For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste (Jes
9,6).
«Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med den første atombomben, vitnet for
en komité i Kongressen [i USA]. De spurte ham om man kunne forsvare seg mot
våpenet. Ja visst, svarte fysikeren.
Og det er …
Oppenheimer så ut over det forventningsfulle publikumet og sa stille: Fred.»
– Utarbeidet av Paul Lee Tan: Encyclopedia of 7,700 Illustrations: Signs of the Times
(1979), side 989.
Fred er en drøm for mennesket. Siden historien begynte å bli nedskrevet, skal verden
bare ha hatt fred ca. 8 prosent av tiden. I løpet av den tiden har minst åtte tusen
fredsavtaler blitt brutt (Paul Lee Tan, side 987).
I 1895 opprettet Alfred Nobel en pris for individer som gjorde et fremragende
bidrag til fred. Men til og med noen vinnere av Nobels fredspris har vært involvert i
voldelige konflikter.
Denne uken skal vi lese om den eneste som kan gi sann og evig fred.
Hvorfor begynner Jes 9,1 med et ord (sannelig/men) som innvarsler en kontrast til
det som går foran?
Jes 8,21–22 beskriver den håpløse tilstanden til dem som vender seg til det okkulte
heller enn til Gud: uansett hvor de ser, vil de bare se «nød og natt, trengsel og
mørke» (Jes 8,22). Derimot skal det komme en tid da «det ikke skal finnes mørke for
henne som er i trengsel» (Jes 9,1). Folk i Galilea skal få den spesielle velsignelsen
som er «et stort lys» (Jes 9,1–2). Folket skal glede seg fordi Gud skal bryte «åket som
tynget» (Jes 9,4).
Området rundt Galilea-sjøen er nevnt her fordi det var et av de første områdene i
Israel som ble erobret. Som svar på Ahas’ bønn om hjelp, tok Tiglat-Pileser 3 Galilea
og områdene på andre siden av Jordan i Nord-Israel. Noen av innbyggerne ble ført
bort, og området ble assyriske provinser (2 Kong 15,29). Så Jesajas budskap er at de
første som ble beseiret, også ville være de første som får se befrielsen.
Det er ikke tilfeldig at Jesus virket først i Galilea, der han ga håp ved å forkynne
budskapet om Guds rike og helbrede mennesker, inkludert å sette besatte fri fra det
okkultes fangenskap (Matt 4,24).
Her ser vi et eksempel på hvordan Bibelen tar hendelser som skjedde i GT og
bruker dem som bilder på ting som skal skje i NT. Jesus blandet bilder fra en epoke
med bilder fra en annen, f.eks. i Matt 24, da han blandet ødeleggelsen av Jerusalem i
70 e.Kr. med ødeleggelsen ved verdens ende.
Hva vil du svare hvis noen spør deg: Hva har Jesus frelst deg fra? Hvilket personlig
vitnesbyrd kan du gi om Kristi kraft i ditt liv?
Her er den tredje spesielle fødselen i Jesajas bok, etter at vi har hørt om Immanuel
og Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
Hva er spesielt med barnet i disse versene? Jes 9,6–7
Legg merke til at denne frelseren har flere navn som beskriver ham på ulike måter.
I Midtøsten hadde konger og guddommer flere navn som viste deres storhet.
Han er «underfull» slik Herrens engel beskrev sitt eget navn til Samsons far som
«underfullt» (Dom 13,18; samme hebraiske rot) og steg deretter opp mot himmelen
i offerflammen på Manoas alter (Dom 13,20). Dette var et bilde på at han skulle ofre
seg selv mer enn tusen år senere.
Han omtales som guddommelig («Veldig Gud») og den evige Skaper («Evig Far»
– se Luk 3,38: «… Guds sønn»).
Han er en konge av Davids ætt; hans fredsrike skal vare evig.
Hvem kan dette barnet være med alle disse kjennetegnene? Se Luk 2,8–14.
