Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og
Judas hus ().
En tegning i et blad for mange år siden viste en sjef på et kontor som sto foran en
gruppe andre sjefer. Han holdt en boks vaskepulver i hendene og viste den til de
andre. Stolt pekte han på ordet Ny som var fremhevet med store, røde bokstaver på
esken, og det skulle selvfølgelig antyde at produktet var nytt. Så sa lederen: “Det er
dette ‘Ny’ på esken som er nytt.” Med andre ord: Ordet Ny på esken var det eneste
som var nytt. Alt det andre var som før.
Det kan man på et vis også si om den nye pakt. Grunnlaget for pakten, det håpet
den gir og betingelsene for den, er det samme som i den gamle pakt. Det har alltid
vært en pakt i Guds nåde og barmhjertighet, en pakt basert på en kjærlighet som er
større enn menneskelige svakheter og nederlag.
Ukeoversikt
Hvilke paralleller er det mellom den gamle og den nye pakt? Hvilken rolle spiller
loven i pakten? Hvem ble paktene inngått med? Hva mener Hebreerbrevet med en
“bedre” pakt? (). Hvilket forhold er det mellom pakten og telthelligdommen
i himmelen?
3. Hvilke vers understreker det forholdet som Gud ønsker med sitt folk?
4. Hvilken handling er det Gud gjør for sitt folk og som danner grunnlaget for paktsforholdet?
Det er klart: Den nye pakt er ikke så ulik den gamle pakt som ble inngått med Israel
på Sinai-fjellet. Problemet med Sinaipakten var ikke at den var gammel eller foreldet.
Problemet var at den ble brutt (se ).
Svarene på de spørsmålene ovenfor finnes i disse fire versene og viser at mange
trekk ved den “gamle pakt” fortsetter i den nye. Den “nye pakt” er i en forstand en
“fornyet pakt.” Det er fullførelsen, eller oppfyllelsen, av den første.
Se på siste del av , der Gud sier han vil tilgi sitt folks synd og skyld. Selv
om Herren sier han vil skrive loven i vårt hjerte og legge den inni oss, understreker
han likevel at han vil tilgi vår synd og skyld, som er brudd på loven i vårt hjerte. Ser
du noen motsetning eller spenningsfelter mellom disse tanken? Hvis ikke: Hvorfor
ikke? Hva betyr det å ha loven skrevet i hjertet? ().
Se på versene for i dag. Hvordan kan du bruke dem til å besvare argumentet om at
de ti bud (eller nærmere bestemt sabbaten) er opphevet under den nye pakt? Er det
noe i disse versene som tilsier det? Hvordan kan de brukes til å vise lovens evige
gyldighet?
Da sørriket Juda skulle ta slutt og folket føres i fangenskap til Babylon, kunngjorde
Gud den “nye pakt” gjennom profeten Jeremia. Dette er første gang denne tanken
kommer til uttrykk i Bibelen. Men like før nordriket Israel med sine ti stammer ble
ødelagt (150 år før Jeremias tid), ble tanken om en annen pakt igjen nevnt, denne
gangen av Hosea ().
Les . Legg merke til parallellen mellom det Gud sier til sitt folk gjennom
Hosea med hans ord i . Hvilke bilder brukes, og hva står det om
paktens betydning og natur?
Da Guds planer for sitt paktsfolk ble hemmet av opprør og vantro, sendte han profeter
for å forkynne at paktshistorien med hans trofaste ikke var slutt. Enda så utro
folket hadde vært og uansett frafall, opprør og ulydighet blant dem, sier Gud at han
fortsatt er villig til å inngå et paktsforhold med alle som vil vende om, adlyde og
påberope seg løftene.
Slå opp til disse tekstene. De nevner ikke en ny pakt, men hvilke elementer finner
du som gjenspeiler prinsippene bak den nye pakt?
