Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
makt. (5 Mos 6,5).
Da han advarte galaterne mot lovtrelldom, skrev Paulus: «For hvis det var gitt en
lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven» (Gal 3,21). Og
hvis noen lov kunne ‘gi liv’, måtte det selvfølgelig være Guds lov. Paulus’ poeng er
at ikke engang Guds lov kan gi oss syndere liv. Hvorfor? «Skriften har lagt alt under
synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet» (Gal
3,22).
Men hvis loven ikke kan gi liv til syndere, hva er da poenget med den, annet enn
å vise oss at vi trenger nåden? Har da loven bare en negativ funksjon, som det som
viser oss syndene våre?
Nei, loven er også der for å peke på livets vei, som bare finnes i Jesus. Det er også
dette sann undervisning skal handle om, å peke på et liv i nåde, tro og lydighet mot
Kristus. Derfor vil vi studere Guds lovs plass i kristen opplæring denne uken. Mens
vi gjør det, skal vi se hva loven, som ikke kan frelse oss, likevel kan lære oss om tro,
om nåde og om Guds kjærlighet til syndige mennesker.
5. Mosebok inneholder Moses’ siste ord til en ny generasjon israelitter, de som
endelig skal få komme inn i løftets land. Men først skriver han noen klare ord og
instrukser til dem.
Gud hadde en hensikt med den måten han formidlet sin lov til Israel. Den måtte ikke
bli glemt. Så Gud er en tålmodig lærer. Han underviser og gjentar og sender profeter
og bruker sine tjenere til å formidle sitt budskap. Om og om igjen. Mye av GT er
Guds forsøk på å lære sitt folk å følge livets vei.
Legg merke til at Moses understreker betydningen av at kommende generasjoner
lærer loven. Han beskriver det som en prosess i to trinn. Først skal barna høre loven,
og så vil de «lære å frykte Herren din Gud» (5 Mos 31,13).
Først hører de, og så lærer de å frykte Gud. Det vil si at frykt ikke blir et naturlig
resultat av å kjenne loven. Vi må lære å frykte Gud. Det er underforstått at kunnskap
og frykt er en prosess, ikke et automatisk årsak og virkning-forhold.
Og hva betyr det å «frykte Gud» når folket også får høre at «du skal elske Herren
din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt» (5 Mos 6,5)? Kanskje
kan vi sammenligne det med den måten et barn elsker og frykter en god far på,
en far som uttrykker sin kjærlighet og omsorg ved å vise at han sier det han mener
og mener det han sier. Hvis du gjør noe galt mot en slik far, får du ta følgene. Ja, vi
kan og må elske og frykte Gud på samme tid. Det er ikke motstridende ideer. Jo mer
vi lærer om Gud, jo mer kommer vi til å elske ham på grunn av hans godhet, og jo
mer vi får vite om Gud, jo mer kan vi også frykte ham fordi vi kan se hvor hellig
og rettferdig han er og hvor syndige og urettferdige vi er, og at det bare er av nåde –
uten egen fortjeneste – at vi ikke blir utslettet.
Hvordan forstår du hva det vil si å elske og frykte Gud på samme tid?
Når Moses vet at han snart skal dø, vet han hva han etterlater seg. Han vet at israelittene
kommer inn i Kanaan etter hans død. Han vet også at de vil være opprørske når
de kommer frem.
Les5 Mos 31,14–27. Hvilke forberedelser gjør Moses før sin død? Hva var hans
største bekymringer, og hvordan tar han opp dette?
Moses kan høres ut som en lærer som gjør forberedelser til en vikar. Han vet at elevene
har oppført seg dårlig når han har vært i klasserommet og har ingen illusjoner
om oppførselen når han er borte. Han sier at levittene som bærer paktens ark skal
legge lovboken ved siden av arken der den skal være et «vitne». Moses gir ikke bare
vikaren en lekseplan. Han etterlater ham et vitne. Moses snakker om lovboken som
om den er et levende vesen med makt til å irettesette mennesker.
Tenk på loven som et «vitne mot» dem. Hvordan forstår vi denne tanken i NT? Se
Rom 3,19–23. Hvordan viser loven at vi trenger nåden?
Gud får Moses til å skrive en sang (5 Mos 31). Moses skal lære israelittene sangen slik
at den kan «være mitt vitne mot israelittene» (vers 19). Også her er Guds retningslinjer
personifisert. En sang som synges, er lettere å dele og spre. Og når en sang er et
vitne, har den evnen til å få folk til å se på seg selv og se hva den sier om dem.
Selv når vi prøver å holde Guds lov, fungerer den som et «vitne mot» oss.
Hvordan? Hva sier dette vitnet oss om vårt behov for evangeliet?
Bibelen forteller om andre følger av å kjenne – og følge – Guds lov.
LesJos 1,7–8. Hva sa Herren til Josva, men gjelder disse prinsippene i dag?
Hvordan det?
