Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra
lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige
arven som var lovet dem (Hebr 9,15).
En kveld var himmelen svart som blekk og det var stokkende mørkt rundt Frank der
han gikk gjennom de tomme bygatene. Etter en stund hørte han skritt bak seg. Noen
fulgte ham i mørket. Da tok personen ham igjen og sa: “Trykkeren Frank?”
“Ja, det er meg. Men hvordan visste du det?”
“Vel,” sa den fremmede, “jeg kjenner ikke deg. Men jeg kjenner broren din veldig
godt, og selv i mørket minnet faktene dine og måten å gå på og omrisset ditt så mye
om ham at jeg bare gikk ut fra at du var broren hans, for han fortalte meg at han
hadde en bror.”
Slik er det også med israelittenes helligdom. Bibelen sier den var en skygge, et
bilde på det virkelige. Likevel var det nok i skyggene og bildene til å avsløre sannhetene
de skulle representere: Kristi død og tjeneste i helligdommen i himmelen.
Ukeoversikt
Hvorfor ville Gud ha israelittene til å bygge en helligdom? Hva sier helligdommen
oss om Kristus som stedfortreder? Hva gjør Jesus i himmelen som vår representant?
“Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre
midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk” (3 Mos
26,11–12).
Én ting burde være klart nå: enten det er den gamle eller den nye pakt så søker Gud
et nært og kjærlig forhold til sitt folk. Paktene gir “reglene” for forholdet.
Forholdet er avgjørende for pakten, uansett tid og sted. Men for at et forhold skal
eksistere, må det være samhandling, kommunikasjon og kontakt, spesielt for mennesker
som synder, feiler og tviler. Gud visste dette da han henvendte seg til oss slik
at vi kunne forholde oss til ham på meningsfullt vis.
Les2 Mos 25,8, Guds befaling til Israel om å bygge en helligdom. Hvilke grunner gir
Herren for at de skal gjøre dette?
Svaret på spørsmålet fører til et annet spørsmål: Hvorfor? Hvorfor vil Herren bo
midt blant sitt folk?
Svaret ligger kanskje i de to versene for i dag (se ovenfor). Legg merke til at Herren
vil “tabernakle” (eller “bo”) blant dem; så sier han at han ikke vil “avsky” dem.
Han sier også at han vil “vandre” blant dem og være deres Gud, og de skal være hans
folk (3 Mos 26,11–12). Se på det vi finner i disse versene. Igjen ser vi at det er snakk
om et forhold.
Analyser3 Mos 26,11–12 og 2 Mos 25,8. Skriv ned hvordan de forskjellige delene
passer inn i tanken om at Gud vil ha et forhold til sitt folk?
Se spesielt på ordene: “Jeg vil … ikke ha avsky for dere.” Hva er det med helligdommen
som gjør at Gud kan godta syndige mennesker, og hvorfor er dette så
viktig for å kunne inngå en pakt?
I GT kunne synderen kvitte seg med synd og skyld via dyreofringer. Ofringene er
beskrevet i 3 Mos 1–7. Bruk og fjerning av blod inngår i de ulike ofringene. Blodets
rolle i ritualene er et av fellestrekkene i israelittenes ofringer.
Den som hadde syndet – og dermed brutt paktsforholdet og loven som regulerte
det – kunne fornye fellesskapet med Gud og andre mennesker ved å ofre et dyr i sitt
sted. Ofringene var Guds middel til renselse fra synd og skyld. De skulle rense synderen,
overføre synd og skyld til helligdommen ved å skvette blod og gjeninnsette
den angrende til fellesskap med Gud som er frelseren.
Hvordan hjelper disse begrepene oss å forstå spørsmålene til slutt i gårsdagens
avsnitt?
