitt kristenliv de fire
fredagskveldene. Hun hadde vokst, lært mer om Gud og fått en sterkere tro. Sabbaten
hadde vært en mulighet for læring og personlig utvikling.
Dette er en interessant historie om hvordan vi kan se på sabbaten som et middel
til læring, ikke bare en hviledag.
Har du lurt på hvorfor Gud valgte å gi oss to harmoniske skapelsesberetninger i 1.
Mosebok? Det første kapitlet forteller om skapelsesuken og jorden som får form og
deretter liv, og kulminerer med skapelsen av mann og kvinne på den sjette dag. Det
andre ser på den samme historien, men fra et annet perspektiv, med spesielt fokus på
den sjette dagen. Adam er i sentrum nå, og alt beskrives som at det er der for ham og
kvinnen: hagen, elvene og dyrene.
Skapelsen er for dyp for en enkelt beretning. Først lærer vi om den mektige,
kunstneriske Skaperen som har øye for fullkommen skjønnhet. Så møter vi relasjonenes
Gud, som ønsker at menneskene skal elske og ta vare på hverandre og resten
av skaperverket.
Les1 Mos 1 og 2 og tenk på hvordan den første sabbaten (1 Mos 2,1–3) er knyttet
til de to skapelsesberetningene. Hvordan kan de konklusjonene du trekker, hjelpe
deg å forstå hva det kan bety at Gud velsignet sabbaten og gjorde den hellig?
Forestill deg at du er Adam eller Eva på den første sabbaten. Det er livets første dag,
din første dag med ektefellen din og din første dag med Gud. For en dag full av
ny innsikt! Du begynner å lære om Gud som kan skape slik skjønnhet. Du undrer
deg når du ser en elefant det ene øyeblikket og en frosk i det neste. Du smiler og
ser sjiraffen eller bøffelen boltre seg. Du er taus i ærefrykt for de mange fargene og
formene, fascinert av lydenes symfoni. Du gleder deg over alle smakene og luktene
og fryder deg over å utforske ulike teksturer. Mest av alt begynner du å lære om
relasjoner: ansvar, omsorg og kjærlighet. Du opplever det sammen med din skaper;
du begynner å praktisere det med resten av det skapte.
Den første sabbaten kan ikke ha vært noen passiv opplevelse for Adam og Eva.
Det var en gudgitt mulighet for dem til å fokusere på Skaperen og skaperverket. Det
var en tid for forundring.
Lag en liste med de ulike mulighetene som Adam og Eva fikk til å lære på den
første sabbaten. Hvilke av disse mulighetene er aktuelle i dag, om enn i en annen
form? Hvordan kan de berike sabbaten for deg?
Når Moses blir bedt om å føre israelittene ut av Egypt, er det tydelig at de fleste ikke
lenger opplever seg som Guds barn. De har behov for å oppdage hvem Gud er, han
som de skal tilbe og som gir dem så mange løfter om en utrolig fremtid. Sabbaten
er en viktig læringserfaring i deres gjenoppdagelsesreise. Den blir også et tydelig
tegn til andre folk om det spesielle forholdet mellom Gud og dette folket. Mannaopplevelsen
understreker Guds måte å undervise israelittene på.
Gud sørger for mirakelet med mannaen og gir dem akkurat nok mat til hver dag.
Hvis han hadde gitt dem mer enn de trengte, ville de kanskje ha glemt hvem som
sørget for dem. Så hver dag utførte han et mirakel for dem, og de så Guds omsorg.
Men på sabbaten var situasjonen en annen, akkurat som dagen skulle være noe
særskilt. Nå skjedde det to mirakler: dobbelt opp med mat på fredag, og maten tålte å
stå natten over. På sabbaten undret israelittene seg over Gud som var deres befrier og
gjenoppdaget hva det ville si å være Guds folk.
Israelittene skulle spise denne mannaen i 40 år (2 Mos 16,35). Gud gir også Moses
beskjed om å holde av en omer manna som skulle minne israelittene om hvordan han
ga dem mat i ørkenen (2 Mos 16,32–33). Det har også vært en påminnelse om den
spesielle opplevelsen på sabbatsdagen.
