Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt. (Jes 7,9).
En sabbat kom Connie og Roy hjem etter gudstjenesten. En høne fløy febrilsk over
tunet foran dem. Noe var galt. Fuglene skulle være trygt i innhengningen sin, men
hadde kommet seg ut. En rask undersøkelse viste at en tragedie var underveis.
Beethoven, naboens lille hund, hadde også rømt hjemmefra og var nede ved dammen
med Daisy i munnen. Daisy var en fin høne med hvite halefjær. Connie fikk tak i
Daisy, men det var for sent. Den kjære fuglen var uten hals og døde snart i Connies
armer. Hun satte seg ned med den døde fuglen i armene og gråt.
En annen fugl var helt forstyrret. Den høye, hvite anda Waddlesworth så at Connie
holdt Daisy og må ha antatt at hun hadde drept henne. Når Waddlesworth så
Connie de neste ukene, angrep han henne og kløp henne med det kraftige nebbet.
Noen ganger er det vanskelig å holde orden på venner og fiender.
Denne uken skal vi se på en konge som hadde dette problemet, og vi vil prøve å
forstå hvorfor han tok de feilaktige valgene han gjorde.
Nord-Israel (Efraim) og Syria (Aram) gikk sammen mot det mindre landet Juda i
sør. Dette skjedde da Juda var svekket av angrep fra edomittene og filisterne. Juda
hadde sloss mot Israel før, men en allianse mellom Israel og Syria var en stor fare.
Det ser ut til at disse landene ville tvinge Juda med i en koalisjon mot den mektige
Tiglat-Pileser 3 fra Assyria («Pul» i 2 Kong 15,19), som truet dem med sitt voksende
imperium. Israel og Syria hadde bilagt sin innbyrdes kamp for å møte en større fare.
Hvis de kunne ta Juda og sette inn en marionetthersker der (Jes 7,5–6), kunne de
bruke landets ressurser og arbeidskraft.
I stedet for å innse at bare Gud kunne redde ham og landet, prøvde Ahas å bli venner
med Tiglat-Pileser 3, hans fienders fiende. Assyrerkongen ville gjerne hjelpe ham
mot Syria og Israel. Ikke nok med at Tiglat-Pileser fikk Ahas’ bestikkelse, han
fikk også en god unnskyldning for å ta Syria, og gjorde det prompte (2 Kong 16,9).
Alliansen mellom Syria og Israel var ingen trussel lenger. På kort sikt så det ut til at
Ahas hadde reddet Juda.
Det Ahas gjorde, er ingen overraskelse. Han hadde vært en av de verste kongene
som hadde regjert Juda (se 2 Kong 16,3–4; 2 Krøn 28,2–4).
Når vi leser om hvordan Ahas var, forstår vi at han reagerte slik på fare. Hva kan
dette lære oss på det personlige plan? Hvilken grunn er det til å tro at vi vil stole
på Gud når virkelige prøvelser kommer hvis vi ikke følger ham nå? (se Jak 2,22;
Jer 12,5).
Mens Ahas overveide alternativene mot trusselen fra Israel og Syria, visste Gud noe
han ikke visste. For det første var det Gud som hadde latt problemene komme for å
bringe ham til fornuft (2 Krøn 28,5; 2 Krøn 28,19). En appell til Tiglat-Pileser om hjelp virket
logisk menneskelig sett, men Gud visste det ville bringe Juda under en utenlandsk
kontroll som landet ikke kunne løsrive seg fra.
Det var høyt spill. Så Gud sendte Jesaja for å avskjære kongen (visstnok mens han
inspiserte Jerusalems vannforsyning som forberedelse til en beleiring) for å få ham
fra å kontakte assyrerkongen.
Hvorfor ba Gud Jesaja om å ta med sønnen Sjear-Jasjub? (Jes 7,3).
Ahas ville bli forfjamset da Jesaja hilste på ham og introduserte sønnen med navnet
«En rest skal vende tilbake». Rest av hvem? Tilbake fra hva? Siden guttens far var
profet, lød navnet som et illevarslende budskap om mennesker som gikk i fangenskap.
Eller handlet det om å komme til Gud i betydningen å vende om? Budskapet
fra Gud til Ahas var: Det betyr det du får det til å bety! Vend om fra syndene dine
eller gå i fangenskap, og en rest vil komme tilbake fra fangenskapet. Valget er ditt!
Hvordan talte Guds budskap til kongens situasjon? (Jes 7,4–9).
