Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte,
det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham ().
En dikter fryktet døden og spurte hvordan man kan leve uten å vite hva som venter
på andre siden av graven. Hvordan kan man forberede seg på det hinsidige hvis man
ikke engang vet hva som skjer etter døden?
Bibelen forteller heldigvis om himmelen, den nye jord og hvordan vi skal lære og
leve gjennom evigheten. Som vi har sett hele kvartalet, er det livet her og nå og alt
det vi lærer som burde forberede oss på det «hinsidige».
Skolen kan gi oss mye god informasjon og praktisk og nyttig kunnskap. Men hva
nytter det med all denne kunnskapen hvis vi går glipp av det evige liv? Denne uken
skal vi se på hva inspirasjonen sier om den store høyskolen der vi skal lære og vokse
gjennom evigheten. På denne skolen i det hinsidige skal vi lære ting som vi ikke
engang kan forestille oss her og nå.
På 1600-tallet funderte Blaise Pascal over menneskets tilstand. For ham var én
ting sikkert: om et menneske levde aldri så lenge (og den gangen levde ikke folk
så lenge), og samme hvor godt man hadde det (og folk hadde det ikke så godt den
gangen), så skal vi dø før eller siden.
Og det som kom etter døden ville vare uendelig mye lenger enn den korte tiden
før døden. For Pascal var det mest logiske en kunne gjøre å finne ut hvilken skjebne
som venter de døde, og det overrasket ham at folk lot seg opprøre av «en antatt fornærmelse»,
mens de ikke brydde seg om hva som skjedde etter døden.
Han hadde et poeng. Og det er nok derfor Bibelen taler så mye om det som venter
dem som har funnet frelsen i Jesus.
Les disse tekstene. Hvilket håp er det tale om? ; ; ;
; ; ; ; .
Evig liv gir mening i lys av korset, og i lys av korset gir ingenting annet mening enn
evig liv. Det at han som skapte verden (), han som «vi lever, beveger oss og
er til» i (), at han som er Gud, ble menneske og døde som menneske … for
hva? For at vi skal smuldre bort som et kadaver?
Det er derfor NT har så mange løfter om evig liv, for bare det evige garanterer
gjenreisning. Selv en million år kan inneholde for få gode øyeblikk til å oppveie de
vonde. Bare evigheten kan gi balanse i det hele, og mer enn det, for det uendelige er
mer enn det endelige, ja, uendelig mye mer.
Pascal hadde rett: vår tid her nede er så kort sammenlignet med det som kommer.
Det er tåpelig ikke å forberede seg på den evigheten som venter.
Hva sier du til en som ikke bryr seg med hva som skjer etter døden? Hvordan kan
du hjelpe dette mennesket å se hvor ulogisk dette er?
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller
ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte (). Hva
sier dette om hvor annerledes vår nye tilværelse blir, en tilværelse der død, sorg og
smerte ikke finnes lenger?
En kristen snakket med en venn om evangeliets håp, løftet om evig liv i Jesus
Kristus. Den andre likte ikke tanken. «Evig liv?» sa han og grøsset. «Noe så grusomt!
70–80 år her er ille nok. Hvem vil fortsette slik i all evighet? Det ville være et
helvete.»
Han hadde et poeng, men han forsto ikke at løftet om evig liv ikke går ut på å
videreføre det livet vi har her og nå. For hvem vil vel det? Nei, som teksten ovenfor
sier: Det gamle er borte og alt er nytt.
Hva sier disse tekstene om den nye tilværelsen?
Det viktige for oss er dette: Hva skal til for å få oppleve denne nye tilværelsen?
Hvordan kommer vi dit? Hvordan kan vi være sikre på å få være med? Hva er det i
vårt liv som kan være til hinder for at vi får det Gud har lovet oss i Jesus?
«Himmelen er en skole, dens pensum er universet, og læreren er Den Allmektige. En
avdeling av denne skolen ble opprettet i Eden, og når frelsesplanen har fullført sin
hensikt, vil skolen i Eden bli startet opp igjen.» – Utdanning for livet, side 163 [].
Hvis du er som folk flest, har du mange spørsmål – spørsmål om synd, lidelse,
sykdom, død, om hvorfor det ene eller det andre skjedde.
Vi undrer oss også over naturens verden. Vitenskapen har hjulpet oss å forstå
verden og universet bedre, men det er fremdeles mye vi ikke forstår.
Overalt, fra de enkleste livsformer til nattehimmelen, fra bevegelsene til partikler
som er mindre enn atomer til galaksene i verdensaltet, blir vi stilt overfor en virkelighet
som er større og dypere enn vi fatter, spesielt i lys av så lite tid vi har til å
studere disse tingene her og nå.
Men når du får en evighet til å studere, vil mange brikker falle på plass.
