Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod ().
Dette kvartalet har vi studert pakten, som enkelt sagt er Gud som sier: Slik vil jeg
frelse dere fra synd.
Selv om utfallet av paktsløftet er evig liv i en verden som blir som ny, behøver vi
ikke å vente, for paktens velsignelser kan nytes i dag. Herren bryr seg om vårt liv
nå. Han vil det beste for oss nå. Pakten er ikke en slags avtale om at hvis du gjør så
og så, skal du langt om lenge få din belønning. Belønningen, eller gavene, er velsignelser
som de som inngår paktsforholdet ved tro, kan nyte her og nå.
Denne uken ser vi på noen av velsignelsene her i livet, noen av løftene som kommer
av Guds nåde som utøses i hjertet fordi vi åpnet døren da han banket. Det er
flere velsignelser enn vi kan ta opp denne uken. Men det er en begynnelse på noe
som aldri vil ta slutt.
Ukeoversikt
Hvorfor bør vi være glade? På hvilket grunnlag kan vi kreve dette løftet? Hva er det
med pakten som burde sette oss fri fra skylden som tynger? Hva betyr det å få et
nytt hjerte?
“Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen” ().
Glede burde være en av våre store fortrinn som paktsfolk.
Det sies ofte at vi ikke skal stole på følelser, at tro ikke er følelser og at vi må
komme lenger enn bare til våre følelser, og det er sant. Men vi ville ikke være
mennesker hvis vi ikke opplevde følelser og stemninger. Vi kan ikke underslå våre
følelser. Vi må forstå dem, gi dem deres rette rolle, og mest mulig styre dem. Men
å fornekte dem, er å fornekte hva det vil si å være menneske (vi kan like godt si at
en sirkel ikke skal være rund). Johannes skriver: Vi skal ikke bare ha følelser (her
glede), de bør også være fullkomne. Det høres da ikke ut som om følelser skal underslås?
Les sammenhengen til verset ovenfor, som begynner i starten av kapitlet. Hva skrev
Johannes til de første kristne som han håpet ville gjøre gleden deres fullkommen?
Og hvorfor skulle det gi dem glede?
Johannes var en av de tolv. Han var der nesten fra begynnelsen av Jesu virke og var
vitne til noen av de største begivenhetene. Som øyenvitne var han godt kvalifisert til
å uttale seg om emnet.
Og han fremhever ikke seg selv, men det Jesus gjorde for disiplene slik at de nå
kunne ha fellesskap ikke bare med hverandre, men med Gud selv. Jesus har åpnet
veien så vi kan få dette nære forholdet til Gud, og ett resultat av dette forholdet er
glede. Johannes vil de skal vite at det de har hørt om Jesus, er sant (han så, berørte,
følte på og hørte ham), og derfor kan også de få et gledeforhold til sin himmelske
Far, han som elsker dem og ga seg selv for dem i sin Sønn.
I en viss forstand er det Johannes’ eget vitnesbyrd. Hva er ditt vitnesbyrd om
forholdet til Jesus? Hva kan du si som kan styrke en annens glede i Herren, slik
Johannes prøvde å gjøre her?
“Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” ().
En ung kvinne ble brutalt drept, og drapsmannen var ukjent. Politiet la en felle og
plasserte en skjult mikrofon i graven hennes. En kveld mange måneder etter drapet,
gikk en ung mann til graven og ba kvinnen om tilgivelse. Politiet overvåket ordene
hans og hektet ham for forbrytelsen.
Hva drev mannen til graven? Det var skyld, ikke sant?
Ingen av oss (håper vi) har gjort noe så ille som det den unge mannen gjorde,
men vi er alle skyldige, vi har gjort ting vi skammer oss over, ting vi skulle ønske vi
kunne rette opp, men det kan vi ikke.
Takket være Jesus og den nye pakts blod trenger ingen av oss å leve med skyld
hengende over oss. Teksten for i dag sier det er ingen fordømmelse mot oss. Universets
dommer regner oss som ikke skyldige. Det er som om vi ikke har gjort det vi
føler skyld for.
Hvordan gjør disse versene det lettere å forstå ? ; ;
.