Trusselen fra Syria og Israel var forbigående, og Juda ville bli spart. Makter som så
enorme ut for Ahas, var i Guds øyne bare «to utbrente og rykende vedtrær» (Jes 7,4).
Ahas behøvde ikke å be Assyria om hjelp.
Men for å kunne velge rett, måtte Ahas stole på Gud og hans løfter. Han trengte å
tro for å stå støtt (Jes 7,9). Ordene for «tro» og «stå støtt» er fra den samme hebraiske
roten som ordet for «sannhet» (det som er pålitelig) og ordet amen (bekrefter det
som er sant/pålitelig). Ahas trengte å være sikker for å være sikker; han trengte å ha
tillit for å være pålitelig.
Se på den siste delen av Jes 7,9. Hvorfor er tro og tillit så viktig for å «stå støtt»?
Støtt på hva? Hvilken plass har dette prinsippet i kristenlivet?
Ahas svarte ikke på Jesajas oppfordring til tro. Så Gud var barmhjertig og ga kongen
en ny sjanse. Han ba ham be om et tegn som var dypt som dødsriket eller høyt som
himmelen (Jes 7,11). Her er en av de største invitasjonene til tro som noen gang er
gitt. Gud la ikke inn begrensninger med liten skrift. Han begrenset ikke engang
tilbudet til halvparten av riket, slik verdens herskere gjorde når de nådde den øvre
grensen for sin gavmildhet (se Est 5,6; Est 7,2; Mark 6,23). Han var villig til å tømme
himmelen og jorden for en ond konge hvis han bare ville tro! Ahas kunne ha bedt om
et fjell av gull eller så mange soldater som sandkornene ved Middelhavet.
Ved første øyekast virker svaret fromt og ærbødig. Han ville ikke sette Gud på
prøve, slik israelittene hadde gjort århundrer før, under vandringen i ødemarken
(2 Mos 17,2; 5 Mos 6,16). Men her ba Gud kongen sette ham på en prøve (se Mal
3,10). Hadde han tatt Gud på ordet, ville det ha behaget ham, ikke testet hans tålmodighet.
Men Ahas var ikke engang villig til å la Gud hjelpe ham til tro. Han
stengte for hjertedøra så troen ikke skulle ha noen sjanse.
Jesaja påpekte at når Ahas nektet å sette Gud på prøve, tilsynelatende for ikke å
trette ham, trettet han faktisk Gud. Men det mest urovekkende ved verset er at Jesaja
taler om «min Gud», i kontrast til Jes 7,11, der vi leser at profeten oppfordret kongen
til å be om et tegn fra «din Gud». Da Ahas avviste tilbudet, sa han nei til å ha Herren
som sin Gud. Herren var Jesajas Gud, men ikke Ahas’ Gud.
Hva lærer dagens avsnitt oss om Guds tålmodighet og vilje til å frelse alle? Hva
sier det også om blindheten og hardheten i menneskets hjerte når det ikke har
overgitt seg til Herren? Tror du Ahas ville ha trodd selv om Gud hadde gitt ham et
tegn han hadde ønsket seg? Begrunn svaret.
Tilbudet om et tegn så dypt som graven eller høyt som himmelen (Jes 7,11) fristet
ikke Ahas. Så når Gud sier at han selv vil komme med et tegn (Jes 7,14), forventer vi
at det vil få en dimensjon som bare Guds fantasi kunne tenke ut (se Jes 55,9; 1 Kor
2,9).
Men nei! Tegnet er en sønn. Men hvordan kan en ungjente som føder et barn og
kaller det «Immanuel» være et tegn av bibelsk format?
Hvem er kvinnen, og hvem er barnet?
GT peker ikke noe sted på en oppfyllelse av dette viktige tegnet, i motsetning til
tegnene andre fikk, f.eks. Gideon (Dom 6,36–40). Så her er noen mulige oppfyllelser
basert på GT alene:
Fordi ordet for «ungjente» viser til en ung kvinne i ekteskapsalder, antar mange
at hun er en gift kvinne i Jerusalem, kanskje Jesajas kone. Jes 8,3 nevner at Jesaja får
en sønn med «profetkvinnen» (hans kone, hvis profetiske budskaper minst bestod av
hennes barn (se Jes 7,3; Jes 8,18). Men denne sønnen fikk navnet Maher-Sjalal-Hasj-
Bas (Jes 8,1–4), ikke Immanuel. Likevel er tegnene til de to guttene like, for før de
ble gamle nok til å velge godt eller ondt, ville Syria og nordriket Israel bli ødelagt
(Jes 7,16; Jes 8,4).