Herren vil gi “dem et hjerte til å kjenne meg, for jeg er Herren” (). Han “tar
steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet” () og vil
gi dem “et nytt hjerte, og en ny ånd” (). Han sier også: “Jeg gir min Ånd i
dere” (). Dette arbeidet gjør Gud, og det er grunnlaget for den nye pakt.
Hva ville du svare hvis noen kom og sa: “Jeg ønsker meg et nytt hjerte, jeg vil ha
loven skrevet i mitt hjerte, jeg vil ha et hjerte som kjenner Gud – men jeg vet ikke
hvordan jeg skal få det”?
“Og de fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil gjøre tjeneste for ham og
elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger
den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem
glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter.
For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk” ().
Jeremia sier at den nye pakt skal inngås med “Israels hus” (). Betyr ikke
dette at bare Abrahams fysiske ætt, jøder av kjøtt og blod, skal få paktsløftene?
Nei! Slik var det ikke engang i GT. Det stemmer naturligvis at israelittene som
helhet hadde fått paktsløftene. Men andre ble ikke holdt utenfor. Nei, både jøder og
ikke-jøder ble invitert til å ta del i løftene, men de måtte inngå denne pakten. Slik er
det den dag i dag.
Les tekstene i Jesaja (se ovenfor). Hva er betingelsene for dem som vil tjene Herren?
Er det forskjell på det Gud ba dem om og det han ber oss om i dag? Begrunn svaret.
Selv om den nye pakt kalles “bedre” (se onsdagens studie), er det egentlig ingen forskjell
i hovedtrekkene for både den gamle og den nye pakt. Det er den samme Gud
som tilbyr frelse på samme måte, av nåde (; ); det er den samme
Gud som søker et folk som i tro vil gjøre krav på hans løfter om tilgivelse (;
); det er den samme Gud som vil skrive loven i hjertet på dem som vil ha et
trosforhold til ham (; ), enten de er jøder eller hedninger.
I nytestamentlig tid tok jøder imot hans nåde ved å ta imot Jesus Kristus og hans
evangelium. En stund var de kjernen i menigheten, ”en rest … Gud i sin nåde har
utvalgt” () i motsetning til dem som var “blitt forherdet” (). Og
hedningene, som før ikke trodde, tok imot evangeliet og ble podet inn i Guds sanne
folk, som består av troende, uansett folk eller rase (). Så hedningene,
som en “gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene
og løftet” () ble ført nær i Kristi blod. Kristus formidler den “nye pakt” () for alle troende, uansett nasjonalitet.
I går så vi at hovedtrekkene er de samme i den gamle og den nye pakt. Frelsen er ved
tro på en Gud som vil tilgi vår synd, ikke fordi det er noe godt i oss, men på grunn
av hans nåde. Med denne tilgivelsen inngår vi i et forhold til ham der vi overgir oss
til ham i tro og lydighet.
Likevel kaller Hebreerbrevet den nye pakt “en bedre pakt.” Hvordan kan det ha
seg? Hvordan er den ene pakten bedre enn den andre?
Hva var feilen med den gamle pakt? ().
Problemet med den gamle pakt var ikke selve pakten, men det at folket ikke tok imot
den i tro (). Den nye er bedre enn den gamle fordi vi ser Jesus – ikke bare
gjennom dyreofringene (som i den gamle pakt) – men i hans død og prestetjeneste.
Frelsen er altså den samme i den gamle pakt som i den nye. Men i den nye får vi en
mer fullstendig åpenbaring av paktens Gud og hans kjærlighet til syndere. Den er
bedre fordi undervisningen i symboler og forbilder i GT blir oppfylt i Jesus. Med
hans syndfrie liv, død og tjenesten som øversteprest ble symbolene fra helligdomstjenesten
oppfylt (– 14).
I stedet for symboler, forbilder og eksempler har vi Jesus selv, ikke bare som
Lammet som ga sitt blod for vår synd (), men han gjør tjeneste som vår
øversteprest i himmelen (). Den frelsen han tilbyr, er den samme, men den
større åpenbaringen av ham og frelsen i ham som den nye pakt åpenbarer, gjør den
bedre enn den gamle.
