Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham,
vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet (Jes 53,5).
Lough Fook, en kinesisk kristen, ble fylt av medfølelse med dem av sine landsmenn
som hadde blitt slaver i søramerikanske gruver. Han ville gi dem evangeliets håp,
men hvordan kunne han nå frem til dem? Løsningen ble å selge seg selv som slave
for fem år. Han ble fraktet til Demerara, der han slet i gruvene og fortalte de andre
om Jesus.
Lough Fook døde, men ikke før 200 mennesker tok imot Jesus som frelser og ble
fri for håpløsheten.
For en selvoppofrelse for andre! For et eksempel!
Ved å gjøre det utenkelige, det vil si, ved ydmykt å ta «på seg tjenerskikkelse»
(Fil 2,7), hadde også Jesus nådd dem som ikke kunne nås – deg og meg og hele verden
som var fortapt i syndens avgrunn.
Denne uken får vi se på denne utrolige hendelsen som ble profetert hundrevis av
år før det skjedde.
Hvis Jesaja bare hadde tenkt å formidle informasjon, ville han ha lagt frem alle detaljene
om Messias på én gang. Men for å lære, overtale og gi tilhørerne et møte med
Herrens tjener, utvikler han et rikt mønster med tilbakevendende temaer på symfonisk
vis. Han bretter ut Guds budskap trinn for trinn, slik at hvert aspekt kan forstås i forhold
til resten av bildet. Jesaja er en kunstner, og lerretet er tilhørernes sjel.
LesJes 50,4–10. Sammenfatt hva versene sier. Hvor ser du Jesus i dette avsnittet?
I Jes 49,7 fant vi at Guds tjener blir foraktet, avskydd og er «slave under herskere»,
men at «konger skal se og reise seg, fyrster skal se og kaste seg ned.» I Jes 50 lærer
vi at dalen er dypere for den milde læreren som styrker den trette med sine ord (Jes
50,4). Veien til rettferdiggjørelse går via fysiske overgrep (Jes 50,6).
Disse overgrepene lyder ikke godt i våre moderne, vestlige ører. Men i Midtøstens
kultur var æren en sak på liv og død for en person og hans eller hennes gruppe.
Hvis du fornærmet og mishandlet noen på denne måten, var det best om du var godt
beskyttet, for hvis de fikk en aldri så liten sjanse, ville offeret og/eller hans klan ta
hevn.
Kong David angrep og erobret landet Ammon (2 Sam 10,1–12) bare fordi kongen
hadde grepet Davids utsendinger, «raket av dem halve skjegget, klippet klærne deres
i to opp til baken og sendte dem fra seg» (2 Sam 10,4). Men i Jes 50 leser vi at folk
slår tjeneren, trekker ut hår fra skjegget og spytter på ham. Det som gjør dette til en
internasjonal, ja kosmisk hendelse, er at offeret er utsending for kongenes konge. Ved
å sammenligne Jes 9,6–7 og Jes 11,1–16 med andre «tjener-tekster» fant vi faktisk
ut at tjeneren er kongen, den store frelseren! Men til tross for all denne makten og
æren, redder han ikke seg selv! Det er så rart at folk ikke trodde det. Ved Jesu kors
spottet lederne ham:
«La ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» (Luk
23,35); «la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham!» (Matt 27,42).
Les Jes 50,4–10. Skriv ned de åndelige prinsippene som finnes her og bør anvendes
i vårt liv. Se på deg selv i lys av den listen du lager. På hvilke områder kan du
gjøre det bedre? Blir du motløs, kan du lese resten av ukens avsnitt.
Jes 52,13–53,12 er kjent som «Diktet om den lidende tjeneren» og bekrefter Jesajas
ry som «evangelieprofeten». Diktet troner over annen litteratur. Det er kort, men
hver setning er ladet med mening som avslører kjernen i Guds søken etter å redde en
menneskehet som er gjennomsyret av synd og fortapt i misgjerninger.