Noen mener at Immanuel er Hiskia, sønn av Ahas, som ble den neste kongen.
Men navnet Immanuel blir aldri brukt om ham.
Siden Immanuel er litt mystisk, og navnet, som ofte oversettes med «Gud med
oss», viser til Guds nærvær, kan han være den samme som den spesielle Sønnen som
ble profetert i Jes 9 og 11. I så fall overgår hans opphøyde beskrivelse som guddommelig
(Jes 9,6) og «Isais rotskudd» (Jes 11,10) alt som kan sies om den gode kong
Hiskia.
En naturlig fødsel hos en ugift kvinne i ekteskapelig alder ville føre til et uekte
barn (se 5 Mos 22,20–21). Hvorfor vil Gud bruke et slikt barn som et tegn som skal
inspirere til tro?
I NT kalles Jesus Immanuel (Matt 1,21–23), født på mirakuløst vis og til en ugift,
men forlovet jomfru. Jesus er også den guddommelige sønnen (Jes 9,6; Matt 3,17) og
et «skudd», «Isais rotskudd» (Jes 11,1; Jes 11,10; Åp 22,16). Det kan tenkes at en tidligere
«Immanuel», som beviste de profetiske oppfyllelsene for Ahas, fungerte som en forløper
for Kristus. Vi vet ikke. Men vi vet det vi behøver å vite: «I tidens fylde sendte
Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4) for at Gud skulle komme oss nær.
Tenk på den kjensgjerning at Kristus ble menneske. Hvilken trøst kan denne
sannheten gi oss midt i en kald og skremmende verden?
I likhet med navnene på Jesajas barn (Sjear-Jasjub, «en rest skal vende om»,
og Maher-shalal-hash-bas, som betyr «brått bytte, raskt rov»), har også navnet
Immanuel en betydning. Bokstavelig talt er det «med oss Gud». Men den vanlige
oversettelsen «Gud med oss» mangler noe viktig. Som med andre hebraiske navn av
denne typen som mangler verb, må verbet «å være» tilføyes fordi det ikke brukes på
hebraisk. Immanuel må altså oversettes «Gud er med oss» (se de samme ordene i Jes
8,10), akkurat som navnet «Jesus» (gresk kortform for hebraisk Josva) betyr «Herren
er frelse», og verbet må igjen tilføyes (som Jesaja, som betyr «Herrens frelse»).
Men navnet «Immanuel» er ikke bare en abstrakt beskrivelse; det er en påstand om
et løfte som blir oppfylt nå: «Gud er med oss!»
Hva betyr løftet om at Gud er med oss?
Det finnes ingen sterkere forsikring. Gud lover ikke at hans folk ikke skal møte
motgang, men han lover å være med dem. Salmisten sier: «Om jeg enn skulle vandre
i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din
stav, de trøster meg» (Sal 23,4).
«Gud sier: ‘Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke
flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke
brenne deg’ (Jes 43,2).
Hvor var Gud da babylonerne kastet Daniels tre venner i ildovnen? Sammen
med dem (Dan 3,23–25). Og hvor var Herren da Jakob kjempet til daggry? I Jakobs
armer, så nær han kunne komme (1 Mos 32,24–30).
Selv når Herren ikke er fysisk til stede på jorden, gjennomlever han sitt folks
opplevelser sammen med dem. Hvor var Herren da Stefanus ble steinet? Jesus sto
ved Guds høyre hånd (Apg 7,55). Men da Jesus for opp til himmelen, «satte han seg
ved Majestetens høyre hånd i det høye» (Hebr 1,3). Hvorfor sto han da Stefanus var
i nød og holdt på å bli steinet til døde? Jesus hadde ikke til hensikt å ta det sittende!»
sier Morris Venden. – Roy Gane: God’s Faulty Heroes (1996), side 66.
Vi kan ha et løfte om at «Gud er med oss», men hva hjelper det hvis vi likevel
kommer ut for fryktelige prøvelser og lidelser? Hva hjelper det å vite at han er til
stede? Begrunn svaret.
«’De skal gi ham navnet Immanuel … Gud med oss.’ ‘Kunnskapen om Guds herlighet,
som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.’ Fra evighet av var Jesus Kristus ett
med Faderen. Han var ‘Guds bilde’, bildet av hans storhet og majestet, ‘en utstråling
av Guds herlighet’. Det var for å åpenbare denne herlighet at han kom til vår verden.
