Gi Herren den ære hans navn skal ha. Kom fram for ham med gaver. Bøy dere
for Herren i hellig prakt! (1 Krøn 16,29).
Tilbedelse er en del av det å være menneske. Vi ble skapt til å tilbe Herren fordi vi
elsker ham og vet han er verdig vår tilbedelse. Slik tilbedelse må ha vært ganske lett
før syndefallet, da menneskene møtte Gud ansikt til ansikt i et fullkomment skaperverk,
uten død og ødeleggelse.
Vi har fremdeles behovet for å tilbe, men som alt annet her i verden er det forvrengt
av synd, slik at vi tilber mennesker og ting og glemmer å tilbe Gud slik han
skal tilbes (se f.eks. Mark 7,1–13; Jer 7,4).
Siden tilbedelsen er så viktig for den troende, må kristen opplæring ta spørsmålet
om tilbedelse på alvor, og dette er emnet for ukens studium.
Det er noe i oss – noe Gud har lagt ned i oss, men som ble forvrengt av synden –
som lengter etter å tilbe. I begynnelsen skulle vi tilbe vår Herre og skaper. Siden
syndefallet har dette endret seg.
Men vi tilber likevel noe eller noen. Dette forklarer hvorfor mennesker alltid har
vært opptatt av tilbedelse. I det gamle Egypt tilba folk farao; andre steder tilba de
statuer av fisk, guder med flere hoder og andre guddommer. Noen tilba solen, månen
og stjernene.
I dag vil de færreste bøye seg for en statue av en frosk, men det betyr ikke at de
ikke tilber noe: penger, makt, sex, seg selv, rockestjerner, skuespillere og politikere.
Det vi elsker mest, det vi er mest opptatt av og lever for, det er dette vi tilber. Forfatteren
David Foster Wallace skrev at hvis du tilber feil ting, vil det «ete deg levende.»
Hva lærer historien i Dan 3 om betydningen av sann tilbedelse?
De tre ungdommene tok tydeligvis budet (2 Mos 20,4–6) på alvor. Det er jo en del
av de ti bud, like mye som forbudet mot drap og ran og så videre. Sann tilbedelse er
så viktig at det også står sentralt i striden rett før Jesu gjenkomst. Derfor må kristen
opplæring omfatte tilbedelse: hva er det, hvordan gjør vi det, hvorfor er det viktig,
og hvem tilber vi?
Les Åp 14,6–12. Hva sier disse tekstene om hvor viktig spørsmålet om tilbedelse
blir i den siste krisen før Kristi gjenkomst?
Salmene i GT kom etter hvert til å spille en rolle i Israels religiøse liv. De ble lest
opp, sunget, ofte med musikk til under tilbedelsen, spesielt offentlige gudstjenester,
som sto sentralt i folkets tilbedelse i GT. Israel var et fellesskap og tilba sammen.
Salmene er dikt og sangtekster. Det hebraiske ordet for Salmene, Tehillîm, betyr
«lovsanger». Og når vi priser Gud med lovsang, tilber vi.
LesSal 78,1–17. Hva er kjernen i budskapet, og hva har det med utdanning og
tilbedelse å gjøre?
I vers 2 nevner Asaf at vi vil fortelle «gåter fra gammel tid». I andre oversettelser
blir gåter omtalt som «hemmelighet» eller «gode, gamle sannheter». Poenget er at
uansett hva Israels undervisning omfattet, så omfattet den å lære barna historiene
om Herrens liv med folket.
Se på Sal 78,6–17. Hva skulle de lære barna sine? Hva var målet?
Blant undervisningens mål er at barna skulle lære å stole på Gud og holde hans
bud. Hvordan kan en tekst som Åp 14,12 formidle den samme tanken til oss i
dag?
En av de fineste historiene i NT er den om Jesus og kvinnen ved brønnen.
LesJoh 4,7–26. Hva sier Jesus om tilbedelse? Hvordan kom de inn på temaet
tilbedelse?
Hun prøvde å skifte emne og snakke om tilbedelse, men Jesus utnyttet taktikken
hennes til å servere sannheter om tilbedelse og hva det innebærer. Han la vekt på at
«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet» (Joh 4,24).
Sann tilbedelse må være «i ånd», det vil si at den bygger på kjærlighet til Gud
fordi vi kjenner ham personlig. Den religionsform som kommer fra Gud, er den
eneste som vil lede oss til Gud. For å kunne tjene ham rett, må vi være født av Guds
Ånd. Det renser hjertet og fornyer sinnet og setter oss i stand til å kjenne og elske
Gud på en helt ny måte. Det vil gjøre oss villige til å etterleve hans vilje. Dette er
sann tilbedelse. Det er frukten av Den hellige ånds arbeid.» – Alfa og Omega, bind 4,
side 154 [DA 189].