Når Josva går inn i Kanaan, sier Herren: «Vær bare modig og sterk, så du trofast
følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den,
verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går» (Jos 1,7).
Det kan virke som denne tanken om suksess som et biprodukt av lydighet er i
strid med den måten suksess måles på i dag. Nå tror mange at tegnene på suksess er
innovasjon, kreativitet og selvtillit. For å lykkes i en bestemt bransje krever det ofte
stort talent og vilje til å ta sjanser.
Men i Guds øyne forutsetter suksess andre kvaliteter.
LesÅp 12,17; Åp 14,12; Rom 1,5; Rom 16,26; Jak 2,10–12. Hva sier tekstene om
lydighet mot Guds lov? Vi blir ikke frelst ved å holde Guds lov, men hvorfor er det
likevel viktig at vi gjør det?
Fra en slik synsvinkel er den gamle pakt og den nye pakt to sider av samme sak:
Troende mennesker er kalt til å holde Guds lov. Lovbrudd, eller synd, fører til
smerte, lidelse og evig død. Hvem har vel ikke selv opplevd eller sett resultatene av
synd, av brudd på Guds lov? Det gamle Israel ville blomstre hvis folket holdt Guds
lov (selv om de også trengte nåde), og det samme gjelder i dag. I kristen opplæring
må vi derfor ha Guds lov som en sentral del av hva det vil si å leve ved tro og stole
på Guds nåde.
Hvordan har du opplevd følgene av synd? Hva har du lært som du kan dele med
andre slik at de kanskje ikke gjør de samme feilene?
Det er store fordeler med å holde Guds lov, slik vi ser det hos dem som Gud ga fremgang.
Josva fulgte Guds ord nøye og ledet Israels folk godt. Gang på gang fortalte
Herren Israel at hvis de holdt loven, ville det gå dem godt.
Les2 Krøn 31,20–21. Hva var de viktigste årsakene til at Hiskia lyktes med det han
gjorde?
Uansett hva slags opplæring vi holder på med, må vi understreke betydningen av
lydighet. Men elevene våre er ikke dumme. Før eller siden merker de at noen mennesker
er trofaste, kjærlige og lydige. Og likevel: Katastrofer rammer også dem.
Hvordan skal det forstås?
Vi kan ikke forstå det. Vi lever i en syndig verden, en verden der den store konflikten
raser, og ingen er immun.
Det finnes gode og trofaste, lovlydige mennesker som ikke alltid har hatt fremgang,
iallfall ikke etter verdens målestokk. Og dette kan være et delvis svar på det vanskelige
spørsmålet som uten tvil vil bli reist når vi prøver å vise at loven er viktig. Hva
mener vi med «suksess»? Hva sa salmisten? «Å ligge ved terskelen til min Guds hus
er bedre enn å bo i lovløses telt» (Sal 84,11). De som er trofaste mot Gud og holder
hans lov, opplever ikke alltid suksess. Vi gjør elevene våre en bjørnetjeneste om vi
sier noe annet.
Les Hebr 11,13–16. Hvordan hjelper disse versene oss å forstå hvorfor de som er
trofaste, likevel lider her i livet?
Jesus Kristus, Guds Sønn, er det eneste mennesket som har levd i full lydighet mot
Faderen og holdt Guds lov til fullkommenhet. Han gjorde dette slik at han ikke bare
kunne være vår stedfortreder, men også vårt eksempel.
Johannes sa det kanskje best: «Den som sier: ‘Jeg er i ham’, må leve slik Jesus levde»
(1 Joh 2,6). Når vi fester blikket på Kristi liv og hans tjeneste på jorden, er det lett
å se hvordan han gledet Faderen ved sin lydighet. Kristus oppfylte profetier, og han
holdt Guds lover gjennom hele livet.
Akkurat som Gud ba Moses om å skrive ned sin lov slik at den kunne være et
vitne for Israel, var Kristus legemliggjørelsen av vitnet til sine apostler, disipler,
til syndere og hellige. I stedet for bare å ha en liste med regler å følge, har vi Jesu
eksempel vi kan følge.
Som lærere har vi ikke noe bedre eksempel å vise elevene enn Jesus og hans
lydighet mot Faderen.
«Den såkalte tro på Kristus som menneskene mener fritar dem fra forpliktelsen
til å vise lydighet mot Gud, er ikke tro, men gudsbespottelse. ’Av nåde er dere
frelst, ved tro.’ Men om troen gjelder det at ‘har den ikke gjerninger, er den rett og
slett død’ (Ef 2,8; Jak 2,17). Før Jesus kom til jorden, sa han om seg selv: ‘Å gjøre
din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte’ (Sal 40,9). Og like før han
for opp til himmelen, vitnet han: ‘Jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet’
(Joh 15,10). Skriften sier: ‘Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er
om vi holder hans bud. … Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde’
(1 Joh 2,3–6).» – Veien til Kristus, side 70–71 [SC 61].