Han kom til denne jord som var i syndens mørke, for å åpenbare lyset fra Guds
kjærlighet – være ‘Gud med oss’. Derfor ble det profetert om ham: ‘De skal gi ham
navnet Immanuel.’» – Alfa og Omega, bind 4, side 11 [DA 19].
«Det ville ha tjent Juda-riket best hvis Ahas hadde oppfattet dette som et budskap
fra himmelen. Men han valgte å stole på fysisk makt og bad hedningene om hjelp. I
sin fortvilelse sendte han dette bud til assyrerkongen Tiglat-Pileser: ‘Jeg er din tjener
og din sønn. Kom og berg meg fra arameerkongen og Israels-kongen som har gått til
strid mot meg.’ 2 Kong 16,7. I tillegg sendte han en kostbar gave fra sitt skattkammer
og fra tempelet.» – Alfa og Omega, bind 3, side 156 [PK 329]
Forslag til samtale
Er det rett å be Gud om et tegn når du skal ta en beslutning? Hvilke farer kan
være forbundet med sånt?
Det er bra å få hjelp av andre, men hvor går grensen?
Den russiske forfatteren Leo Tolstoj skrev til en venn at «når en mann har
innsett at døden er slutten på alt, finnes det heller ikke noe verre enn livet.»
Hvordan er vissheten om at «Gud er med oss» svaret på en slik uttalelse?
Sammendrag
Gud førte den troløse kong Ahas ut i omstendigheter der han måtte ta en vanskelig
beslutning: Å tro eller ikke tro. Det er spørsmålet. Selv om Herren ga ham alle de
tegn som fantasien kunne romme, nektet han å la Gud gi ham en grunn til å tro. I
stedet valgte han kongen av Assyria som sin «venn».
Da jeg var 15, trente jeg til å bli bokser. En dag etter trening slo tanken ned i meg: «Du er
syk.»
Jeg slo fra meg tanken, men ble deprimert. Jeg var redd jeg var syk på sinnet og at jeg kunne
bli kastet ut av skolen. To uker senere kom tanken: «Du vil være død om en måned.»
Livet mistet all mening. Alle trodde jeg bare var ute etter oppmerksomhet, men jeg hadde det
dårlig og visste ikke hva som foregikk.
En dag i slutten av måneden klippet bestemor håret mitt, og jeg begynte å gråte. «Det er OK,
jeg skal bare bli ferdig med hårklippen,» sa hun.
«Jeg dør,» sa jeg. Bestemor trodde jeg var ute etter oppmerksomhet, men jeg ville begå selvmord.
Jeg kunne bare ikke. Jeg ble sittende på stolen etter hårklippen. Mor satt der også. Jeg så
opp mot taket og ba inni meg: «Gud, hvis du er der, så hjelp meg.»
Ingenting skjedde. Jeg følte en sterk trang til å gå på badet og ta livet av meg. I samme øyeblikk
så jeg et lys komme ned fra taket som et lyn. Det traff brystet mitt. Jeg kan ikke beskrive
det. Det var behagelig. Jeg følte evigheten i meg. Det skjedde på et sekund.
Jeg spratt opp og ropte. «Lovet være Gud! Gud helbredet meg!»
Mor og bestemor så bekymret på meg. De hadde ikke sett lyset. Jeg omfavnet mor som om
jeg ikke hadde sett henne på lenge. «Gud helbredet meg,» sa jeg. Jeg fant tvillingbroren min og
fortalte om lyset. «Gud helbredet meg,» sa jeg. Han trodde det ikke. Han mente jeg diktet.
Bestemor trodde jeg var mentalt syk. Jeg skjønte at jeg nesten hadde tatt livet av meg, men at
én hadde reddet meg. Der og da visste jeg at Gud fantes. Den dagen ble starten på en lang reise til
Jesus. I dag studerer jeg til pastor ved Zaoksky Adventist University. De der hjemme er glade. De
sier at jeg er et nytt menneske.
Gud helbredet meg, og jeg har ikke vært den samme siden. Jeg ropte til ham, og han hørte
meg. Han hører og svarer bønner.
En del av offeret 13. sabbat vil hjelpe Zaoksky Christian School å reise sin egen skolebygning.
Nå låner de rom på universitetet, og offeret vil gi barna egne klasserom. Takk for at du planlegger
et godt offer.