Dyreofringene var Guds middel for å rense synderen for synd og skyld. De endret
synderens status fra skyldig og verdig til å dø til tilgitt og med et gjenopprettet
forhold til Gud. Men ofringene var også profetiske. Et dyr var tross alt ingen tilstrekkelig
soning for menneskets synd og skyld. Hebreerbrevet sier det slik: “For blodet
av okser og bukker kan umulig ta bort synder” (Hebr 10,4). Et offerdyr skulle vise
frem den guddommelig-menneskelige Guds tjeners komme, han som skulle dø i
stedet for synderen. Det er denne prosessen som er grunnlaget for paktsforholdet og
gjør at Gud tilgir og godtar synderen.
Tenk deg at du levde i GT, da de ofret dyr i helligdommen. Husk også hvor viktig
husdyrene var for deres økonomi, kultur og levemåte: Hva skulle ofringene lære
dem om syndens pris?
“Han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss
ut fra den onde tiden vi nå lever i” (Gal 1,4).
Det er iallfall sikkert: En hovedtanke i NT er at Jesus Kristus døde som offer for verdens
synder. Denne sannheten er grunnlaget for hele frelsesplanen. En teologi som
benekter forsoningen i Kristi blod, benekter kristendommens hjerte og sjel. Et kors
uten blod kan ikke redde noen.
Tenk over dagens tekst og svar på spørsmålene: Meldte Jesus seg frivillig til å dø?
Hvem døde han for? Hva ville hans død utrette?
Stedfortredertanken er nøkkelen til frelsesplanen. Vi fortjener å dø for våre synder.
Kristus “ga seg selv for våre synder” av kjærlighet til oss (Gal 1,4). Han døde den
døden vi fortjener. Kristi død i synderes sted er sannheten som alle andre sannheter
bygger på. Vårt håp om gjenreisning, frihet, tilgivelse og evig liv i paradis hviler på
det Jesus gjorde da han ga seg selv for våre synder. Uten det ville vår tro være uten
mening. Frelsen kommer bare gjennom Kristi blod.
Slå opp til disse tekstene: Matt 26,28; Ef 2,13; Hebr 9,14; 1 Pet 1,19. Hva sier de om
blodet? Hvilken rolle spiller altså blod i frelsesplanen?
“Gud vil ikke at du skal gå rundt og være mistroisk og plage deg selv med tanken
om at han ikke vil ta imot deg fordi du er en uverdig synder. Du kan si: ‘Jeg vet jeg
er en synder, og det er derfor jeg har bruk for en frelser. … Det finnes ikke noe godt i
meg som gjør meg fortjent til frelsen, men jeg kommer fram for Gud med blodet av
ham som var uten feil og lyte: Guds lam, som bærer bort verdens synd. Dette er min
eneste bønn.’ ” – The faith I live by, side 100.
Tenk over dette sitatet. Gjengi det med dine egne ord. Gjør det personlig. Legg
din egen frykt og smerte i det og skriv ned hva løftene som det inneholder, gir
deg. Hvilket håp har du takket være blodet i den nye pakt?
Den jordiske helligdommen der Gud valgte å bo hos sitt folk, kretset om ofring
av dyrene. Men tjenesten endte ikke med at disse skapningene døde. Presten ofret
blodet i helligdommen på vegne av synderen etter at selve offeret var drept.
Men alt dette var bare en skygge, et symbol på hva Kristus ville gjøre for verden.
Symbolene (helligdomstjenesten) endte ikke med dyrets død, og Kristi verk for oss
endte heller ikke med hans død på korset.
StuderHebr 8,1–6 for i dag. Be over versene. Be Gud om hjelp med å forstå det som
blir sagt og hvorfor det er viktig å vite det. Skriv ned hva du tror Guds budskap i
disse versene er. Spør deg selv: Hvordan hjelper versene oss å forstå den nye pakt?
Det var en jordisk helligdom, prestedømme og tjeneste under den gamle pakt, og det
er en himmelsk helligdom, et himmelsk prestedømme og tjeneste i himmelen under
den nye pakt. Men det som bare var symboler, bilder og en skygge (Hebr 8,5) i den
gamle pakt, ble en realitet i den nye.