Noen har forsøkt å identifisere ham med kong Hiskia, men beskrivelsen overgår
et vanlig menneske. Bare én passer: Jesus Kristus, Guds Sønn og verdens skaper
(Joh 1,1–3; Joh 14; Kol 1,15–17; Kol 2,9; Hebr 1,2), som ble født for å frelse oss og gi oss
fred. Han har fått all makt i himmelen og på jorden, og han er alltid med oss (Matt
28,18–20). Han er fremdeles Gud, han har også blitt menneske for all tid, og vil alltid
kunne ha medfølelse med svakhetene våre (Hebr 4,15). «For et barn er oss født» …
for alltid!
«Da Kristus kom til vår verden, var Satan beredt til å møte ham, og kjempet mot
ham hver meter av veien fra krybben til Golgata. Satan hadde beskyldt Gud for å
kreve selvfornektelse av englene, men han visste ikke selv hva det ville si, for han
ville ikke ofre noe for andre. Det var denne anklagen Satan kom med mot Gud i
himmelen, og etter at den onde var fjernet fra himmelen, fortsatte han å anklage
Gud for å kreve av andre det han ikke selv var villig til å yte. Kristus kom til verden
for å imøtegå disse anklagene og for å åpenbare Faderen.» – På fast grunn, bind 1,
side 403,404 (1SM 406,407).
Dette avsnittet forklarer Jes 9,1–5, som spår befrielse for formørkede, skremte mennesker
som hadde satt sin lit til det okkulte og blitt bytte for militær erobring og
undertrykkelse: «staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag»
(Jes 9,4).
Les om Guds folks lidelser som beskrevet i versene ovenfor. Les også om forbannelsene
i 3 Mos 26,14–39. Hvorfor straffet Gud folket i etapper i stedet for på én
gang? Hva sier dette om hans natur og mål?
Hvis Gud hadde ønsket å ødelegge sitt folk, kunne han ha overlatt dem til assyrerne
med en gang. Men han er tålmodig og «vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle
skal nå fram til omvendelse» (2 Pet 3,9). Som på «dommernes» tid lot Gud Juda og
Israel oppleve noen resultater av sin dårskap slik at de kunne forstå hva de gjorde
og ha en sjanse til å ta et bedre valg. Da de holdt ved i det onde og forherdet seg mot
ham og appellene han sendte gjennom sendebudene sine, trakk han beskyttelsen
ytterligere tilbake. Men de fortsatte å gjøre opprør. Dette kretsløpet gjentok seg i en
nedadgående spiral til det ikke lenger var mer Gud kunne gjøre.
LesJes 9,8–10,2. Hvilke synder er folket skyld i? Hvem har de begått dem mot?
Hvem av dem er skyldig?
Her og i resten av Bibelen ser vi at den frie vilje er en realitet. Gud skapte mennesket
slik. Det måtte han, ellers kunne de aldri virkelig elske ham, og frihet betyr at man
kan velge feil. Og selv om Gud gang på gang forsøker å kalle på oss ved å avsløre sin
kjærlighet og karakter, vil han også la oss erfare følgene av våre gale valg: smerte,
lidelse, frykt, uro og så videre, slik at vi kan innse hva det å vende seg bort fra ham
fører til. Selv da vil slike opplevelser ofte ikke få folk til å legge bort synden og
komme til Herren. Den frie vilje er fantastisk, vi ville ikke være mennesker uten
den. Men stakkars det menneske som misbruker den.
Hvordan har Gud brukt lidelse i ditt liv for å få deg bort fra en feil kurs? Eller fatter
du kanskje ikke budskapet ennå?
Jes 11,1 tar opp igjen bildet om et felt tre (10,33–34). «Isais stubbe» er tanken om at
dynastiet etter David (Isais sønn) ville miste sin makt (Dan 4,10–17; Dan 4,20–26). Men en
«kvist» vil vokse fra den tilsynelatende dødsdømte «stubben», det vil si en hersker
som stammet fra David.
Hvorfor blir den nye herskeren også kalt «Isais rotskudd» (Jes 11,10)? Hva er meningen
med det? Åp 22,16.
Beskrivelsen passer bare på Jesus Kristus, som både er «Davids rotskudd og ætt»
(Åp 22,16). Kristus var Davids etterkommer (Luk 3,23–31), og David stammet fra
Adam, som var «Guds sønn» i den forstand at Kristus skapte ham (Luk 3,38; se Joh
1,1–3; Joh 1,14). Så, Kristus var både Davids stamfar og hans etterkommer!