Det finnes også andre eksempler på at Gud viser israelittene at sabbaten er noe
spesielt.
Med sabbaten hjalp Gud folket med å gjenoppdage sin identitet og sin Gud. De ble
bedt om å høre på ham og holde sabbaten hellig, men i forbindelse med å utvikle en
dypere forståelse av Skaperens sinn og et varig forhold til løftene.
Du snakker med en tenåring som synes sabbaten er «kjedelig». Han holder den
bare fordi det er det Bibelen og foreldrene hans sier han må gjøre. Hvordan kan
du hjelpe ham å (gjen)oppdage sabbaten som en positiv læringserfaring?
Oppturene og nedturene i Israels erfaring med Gud var nært forbundet med deres
overholdelse av sabbaten. Gud betraktet deres uvilje mot å respektere sabbaten som
et tegn på at de fant ham irrelevant (Jer 17,19–27). Et fornyet engasjement for sabbaten
var også en del av gjenreisningen – et tegn på at de prioriterte riktig. Jes 58
tegner en interessant kontrast.
Israelittene spiller at de er tilhengere av Gud – i tilbedelsen og i fasten – men den
måten de lever på etter tilbedelsen, viser at de bare holder fast på formene. De holder
ikke Guds lov av hjertet.
Jesaja peker på det Gud forventer av folket.
Men dette er ikke alt. Les Jes 58,13–14. Hvorfor kommer Gud inn på sabbaten mot
slutten av kapitlet? Profeten bruker uttrykk som ligner på dem i resten av kapitlet:
slutt å «gjøre som du vil»; ikke gå «dine egne veier»; unngå å «tale tomme ord»,
advarer han. Med andre ord: Sabbaten er ikke en tid for å utføre tilbedelsens ritualer
mens du tenker på ditt eget og lever et liv som ikke harmonerer med tilbedelsen.
Sabbaten skal være en «lyst» og «ærverdig». I lys av resten av kapitlet handler sabbaten
om å fryde seg over å lære om Guds sinn og hensikt, og deretter leve med
hans sinn og hensikter i vår omgang med andre. Det er ikke nok å vite hvordan man
utfører sabbatens ritualer. Læring må påvirke livet. Sabbaten er tid for å lære og leve
etter prioriteringer.
Fryder du deg over sabbaten? Hvis ikke: Hva kan du gjøre med det? Har du lært
å «ære» sabbaten? Snakk med de andre om dette på sabbaten. Vær så praktisk
som mulig.
Jesus respekterte og støttet Guds lov (Matt 5,17–18). Likevel utfordret han også det
religiøse lederskapet og deres tolkning av loven. Ingen av de utfordringene han
kom med, var en større trussel for folkets ledere enn hans måte å holde sabbaten
på. Synagogene gjorde sabbaten til en anledning til å lære – toraen ble alltid lest og
tolket. De skriftlærde og fariseerne kjente lovens bokstav. Men Jesus gikk lenger i
sin undervisning på sabbaten.
LesMatt 12,1–13 og Luk 13,10–17. Hva lærte Jesus menneskene den gang, og oss
i dag, med disse hendelsene?
Striden om Jesu helbredelser på sabbaten fører til viktige åndelige drøftelser om
syndens natur, grunnen til at vi har sabbaten, forholdet mellom Jesus og Faderen og
om Jesu autoritet.
Jesu holdning til sabbaten er godt sammenfattet i minneverset for denne uken:
«Og Jesus sa til dem: ‘Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.
Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten’» (Mark 2,27–28). Han la vekt
på at sabbaten ikke skulle være en plage. Den ble til som en unik mulighet for mennesker
til å lære om Guds sinn som skapte sabbaten, og lære av erfaring ved å nyte
hans skaperverk.