I stedet for et dyr som stedfortreder, har vi den syndfrie Jesus; i stedet for blod
av dyr har vi Kristi blod; I stedet for en menneskeskapt helligdom har vi ”den sanne
telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker” (Hebr 8,2); og
i stedet for en syndig, feilbarlig menneskelig prest, har vi Jesus som vår øversteprest
som gjør tjeneste på våre vegne. Tenk så på ordene: “Hvordan skal da vi slippe unna
hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større” (Hebr 2,3).
Tenk på det: Jesus levde et syndfritt liv på dine vegne, døde på dine vegne og
gjør nå tjeneste i helligdommen i himmelen på dine vegne. Alt dette ble gjort for
å frelse deg fra syndens endelige resultat. Snakk med noen om denne fantastiske
nyheten, en som du tror trenger å høre den. Øv deg på det du vil si.
Studer Hebr 9,24 som forklaring på Kristi tjeneste i himmelen for oss etter at han
døde for oss. Det kan sies mye, men vi vil se på det siste uttrykket som sier at
Kristus nå trer fram for Guds ansikt for vår skyld.
Tenk over det. Vi syndere ville ha blitt fortært av glansen av Guds herlighet hvis
vi møtte den nå, og tenk at vi har en som trer frem for Gud for oss uansett hvor onde
vi har vært eller hvor åpent vi har brutt Guds hellige lov. Vi har en som står hos Far
på våre vegne. Tenk på Kristi kjærlighet og tilgivelse da han var her på jorden. Han
er nå vår mellommann i himmelen.
Dette er den andre delen av de gode nyhetene. Ikke nok med at Jesus betalte straffen
for våre synder etter å ha tatt dem på seg selv ved korset (1 Pet 2,24). Nå står han
i Guds nærvær som mellommann mellom himmel og jord, mellom menneskene og
Gud.
Dette gir god mening. Jesus er både Gud og et (syndfritt) menneske og var den
eneste som kunne bygge bro over syndens avgrunn mellom menneskene og Gud. I
alt dette må vi huske at vi nå har et menneske som forstår alle våre prøvelser, smerter
og fristelser (Hebr 4,14–15) som representant hos Far.
“For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket
Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da
tiden var inne” (1 Tim 2,5–6). Hvilke to roller gir denne teksten Jesus, og hvor ser vi
disse rollene i den jordiske helligdomstjenesten?
Den nye pakts store nyhet er at takket være Jesus har angrende syndere en som taler
deres sak hos Far i himmelen, en som gjorde noe for dem som de aldri kunne ha
gjort selv: frembringe fullkommen rettferdighet, den eneste rettferdighet som holder
i Guds nærhet. Jesus har tilveiebrakt slik fullkommen rettferdighet gjennom lidelse
(Hebr 2,10), og han står for Gud og forlanger at vi får tilgivelse fra synd og seier over
synd, for uten disse to ville vi være uten håp, både nå og i dommen.
Be og tenk over den kjensgjerning at et menneske, en som har opplevd fristelsen
til å synde, nå står for Guds ansikt i himmelen. Hva betyr dette for deg? Hva gir
det av håp og oppmuntring?
“Den mest fremtredende engel i himmelen ville ikke ha maktet å betale løsesummen
for et eneste fortapt menneske. Kjeruber og serafer har bare slik herlighet og
ære som Skaperen gir sine skapninger. Menneskets forsoning med Gud kunne bare
bli gjennomført av en mellommann som var likestilt med Gud, og hadde egenskaper
som ville gi ham den nødvendige verdighet til å forhandle med Gud på menneskets
vegne og til å representere Gud overfor en fallen verden. Menneskets stedfortreder
og pant må ha menneskets natur, og ha forbindelse med menneskeheten han
skal representere. Som Guds sendemann må han ha del i guddommelig natur og ha
forbindelse med den evige Gud for å kunne åpenbare ham for verden og være mellommann
mellom Gud og menneskene.” – På fast grunn, bind 1, side 253 [1SM 257].