Dette er ikke «melken» i Jesajas ord. Han har forberedt tilhørerne ved å utvikle
det messianske temaet fra den første delen av sin bok. Profeten har fulgt Messias’
liv på jorden fra unnfangelsen og fødselen (Jes 7,14), introdusert hans identitet som
en guddommelig konge av Davids ætt (Jes 9,6–7), utdypet hans gjenreisning av
Israel (Jes 11,1–16) og hans lavmælte tjeneste for å sette dem fri fra urettferdighet og
lidelse (Jes 42,1–7). Så avslørte Jesaja at Messias’ store drama omfatter kontrasten
med tragedie før opphøyelse (Jes 49,1–12; Jes 50,6–10). Diktet om den lidende tjeneren
lodder tragediens dyp.
Se over det som er nevnt i avsnittet ovenfor. Se hva det forteller oss om Messias,
Jesus. Hvordan kan dette forberede oss på det som kommer i Jes 52 og 53? Eller gjør
det beskrivelsen enda mer slående?
Jes 52,13–53,1 innleder diktet med en forhåndsvisning som inneholder en stor kontrast:
Tjeneren vil blomstre og bli opphøyet, men hans utseende vil bli vansiret til de
ugjenkjennelige. Hvem kan tro det?
Jes 53,2–3 begynner en smertefull nedstigning fra tjenerens opprinnelse og vanlige
utseende til sorg og avvisning. Jes 53,4–6 tar en pause for å forklare at hans
lidelse egentlig er vår straff som han bærer for å helbrede oss. Jes 53,7–9 fortsetter
den uskyldige tjenerens nedstigning til graven.
I Jes 53,10–12 stiger tjeneren opp til den opphøyde belønningen som var forutsett
i starten av diktet som begynner i Jes 52,13, med den ekstra innsikten at hans offer
for å frelse andre, er Guds vilje.
Sammenlign dette diktet med «dal-formen» i Fil 2,5–11, der Jesus begynner i
Guds skikkelse, men stiger ned ved å gi avkall på sitt eget og ta på seg tjenerskikkelse
som menneske, ydmyke seg til døden, og det den usleste av alle dødsformer:
døden på et kors. Derfor opphøyer Gud ham slik at alle skal anerkjenne ham som
Herre (se også Jes 49,7).
Les Jes 52,13–53,12. Skriv ned alt dette diktet sier at Jesus har gjort for oss.
Tenk over hva dette betyr for oss.
Ifølge Jes 52,13 er Guds tjener høyt opphøyd, men uten forvarsel beskriver neste
vers hans utseende som så vansiret at han ikke kan gjenkjennes som et menneske.
NT beskriver det som vansiret Jesu utseende: pisking, en tornekrone, korsfestelse,
men fremfor alt som bærer av menneskenes synd. Synden var aldri ment å være
naturlig for mennesker; å bære den fikk «Menneskesønnen» til å se umenneskelig ut.
Sammenlign dette med historien om Job, som plutselig falt fra stor rikdom, ære og
makt og ble en sørgelig stakkar som satt i asken på bakken og skrapte sine stygge
sår med et potteskår (Job 1 og 2). Kontrasten var så stor at ikke engang vennene
hans gjenkjente ham til å begynne med (Job 2,12). Spørsmålet er: Hvorfor lider Job?
Hvorfor må Guds Messias lide? Ingen av dem fortjener det. Begge er uskyldige. Så
hvorfor disse lidelsene?
Les versene for i dag og skriv ned de stedene der temaet om den uskyldiges lidelser
for skyldige dukker opp. Hva er hovedbudskapet?
Se på spørsmålene i Jes 53,1. De understreker utfordringen med å tro det utrolige (se
også Joh 12,37–41) og advarer oss om å bli sittende og få med resten av historien.
Men spørsmålene innebærer også en appell. I denne sammenhengen innebærer
parallellen mellom de to spørsmålene at Herrens kraft blir åpenbart for dem som
tror budskapet (se også Jes 52,10). Vil du oppleve Guds frelsende kraft? Så tro på
budskapet.
Les Jes 53,6. Hva er budskapet der? Hva sier teksten deg som burde gi deg håp til
tross for dine synder og nederlag?