Les ; . Med hvilket ord beskriver forfatteren tjenesten i den gamle
pakts telthelligdom? Hvordan gjør bruken av dette ordet det lettere å forstå at den
nye pakt er bedre?
Tenk på det: Hvorfor skulle kunnskapen om Kristi liv, død og tjeneste som øversteprest
på våre vegne gi oss en bedre forståelse av Gud enn man får gjennom
bare den jordiske helligdommens ritualer med dyreofringer?
Hebreerbrevet legger stor vekt på Jesus som vår øversteprest i helligdommen i himmelen.
Den klareste utlegningen av den nye pakt i NT finner vi i Hebreerbrevet med
beskrivelsen av Kristus som øversteprest. Dette er ingen tilfeldighet. Kristi tjeneste i
himmelen er nært knyttet til løftene om den nye pakt.
GTs helligdomstjeneste var det middelet som de gamle paktssannhetene ble
undervist gjennom. Det kretset om ofringer og midlertjeneste. Dyr ble slaktet, og
blodet ble båret frem av prestene. Dette var symboler på frelsen i Jesus. Det var
ingen frelse i dem som sådan.
Les . Hvorfor er det ingen frelse i dyrenes død? Hvorfor er ikke et dyrs død
nok til å bringe frelse?
Alle ofringene, og prestetjenesten som hørte med, ble oppfylt i Kristus. Jesus ble det
offeret som den nye paktens blod bygger på. Kristi blod stadfestet den nye pakt og
gjorde pakten fra Sinai og dens ofringer ”gamle” eller ugyldige. Det sanne offeret
var brakt en gang for alle (). Da Kristus døde, var det ikke lenger behov for
å drepe flere dyr. De jordiske helligdomstjenestene hadde oppfylt sitt formål.
Les , som forteller hvordan forhenget i den jordiske helligdommen revnet
da Jesus døde. Hvordan bidrar begivenheten til å forklare hvorfor den jordiske helligdommen
var avleggs?
Prestetjenesten var knyttet til dyreofringene, med levittene som ofret og formidlet
ofringene i den jordiske helligdommen på vegne av folket. Når ofringene var slutt,
var det ikke lenger bruk for dem. Alt var oppfylt i Jesus, som nå trer frem med sitt
eget blod i helligdommen i himmelen (se ). Hebreerbrevet sier at Kristus
er øversteprest i himmelen etter å ha gitt sitt eget blod () som han bærer
frem for oss. Dette er grunnlaget for det håpet og løftet vi har i den nye pakt.
Hvordan føles det å vite at Jesus bærer frem sitt blod i himmelen på dine vegne?
Hva betyr det for din tro og frelsesvisshet?
“Ved å nyte brødet og vinen sammen med disiplene, forpliktet Jesus seg til å være
deres gjenløser. Han gav dem den nye pakt, som innebærer at alle som tar imot ham,
blir Guds barn og Kristi medarvinger. Ved denne pakten gav himmelen dem enhver
velsignelse både for dette livet og for det som kommer. Denne paktshandlingen
skulle stadfestes ved Kristi blod. Forvaltningen av nattverden skulle stadig minne
disiplene om det umåtelige offer som var brakt for enhver av dem personlig som en
del av den store fortapte menneskehet.” – Alfa og Omega, bind 5, side 212 [].
“Det mest slående trekket ved denne fredspakten er den tilgivende barmhjertighets
store rikdom som er uttrykt for synderen hvis han omvender seg og tar avstand
fra sin synd. Den hellige ånd beskriver evangeliet som frelse gjennom vår Guds
ømme barmhjertighet. ‘For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres’ sier Herren om dem
som omvender seg, ‘og ikke lenger huske syndene deres’ (). Går Gud bort
fra rett og rettferd når han viser barmhjertighet mot synderen? Nei, Gud kan ikke
vanære sin lov ved å la den bli overtrådt uten at det får følger. Under den nye pakt
er fullkommen lydighet livets betingelse. Hvis synderen vender om og bekjenner
sine synder, får han tilgivelse. Ved Kristi offer for ham får han tilgivelse. Kristus har
oppfylt lovens krav for enhver synder som angrer og tror.” – God’s Amazing Grace,
side 138.