“Jesus sier videre: Slik som dere kjennes ved meg for menneskene, vil jeg kjennes
ved dere overfor Gud og de hellige engler. Dere skal være mine vitner på jorden,
kanaler som min nåde kan flyte gjennom til frelse for verden. Slik vil jeg være deres
stedfortreder i himmelen. Faderen ser ikke på deres mangelfulle karakter. Han ser
dere kledd i min fullkommenhet. Gjennom meg skal dere få himmelens velsignelser.
Enhver som bekjenner meg ved å ta del med meg i min oppofrelse for de fortapte,
skal jeg kjennes ved og gjøre delaktig i de gjenløstes herlighet og glede.” – Alfa og
Omega, bind 4, side 307 [DA 357].
Forslag til samtale
Les Rom 5,2; Ef 2,18 og Ef 3,12. Hva er det her som hjelper oss å forstå at vi
har adgang til Far gjennom Jesus?
Se på det andre sitatet ovenfor. Legg merke til hvordan stedfortrederens rolle
forklares. Når Far ser oss, ser han ikke vår karakterbrist, men Kristi fullkommenhet.
Tenk over hva det vil si, og drøft det med gruppen.
Spør deg selv hvordan du vil svare på dette spørsmålet: “Ja vel, så Kristus er
i helligdommen i himmelen. Hva så? Hva har det å si rent praktisk, fra dag til
dag?”
Sammendrag
Den gamle pakts offersystem ble erstattet av det nye; i stedet for at dyr ofres av
syndige prester i en jordisk helligdom, har vi Jesus, som er vårt fullkomne offer. Han
representerer oss hos Far i helligdommen i himmelen, som danner grunnlaget for
den nye pakt og dens løfter.
Etter dåpen ba Fabiola i 18 år om at hennes far måtte overgi seg til Jesus. Det virket håpløst.
Han trodde ikke på Bibelen, men ba til Maria og helgenene. Han drakk tett, fornærmet sin
kone og så alltid veldig sint ut. Fabiola snakket om Jesus, men far gikk nesten alltid sin vei. Men
hun ble ikke lei av å be, og hun fikk andre til å be også.
Endelig svarte Gud hennes bønner, men ikke slik hun hadde håpet.
Far fikk leverkreft 75 år gammel. Kreften hadde spredt seg og kunne ikke opereres, sa legen.
Nå ba Fabiola enda mer: “Gi meg de rette ordene så jeg kan fortelle far om deg,” ba hun. “Gi meg
mot.”
Så gikk hun til sykesengen og grep fars hånd. “Jeg er så glad i deg,” sa hun. “Den Gud jeg
vil snakke med deg om, er den Gud du tror på. Han kan gjøre deg frisk. La meg be sammen med
deg.” Til hennes forbauselse gikk far med på det.
Fra den dagen av ba Fabiola og far sammen morgen og kveld. Etterpå leste hun fra Bibelen og
sang mens far lyttet. Sammen med andre i menigheten satte hun av en dag til bønn og faste for
far.
Kreften spredte seg fort, og far ble svakere. Fabiola visste ikke hva hun skulle gjøre. En venn,
Rita, tilbød seg å gi far bibelstudier, og det gikk han med på. Etter det syvende studiet spurte hun
om han ville overgi seg til Jesus. Hva med å bli døpt?
Far ønsket å bli døpt. Kapellan Roger Pech ved Southeast Hospital døpte ham i et lite basseng
utenfor huset en onsdag. Den kvelden ville ikke far legge seg. Han ble sittende i stuen sammen
med familien. Litt etter midnatt tok han sitt siste sukk og lukket øynene.
Fars ansikt, som ofte var fordreid i sinne i levende live, så uvanlig fredelig ut i kisten. Fabiola
forklarte de sørgende at han hadde overgitt seg til Jesus bare timer før han døde.
“Far tok imot Jesus, ikke slik jeg hadde ønsket det, men på Guds måte,” sa Fabiola. “Det som
er umulig for mennesker, er mulig for Gud.”
Takk for offeret 13. sabbat i 2018 som bidro til å få bygget en ny avdeling ved Southeast Hospital,
Adventistenes sykehus i Villahermosa i Mexico, der kapellan Roger Pech arbeider.