Som en sårbar plante, tilsynelatende verdiløs og foraktet – det er bildet vi får av
den lidende tjeneren (Jes 53,2–3). Jesaja har i raskt tempo ført oss gjennom uskyldig
ungdom til randen av avgrunnen. Selv med det bakgrunnsstoffet som er gitt tidligere,
er vi ikke forberedt i den forstand at vi er innforstått med tjenerens skjebne. Tvert
imot! Jesaja har lært oss å verne om barnet som er oss født, den store fredsfyrsten.
Andre forakter ham, men vi vet hvem han virkelig er.
Som en har sagt: «Vi har møtt fienden, og det er oss selv.» Tjeneren er ikke den
første som blir foraktet, avvist eller er en lidende mann. Kong David var alt dette
da han flyktet fra sønnen Absalom (2 Sam 15,30). Men den lidelsen denne tjeneren
bærer, er ikke hans egen og skyldes ikke hans egen synd. Han bærer den heller ikke
bare for et annet individ «Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham» (Jes
53,6).
Svaret på spørsmålet om «hvorfor?» er Jesajas nærgående sannhet: På grunn av
Guds kjærlighet ville hans Messias velge å lide. Men hvorfor? Jesaja fullfører den
utenkelige sannheten: Han ville velge å lide for å nå dem som ikke kunne nås, og det
er oss!
De som ikke forstår, ser på tjeneren som «slått av Gud» (Jes 53,4). Jobs venner
trodde at hans lidelse måtte skyldes hans synd, og Jesu disipler spurte ham: «Rabbi,
hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
(Joh 9,2). Og de som så Jesus på korset, tenkte det verste. Sa ikke Moses at «den som
blir hengt opp, er forbannet av Gud?» (5 Mos 21,23; se også 4 Mos 25,4).
Og likevel var alt dette Guds vilje (Jes 53,10). Hvorfor? «Kristus kjøpte oss fri fra
lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld» (Gal 3,13). «Han
som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds
rettferdighet» (2 Kor 5,21).
«Tenk hvilken pris som er betalt for oss! Se på korset, og offeret som er løftet opp
på det. Se på hendene, gjennomboret med forferdelige nagler. Se på føttene hans,
festet til treet. Kristus bar våre synder i sin egen kropp. Den lidelsen, de kvalene, er
prisen for din frelse.» – God’s Amazing Grace, side 172.
Syndeskylden, straffen for hele verdens synd – hver synd av hver synder – falt
på Kristus på korset, på én gang, som det eneste som kunne redde oss! Hva sier
det om hvor fryktelig synden er når en slik pris måtte betales for å fri oss fra
den? Hva sier det oss om Guds kjærlighet at han gjorde dette for oss selv om det
kostet så mye?
Hva vil det si at tjenerens liv er «et skyldoffer?» (Jes 53,10).
Det hebraiske ordet viser til et «skyldoffer» (3 Mos 5,14–6,7; 3 Mos 7,1–7), som kan
sone for bevisst urett mot andre (3 Mos 6,2–3). Jesaja påpekte slike synder (Jes 1–3;
Jes 10,1–2; Jes 58). Synderen måtte også gi den forurettede personen tilbake det som
var tatt, pluss en straff, før han kom med offeret for å få tilgivelse hos Gud (3 Mos
6,4–7; se også Matt 5,23–24). I tilfelle utilsiktet misbruk av noe som tilhører Gud, går
erstatningen til ham (3 Mos 5,16).
Nå kan vi forstå Jes 40,2, der Gud trøster sitt landflyktige folk og forteller dem at
de har betalt nok erstatning for sine synder.
Men etter erstatningen må det følge et offer: Guds tjener, og ikke en vær, føres
bort som en sau for å slaktes på vegne av mennesker som har kommet på villspor
(Jes 53,6–7).
Selv om han ble «utryddet av de levendes land» (Jes 53,8; se også Dan 9,26), fullstendig
fortært av offeret som tenner håpets flamme for oss, kommer tjeneren tilbake
fra døden for å bli opphøyet, se «etterkommere» og leve lenge (Jes 53,10–12).