Et av de store løftene vi har når vi lever i et paktsforhold med Gud, er at vi ikke
lenger behøver å bære på skylden. Takket være paktens blod kan vi som velger å tre
inn i paktsforholdet med Gud og velger å overholde vilkårene om tro, omvendelse og
lydighet, få slippe skyldens byrde. Når Satan hvisker oss i ørene at vi er onde, at vi er
så syndige at Gud ikke kan ta imot oss, kan vi gjøre det Jesus gjorde da Satan fristet
ham i ødemarken: Vi kan sitere Skriften, gjerne . Vi underslår ikke syndens
realitet i vårt liv, men på grunn av det paktsforholdet vi har med Herren, lever vi
ikke lenger under syndens fordømmelse. Jesus betalte straffen for oss, og han står nå
hos Faderen og bærer frem sitt eget blod på våre vegne, mens han viser til sin egen
rettferdighet i stedet for våre synder.
Hvilken forskjell gjør det i ditt liv at Gud har tilgitt deg uansett hvilke synder du
måtte ha begått? Hvordan hjelper dette deg å håndtere andre som har syndet
mot deg? Hva burde det få å si for den måten du håndterer disse menneskene på?
“Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden,
høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må
dere bli fylt av hele Guds fylde!” ().
Tidligere dette kvartalet har vi sett at den nye pakt betyr at Herren legger loven i
vårt hjerte (). Ikke nok med at loven er der, men tekstene for i dag sier at
Kristus også er der, og det gir god mening, for Kristus og hans lov er så nær forbundet.
Med Kristi lov i hjertet og med Jesus som også bor der (det greske ordet for bo
i teksten ovenfor betyr også “å bosette seg i”, og viser til varighet), kommer vi til en
annen av paktens store gaver: et nytt hjerte.
Hvorfor trenger vi et nytt hjerte? Hvilke endringer vil vise seg hos dem som har et
nytt hjerte?
Les dagens tekst enda en gang. Legg merke til at Paulus legger vekt på kjærligheten
og sier vi må “stå rotfestet og grunnfestet” i den. Disse ordene innebærer stabilitet,
fasthet og varighet i kjærligheten som grunnlag. Vår tro betyr ingenting hvis den
ikke er rotfestet i kjærligheten til Gud og kjærligheten til andre (;
). Slik kjærlighet blir ikke til i et vakuum. Nei, den kommer fordi vi får et
glimt av Guds kjærlighet til oss (som “overgår all kunnskap”) slik vi ser den i Jesus.
Resultatet blir et nytt liv, hjertet forandres og vi blir nye mennesker med nye tanker,
nye ønsker og nye mål. Det er vårt svar på Guds kjærlighet til oss som forandrer
hjertet og skaper kjærlighet til andre. Kanskje er det dette Paulus mener når han sier
vi blir fylt av “Guds fylde”.
Les . Hva er forholdet mellom denne teksten og det Paulus skriver i ?
Se på tekstene vi har studert i dag. Hva kan du gjøre slik at løftene i disse tekstene
oppfylles i deg? Er det noe du må forandre på, noe som kanskje hindrer
deg i å oppleve “Guds fylde” ()? Lag en liste over endringer du må foreta i
ditt liv. Lag en til deg selv, eventuelt også en du kan dele med klassen. Hvordan
kan dere hjelpe hverandre med å foreta nødvendige endringer?
“Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og
hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø” ().
Det evige liv har to dimensjoner. Her og nå får den troende oppleve en overflod av
liv () med de mange løftene vi har fått for livet her i verden.
Den fremtidige dimensjonen er evig liv – løftet om legemets oppstandelse (; ). Det ligger fortsatt i fremtiden, og er den hendelsen som vårt håp
kretser om.
Studer verset for i dag. Hva sier Jesus? Hvor finner vi evig liv? Hvordan forstår vi
hans ord om at de som lever og tror på ham, aldri vil dø selv om de dør? (se ;
; ; ).
Selvfølgelig dør alle, men Jesus regner denne døden bare for en søvn, en pause
som skal ende i oppstandelsen til livet for dem som tror på ham. Når Jesus kommer
tilbake, vil de døde i Kristus oppstå udødelige, og de som hører Kristus til og lever,
skal få udødelighet på et øyeblikk. Både de døde og de levende som er i Kristus, skal
ha samme slags oppstandelseskropp. Det er da Guds folk blir udødelige.