Hva sier disse skriftstedene om hva vi får lære når det endelig er slutt på synd og
lidelse og død?
Vi skal få forstand på ting som nå er skjult for oss. Og når vi ser og forstår ting som
nå er så innfløkt, kan vi ikke annet enn lovprise Gud! For oss blir nøkkelen å bevare
troen, ha tillit til Guds løfter, leve opp til det lyset vi har og holde ut inntil enden. Og
det er godt å vite at alt makter vi i ham som gjør oss sterk ().
Hvilke spørsmål tynger deg? Hva er det som virker uforståelig? Hvordan kan det
at du stoler på Gud i det du forstår, hjelpe deg med det du ennå ikke forstår?
«De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet
som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige.
For det synlige tar slutt, det usynlige er evig» (). Hvilket håp
finner vi i disse versene? Hva kan noen av de usynlige ting være som vi venter på og
som vi er lovet i Jesus? Se også ; ; .
Vi har mange grunner til å stole på de løftene vi har fått i Jesus. Bibelen gir oss
riktignok bare antydninger, glimt av det som venter. Men vi kan være sikre på at det
kommer til å bli fantastisk, for bare tenk hvor flott livet ville ha vært i en verden uten
syndens herjinger!
All smerten og lidelsen, alt det vi sliter med her i verden, skyldes synden og dens
følger. Kristus kom for å gjøre slutt på alt dette, og han vil fornye jorden så den blir
slik Gud ville før synden kom inn i verden. Ja, den blir bedre, for midt i all herligheten
skal vi for alltid se arrene på Jesu hender og føtter og forstå hva frelsen har
kostet.
«Når sløret trekkes til side og våre øyne ser den verden av skjønnhet som vi nå
bare ser glimt av gjennom mikroskopet, når vi ser på himmelrommets prakt, som
vi nå bare skimter gjennom teleskopet, når syndens pest er borte og hele jorden står
fram i ‘Herrens velvilje’, da skal vi ha veldige rammer for vår forskning. Forskerne
kan lese beretningene om skapelsen uten å bli minnet om syndens lov. De kan lytte
til musikken fra naturens røster uten å høre noe som minner om sorg og smerte.»
– Utdanning for livet, side 164 [].
Prøv å forestille deg hvordan det blir å leve evig i en helt ny verden, en verden
uten alt det som gjør livet så vanskelig. Hvordan tenker du deg at det blir? Hva
gleder du deg mest til?
En viktig del av Jesu tjeneste her i verden var å være lærer. Med ord og handling
underviste han disiplene om seg selv, om Faderen, om frelsen og om håpet som
venter oss (se ; ; ; ).
Overalt i evangeliene finner vi Jesus som lærer. Han underviser oss fremdeles i
Ordet, og han vil fortsette å undervise oss i den nye verden. Men tenk deg hvor annerledes
det blir i en verden som ikke er befengt med synd og alle de begrensningene
vi lever med nå.
«Om noen spør ham: ‘Hva er det for sår du har på kroppen?’ skal han svare: ‘Jeg er
blitt skadet i mine venners hus’» (). Hva tror du denne teksten handler om?
«Etter hvert som evighetens år svinner, åpenbarer de stadig rikere og herligere ting
om Gud og Kristus. Som kunnskapen vokser, vil også kjærligheten, ærbødigheten og
lykken øke. Jo mer de frelste lærer om Gud, desto mer vil de beundre ham. Når Jesus
åpenbarer frelsens hemmeligheter for dem, og det som ble oppnådd i kampen mot
Satan, vil de føle en enda dypere hengivenhet for ham. Med desto større jubel spiller
de på gullharpene, mens titusener på titusener og tusener på tusener av stemmer
forener seg i lovsangen.
… Den store strid er slutt. Synd og syndere er ikke mer. Hele universet er rent.
Harmoni og glede går som pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra
ham som skapte alt, strømmer liv, lys og glede ut gjennom universets grenseløse
rom. Alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse,
forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet!»
– Alfa og Omega, bind 8, side 175 [].
Av alle de utrolige sannhetene vi får lære om gjennom evigheten, vil ingenting
gripe oss mer enn Kristi offer for vår synd. Tenk så dypt og innholdsrikt det må
være siden vi skal studere det i all evighet. Hvordan kan du her og nå sette mer
pris på det Jesus har gjort for oss på korset?
Les «Skolen i evigheten,» side 163–167 i Utdanning for livet []; «Når alt
blir nytt» i Alfa og Omega, bind 8, side 159–175 [].