Hvordan reverserer den nye Davids-herskeren syndens og frafallets negative følger?
Jes 11.
Han tenker og handler i harmoni med Herren, dømmer rettferdig, straffer de ugudelige
og gir fred. Når Herren tar over, vil han føre tilbake, gjenreise og forene en
trofast levning av Israel og Juda (se også Jes 10,20–22). Det vil være et sterkt, forent
monarki som i kong Davids dager, han som beseiret filisterne og andre folkeslag.
Men den nye herskeren vil være større enn David, for han vil også gjenopprette
freden i selve skaperverket: Rovdyr er ikke lenger kjøttetere, og de vil leve i fred
med sine tidligere byttedyr (Jes 11,6–9).
Handler Jes 11 bare om Kristi første komme, hans andre komme eller begge deler?
Se gjennom profetien og noter hvilke tekster som handler om det som kommer.
I Jes 11 blir begge hendelser fremstilt i ett bilde. De hører sammen, for de er to deler
av et hele. Frelsesplanen trenger begge deler: Jesu første komme, som har skjedd, og
hans andre, som er oppfyllelsen av alle kristnes håp.
Hva utrettet Kristus ved sitt første komme som gjør oss så sikre på at han kommer
igjen? Hva skal hans første komme tjene til hvis det ikke fører til hans
gjenkomst?
Jes 12 er en kort lovsang til Gud for hans barmhjertige og store trøst. Salmen er lagt
i munnen på et medlem av den hjemkomne levningen og sammenligner den lovte
utfrielsen med hebreernes utfrielse fra Egypt (se Jes 11,16). Den er som Moses og
israelittenes sang da de ble reddet fra faraos hær ved Rødehavet (se 2 Mos 15).
Sammenlign denne sangen i Jes 12 med Åp 15,2–4, Moses og Lammets sang. Hva
er det begge priser Gud for?
Jes 12,2 er nær ved å identifisere den kommende frelseren som Jesus. Den sier at
«Gud er min frelse» og «han er blitt min frelse.» Navnet Jesus betyr «Herren er
frelse» (se Matt 1,21).
Hva betyr ideen i Jesu navn, om at Herren er frelse?
Ikke nok med at Herren frelser (Jes 12,2), han er frelse. Det at Israels Hellige er midt
iblant oss (Jes 12,6) betyr alt for oss. Gud er med oss! Ikke nok med at Jesus utførte
mirakler, han «ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14). Ikke nok med at
han bar han våre synder på korset, han ble synd for oss (2 Kor 5,21). Han ikke bare
skaper fred. Han er vår fred (Ef 2,14).
Det er ikke til å undres over at Isais rotskudd skal stå som et banner for folkene
(Jes 11,10). Når han blir løftet opp på korset, drar han alle til seg! (Joh 12,32–33). En
rest skal vende tilbake til «den veldige Gud» (Jes 10,21), og han er barnet som er oss
født, «Fredsfyrsten» (Jes 9,6).
Hold fast ved tanken om at Jesus er vår frelse. Les Rom 3,24. Verset lærer at vi
blir frikjøpt i Jesus, for i ham ble vi kjøpt fri, og det er også ved Guds nåde og
barmhjertighet at vi kan ha en evig del i dette. Det at vi ble frikjøpt i ham kan
vi få del i ved tro, og ikke ved gjerninger, for ingenting vi gjør, er godt nok til å
kjøpe oss fri. Bare det Kristus gjorde og som han tilregner oss ved tro, kan sette
oss fri. Hvordan gir denne sannheten deg håp og frelsesvisshet, spesielt når du
føler deg overveldet av din uverdighet?
«En menneskelig far nærer de inderligste følelser overfor sin sønn. Han ser inn i
ansiktet til det lille barnet og skjelver ved tanken på livets farer. Han lengter etter å
verne sin kjære mot Satans makt og holde ham borte fra fristelse og kamp. Gud ga
sin enbårne Sønn til å møte en enda bitrere kamp og en mer fryktelig risiko, for at
livets sti måtte bli trygg for våre små. Dette er kjærlighet. Himler, forundre dere! Bli
forskrekket, du jord!» – Alfa og Omega, bind 4, side 32 [DA 49].