For en glede å vite at graven ikke er slutten, at det ikke finnes noen slutt, at vi får
et nytt liv som varer evig.
“Kristus ble ett med oss for at vi skulle bli én ånd med ham. Det er i kraft av
denne forening vi skal komme frem fra graven, ikke bare som en manifestasjon av
Kristi makt, men fordi hans liv ved troen er blitt vårt liv. De som ser Kristus i hans
sanne natur og tar imot ham, har evig liv. Det er ved Ånden at Kristus bor i oss.
Guds Ånd, som vi tar imot i tro, er begynnelsen til det evige liv.” – Alfa og Omega,
bind 4, side 332 [].
Hvordan kan vi nyte godt av evig liv nå? Altså: Hva gjør dette løftet for oss her
og nå? Skriv ned noen av fordelene dette løftet om evig liv gir deg i hverdagen.
Hvordan kan du ta dette håpet og løftet og dele det med noen som sliter, kanskje
etter å ha mistet en av sine kjære?
“Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og
Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er
med dere alle dager inntil verdens ende” ().
Over hele verden sliter folk med det forfatteren Laurens van der Post kalte “meningsløshetens
byrde.” Mennesker ser at de har livets gave, men vet ikke hva de skal gjøre
med den, vet ikke hva formålet med gaven er, og vet ikke hvordan de skal bruke den.
Det er som å gi noen et bibliotek fylt med sjeldne bøker og oppleve at de ikke leser
bøkene, men bruker dem til å tenne opp ild. For et forferdelig sløseri med noe så
dyrebart!
Men dette er ikke et problem som den nye pakts troende behøver å slite med.
Tvert imot, de som kjenner (og har opplevd) evangeliet om en korsfestet og oppstanden
frelser som døde for alle menneskers synder for at de skal få evig liv, kjenner
gleden. Med tanke på kallet i har de troende et oppdrag og en hensikt
i livet, og det er å dele den store sannheten de selv har opplevd i Kristus Jesus med
verden. For en forrett! Nesten alt det andre vi foretar oss her i verden, tar slutt når
vår verden er slutt. Men å spre evangeliet til andre er noe som vil sette preg på evigheten.
Snakk om å kunne føle at livet har mål og mening!
Bryt ned versene for i dag i sine enkeltdeler. Hva sier Jesus vi skal gjøre, og hva
innebærer hver del? Hvilket løfte har vi som burde gi oss tro og mot til å gjøre det
Kristus sier?
Som mennesker i den nye pakt har vi fått et klart mandat av Gud selv. Alle kan vi
spille en rolle, uansett hvem vi er, uansett stilling i livet, uansett begrensninger.
Har du gjort noe? Kan du gjøre mer? Hva kan gruppen din gjøre for å få en større
rolle i dette arbeidet?
Les “Utfrielsen,” i Alfa og Omega, bind 8, side 135–150 []; “Glede i
Herren” i Veien til Kristus, side 137–153 []
“Guds hellige Sønn hadde ikke egne synder eller sorger å bære: Han bar andres sorg,
for alle våre misgjerninger ble lagt på ham. Han knytter seg til mennesket med guddommelig
sympati, og som menneskeslektens representant lar han seg bli behandlet
som en overtreder. Han ser inn i elendighetens avgrunn som våre synder åpnet for
oss og foreslår at han skal bygge bro over kløften som skiller mennesket fra Gud.”
– Bible Echo and Signs of the Times, 1. aug. 1892.
“Kom, bror, kom akkurat som du er, med all din synd og elendighet. Legg din
skyld på Jesus, og gjør krav på hans fortjeneste i tro. Kom mens barmhjertigheten er
å finne; kom med syndsbekjennelse, kom med et angrende sinn, og Gud vil tilgi deg
i rikt mål. Ta ikke sjansen på å overse enda en mulighet. Lytt til barmhjertighetens
stemme som nå ber deg stå opp fra de døde slik at Kristus kan gi deg lys. Det er som
om hvert øyeblikk nå knytter seg direkte til den usynlige verdens skjebne. La ikke
stolthet og vantro få deg til å avvise barmhjertighetens tilbud lenger. Gjør du det, vil
du til slutt komme til å klage: ‘Innhøstingen er over, sommeren er slutt, men vi er
ikke blitt berget’ ” – Testimonies for the Church, bind 5, side 353.