«Vi grøsser og frykter løven, men da skal den legge seg ned sammen med lammet,
og alt på den nye jord skal være fred og harmoni. Trærne på den nye jord blir ranke
og høye, uten skavanker. …
La alt som er vakkert i vårt jordiske hjem minne oss om elven av krystall og de
grønne åkrene, de bølgende trærne og fontenene med levende vann, den skinnende
byen og de hvitkledde sangerne i vårt himmelske hjem – en verden som er så vakker
at ingen kunstner kan forestille seg det og ingen dødelig kan beskrive det. Se for deg
de frelstes hjem i tankene, og husk at det blir mer strålende enn din lyseste fantasi
kan tegne det.» – Ellen G. White, Heaven, side 133, 134.
«For at vår fremtidige arvelodd ikke skulle få et altfor materielt preg, har mange
forsøkt å åndeliggjøre nettopp de ting som får oss til å betrakte dette som vårt
virkelige hjem. Kristus forsikret disiplene om at han gikk bort for å gjøre i stand et
sted for dem i sin Fars hus. De som tror Guds ord, skal ikke være helt uvitende om
det himmelske hjemmet. … Ord strekker ikke til for å skildre det som de rettferdige
skal oppleve. Bare de som får erfare det, vil forstå. Ingen menneskehjerne kan fatte
herligheten i Guds Paradis.» – Alfa og Omega, bind 8, side 172 []
Forslag til samtale
Tenk mer på det Pascal skrev, at folk virker så lite opptatt av hva evigheten vil
bringe. Hvorfor tror du at de tenker slik? Hvorfor er dette en lite gjennomtenkt
holdning?
Hvorfor er håpet om evig liv er så viktig for vår tro? Hvorfor står vi egentlig
uten noe som helst hvis vi ikke har det?
Tenk på de store mysteriene i naturens verden. Enten det er biologi, geologi,
astronomi, fysikk eller kjemi – på alle felt viser det seg at alt er mye mer
sammensatt enn vi opprinnelig trodde. Forskerne snakker for eksempel ikke
mer om «enkle livsformer», for det viser seg at selv de enkleste livsformene
ikke er så enkle. Hvert nytt gjennombrudd, hvert nytt funn ser ut til å åpne for
flere spørsmål som trenger svar. Hvordan hjelper dette oss å forstå hvor mye
vi skal lære i «det hinsidige»?
Bestefar var snill og mild. Han fortalte for fem år gamle Kajal og
lekte med treåringen Nishant. Men en dag gled han og slo seg på
vei hjem fra torget i Naorolli. Han var helt forandret. Nå brølte han
når Nishant ville leke og kastet stein etter Kamal når hun ville ha en
fortelling. Han gråt natt og dag. Alle var redd ham, også bestemor.
Foreldrene visste ikke hva de skulle gjøre. Bestefar grep også gudene
av stein og kastet etter dem. “Hvorfor kan ikke gudene stoppe bestefar?”
sa de. «Vi må gjøre noe annet enn stole på gudene,» sa bestemor.
De flyttet til storbyen Varanasi og leide et lite rom mens de prøvde
å få hjelp til bestefar. Far og mor åpnet et lite vaskeri og tok med
bestefar til flere leger. En søndag gikk mor og far i en kirke etter at
en kunde hadde sagt at pastoren kunne be for bestefar. De var ikke
kristne, men ville be til en ny gud hvis det kunne hjelpe bestefar.
Men senere, da huseieren fant ut at de gikk i kirken, kastet han
dem ut. De fant ikke noe annet billig sted å bo og dro hjem til landsbyen.
Far og mor var blitt glade i Jesus, men det var ingen kirke i
landsbyen. De samlet familien til bønn hver dag.
Neste lørdag hørte mor musikk utefra. “Hva er dette?” spurte hun
en nabo. “Det er en gudstjeneste,” sa naboen. Mens de snakket, kom
Jara, en annen nabo, forbi og sa: “Bli med meg.” Hun var adventist.
Jira tok med mor til adventistpastoren, som inviterte henne inn. Etter
gudstjenesten spurte hun hvorfor de hadde gudstjeneste på lørdag.
“Jeg skal vise deg det fra Bibelen,” sa han. Uken etter begynte far, mor
og bestemor å ta bibelstudier. Alle tre overga seg til Jesus.
Bestefar ble ikke frisk igjen. Han døde mens familien tok bibelstudier.
Kajal fikk ikke høre flere historier av bestefar, men hun er glad
hun har en bibel med bedre historier enn dem han fortalte. I dag er hun
14 år og studerer Bibelen sammen med sin 12 år gamle bror på adventistenes
internatskole i Varanasi, som får en del av offeret 13. sabbat så
de kan utvide internatene.
“Jeg liker å synge, lese i Bibelen og be på skolen,” sa Kajal. “Med et
større internat kan flere nyte sangen, bibelstudiet og bønnestundene.”
Takk for dine gode gaver til Kajals skole og de andre prosjektene i
India i dag. Takk for at du bidrar til at Indias folk får høre om Jesus.