Hva kan du gjøre for å følge Kristi eksempel bedre på alle områder i livet og dermed
også være en bedre lærer. Det er en gammel, forslitt tanke, men hvorfor er
det slik at handlingene våre veier så mye mer enn det vi sier?
«Kjærlighet ligger til grunn for både skapelsen og frelsen, og den er også grunnlaget
for sann utdanning. Dette ser vi tydelig av den loven Gud har gitt oss som veileder
i livet. Det første og store bud er dette: ‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt
hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av hele ditt sinn’ (Luk 10,27). Det å
elske ham, den allmektige, allvitende Gud av all sin kraft, sinn og hjerte innebærer
den høyeste utvikling av alle evner. Det betyr at Guds bilde skal gjenopprettes i sinn
og sjel.
Det andre budet ligner det første: ‘Du skal elske din neste som deg selv’ (Matt
22,38). Kjærlighetens lov krever at vi helliger legeme, sinn og sjel til å tjene Gud og
mennesker. Gjennom denne tjenesten blir vi til velsignelse for andre, men vi får selv
den største velsignelsen. All sann utvikling bygger på uselviskhet. Våre evner blir
best utviklet gjennom uselvisk tjeneste. Vi får stadig mer del i Guds natur.» – Utdanning
for livet, side 10, 11 [Ed 16].
Forslag til samtale
Vi skal elske og frykte Gud samtidig, slik israelittene gjorde det (Matt 22,37;
Åp 14,7). Drøft hvordan vi kan gjøre begge deler. Svar også på spørsmålet:
Hvorfor er ikke disse to budene i strid med hverandre?
Hva er forskjellen på å sette en norm og å lage en regel? Opplever du at adventismen
er mer opptatt av å sette høye standarder i trosfellesskapet eller
å lage regler som samler de troende? Hva sier Skriften om å sette høye standarder
for seg selv? Ens familie? Ens menighet?
Hvordan oppnår vi den rette balansen mellom å vise betydningen av lydighet
mot Guds lov og samtidig vise hvorfor denne lydigheten ikke frelser oss?
Les gjennom Sal 119 og legg merke til hvor mange ganger tanker om lydighet,
frihet, lover, regler og bud er nevnt. Hva vil forfatteren formidle om disse
temaene?
Neelam Daryl Joshua (34) med Daryl (39) og Neshaun (3), India
Vi hadde vært gift i to år uten at jeg ble gravid. På sykehuset sa legen at de kunne hjelpe oss,
men min mann Daryl, som er pastor, ville vi skulle be en måned først. Vi ba, og jeg ble
gravid.
Legen bekreftet det, men syntes barnet så lite ut. «Men spis godt, så klarer det seg.»
Jeg gikk til jevnlig kontroll, men etter fem måneder sa legen at barnet ikke vokste normalt.
«Jeg gir deg medisin så det legger på seg.» Ved neste kontroll hadde jeg lagt på meg, men ikke
barnet. «Kom igjen om noen uker,» sa legen.
Neste gang vi kom, var radiologen urolig. «Noe er galt, jeg tror ikke barnet overlever.» En annen
lege trodde heller ikke barnet ville overleve, og anbefalte abort.
Vi ba, og Daryl ringte sin tvillingbror som er barnelege et annet sted i India. Han anbefalte
oss å prøve et annet sykehus. Der sa legen: «Barnet ser normalt ut. La oss se hvor lenge vi kan
forlenge svangerskapet. Men du er pastor, så be.»
Jeg ble lagt inn, og barnet ble sjekket hver time. En ung turnuslege kom og sa at han var blitt
kristen. Han ba for oss: «Herre, du kan få solen til å stå stille, så du kan gjøre et mirakel i denne
familien.» Hans bønn ga oss tro på at Gud ville gjøre noe.
To dager senere var legen urolig. «Barnet er veldig lite, men vi gjør vårt beste,» sa hun.
Babyen var 680 gram da han ble født og lagt i kuvøse. Adventiststudenter som studerte medisin,
kom og sang for oss sabbats ettermiddag.
Det var tungt å se et så lite barn med så mange slanger. Vi kunne bare be og synge. Tre dager
senere var vekten nede på 600 gram. Legen var urolig for en operasjon hun ville gjennomføre for
å redde barnet. Jeg ba en adventistlege om å be. «Herre, jeg vet ikke om barnet kan overleve. Men
du utfører mirakler. Hvis det er din vilje, kan du øke hans vekt. La ham bli et vitnesbyrd,» ba han.
Dagen etter hadde barnet lagt på seg 10 gram og fortsatte å legge på seg. Tre måneder senere
kunne han komme hjem. Da veide han 1,6 kg. En annen lege sa: «Dette skyldes deres bønner. Det
er Guds hånd.»
Vi kalte ham Neshaun, som er «mirakel» på hebraisk. Vi håper han aldri glemmer at han er et
mirakel.
Dette kvartalet vil offeret 13. sabbat bidra til å bygge to kirker i Neelams by Bengaluru. Takk for
at du vil gi et godt offer.