Med sine handlinger tar Jesus opp spørsmål og presser både disiplene, jødenes
ledere og folket til å tenke dypere omkring Skriften og hva deres tro og deres Gud
betydde. Vi kan lett henge oss opp i regler og forskrifter som kanskje ikke er dårlige
i seg selv, men som blir et mål i seg selv snarere enn midler til et mål – og det målet
bør være kunnskap om den Gud vi tjener. Og dette fører til trofast lydighet mot ham
ut fra vår tillit til det Jesus har utrettet for oss.
Hva med din helligholdelse av sabbaten? Har du gjort det til en dag da du bare
ikke gjør visse ting i stedet for en dag da du virkelig hviler i Herren og blir bedre
kjent med ham? Hvordan kan du i så fall gjøre endringer for å få mer ut av det
som Gud ønsker å gi deg?
Jesus gikk i synagogen hver uke som et eksempel for disiplene. Etter oppstandelsen
fortsatte de med dette. Synagogen ble et av de viktigste stedene hvor apostlene
kunne ta opp spørsmål omkring oppstandelsen, og sabbaten ga menigheten en anledning
til å samles og lære. Jesus var tross alt jødenes Messias, den Messias som var
forutsagt i GT, som ble lest i synagogen hver sabbat. Noe bedre sted å tale om Jesus
hadde ikke de kristne, spesielt når de vitnet for jøder og andre «som frykter Gud»
(Apg 13,16; Apg 13,26).
Se på disse tekstene: Hva forteller de om hvordan Jesu etterfølgere vitnet offentlig?
Når du leser tekstene, bør du tenke på hvor de talte, hvem de snakket med, hva
som ble sagt, og hva resultatene ble. Apg 13,14–45; Apg 16,13–14; Apg 17,1–5; Apg
18,4.
Apostlenes vitnesbyrd var både personlig og bygget på Skriften. Da Paulus utdypet
Israels historie, begynte han med «våre fedre» (Apg 13,17) i Egypt og fulgte deres
historie fra de inntok Kanaan til dommerne, kongene, spesielt David. I ham hadde
han en perfekt overgang til Jesus.
Paulus og andre viste også hvordan deres personlige erfaring og forståelse ga
mening ut fra Skriften. De la frem informasjon, debatterte og tok standpunkt.
Kombinasjonen av personlige vitnesbyrd og fremleggelse av Skriften i forkynnelse,
undervisning og drøftelser var veldig effektiv. Bibelen viser at noen av de religiøse
lederne misunte apostlene deres autoritet og den makt de hadde over folket, både
jøder og hedninger.
Syvendedags Adventistkirken har også sin historie med oppmuntrende vitnesbyrd
og skrifttro utleggelse både via forkynnelse og undervisning og samtale. Kombinasjonen
av sabbatsskole med gudstjenesten og andre sabbatsmøter gir et pedagogisk
grunnlag for vår tilbedelse. Dette må utfylles med andre læringserfaringer, men det
er likevel viktig for vår undervisning på sabbaten.
Les «Sabbaten – et minne og et tegn» i Alfa og Omega, bind 4, side 237–244 [DA
281–289].
«Ingen annen forordning som ble betrodd jødene, tjente i så stor grad til å særprege
dem blant de folkeslagene som bodde omkring dem, som tilfellet var med sabbaten.
Guds plan var at helligholdelsen av denne dagen skulle utpeke dem som sanne
tilbedere. Den skulle være et tegn på at de hadde skilt seg fra avgudsdyrkelsen, og at
de var forbundet med den sanne Gud. Men for å kunne holde sabbaten hellig, måtte
menneskene selv være hellige. Ved tro måtte de få del i Kristi rettferdighet. Da befalingen
ble gitt til Israel: ‘Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!’ sa Herren
også til dem: ‘Hellige mennesker skal dere være for meg.’ 2 Mos 20,8; 2 Mos 22,31. Bare på
den måten kunne sabbaten utmerke israelittene som tilbedere av den sanne Gud.»
– Alfa og Omega, bind 4, side 238–239 [DA 283].