Forslag til samtale
Hvorfor er det bedre å ha loven skrevet i hjertet enn å ha den på steintavler?
Hva er lettest å glemme, loven skrevet på stein eller loven skrevet i hjertet?
Helt siden syndefallet har frelsen bare vært tilgjengelig gjennom Jesus, selv
om åpenbaringen av denne sannheten kunne variere. Fungerer ikke paktene
på samme måte?
Se på det andre sitatet i dagens avsnitt. Hva menes med “fullkommen lydighet”
som krav til et paktsforhold? Hvem er den eneste som har vist “fullkommen
lydighet”? Hvordan oppfyller denne lydigheten lovens krav til oss?
Sammendrag
Den nye pakt er en større, mer fullstendig og bedre åpenbaring av frelsesplanen. Vi
som tar del i den, får del i den ved tro, en tro som viser seg i lydighet mot en lov som
er skrevet i vårt hjerte.
Da Esther var tolv, begynte hun å be samme bønnen hver kveld: “Finn en god mann til meg.”
Esthers far drakk, han truet mor og Esther med kniv, og iblant kastet han den etter dem.
Men han bommet alltid. Ester ba som best hun kunne: “Gi meg en god mann, en lykkelig familie
og et barn.” Etter universitetet fikk hun jobb på et apotek. Der møtte hun Luis, som var sjefen
hennes. Han ba henne med til Adventistkirken.
Ester trivdes. Folk var vennlige, og hun følte en ny fred. Plutselig hørte hun en stemme: “Dette
er stedet for deg. Her skal du være.” Esther så på Luis. “Sa du noe?” spurte hun. “Nei, jeg sitter
her helt stille,” svarte han. Da hun gikk etter gudstjenesten, hørte hun stemmen igjen: “Dette er
stedet for deg. Du hører til her.” Hun forsto ikke hvor ordene kom fra, men hun følte fred.
Neste sabbat fortalte Esther Luis at hun gjerne ville ha bibelstudier. Dagen etter kom Luis’
søster og hennes mann hjem til Ester, og hun lærte om skapelsen og budene. Nå begynte hun å
studere Bibelen på egen hånd.
En søndag kom far full hjem mens Esther og adventistparet var midt i et bibelstudium. Far så
dem og gikk rett inn på kjøkkenet der han laget et fryktelig leven før han kom og sa hun skulle
komme inn til ham.
“Ta med deg vennene dine og forlat huset,” snerret han. “Ellers dreper jeg deg.”
Esther sperret opp øynene. Dette var ikke hennes far. Hun hadde aldri sett ham slik. Hun
prøvde å roe ham ned, men ingenting nyttet. Esther ba vennene sine om å gå. Inne på rommet sitt
satte hun seg og gråt: “Kjære Gud, du må hjelpe meg. Jeg vil ikke leve slik.”
Hun følte fred og gikk inn til far på stuen. Han lo høyt. Det hørtes ikke som ham. Hun løp
inn på rommet sitt og ba igjen. “Hva skal jeg gjøre, Gud?” Hun merket svaret med én gang. Hun
bestemte seg for å overgi seg til Jesus og ta dåp.”
Det var for åtte år siden. I dag er Esther menighetssekretær og ungdomsleder i Adventistkirken
Amatitan i Villahermosa i Mexico. Hun er også gift med Luis, og de venter sitt første barn. “Jeg
ba om en god mann, et lykkelig hjem og et barn,” sa hun “Gud har hørt meg.”
Takk for offeret i 2018 da Southeast Hospital i Villahermosa i Mexico fikk hjelp til å åpne en ny
avdeling.