Samtidig må tilbedelsen være «i sannhet». Vi må ha en korrekt kunnskap om
Gud, om hvem han er og hva han forventer av oss. Med andre ord hører læren også
med. (Da er det for eksempel viktig å vite at vi tilber en Gud som ikke brenner mennesker
i helvete i all evighet.)
Tilbedelsen har altså to sider: opplevelsen som kommer av å kjenne Gud og gjøre
hans vilje, og de objektive sannhetene som er åpenbart om Gud. Ånd uten sannhet
kan bli til overfladisk sentimentalitet bygget på lunefulle følelser. Og sannhet uten
ånd kan bli til et livløst formvesen. Derfor trenger vi begge deler.
Hvordan ville du lære noen å tilbe «i ånd og sannhet»? Når kan det være behov
for å vektlegge det ene mer enn det andre?
Les1 Krøn 16,1–36. Prøv å forestille deg opptrinnet. Ser du det som alvorlig, fryktsomt,
eller festlig og gledelig? Kan det være begge deler? Hva kan denne scenen
lære oss om tilbedelse og hvordan vi bør undervise og oppleve tilbedelse?
Stedet for tilbedelsen var møteteltet, der Gud hadde bodd hos Israel og hvor frelsesplanen
ble åpenbart for dem. Jesus og frelsesplanen må stå sentralt når vi skal
undervise om tilbedelse, for helligdomstjenesten var en skygge av frelsesplanen.
Gud har gjort mye som fortjener lovsang og tilbedelse, men det er ingenting uten det
håpet om evig liv vi fikk ved hans stedfortredende død på korset.
Legg også merke til avsnittets «evangeliserende» formål: Hele verden skulle lære
om Israels Gud.
Se på 1 Krøn 16,29: «Gi Herren den ære hans navn skal ha. Kom fram for ham med
gaver. Bøy dere for Herren i hellig prakt!» Hellig prakt? Hva kan det bety?
Tenk på hvor stygg, ødeleggende og destruktiv synden er. Det er vanskelig å forestille
seg hvor ond, grusom og nedverdigende tilbedelsen hos Israels nabofolk var.
Blant annet ofret de barn. Dette var en avspeiling av de menneskene som gjorde
slikt.
Israel skulle derimot være en hellig nasjon som holdt seg unna de onde skikkene
de var omgitt av. De skulle være hellige i hjerte og sinn; det var dette som ga tilbedelsen
mening og gjorde den praktfull i Guds øyne. Profetene raste mot dem som
tilba Gud mens de drev med korrupsjon og var langt borte fra ham.
Israel var omgitt av religiøse mennesker som var så opptatt av å tilbe og blidgjøre
gudene sine at de til og med ofret barna sine til dem. En total misforståelse!
Derfor skulle tilbedelsen av den sanne Gud beskytte hebreerne mot avgudsdyrkelse
og falsk tilbedelse. Men til tross for alle advarslene ga de etter for den avgudsdyrkelsen
de ble advart mot.
Hva med oss i dag? Hvorfor er det så viktig å tilbe den sanne Gud og fortelle hva
han har gjort for oss i møte med de farene som moderne avgudsdyrkelse representerer?
LesMark 7,1–13. Hvilket prinsipp (vers 7–9) kan anvendes på kristen opplæring og
faren for at verdens falske lære kan få negativ innvirkning på vårt trosliv?
Mange av de store intellektuelle ideene i verden i dag er basert på et naturalistisk
verdenssyn. Mange fagfelt blir studert fra dette perspektivet, og det som læres, er
ofte i strid med Skriften. Vi kan bli fristet til å tilbe slike tanker. Vi kan også gjøre
store filosofer, forskere og matematikere til avguder. Problemet er at disse ideene
ofte kan stride mot Skriften, men siden de antas å være sanne, prøver folk å innlemme
dem i kristen opplæring. Men den eneste måten å gjøre det på, er ved å gå
på kompromiss med troen, forvrenge Skriften for å prøve å få den til å passe med
dagens teorier.
Hva er noen av tidens populære synspunkter som strider mot Skriften,
og hvordan kan vi som menighet beskytte oss mot å innlemme dem i vårt
utdanningssystem?
«Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Religiøse mennesker
ønsker ikke å granske seg selv nøye for å se om de er i troen, og det er et stort
feilgrep at mange støtter seg til et falskt håp. Noen setter sin lit til en opplevelse de
hadde for mange år siden, men i denne vanskelige tiden, når alle burde ha en daglig
erfaring, har de ingenting å si. De tror visst at det å bekjenne sannheten skal redde
dem. Når du tar avstand fra de syndene som Gud hater, kommer Jesus inn så dere
kan ha måltid sammen. Da vil du få guddommelig styrke fra Frelseren, og du vil
vokse i ham og kan si med hellig visshet: Velsignet være Gud som gir oss seieren i
vår Herre Jesus Kristus. Herren ville foretrekke at lunkne bekjennere aldri hadde
tatt hans navn i sin munn. De er en stadig byrde for dem som vil følge Jesus trofast.
De er en snublestein for ikke-troende, og onde engler fryder seg over dem og spotter
Guds engler på grunn av deres ustadighet. Slike er en forbannelse for saken både
hjemme og ute. De ærer Gud med leppene, men hjertet er langt borte fra ham.»
– Spiritual Gifts, bind 2, side 227.
Forslag til samtale
Mark 7,1–13 lærte oss at falsk tilbedelse er et problem med hjertet. Gud setter
ikke pris på at vi ærer ham med leppene hvis tilbedelsen ikke kommer
fra hjertet. Hvorfor er evangeliet og historien om Jesu død på våre vegne det
beste midlet til å åpne hjerter for å elske Gud?
Tenk mer på hva det vil si å tilbe Gud «i ånd og sannhet». Kan vi gjøre det ene
og ikke det andre, eller forutsetter sann tilbedelse begge deler? Hvorfor?
Ja, hjertet må være med hvis vi skal tilbe Gud i sannhet, men hva vil det si?
Må du vente til du er helhjertet for Herren og har ordentlig skikk på livet før
du kan tilbe? Hvordan kan sann tilbedelse hjelpe deg å få hjertet i et rett forhold
til Gud?
Wilbur Pereira kjørte til et bryllup sammen med en fetter han ikke hadde sett på 30 år. Underveis
ringte Wilburs kone og spurte hvordan det gikk. “Flott, Herren være lovet!” svarte
han. Fetter Walter virket overrasket. “Hva slags religion tilhører du?” spurte han.
Wilbur forklarte at han hadde gått i kirken siden han var barn, men sluttet på grunn av de
hedenske skikker. “Kirken tilber Maria, helgener og mange avguder. Jeg er en sannhetssøker.”
“Slapp av,” sa Walter. “Du er nær sannheten, en dag vil Gud føre deg til sin kirke.”
Da han kom hjem, besøkte han mange ikke-kristne forsamlinger. Han ville finne Gud, men ble
stadig mer misfornøyd med sin egen menighet. En lørdag sa han til sin kone Nancy: “Jeg blir ikke
med i kirken lenger. Den har hedenske trospunkter.”
Neste morgen ruslet han til butikken da han hørte en mild stemme. “Ring til din fetter,” sa
stemmen. Den kom tre ganger. Han ringte til Walter og fortalte om uenigheten med Nancy og
spurte hvilken kirke fetteren gikk i.
“Jeg går i adventistkirken,” sa Walter. Wilbur visste ikke noe om den, så Walter ordnet med
bibelstudier tre dager den uken. Neste sabbat gikk Wilbur i adventistkirken og ble begeistret for
bibelstudiegruppen.
Nancy kranglet med ham dagstøtt, men ble overrasket da hun så at han la om livet. Alkoholen
og tobakken forsvant, og han laget sabbatsmiddagen på fredag. Men hvorfor kuttet han ut egg og
melkeprodukter? Wilbur sa han ville ære Gud med hele sitt liv, og hun erkjente at hans helse var
mye bedre enn hennes. Hun hadde kroniske nakkesmerter.
Nancy ble med til en gratis helseklinikk, og det gjorde inntrykk på henne da legen forklarte
om sammenhengen mellom fysisk og åndelig velvære.
Neste sabbat ble sønnen med Wilbur i kirken for første gang. Den kvelden fortalte han begeistret
moren om sabbatsskolen, barnefortellingen på gudstjenesten og fellesspisningen etterpå. Hun
ble nysgjerrig og ba om bibelstudier. Da hun fikk høre om sabbaten, bestemte hun seg: “Jeg skal
aldri mer arbeide på sabbaten,” sa hun.
I dag arbeider Wilbur og Nancy med helseopplysning og gir råd om livsstil. “Vi lærer dem
helseprinsipper og hjelper dem å finne den store legen,” sa Wilbur.
Dette kvartalet går offeret 13. sabbat til å bygge to kirker i Bengaluru, ikke langt fra der Wilbur
og familien hans bor. Takk for at du planlegger et godt offer.