«Det var Kristus som gikk med på å oppfylle betingelsene for menneskets frelse.
Ingen engel, ikke noe menneske, kunne gjøre dette. Bare Menneskesønnen må opphøyes,
for bare en uendelig natur kunne gjennomføre frelsesprosessen. Kristus gikk
med på å knytte seg til illojale syndere, ta menneskets natur, gi sitt eget blod og la
sin sjel bli et syndoffer. I himmelens råd ble menneskets skyld målt, vreden for synd
ble beregnet, og likevel kunngjorde Kristus beslutningen om at han ville ta ansvaret
for å oppfylle betingelsene for at håpet skulle bli en syndig menneskehet til del.» –
The Signs of the Times, 5. mars 1896.
Forslag til samtale
I Jes 11 viste Gud Kristi første komme og hans gjenkomst i ett bilde. Dette
kan til en viss grad forklare hvorfor noen av jødene ikke tok imot Jesus da han
kom første gang, for de ventet at han ville utføre alt som ikke skal skje før ved
hans annet komme. Hva sier dette om hvor viktig det er å forstå Kristi komme
riktig? Hvordan kan feilaktige oppfatninger om hans annet komme gjøre folk
mottakelige for Satans store bedrag i endetiden?
Sammendrag
Jesajas navn betyr «Herrens frelse», og på hans tid lovet Gud sin rest frelse fra
undertrykkelsen som kom over dem som følge av nasjonalt frafall. Denne profetien
om håp finner sin endelige oppfyllelse i Jesus, og hans navn betyr «Herren er frelse.»
Livet var perfekt til en dag da Ivan var 22. Han kranglet med moren sin hjemme i Kazan i
Russland, og så ble han kastet ut fra leiligheten sin like ved universitetet i byen. Den dagen
strøk han også til en eksamen. Senere på dagen stoppet politiet ham og oppdaget at han hadde en
ubetalt fartsbot. Han måtte kjøre til rettsbygningen bak politiet.
Dommeren ga ham valget mellom å betale en dobbelt bot på flekken eller gå i fengsel i 15 dager.
Mens han sto for dommeren hadde Ivan sett for seg verdens ende og dommens dag. Hvis jeg
ikke omvender meg nå og vender tilbake til Gud, kommer jeg på feil side i dommen, tenkte han.
Ivans mor var blitt adventist mens Ivan var tenåring, og han hadde gått med henne til en liten
gruppe et år. Men så begynte han på universitetet og glemte Gud. I retten fant Ivan frem pengene
og betalte. Han fikk tilbake førerkortet og dro hjem til sin mor.
Dagen etter våknet han med feber og lå til sengs i tre dager. Han fant frem en bibel og leste
Matt 6,33, som oppfordrer oss til å søke Guds rike og hans rettferdighet først av alt. Jesu ord rørte
ved ham som aldri før. Han hadde høy feber, men kjørte til et stille sted ved en elv. Der overga
han seg til Gud.
Fra den dagen satte Ivan Gud først i alle ting. Han ba mye og leste i Bibelen morgen og kveld.
Han ble døpt og ble ungdomsleder i menigheten.
Før hadde han ledet en treningsklubb i Kazan og også kommet i avisen for arbeidet sitt. Nå
sluttet han med treningsklubben og åpnet en klubb for barn. Snart trente han 20 barn i en park.
Barna merket at han elsket Jesus, og de stilte spørsmål. En jente på 16 begynte å gå i kirken.
Ivan gjorde ferdig ingeniørutdanningen sin, men følte Gud kalte ham til å bli pastor. Han studerer
nå på Zaoksky Adventist University. Hver sommer trener han barn i Kazan.
Ivan har ikke dårlige minner om den fryktelige dagen for fem år siden. «Det var en fæl dag da,
men nå skjønner jeg at det var den beste dagen i livet, for Gud brukte den til å redde meg.»
En del av offeret 13. sabbat vil hjelpe Zaoksky Christian School å bygge sin egen skole. Nå
bruker skolen klasserom på universitetet, og offeret vil gjøre det mulig for barna å få sitt eget
lokale. En av elevene på internatskolen er jenta som ble med i menigheten på grunn av Ivans
treningsklubb. Takk for at du planlegger et godt offer.