Forslag til samtale
“Vi ser oss selv i forhold til universet,” skrev Francisco José Moreno, “og vi er
klar over vår uvitenhet og maktesløshet. Derav kommer vår usikkerhet. Derfor
er vi redde.” – Between Faith and Reason: Basic Fear and the Human Condition
(New York, 1977), side 7. Sammenlign denne uttalelsen med det du leste
denne uken i . Snakk om forskjellen på de to følelsene.
Gud lover oss glede i troen på Jesus. Er glede det samme som lykke? Bør vi
alltid være lykkelige? Hvis vi ikke er det, er det da noe galt med vår erfaring?
Hva kan Jesu liv vise oss som hjelper oss å se svarene på disse spørsmålene?
Snakk mer om å bli fylt med “Guds fylde” (). Hva vil det si? Hvordan
kan vi oppleve det?
Sammendrag
Pakten er ikke bare et dypt teologisk begrep. Den viser hva et frelsende forhold
til Kristus går ut på, et forhold som gir fantastiske fordeler nå og når han kommer
tilbake.
Da jeg gikk på videregående, ble jeg venner med Ketzy, som var adventist. Hun ville ha meg
med på leirhelger og andre menighetsaktiviteter, men jeg nektet gang på gang. Jeg var ikke
interessert i adventismen. Dessuten sa far at det ikke spilte noen rolle hvilken hviledag man holdt.
Etter videregående begynte Ketzy å studere medisin, men jeg kom ikke inn på universitetet.
Hadde Gud glemt meg? Jeg var lei meg et helt år, og da Ketzy ba meg med på leir, takket jeg ja.
Jeg likte leirlivet. De tre dagene hadde fokus på misjonsarbeid. Vi renset en elv og pusset opp
en adventistkirke. Det beste var å gå fra dør til dør. Folk ble glade når vi sang og leste fra Bibelen.
Våre bønner gjorde inntrykk på dem.
Jeg trivdes med misjonsarbeid. “Dette vil jeg gjøre hele tiden,” tenkte jeg. All min tristhet var
som blåst bort. Livet hadde mening. Men hvilken mening?
En måned senere kom en teologistudent fra Montemorelos og holdt møter. Jeg ba ham hjem
til middag, og han snakket med familien min om Bibelen. Før han gikk, spurte han meg: “Har du
overveid å ta dåp?” Jeg tenkte at det spørsmålet ønsket jeg å høre, og jeg bestemte meg på flekken.
Jeg ble døpt tre dager senere.
På en speiderleir fortalte jeg om mine opplevelser, og etterpå sa en av lederne: “Og hun har
lyst til å begynne på Montemorelos.” Det var ikke sant. Jeg hadde ikke penger til det og ville bli
hjemme. Men jeg fikk meg ikke til å nekte å bruke sommeren til å arbeide som litteraturevangelist.
Det lærte meg mer om min tro, og jeg ble glad i litteraturarbeidet. Det var det Gud ville med meg.
Til slutt ba jeg foreldrene mine kjøre meg tilbake til universitetet. De var sinte og ville ikke
engang si adjø da de satte meg av. Jeg hørte ikke noe fra dem på lenge, og lurte på om jeg hadde
gjort en feil. Jeg ringte for å si at jeg ville komme hjem. “Du kan ikke
komme hjem,” svarte far. “Du må bli der. Moren din og jeg skal bli
adventister.”
Etter at de hadde satt meg av, hadde de dratt hjem for å lære mer om
adventistene. De tok bibelstudier og bestemte seg for dåp. Seks uker
etter samtalen med far ble han og mor og min bror og søster på 17 og 13
år døpt. Min familie ble døpt fordi jeg var trofast.
Hjemstedet mitt, San Fernando, er lite og alle kjenner familien som
har blitt adventister. Mange er interessert i menigheten. Dette er bare
begynnelsen.
Offeret dette kvartalet vil bidra til å starte “innflytelsessentre” ved
Montemorelos University og tolv institusjoner for høyere utdanning i
den interamerikanske divisjon. Takk for gavene!