Slå opp versene nedenfor. Hvordan gjenspeiler de det samme budskapet som Jes 53?
”Kristus bar våre synder i sin egen kropp på treet. … Hva kan synd være hvis ikke
noe begrenset vesen kunne sone? Hva må dens forbannelse være hvis bare guddommen
alene kunne tømme den? Kristi kors vitner for enhver om at syndens straff er
døden. … Det må være en sterk, forheksende kraft som holder de moralske sansene
nede og hindrer dem i å la seg påvirke av Guds Ånd.» – Our High Calling, side 44.
«Guds rikes lov skulle bli gjort stor og herlig ved Guds enbårne Sønns død. Kristus
bar verdens syndeskyld. Det eneste som kan redde oss, er Guds Sønns inkarnasjon
og død. Han kunne lide fordi han ble holdt oppe av Guddommen. Han kunne holde
ut fordi han var uten flekk og lyte. Kristus seiret på menneskenes vegne ved å bære
den rettferdige straffen. Han både sikret menneskene liv og gjorde loven stor og
herlig.» – På fast grunn, bind 1, side 298 [1SM 302]
Se på det siste sitatet ovenfor om Kristi død for å gjøre loven stor. Hva menes
med det? Hvordan forstår vi hans død som bevis på lovens evige gyldighet?
Sammendrag
Etter å ha fortalt om frelserens fødsel, identitet og karriere, avslører Jesaja endelig
den store tragedien som gir oss håp: For å nå, redde og helbrede fortapte mennesker,
bærer Guds tjener frivillig vår lidelse og straff.
Jesús døde nesten under en komplisert skulderoperasjon for å reparere en idrettsskade. Etter
operasjonen ville han gjøre noe for Gud, men hva? Han ville arbeide som litteraturevangelist
en måned etter at han var ferdig på River Plate University i Argentina og gi hele overskuddet av
salget til Adventistkirken.
Gymtimene var en utfordring det siste året. Skulderen plaget ham, og legene sa at han ikke
ville bestå eksamen med kroppsøving som hovedfag om han ikke oppfylte alle kravene. Han
burde endre hovedfag, sa de. Skulderen ville bare bli verre hvis han fortsatte. Men Jesús ville ikke
endre hovedfag, for han hadde ikke penger til flere års ekstra studier.
Vennen Marcos spurte hva han ville gjøre når han var ferdig. Han likte ideen om å være litteraturevangelist
en måned, men hvorfor ikke dra til Kirgisistan? Han hadde selv arbeidet der frivillig
et år. Jesús likte forslaget og lovte Gud at han ville dra dit hvis han klarte å gjøre ferdig studiene.
Da tiden for siste eksamen i gymnastikk kom, ba Jesús om hjelp til å gjøre de tilsynelatende
umulige øvelsene. Til sin overraskelse klarte han dem, alle sammen. Etterpå undersøkte legen
skulderen hans. Det gamle såret var helt leget. Det var virkelig et mirakel.
En måned etter studiene fløy Jesús til Kirgisistan. På skolen i Tokmok fikk han ansvaret for
kroppsøvingstimene og ble leder for en fotballskole for nabolagets barn. Den holdt til i skolens
nye gymsal, som ble bygd med hjelp fra et 13. sabbats offer i 2017.
Jesús merket store forandringer hos barna. Guttene hadde sloss og kranglet veldig mye, men
de sluttet da Jesús sa: «Vi er søsken. Vi trenger ikke å slåss.»
Da han så at noen av guttene drakk alkohol, ba han dem slutte. «Det er ikke bra for kroppen,»
sa han. Guttene sluttet.
Jesús er glad for at han ga et år av livet til å arbeide i Kirgisistan. «Jeg ser store forandringer
hos elevene mine,» sa han. «Og vi har aldri tapt en kamp mot en annen skole!»
En del av offeret 13. sabbat for tre år siden gikk til å bygge gymnastikkbygningen ved
syvendedags-adventistskolen i Tokmok i Kirgisistan. Takk for at dere støtter skolearbeidet i Kirgisistan
og andre steder i Euro-Asia-divisjonen.