«Sabbaten er et tegn på Kristi makt til å gjøre oss hellige. … Som et tegn på hans
helliggjørende makt er sabbaten gitt til alle som gjennom Kristus blir en del av Guds
Israel.» – Alfa og Omega, bind 4, side 244 [DA 288].
Forslag til samtale
Vi bruker ofte tid på å tenke over hva som ikke bør gjøres på sabbaten. Lag et
sett med spørsmål som får sabbatsholdere til å fokusere på idealene som er
drøftet denne uken og som fremhever sabbaten som en læringserfaring. For
eksempel: «Hva foretar jeg meg på sabbaten som gjør at jeg kan lære mer om
Gud?»
Tenk på sitatene ovenfor. De antyder at det ikke bare er det at de holder sabbat
som særmerker sabbatsholderne i samfunnet. Hvordan ville de være, de
som har «del i Kristi rettferdighet» og er gjort «hellige»? Hva har dette med
sabbaten å gjøre?
Hvordan kan du få en rikere erfaring på sabbaten? Finn tre mål som fokuserer
på hva du ønsker å lære ved å holde sabbat de neste tolv månedene.
Mor måtte på sykehus langt borte etter en alvorlig betennelse i nyrene og galleblæren. Mens
far og mor var borte, var Anjleena (14) og broren Roshan (10) alene hjemme. Så fikk Anjleena
gulsott og lå på det lokale sykehuset. Hun håpet noen fra kirken ville besøke henne, men
ingen kom.
Ti dager senere kom mor og far tilbake og besøkte henne på sykehuset. Moren hadde heller
ikke hatt besøk fra kirken mens hun lå syk, ikke engang av pastoren. Anjleena var sint. Hun skulle
aldri mer gå i kirken og ikke stole på en pastor igjen.
Flere år gikk, så ringte en tante. “Vet du at det er en kirke som kaller seg Adventistkirken i
byen? De har en ung pastor som har vært og besøkt oss. Kom og møt ham.”
“Jeg vil ikke ha noe med kirker og pastorer å gjøre,” sa Anjleena. Siden ringte tante og fortalte
at hennes mann var død. Hun ba Anjleena om å fortelle det til adventistpastoren og be ham be for
familien. Anjleena ringte til pastor Pradeep Singh, som ba og oppmuntret familien.
Anjleenas mor likte pastoren og ba ham hjem. Hun og far snakket lenge med ham. Pastoren ba
dem komme i kirken, og far, mor og Roshan gikk neste sabbat. De trivdes og ba om bibelstudier.
Alle tre ble døpt, men Anjleena ville ikke komme.
Etter dåpen holdt pastoren bibelstudier hjemme hos dem en gang i uken. Anjleena forlot alltid
rommet, men hun kunne følge med praten og bønnene gjennom døren.
Halvannet år senere sa Anjleena til mor: “Ring til pastoren. Jeg vil ha bibelstudier.” Mor var
forundret, og pastoren trodde det var en spøk, men han kom. I 2017 tok Anjleena mot Jesus.
Senere overrasket Anjleena foreldrene igjen. “Jeg vil gifte meg med adventistpastoren,” sa
hun. “Jeg vil bli pastorkone.” Foreldrene var usikre på hva pastoren ville si, og de visste ikke at
han hadde bedt Gud om en kone i tre år. Han hadde ikke tenkt på Anjleena som en mulighet, men
da han hørte hva de sa, smilte han og sa: “Jeg vil gladelig ha henne som kone.”
De giftet seg i oktober 2018. I dag er Anjleena sykepleier og menighetssøster i kirken i Gorakhpur,
der han er pastor. Fem slektninger og venner er blitt døpt etter å ha sett forandringene i
hennes liv. “Nå synes jeg pastorer er gode menn,” sa hun. “Jeg elsker dem, spesielt min mann.”
Anjleena er også glad for adventistskolene. Hun har fått slektninger til å sende seks barn til
skolen i Varanasi.
Skolen er ett av prosjektene som får en del av offeret 13. sabbat neste uke. Takk
for ditt offer.